La nordmenn drikke havremelk!

Havremelk er bra for både voksne og barn, og erstatter fint melk fra kuer. Kumelk er i utgangspunktet en helt unødvendig matvare, som bidrar til unødvendig store mengder mettet fett, klimagasser og som legger beslag på unødvendig store dyrkbare jordarealer. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen, publisert 1.11.2017

Les mer om bærekraftig matproduksjon her

Samtidig som mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker og derfor ikke drikker kumelk, er nordmenn overbevist om at mennesker, spesielt små barn, må drikke kumelk. Heldigvis drikker stadig flere nordmenn mindre kumelk, og havremelk, fra Sverige, er blitt populær. Å spise havre opp direkte istedenfor å la den gå veien om kuas kropp er både bra for helsen, miljøet og bærekraftig jordbruk, samtidig som den gir nok næring. Havremelk er bra for både voksne og barn, og kan fint erstatte melk fra kuer. Kanskje norske melkeprodusenter, Tine og andre, vil lage norsk havremelk?

Helse og ernæring

Selv om små barn sjelden lider av livsstilssykdommer, er det en fordel å lære å drikke havremelk som barn. Sunne matvaner dannes i barndommen. I motsetning til kumelk inneholder havre flere sunne plantestoffer, er fri for mettet fett og kan ha en gunstig effekt ved behandling av diabetes og redusere kolesterolet.

Havremelk kan fint erstatte kumelk, både for voksne og barn. På samme måte som kalsium, jod og vitamin B12 er tilsatt maten til kyrne, det såkalte kraftfôret, sammen med mange andre næringsstoffer, blir disse tilsatt i havremelk. Hvis man i tillegg tilsetter minimale mengder norsk tang og tare i havremelk, kan havremelk bli en god jodkilde. Selv om det er mindre protein i havremelk enn i kumelk, er det ikke et problem å få protein fra annen mat. Drikker små barn seg mette på kumelken, som inneholder mye protein, nekter de å spise middagsmat.

Havremelk kan bli en sunn drikke for dem som får magetrøbbel av å drikke kumelk. Nye undersøkelser viser at dette gjelder omtrent 12 % av den som bor i Norge. Dette kan forklares ut fra det faktumet at ti prosent av Norges befolkning har en ikke-vestlig bakgrunn, og at mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker, av genetiske årsaker.

Matnyttig jodbruk

Selv om havre er det sunneste og mest næringsrike norske kornet (for dem som ønsker det – helt glutenfritt,) som vokser fint i norsk klima, blir havre brukt på en lite rasjonell måte – hovedsakelig til å fôre husdyr. Ingen husdyr, heller ikke kuer, kan produsere mer næring i form av spiselig mat enn det de selv forbruker. Det å spise eller drikke havre direkte er derfor en mye mer matnyttig bruk av norsk dyrkbar jord enn det å fôre kuer med havre.

Reklame av havremelk istedenfor kumelk

Opplysningskontoret for brød og korn skriver at i dag brukes ca. 90 prosent norsk havre til å lage kraftfôr, mens kun mindre enn 2 prosent brukes til matproduksjon. «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker», skriver opplysningskontoret videre.

Det er dog ikke forbrukerne, men politikere som er årsaken til at det i dag forbrukes mye mer kumelk enn havre. Staten pålegger norske bønder, gjennom omsetningsloven, å samle penger som vil brukes på generisk reklame av meieriprodukter gjennom markedsføringsorganet melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter). Det samles omtrent 31 millioner kroner per år til dette formålet. Isteden kan staten sørge for at like mye penger brukes til å framsnakke havremelk, for å påvirke etterspørselen. Tine SA skriver for eksempel følgende om skolemelkordningen i et dokument til staten at «Hovedformålet med ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere». Hvorfor ikke etablere en like positiv holdning til havremelk?

