melkefri

Havremelk eller kumelk? Dagsnytt 18 og Dagsrevyen 21 - 13. november 2017

Et plantebasert kosthold, uten meieriprodukter eller med betydelig mindre mengder meieriprodukter og andre produkter fra dyreriket, kan fint dekke behovet for alle næringsstoffer. Dette er debattert på NRK 13.11.2017

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56111317/13-11-2017#t=52m13s

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen-21/NNFA21111317/13-11-2017  (starter ca. 7 minutter og 40 sekunder)

Hva er et plantebasert kosthold?

- Det er et kosthold som baseres på typiske nordiske/norske råvarer som fullkorn, erter og bønner, grønnsaker, frukt og bær, rapsolje, litt nøtter og frø, og som har betydelig mindre mengder av kjøtt og meieriprodukter enn det er i et typisk vestlig eller norsk kosthold. Plantebasert nordisk kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler, og gir lavere risiko for sykdommer som noen typer kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og overvekt.
Kostråd nummer 1 fra statens ernæringsråd anbefalte allerede i 2011 et kosthold som hovedsakelig var plantebasert. Plantebasert kosthold bør være førstevalget til alle som vil spise sunt.

Små mengder kumelkeprodukter er neppe helsekadelig. Med det er bred faglig enighet, både blant norske og intrnasjonale hemsemynd, ledende kreftforskere og f. eks. Harvard Univ at kumelkeprodukter som matvaregruppe bør man være forsiktig med, fordi kumelkeprodukter kan gi mer skade enn nytte. Her kan havremelkeprodukter bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelig stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk.

Hvorfor anbefaler da norske kostholdsråd magre meieriprodukter?

Myndighetes kostråd, i Norge og mange andre land, tar ikke bare hensyn til helse men må også ta hensyn til landets matkultur til enhver tid.
Matkultur skapes ikke helt i vakuum, men er bl.a. påvirket av matindustrien, som er en mektig konkurrent til staten kostråd, og bruker en god del penger på å fremme, markedsføre sine matvarer. Matindustrien påvirker altså matkultur og matvaner.
Helsemyndighetene må dessverre konkurrere med matindustrien om det å skape kostholdsvaner.
Opplysningskontorene for kjøtt-, egg- og melkeindustrien, som er industrienes pr-organ, brukte til sammen for eksempel ca. 120 millioner kroner i 2015 på framsnakking, eller generisk reklame, av sine produkter, mens opplysningskontoret for frukt og grønt – bare 19 millioner kroner, og Helsedirektoratet har trolig enda mindre budsjett på å fremme sine kostholdsråd.

Næringsstoffer - mer enn nok i havremelk og plantebasert kosthold ellers

Dette med "viktige næringsstoffer i kumelk" er rent teoretisk, og har ingen praktisk betydning. Det er synd at meieriindustriens pr-selskap fremmer slike proteinmyter, som er motbevist på 1970-tallet. Ingen mennesker har behov for protein eller andre næringsstoffer fra dyreriket. Omfattende forskning viser, noe Helsedirektoratet også skriver på sine nettsider, at til og med barn som har et vegansk kosthold, altså kosthold uten kumelk, uten kjøtt, uten egg og fisk, vokser fint og utvikler seg normalt. Mesteparten mennesker i verden drikk ikke kumelk i det hele tatt.

Det at kumelkeprodukter er en så stor kilde til enkelte næringsstoffer er ingen helsefordel, dette betyr bare at melkeprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer, som nordmenn bør spise mer av.

Havre inneholder alle de essensielle aminosyrene, og ti porsjoner havregrøt alene kan dekke dagsbehovet for alle aminosyrer. Norske menn spiser faktisk nesten dobbelt så mye protein som de behøver, ifølge Norkost 3, noe som ikke er noen helsefordel.

Helserisiko ved kumelkeprodukter - derfor bør disse erstattes med havremelkeprodukter:

Havremelkeprodukter kan bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelige stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer (kolesterolsenkende betaglukaner og fiber) som ikke finnes i kumelk.