I dag er tiden overmoden for norsk havremelk. Navnet på Tines skolemelkordning er nå blitt endret fra «skolemelk» til «skolelyst», og nå er det både frukt og grønnsaksprodukter, i tillegg til kumelk, i ordningen. Å drikke mer havremelk og mindre kumelk, både for voksne, små og større barn, vil være et godt bidrag både til verdens matfat og egen helse helse.

 

Melk, jod og kreft i prostata: Meieriprodukter er ikke trygge

Innlegget er publisert i Dagens medisin 10.september 2017 - både papir og nett https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/10/melk-jod-og-kreft-i-prostata/

MYNDIGHETENE VURDERER nå å iverksette flere tiltak fordi halvparten av norske gravide får i seg faretruende lite jod. Det beste og viktigste tiltaket er, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Ernæringsrådet, å tilsette mer jod i både bordsalt og salt som brukes av matprodusentene. Likevel vurderer staten å fremme kumelk som kilde til jod, ved å gi spesifikke råd om hvor mye melk man bør drikke daglig – til tross for at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata og for et mer aggressivt kreftforløp.

Jod er et stoff som er viktig for normal utvikling av hjernen hos fosteret og for stoffskiftet, men som er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Ettersom jordsmonnet i mange land, også i Norden, er fattig på jod, har WHO i flere tiår anbefalt tilstrekkelig jodisering av salt.

Internasjonalt, blant annet i Sverige, er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod, mot kumelk i Norge fordi jod kunstig tilsettes maten til kyrne. Mer enn halvparten av norske gravide klarer ikke å drikke nok melk for å dekke sitt jod-behov.

KREFTRISIKO. Oppsummert forskning viser at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata – og utvikle en mer aggressiv kreft og dø tidligere. Forfatterne til en oversiktsartikkel som er publisert juni i år i World Journal of Urology har sett på hvordan ulike livsstilsfaktorer påvirker kreft i prostata. En metastudie fra 2014 viser for eksempel at kreftrisikoen øker med hvert glass melk.

Nasjonalt råd for ernæring påpekte dette allerede i 2011: «Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene». Også Harvard University anbefaler å begrense inntaket av melkeprodukter.

VET IKKE NOK. De bakenforliggende mekanismene for hvorfor melk øker kreftrisikoen, er ikke endelig avklart. Verdens Kreftforskningsfond (WCRF) har nylig gjennomgått 172 studier og sett på stoffet IGF som mulig årsak til prostatakreft, med justering av resultatene for genetiske faktorer.

Konklusjonen er at det er vanskelig å si hvor mye melk det er trygt å drikke.

MER JOD, MINDRE SALT. Hele 75 prosent av saltet i kosten kommer med ferdigvarer som for eksempel brød og kjøttprodukter, og derfor behøver man ikke å spise mer salt for å få i seg nok jod. Jod-mengden i norsk salt kan øke betydelig, i takt med at vi spiser mindre salt. I dag er det ikke tilsatt jod i salt som brukes av matprodusentene.

Kreft i prostata, som er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, fører til en del lidelse og helseutgifter. Jeg mener derfor at det er uansvarlig av myndighetene å gå imot blant annet sitt eget fagråd og fremme kumelk som jodkilde, når jodisering av salt trygt og enkelt kan sikre nok jod for alle. Til tross for at melkeindustrien er en viktig del av dagens fantasiløse distriktspolitikk, er det feil å utsette menn for kreftrisiko.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017

Kilder:

1.        Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», 2016 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf           

2.       Brantsæter et al. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424. PubMed PMID: 23389302; PubMed Central PMCID: PMC3635203.   http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23389302

3.        Aune et al. Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157. http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

4.       Lu et al. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-9

5.        Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC. 