1. Verdens ledende kreftforskere kan ikke angi trygg mengde meieriprodukter, altså den mengden som ikke øker kreftrisikoen mtp. kreft i prostata.
2. Over 80% nordmenn spiser for mye mettet fett – fett som nettopp meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til. Dette er et så stort helseproblem at staten har nedtegnet et eget politisk mål at nordmenn spiser mindre mettet fett.
3. Også magre KMP er en egen risikofaktor for noen sykdommer, og spesielt for kreft i prostata – og det finnes mye oppsummert forskning som viser dette. Harvard University fraråder i sine kostråd til befolkningen for eksempel inntak av mer enn en eller maks to porsjoner meieriprodukter per dag.
4. Meieriprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer fra kostholdet, som nordmenn burde spise mer av. Å spise mer havreprodukter som havrefløte, havreyoghurt, havrekvarg, havremelk istedenfor kumelkprodukter kan gjøre kostholdet mer variert og derfor sunnere.

Hva er havremelk?

Det finnes mange havremelkeprodukter - havremelk, havreyoghurt, havrefløte, is, kvarg for å nevne noen, og det kommer stadig flere fordi disse selger veldig godt. Basisen er fullkorn av havre, tilsatt vann. De aller fleste havremelk-produktene, unntatt økologiske, er tilsatt vitaminene B12, D, B2 og kalsium – i samme mengde som det er i kumelk. Fordelen er at havre inneholder bl.a. fiber og betaglukaner – sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk, og er fri for mettet fett og kolesterol.
Havremelk er ikke mer prosessert enn kumelk – ingen kuer melkes rett inn i melkekartonger, kumelk er blant annet pasterisert og homogenisert, og kraftfôret, som utgjør omtrent halvparten av kuenes matrasjon, er tilsatt mange flere ulike vitaminer og mineraler enn havreprodukter, blant annet palmeolje.

Jod i havremelk - hvis man tilsetter standartisert mengde tangpulver

Heldigvis kan matprodusentene enkelt fikse jod i havremelk – ved å tilsette små mengder tang som inneholder standartisert, nøyaktig avmålt mengde jod, i sine matvarer. Slik at for eksempel havreyoghurt eller ferdigrett fra Fjordland blir minst like god kilde til jod som kumelk eller meieriyoghurt, med trygg mengde jod. Noen produsenter gjør dette allerede.

Per i dag, og i motsetning til mange andre land, er det ikke tillatt å tilsette jod direkte i matvarer som brød, havremelk og nadre spkalte ferdige produkter. Dette er et særnorsk fenomen.

Jod er noe staten har forsømt seg med i flere tiår. Kostråd om melk har nordmenn hørt i over 50 år - og vi ser resultatet. Dette er en risikosport å satse på kumelk som hovedkilde til jod.

Staten bør avvikle meieri- og kjøttindustriens pr-organ

Slike kostholdsmyter fra meieribransjens pr-selskap er farlig for folkehelsen. Mens staten jobber for å redusere inntaket av mettet fett, fett som meieriprodukter og rødt kjøttprodukter er hovedkilder til i norsk kosthold, så brukes meieriindustriens pr-selskap omtrent 31 millioner kroner per år (2015) på generisk reklame av meieriprodukter. Heldigvis har både Høyre- og FrP-regjeringen, MDG og Venstre foreslått allerede å avvikle opplysningskontorene for melk og for egg og kjøtt. Hvis stortinget vil støtte regjeringen, er det et stort bidrag til bedre folkehelse. Å fjerne påvirkningen på forbrukere, som utøves av meieriindustrien og styres av staten, vil gjøre det lettere for å spise sunnere og forebygge sykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter.

La nordmenn drikke havremelk!

Havremelk er bra for både voksne og barn, og erstatter fint melk fra kuer. Kumelk er i utgangspunktet en helt unødvendig matvare, som bidrar til unødvendig store mengder mettet fett, klimagasser og som legger beslag på unødvendig store dyrkbare jordarealer. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen, publisert 1.11.2017

Les mer om bærekraftig matproduksjon her

Samtidig som mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker og derfor ikke drikker kumelk, er nordmenn overbevist om at mennesker, spesielt små barn, må drikke kumelk. Heldigvis drikker stadig flere nordmenn mindre kumelk, og havremelk, fra Sverige, er blitt populær. Å spise havre opp direkte istedenfor å la den gå veien om kuas kropp er både bra for helsen, miljøet og bærekraftig jordbruk, samtidig som den gir nok næring. Havremelk er bra for både voksne og barn, og kan fint erstatte melk fra kuer. Kanskje norske melkeprodusenter, Tine og andre, vil lage norsk havremelk?

Helse og ernæring

Selv om små barn sjelden lider av livsstilssykdommer, er det en fordel å lære å drikke havremelk som barn. Sunne matvaner dannes i barndommen. I motsetning til kumelk inneholder havre flere sunne plantestoffer, er fri for mettet fett og kan ha en gunstig effekt ved behandling av diabetes og redusere kolesterolet.

Havremelk kan fint erstatte kumelk, både for voksne og barn. På samme måte som kalsium, jod og vitamin B12 er tilsatt maten til kyrne, det såkalte kraftfôret, sammen med mange andre næringsstoffer, blir disse tilsatt i havremelk. Hvis man i tillegg tilsetter minimale mengder norsk tang og tare i havremelk, kan havremelk bli en god jodkilde. Selv om det er mindre protein i havremelk enn i kumelk, er det ikke et problem å få protein fra annen mat. Drikker små barn seg mette på kumelken, som inneholder mye protein, nekter de å spise middagsmat.

Havremelk kan bli en sunn drikke for dem som får magetrøbbel av å drikke kumelk. Nye undersøkelser viser at dette gjelder omtrent 12 % av den som bor i Norge. Dette kan forklares ut fra det faktumet at ti prosent av Norges befolkning har en ikke-vestlig bakgrunn, og at mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker, av genetiske årsaker.

Matnyttig jodbruk

Selv om havre er det sunneste og mest næringsrike norske kornet (for dem som ønsker det – helt glutenfritt,) som vokser fint i norsk klima, blir havre brukt på en lite rasjonell måte – hovedsakelig til å fôre husdyr. Ingen husdyr, heller ikke kuer, kan produsere mer næring i form av spiselig mat enn det de selv forbruker. Det å spise eller drikke havre direkte er derfor en mye mer matnyttig bruk av norsk dyrkbar jord enn det å fôre kuer med havre.

Reklame av havremelk istedenfor kumelk

Opplysningskontoret for brød og korn skriver at i dag brukes ca. 90 prosent norsk havre til å lage kraftfôr, mens kun mindre enn 2 prosent brukes til matproduksjon. «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker», skriver opplysningskontoret videre.

Det er dog ikke forbrukerne, men politikere som er årsaken til at det i dag forbrukes mye mer kumelk enn havre. Staten pålegger norske bønder, gjennom omsetningsloven, å samle penger som vil brukes på generisk reklame av meieriprodukter gjennom markedsføringsorganet melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter). Det samles omtrent 31 millioner kroner per år til dette formålet. Isteden kan staten sørge for at like mye penger brukes til å framsnakke havremelk, for å påvirke etterspørselen. Tine SA skriver for eksempel følgende om skolemelkordningen i et dokument til staten at «Hovedformålet med ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere». Hvorfor ikke etablere en like positiv holdning til havremelk?

I dag er tiden overmoden for norsk havremelk. Navnet på Tines skolemelkordning er nå blitt endret fra «skolemelk» til «skolelyst», og nå er det både frukt og grønnsaksprodukter, i tillegg til kumelk, i ordningen. Å drikke mer havremelk og mindre kumelk, både for voksne, små og større barn, vil være et godt bidrag både til verdens matfat og egen helse helse.

 

Staten kan og bør ordne opp i jodsituasjonen i Norge - halvparten gravide har et faretruende lavt inntak av jod

Jeg har bidratt med opplysning om hvordan jodsituasjonen er i Norge med en innlegg i Klassekampen, på trykk 3. juni 2017.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at over halvparten av norske gravide får i seg altfor lite jod – et næringsstoff som er nødvendig for stoffskiftet og utvikling av fosterets hjerne. Hovedkilden til jod har i Norge vært kumelk, som inneholder jod fordi maten til kyrne, kraftfôr, kunstig er tilsatt jod. Jod finnes også i fisk, men mengden jod varierer betydelig mellom ulike fiskeslag. Internasjonalt er hovedkilden til jod jodberiket salt. Det er ikke slik at for å få i seg nok jod så man spise mer salt - 70–80 prosent av saltinntaket kommer med ferdigmat som brødvarer, kjøttprodukter og annet – kun 25 prosent kommer fra saltbøsse.