6.        Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

7.       Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, blant annet side 308. URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

8.        Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health? http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

9.       Harvard T.H. Chan School of Public Health. Drinks to Consume in Moderation https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-drinks/drinks-to-consume-in-moderation/

10.       World Cancer Research Fund International. Milk and prostate cancer – how are they linked? http://www.wcrf.org/int/blog/articles/2017/05/milk-and-prostate-cancer-how-are-they-linked

 

Hvorfor lyver NMBU-professor Harstad om gress og kjøtt?

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU har utmerket seg ved at flere professorer har ved flere anledninger kommet med pseudovitenskapelige påstander om vegetarisk kosthold, kjøttproduksjon og bruk av beite- og matressurser. Denne ganger er det Odd Magne Harstad som skrev et innlegg i Aftenposten, med påstander som jeg ville kalt for direkte løgn, om hvor smart og effektivt det er å produsere kjøtt i Norge. Jeg har derfor skrevet et innlegg som er publisert i Vårt Land, papirutgave 6/10-2017. Hele innlegget er lagt ut på verdidebatt.no her

Flere enn meg reagerte heldigvis på mytespredningen fra NMBU-professoren Harstad. Arne Grønlund, agronom og forsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, som i mange år har forsket på matproduksjon og utslipp fra klimagasser ved ulike typer jordbruk, og er forfatter av mange rapporter til staten, blant annet Miljødirektoratet (bl.a. Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak, 2017 og Økt matproduksjon på norske arealer), kalte Harstad sine påstander for misvisende. Han sier i Aftenposten 6/10-2017 at produksjon av drøvtyggerkjøtt er en ganske beskjeden bidrag til norsk matproduksjon:

““Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster.

Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp.”
— Arne Grønlund, agronom og forsker, NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser. Jordkvalitet og klima.

Nedenfor er mitt tilsvar i Vårt Land, publisert, forkortet, i papirutgaven 6/10-2017

Nyheten om at bispedømmerådet i Borg vil servere mindre kjøtt og mer vegetarmat på sine møter har skapt debatt, selv om dette er et tiltak som både gagner miljøet, folkehelse og bidrar til rettferdig matfordeling i verden.

Odd Magne Harstad, professor fra NMBU og Ola Flaten, landbruksforsker og sauebonde, kritiserer derimot bispedømmerådet. De påstår, blant annet i et innlegg i Aftenposten (2/10), at beitedyr «verner skapeverket» og at norsk kjøtt i hovedsak er "produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr". Påstanden stemmer ikke overens med tall fra SSB, Landbruksdirektoratet eller regjeringen. Selv om "hovedsakelig"-begrepet ikke er helt presist, er måten det brukes på her direkte misvisende. 

Les også: Helsefordeler ved et mer plantebasert kosthold

Norske husdyr spiser både gress og kraftfôr. Kraftfôret utgjør for eksempel omtrent en tredjedel av fôrrasjonen til norske kuer, og nesten 100 % av fôrrasjonen til griser og kyllinger. Norske drøvtyggere spiser like store mengder kraftfôr som kyllinger og griser tilsammen, ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg til at de beste norske korndyrkningsarealene sløses bort til å lage kraftfôr, importeres det mye korn, mais og raps, samt 200 000 tonn soya per år fra Brasil, til Norge, til dette formålet.

I tillegg til kraftfôr spiser kuer og sauer riktig nok en del gress. Beitesongen i Norge er kort, maksimalt fire måneder i året, derfor må hovedparten av gresset dyrkes og høstes med traktor. Til tross for at hele 30 prosent av norsk dyrket jord er, ifølge regjeringen, egnet til å produsere korn som kan spises av mennesker, brukes bare 10 prosent av dyrket jord til å direkte dyrke maten til mennesker, mens hele 90 prosent brukes til å dyrke maten til husdyrene.

Mange jorder som brukes til å dyrke gress kan isteden brukes til å dyrke kål, poteter, gulrøtter og andre frilandsgrønnsaker, samt frukt og bær, noe som kan spises av mennesker direkte. Plantekost er en mye mer effektiv måte å bruke jord på, fordi plantekost gir mer mat per dyrket areal, målt både i protein og kalorier, enn kjøttproduksjon.