Fordi det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking, har Verdens helseorganisasjon (WHO) i flere tiår anbefalt å tilsette nok jod i matsalt, også i salt som brukes av matindustrien. Danmark, Sverige, Tyskland, Ukraina og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt tilstrekkelig med jod i matsaltet – betydelig større mengder enn i Norge. I fjor kom også Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, med en sterk oppfordring til staten om å tilsette mer jod i norsk matsalt. Etter flere tiår med antakelser om at tilsetting av jod i maten til kyrne vil dekke jodbehovet for mennesker, bør myndighetene nå lytte til fagråd. I 2017 skal det være enkelt for alle å unngå jodmangel.

Jodkrisen i Norge har oppstått til tross for at melk og fisk har vært anbefalt i flere tiår. Som Folkehelseinstituttets studie viser, klarer mer enn halvparten av norske kvinner ikke å drikke så mye melk som de trenger for å dekke jodbehovet. Det er mange grunner til at stadig flere drikker mindre melk, og det er naivt å tro at kostråd om melk og fisk vil kunne forebygge jodmangel.

Det at så mye som halvparten norske gravide får i seg «urovekkende» og «faretruede» lite jod, slik myndighetene selv uttrykker det, var oppdaget i 2013. Hvorfor har ikke staten fulgt bedre med på jodinntaket i befolkningen, slik WHO har anbefalt og mange andre land har gjort?

Noen skylder på «trenddietter». Men kostholdet til de fleste norske kvinner kan neppe kalles en trenddiett. Jodmangel kan gi alvorlige helsekonsekvenser som medfødte hjerneskader, men kan heldigvis lett forebygges. Alle skal kunne få i seg nok jod, og staten bør derfor satse på robuste og pålitelige løsninger. Det er usikkert hvor mange som vil drikke melk i framtiden, derfor bør det tilsettes mer jod i alt norsk matsalt. Mengden jod kan økes i takt med at vi spiser mindre salt.

Siterer Ernæringsrådets rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Kilder:

1 https://www.fhi.no/nyheter/2017/jodmangel-hos-mor-kan-pavirke-barnets-utvikling/ 

2 http://www.ernaeringsradet.no/?p=248

3 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

4 https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/salt/hvordan-spise-mindre-salt

 

NTNU- magasin fremmer kjøtt og skremmer unge kvinner fra å bli veganere/vegetarianere

Denne artikkelen er publisert i Adressa 30. januar 2017. Jeg har gjort noen små endringer i teksten.

NTNUs magasin Gemini omtalte nylig en stor studie fra NTNU om vitamin B12-status hos gravide og for tidlig fødsel. Det ble dessverre gjort på en misvisende og jeg ville sagt useriøs måte. Til tross for at, slik studiens førsteforfatter kommenterte i etterkant: «Vi har altså ikke sett på matinntaket hos kvinnene, og uttaler oss heller ikke om dette i forskningsartikkelen», så var overskriften: «For lite mat fra dyr kan øke gravides risiko for tidlig fødsel». Det høres nesten ut som «spis kjøtt og drikk melk, ellers kan du miste barnet».

I motsetning til selve studien problematiserte Gemini-artikkelen veganer og deres kosthold. Hvorfor? Studien har ikke sett på kosthold eller vegetarianere i det hele tatt! Budskapet, nemlig at kosthold uten mat fra dyr kan øke risiko for tidlig fødsel, er en feilkobling. Dette er ikke noe som tas opp i studien, og for øvrig ikke noe det finnes dekning for andre steder heller.

Alle gravide går til jevnlige kontroller hos fastlege. Gravide som er veganer, i motsetning til ikke-veganer, får rutinemessig sjekket B12-verdier i blodet. Eller insinuerer NTNUs magasin at helsevesenet slurver?

Videre er kostholdsmønstre med begrensede mengder kjøtt og mettet fett anerkjent for å være sunnere enn et vanlig vestlig kosthold. Helsemyndigheter oppfordrer derfor til å spise mindre mat fra dyr, for å forebygge hjerteinfarkt, overvekt, diabetes og kreft. Det er derfor uheldig å skremme kvinner som vil ha barn til å spise mer «mat fra dyr».

Tidlig fødsel kan heller ikke forebygges med mer mat fra dyreriket. Istedenfor å problematisere veganenes kosthold, kunne man opplyse om faktumet at vitamin B12-mangel er mer vanlig enn mange tror.