Flaten og Harstad snakker om norske kyr, sauer og geiter i samme åndedrag som de snakker om artsmangfoldet og truede arter. Artsmangfoldet blir neppe større når regnskogen i Brasil hugges vekk for å dyrke soya til norske kuer. I motsetning til arter i regnskogen, står horske drøvtyggere heller ikke på den røde listen.

Det er ikke første gang NMBU-forskere bruker sine titler for å spre myter. Jeg har vanskelig for å tro at Harstad, som er en husdyrekspert og professor, ikke vet hvor fôret til drøvtyggerne kommer fra. Vi må i alle fall kunne kreve av en professor, når han henvender seg til en biskop og viser slik rørende omsorg for skaperverket, at han ikke bryter det åttende bud: Du skal ikke lyve.

 

Tanja Kalchenko, lege

leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)


Kilder

Landbruksdirektoratet https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347 

Regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/  , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/10/mindre-kjottforbruk-vil-gi-gevinst-helse-og-klima

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket

Sitat ved seniorforsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, i abcnyheter.no

““– Nina Jensen sa at biff gir 50 ganger så stort klimagassutslipp som vegetabilsk kost, og det stemmer med norske forhold, sa Grønlund som mener det ikke vil være noe problem å klimamerke ulike norske matvarer.

Grønlunds hovedbudskap var at vi i Norge kan øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, samtidig som man oppnår helsefordeler.

– Nøkkelen er å øke produksjon av vegetabilske produkter og redusere produksjon av kjøtt fra drøvtyggere. Man kan gjerne redusere produksjon av andre animalske produkter, men det gir mindre effekt, sa Grønlund.””
— Arne Grønlund, abcnyheter.no 7. mars 2017

 

　

Klimagasser fra norsk landbruk. Kraftfôrmøtet 2017. Arne Grønlund http://docplayer.me/52655710-Klimagasser-fra-norsk-landbruk.html

“44 % av ammekuproduksjonforegår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag (tilskuddssone1, 3 og 4)
En betydelig del må antas å skje på jord eget til korndyrking
Dyrking av korn til kraftfôr til svin gir ca 5 ganger så mye mat per dekar enn gras til ammekyr
Omlegging fra ammekyr til korn i kornområdene vil gi mer mat
Det brukes om lag like mye kraftfôr per kg kjøtt til ammekyr som til svin”
— Klimagasser fra norsk landbruk, Kraftfôrmøtet 2017, Arne Grønlund, NIBIO

 

 

 

Opplysningskontorene for kjøtt og for meieriprodukter er farlig for folkehelesen

Hva er opplysningskontoret for egg og kjøtt (som driver matprat.no), og opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (eller melk.no)? Mens nordmenn allerede spiser for mye kjøttprodukter, rødt kjøtt og mettet fett, jobber disse reklamekontorene med å få nordmenn til å spise enda mer. Opplysningskontorenes virksomhet er farlig for folkehelse og har derfor ikke livets rett, og bør avvikles. Politikere må ta ansvar! Dette innlegget er publisert i Nationen, både nett og papir, 5. oktober 2017.

Regjeringen vil trekke staten ut av kjøttreklame, ved å avslutte finansiering av opplysningskontorene, som er kjøtt- og meieribransjens egne markedsføringsorgan som jobber for å øke kjøttforbruket, gjennom omsetningsavgiften. Nationen opplyser dog at Bondelaget med flere vil beholde ordningen. Dette er egoistisk og navlebeskuende.

Opplysningskontorene er kjøtt- og meierireklame

Opplysningskontorene driver i praksis generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter. Formålet med opplysningskontorene er, i henhold til omsetningsloven, å fremme omsetning av disse produktene. Omsetningsloven pålegger norske bønder til å betale en såkalt omsetningsavgift av varene sine, noe som skal brukes til å finansiere opplysningskontorene. I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner, meieriprodukter 31 millioner, mens det bare var brukt 19 millioner av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Etterspørsel etter kjøtt skapes altså ikke i vakuum, men er strategisk planlagt og politisk styrt.