Man behøver ganske små mengder mat fra dyreriket til å dekke behovet for vitaminet. 120 gram makrellfilet dekker for eksempel hele ukebehov for vitamin B12. Dette er dog forutsatt at opptaket av vitamin B12 i tarmen er optimalt, noe som dessverre ikke er tilfelle hos alle.

Ca. ti prosent eldre har mangel på vitamin B12. Aldersforandringer i magesekken fører til lavere opptak av vitamin B12 i tarmen. Også de som bruker syrehemmende medisiner kan ha dårligere opptak av vitaminet.

Overdrevet at melk er viktig for barn - intervju i foreldre.no

Meieribransjen er nå i sving med å pushe produktet sitt på store og små, og utnytter (misbruker?) den nye rapporten om lavt jodinntak hos over halvparten av norske gravide. Jeg var, sammen med en privatpraktiserende helsesøster Tone Aanderaa, intervjuet av journalist Linn Merete Rognø, og intervjuet er publisert på nettsteder foreldre.no og deretter på abcnyheter.no

Her er noen utdrag fra intervjuet.

- Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk en gang. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke melkesukker, fordi enzymet laktase som spalter opp melkesukker, laktose, forsvinner gradvis hos barn, og er nesten borte til alderen der barn begynner på skolen.

Det forteller overlege og spesialist i medisinsk radiologi, Tanja Kalchenko.

Les også: Vegetarmat er bra for barn - intervju med Helsedirektoratets Henriette Øien, lege og forsker Lars T. Fadnes og meg på nettstedet klikk.no

Tone Aanderaa, privatpraktiserende helsesøster, sykepleier og kostholdsveileder ved Toneaanderaa.no, er også skeptisk til ensidig informasjon om viktigheten av melk i barns kosthold.

- I Norge vokser vi opp med at melk nesten er livsviktig for barns utvikling, noe jeg synes er vel overdrevet, sier Aanderaa.

Ifølge Kalchenko vil et overdrevet inntak av melk ha både korttids og langtids negative konsekvenser:

- Korttidskonsekvensen er at for mye melk reduserer opptaket av jern i mage-tarmsystemet, og kan forårsake jernmangel. Langtidseffekter av overdrevet melkeinntak kan blant annet være overvekt og prostatakreft, sier overlegen.

Hun mener at norsk kumelk hovedsaklig kommer fra kuer som er drektige.

- Melken inneholder kjønnshormoner som østrogen progesteron, noe det forskes på og noe som ikke nødvendigvis er bra for mennesker, sier Kalchenko videre.

Kalchenko støtter Nasjonalt råd for ernæring når det gjelder jod:

- Det er veldig viktig med tilskudd av jod hvis man kutter ut melk. Men jodmangelen som den nye rapporten peker på, skyldes ikke for lavt inntak av melk, mener overlegen.

Ifølge Kalchenko skyldes jodmangelen blant befolkningen at den norske ernæringspolitikken har satset på at folk skal få i seg jod via kumelk i stedet for å berike andre matvarer med jod:

- Slik gjør de i andre land som Tyskland, Danmark og Sverige i tråd med WHO sine anbefalinger. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt, sier hun.

Overlegen syns at folk bør få vite om hvilke jodtilskudd som finnes.

- Det er over halvparten av gravide som har jodmangel. De klarer neppe å rette opp mangel gjennom kost alene, noe rapporten understreker på side 61. Rapporten gir faktisk klar dosering på jod, for dem som ikke drikker mye melk, understreker Kalchenko.

Hun er enig i at melk er den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet, men mener at grunnen til dette er at norske myndigheter frem til nå ikke har ønsket å berike salt med jod slik de gjør i andre land:

- Og dette er grunnen til at vi nå har jodkrisen. Melk er altså ikke tilstrekkelig kilde til jod - med mindre man drikker skyhøye mengder, sier overlegen.

----------

Meieribransjens markekdsføringskontor ved Guro Waage (som bruker sin utdannelse innen ernæring til å fremme produkter som neppe kan bidra til bedre folkehelse, og som glemmer at hun ga Hippokrates løfte som helseperson, der primum non nocere, eller aldri skade, er et viktig prinsipp) fikk komme med sin uttalelse: "Ernæringsrådgiveren forteller at Opplysningskontoret for meieriprodukter støtter seg til myndighetene som anbefaler et daglig inntak av melk, også til barn. – Det ville de nok ikke gjort om det var så mye risiko ved å innta det, sier hun." Her unnlater meieriindustriens lakei med universitetutdannelse å si at norske kostholdsråd baserer seg på et vanlig norsk kosthold, og kostholdet er i sin tur påvirket av næringens massive, politisk styrte (Omsetningsloven fra 1936) propaganda. Meieribransjen er selvsagt ikke opptatt av å opplyse om hvordan man kan endre et norsk kosthold i en sunnere, bedre retning.