Staten styrer kjøtt- og meierireklamen gjennom omsetningsloven

Staten bidrar dermed til å organisere et byråkrati som fordeler midlene til generisk reklame for egg, kjøtt og andre landbruksprodukter. Samtidig anbefaler statens egne kostråd å spise mindre rødt kjøtt, kjøttprodukter og mindre mettet fett. Dette fordi for mange nordmenn spiser så mye mettet fett, kjøttprodukter og rødt kjøtt at de pådrar seg unødvendig mange sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og flere typer kreft. Rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd» viser at gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt er omtrent 30 milliarder kroner i året. Dette er penger som i dag brukes på behandling og pleie av blant annet hjerte- og kreftpasienter. Mye lidelse, sykdom og tapte leveår kunne altså vært unngått.

MDG, Høyre, Venstre og FrP tar ansvar allerede - nå må Ap, AV og Rødt ta avstand fra kjøttpushing!

Når industrien bryr seg lite om folkehelse, må staten ta ansvar. Flertallet politiske partier har allerede ønsket mindre kjøttreklame og/eller lavere kjøttforbruk i sine partiprogrammer. MDG, Venstre og Frp vil avvikle finansiering av opplysningskontorene gjennom omsetningsavgiften. Høyre erkjenner problemene kjøttindustrien medfører for helse og vil gjøre det lettere å ta grønne matvalg. SV og Rødt ønsker et lavere kjøttforbruk, men ønsker ikke å trekke staten ut av kjøttreklame. Arbeiderpartiet sier dessverre ikke noe om kjøttforbruk. Når kjøtt og mettet fett øker risiko for sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden, og når helsemyndighetene råder å spise mindre av disse, er det på tide at også venstresiden tar tydelig standpunkt: Staten bør trekke sin rolle i reklame av helseskadelige produkter. Statlig styrt finansiering av kjøttreklame har ikke livets rett.

 

Mindre norsk kjøttproduksjon vil gi mer mat

Innlegget under er publisert i Nationen 22.september 2017, både papir og nett

Både hensynet til miljøet, folkehelsen og bærekraftig jordbruk tilsier at norsk kjøttproduksjon bør reduseres. Selv om Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sier at bønder èr opptatt av å kutte landbrukets klimautslipp, ønsker han ikke å akseptere redusert kjøttproduksjon. Vi har utallige ganger hørt påstander fra landbruksorganisasjonene og Nationen på lederplass at redusert produksjon av rødt kjøtt vil føre til redusert matproduksjon, med begrunnelsen at bare drøvtyggere kan utnytte de "ubegrensede" beiteressursene i Norge. Realiteten er at beitesesongen i Norge er kort, og at de beste norske korndyrkingsarealene blir sløst bort til å dyrke fôr til drøvtyggerne. Hvis man isteden dyrker mat som kan spises av mennesker, vil Norge kunne produsere flere ganger mer mat.

Det er en vanlig illusjon at norske beiteressurser, med mye gress og lyng på fjellet og i utmarka ellers, er ubegrenset. På grunn av klima, nemlig den lange vinteren med mye snø, varer ikke beitesesongen i Norge lenger enn fire måneder i året. Det drøvtyggere spiser de resterende åtte månedene, mens de er inne i fjøset, både grovfôr og kraftfôr, kommer fra dyrkbar jord – enten i Norge eller i utlandet.

Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrkbar jord til å produsere dyrefôr, og kun 10 prosent – til å dyrke menneskemat direkte, ifølge regjeringen. Samtidig er hele 30 prosent norsk dyrkbar jord egnet til å dyrke korn som kan spises av mennesker. Mer enn 40 prosent av for eksempel ammekuproduksjonen foregår i de områdene som regnes som mat- korndyrkingsområdene. Slutter man å dyrke husdyrfôr her, kan man allerede tredoble norsk matproduksjon. Noen av kornområdene kan dessuten brukes til å dyrke erter og bønner, sunne proteinkilder for mennesker, og beregninger viser at også produksjonen av disse kan mangedobles i Norge.

I tillegg importerer Norge 200.000 tonn soya fra Brasil, og mye raps, til å lage kraftfôr, blant annet for sauer og kuer. Denne soyaen alene vil kunne dekke proteinbehovet for alle nordmenn hvis man spiser den direkte, uten å gå veien om kuas kropp. Mye energi og næring blir tapt når husdyrene, spesielt kyrne, «omdanner» fôret til spiselig menneskemat. Siden gress fra beite utgjør kun en brøkdel av kyrnes matrasjon, kan beiting ikke kompensere for dette energitapet. Ingen husdyr kan produsere mer mat og energi enn det de selv forbruker, derfor er det å dyrke plantekost som menneskemat en mye mer effektiv utnyttelse av jordarealer.

Selv om de andre 70 prosentene av norsk dyrkbart jordareal egner seg dårlig til å dyrke matkorn, kan mye annet dyrkes her: poteter, kål, gulrøtter, neper og beter, samt frukt og bær. Å erstatte en del av kjøttet med grønnsaker hadde vært en stor fordel for folkehelsen og helsebudsjettet. Å redusere inntaket av mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt, er et eget politisk mål.

Å skylde på forbrukere som etterspør så mye kjøtt at man må importere kjøtt fra utlandet er uredelig. Kjøttforbruket er i dag politisk styrt. Omsetningsloven pålegger bønder til å betale omsetningsavgift som blir brukt på generisk reklame av kjøtt gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt. Avvikling av denne formen for reklamen, noe det brukes nesten 80 millioner kroner per år på, vil kunne redusere kjøttetterspørselen.

Les også: Nationens lederartikkel – Dyrere kjøtt, ja takk

Hvis norske bønder virkelig vil øke norsk produksjon, på norske ressurser, og bidra til verdens matfat ved å importere mindre mat og husdyrfôr, og samtidig bidra til bedre klima og bedre folkehelse, er man nødt til kvitte seg med en del av drøvtyggere, og produsere menneskemat isteden der det lar seg gjøre. Å produsere mindre kjøtt fra ammekyr er en god start.

Kilder:

Landbruksdirektoratethttps://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk )

Opplysningskontoret for brød og korn om havre: «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.», http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347  : «Sammenlignes disse tallene med tallene for optimale vekstskifter på nåværende areal (jamfør Tabell 5-4), ser vi at areal til oljevekster kan bli 6 ganger større, og et areal til belgvekster som er 40 ganger større enn dagens (fra 8 230 dekar til 332 189 dekar).»

Ifølge regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  er det omtrent 10 millioner dekar dyrkbar jord i drift i Norge (rapporten Økt matproduksjon på norske arealer http://agrianalyse.no/file=3347  gir tall på 11,5 millioner dekar dyrket jord totalt) der 90 % blir brukt til å lage dyrefôr, mens 30 % kan brukes til å dyrke korn av høy kvalitet: "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Tall fra SSB viser at det fanges (altså utenom oppdrettslaks) https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri ca. 2 millioner tonn fisk i Norge.

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/ , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet, har vist (se tiltak 2, side 6, 25 og 42) at det å redusere såkalt gressfôret kjøttproduksjon og erstatte næringsinnholdet ved økt forbruk av planteprodukter og fisk, ville kunne gitt minst like mye mat/viktig næring til mennesker, i tillegg til gevinster både for folkehelse og miljøet.

"Vegetarianer-gener" i Norge, omega-3 fettsyrer fra alger og nye kjøttmyter fra NMBU (eller vil du bli undersøkt av en veterinær når du kommer på sykehus?)