Bør professor i husdyrfôr (som Anna Haug) gi kostråd til mennesker?

Dette innlegget, en bittelitt kortere versjon, er først publisert i Klassekampen 28. juni 2016

Det er mange gode grunner til å hoppe på vegetartrenden og kutte ned på rødt kjøtt og meieirprodukter – og bedre helse er en av dem. Anna Haug, professor i husdyrfôr/husdyrfag (ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap IHA, Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap  ved NMBU, tidligere Landbrukshøyskole) advarer og skremmer derimot leserne i Klassekampen 14. juni både med "lavere IQ" og næringsmangler. (Både Anna Haug og IHA har økonomiske bindinger til kjøtt- og meieribransjer.) I motsetning til henne vil jeg som lege oppfordre alle til å lytte til verdens største fagpaneler innen menneskehelse og -ernæring. Deres konklusjoner er basert på gjennomgang av mange hundre studier, og er følgende:

Et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er ikke bare fullverdig næringsmessig, men kan også forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og flere typer kreft. Verdens største kreftforskningsmiljøer sier samtidig at ferdigprodukter av kjøtt er sikkert kreftfremkallende, og fraråder å spise disse selv i små mengder. Rødt kjøtt bør vi spise mindre av, sier vestlige helsemyndigheter.

Les mer hva verdens største fagpaneler sier om vegetarisk og vegansk kosthold

(Viser til bl.a. Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost  «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»)

Les mer om statens og kjøttbransjens påvirkning av samfunnet

Norsk melk er ingen naturlig kilde til vitaminer - disse er tilsatt kraftôr

Anna Haug skremmer med «lav IQ» hvis man ikke drikker ku-melk, og sier at "det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander". Hva sier Haug til faktumet at norske meieriprodukter i mange år har vært beriket både med vitamin A, D og med jern, og kraftfôret til norske kuer har vært beriket med mange vitaminer og mineraler inkludert jod. Tran er et annet eksempel på kosttilskudd. Anna Haug burde heller fortelle at hun er blitt professor ved å forske på husdyrfôr, og har (som hennes uttalelser viser) liten peiling på hva evidens om kjøtt viser, med tanke på kreft og andre sykdommer hos mennesker. Det er en stor forskjell på in vitro studier, som Anna Haug driver med, og på langtidsstudier på mennesker. Det tar mange år før man utvikler kreft og hjerte- og karsykdommer, så her er det en stor forskjell mellom sammensetning i husdyrfôr og kostholdet som helhet hos mennesker.

Les mer hvorfor melk ikke er en nødvendig matvare i kostholdet

Kosthold uten tilsetninger fungerer ikke på befolkningsnivå. Ulike vitamin- og mineraltilskudd (tilsettinger og berikinger) har derfor vært vanlig både i Norge og andre land i mange tiår. Les om jod i mat og jodmangel - derfor er ikke melk en pålitelig kilde til jod
Jordsmonnet i mange deler av verden inkludert Norge er fattig på jod, derfor har WHO lenge anbefalt beriking av bordsalt med jod, noe som er en vanlig kilde til jod på verdensbasis. Påstanden om at vi "har behov for et variert kosthold med kjøtt og melk…" er ikke vitenskapelig begrunnet, fordi forskning viser at veganere og vegetarianere både lever lengre og har bedre helse.

Bør husdyrfag gi kostholdsråd til mennesker?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er dannet ved sammenslåing av tidligere Landbrukshøyskole på Ås og Veterinærhøyskole. Verken medisin, klinisk eller samfunnsernæring er fagene ved NMBU. Likevel har flere professorer fra NMBU hatt sterke meninger om kosthold og kreftrisiko hos mennesker, og gikk hardt ut imot konklusjoner til blant annet Verdens helseorganisasjon. En professor fra tidligere Veterinærhøyskole utførte en musestudie finansiert av norsk kjøttbransje, som var en del av kjøttbransjens større prosjekt. Resultatene til musestudien brukte han offentlig til å tåkelegge og bestride WHOs omfattende rapport som konkluderer med at kjøttprodukter er kreftfremkallende.

Jeg lurer virkelig på om NMBUs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap i det hele tatt er en relevant kilde til å uttale seg om kreftforebygging og gi kostholdsråd til mennesker. Hvis dette er tilfelle burde professorene kanskje betegnes som professor i husdyrfag eller veterinærmedisin, eller husdyrernæring?

Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

Jod-rapporten anbefaler tilskudd av jod for mange

I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for flere befolkningsgrupper, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge, blant annet de som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide.

Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Les også:

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
• pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)

Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <5 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 100 µg jod/dag.
• Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <8 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 150 µg jod/dag.
• Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.

8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)

Vi kan fint leve uten (ku-) melk

Jeg har vært med og debattert på Nordnorskdebatt.no med en organisasjon som fremmer meieriprodukter i Norge. Mitt innlegg er publisert i avisen Nordlys og lagt ut på nett her  http://nordnorskdebatt.no/article/leve-uten-melk Jeg skrev innlegget sammen med master i fysiologi Asgeir Brevik.

Skremselspropaganda

Melkeprodusenten Tine ved Kaja Helland-Kigen skremmer foreldre med å hevde at det er «stor risiko» ved melkefritt kosthold hos barn (Nordlys 4/4) og oppfordrer til en «skikkelig utredning» før man kutter ut melken. Hun bagatelliserer andelen som lider av melkeintoleranse og hevder også at melkeintoleranse kun gjelder noen få prosent.  

75 % av verdens befolkning tåler ikke kumelk

Nyere forskning viser imidlertid at tallene for dem som ikke tåler melkesukker i dag er mye høyere enn de hva Helland-Kigen ved Tine påstår. På verdensbasis viser nye studier at rundt 75 prosent av verdens befolkning i løpet av livet vil få laktoseintoleranse (1).

Mengden av laktase i tarmene – enzymet som spalter melkesukkeret laktose – reduseres vanligvis gradvis med økende alder og fallet i mengden laktase starter ofte før 7 års alder. Mage-tarm infeksjoner kan også forårsake melkeintoleranse – som kan være forbigående, men som også ofte er vedvarende (2).

17 % med eksem allergiske mot kumelk

Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse i Norge, kan studier i Sverige tyde på er det også i Norge en betydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager på kumelk. Det er også viktig å huske på at ikke alle har etnisk opphav utelukkende fra Nord-Europa. I tillegg har ca. 2-3 % allergi mot melkeprotein og blant de som har atopisk eksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein (2). Allergi og intoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er betydelig sjeldnere.

Sunne drikker istedenfor kumelk

Finnes det gode alternativer til kumelk?  Melk.no ved Helland-Kigen unnlater dessverre også å opplyse om at det heldigvis finnes mange gode alternativer til kumelk for de 60.000 barna som har plager og venter i kø på utredning av melkeallergi og intoleranse.

Plantemelk som for eksempel soyamelk har proteinkvalitet som er fullt på høyde med melkeprotein. Både soya- og havremelk berikes også ofte slik at de vanligvis inneholder tilsvarende mengde av kalsium og vitamin B12 som kumelk.

Havremelk er også en bedre kilde til fiber, mens soyamelk og havremelk har flere næringsstoffer som ikke finnes i kumelk som ser ut til å ha gunstige helseeffekter – slik som betaglukaner og isoflavoner. Kumelkeprodukter på den andre siden kan ha en del uheldige effekter blant annet ved at det kan redusere opptaket av jern.

Det er med andre ord kanskje ikke så grunnløst som Helland-Kigen hevder, at mange barn og voksne velger vekk kumelk.

Kilder:
1. Di Rienzo T, D'Angelo G, D'Aversa F, Campanale MC, Cesario V, Montalto M, Gasbarrini A, Ojetti V: Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. European review for medical and pharmacological sciences 2013, 17 Suppl 2:18-25.
http://www.europeanreview.org/wp/wp-content/uploads/018-025.pdf

2. Kattan JD, Cocco RR, Jarvinen KM: Milk and soy allergy. Pediatric clinics of North America 2011, 58(2):407-426.    

Les mer om melk på optimaltkosthold.no