Noen folkeslag er genetisk spesielt godt tilpasset til å utnytte omega-3 fettsyrer fra mat som vokser på land, mens andre er mindre godt tilpasset. Forskning.no drøfter i den forbindelse et aktuelt tema - hvilket kosthold som er sunnest, med tanke på gener og genetiske forskjeller. Er vegetarkost sunt for alle, når man ikke kan utnytte effektivt omega-3 fettsyrer fra planter som vokser på land? Forskning.no kaller genene som gjør at en kan omdanne de kortkjedede til de langkjedede omega-3 fettsyrene for vegetarianer-genene. Men hvor kommer de langkjedede omega-3 fettsyrene, altså de som er mest kjent for å komme fra fisk, opprinnelig fra? Og er det slik at de som ikke har "vegetarianer-genene" må spise fisk eller kjøtt for å få i seg tilstrekkelige mengder av de langkjedede omega-3 fettsyrene?

Fisk inneholder mye omega-3 hovedsakelig fordi fisk spiser mye alger. Det er nemlig alger som er hovedkilden til omega-3 fettsyrer for fisk. Vi mennesker kan spise alger direkte, eller i form av algeolje, og behøver dermed ikke spise fisk, og i hvert fall ikke kjøtt.

Kjemiingeniøren fra NMBU skaper nye kjøttmyter

Forskning.no spør en sivilingeniør og kjemiforsker Bjørg Egelandsdal om omega-3, såkalte vegetarianer-gener i Norge og hvilket kosthold som er sunt for nordmenn. Her kommer Egelandsdal fra NMBU med oppsiktsvekkende påstander om ernæring og helse. Hun mener at fordi noen nordmenn er mindre effektive til å omdanne omega-3 fettsyrer fra planter enn det noen andre folkeslag er, er det da sannsynlig at nordmenn behøver å spise kjøtt. Samt at oppdretslaks ikke er nok til å dekke omega-3 behovet. Hvis Egelandsdal hadde visst at hovedkilden til omega-3 fettsyrer for fisk er alger, eller planter fra havet, samt at det er forsvinnende lite omega-3 fettsyrer i kjøtt (noe man enkelt kan sjekke hvis man ser i den offentlige matvaretabellen), hadde ikke kjemiingeniøren fra NMBU spredt slike kjøttmyter.

Det er pinlig at NMBU-forskere ikke skaffer seg elementær kunnskap om innholdet av næringsstoffer i ulike matvarer når de uttaler seg i medier. Er dette forårsaket av  kunnskapsmangel eller er dette et bevisst forsøk på å spre nye kjøttmyter, med et formål å få nordmenn til å tro at de må spise kjøtt? 

Langkjedede omega-3 kommer hovedsakelig fra alger, men kan produseres av mennesker, pattedyr og fisk

Det er forskjell på hvor effektivt ulike folkeslag kan omdanne omega-3 fra planter som vokser på land, eller kortkjedede omega-3 fettsyrer, til de langkjedede omega-3 fettsyren. Langkjedede omega-3 fettsyrer er viktig for noen funksjoner i kroppen. Det er imidlertid ikke slik at mennesker behøver spise fisk eller pattedyr for å få nok omega-3, heller de folkeslagene som ikke har "vegetarianer-gener".

Langkjedede omega-3 fettsyrer kan komme fra ulike steder:

  • kan produseres av mennesker, andre pattedyr og fisk - når disse spiser kortkjedede omega-3, blir de kortkjedede omega-3 omdannet til de langkjedede omega-3
  • finnes naturlig i alger som vokser i havet.

Mesteparten av de langkjedede omega-3 fettsyrene i verden kommer opprinnelig av alger - sjøplanter. Det er hovedsakelig fordi fisk spiser alger at det finnes store mengder omega-3 i fisk (intervju med en biolog er her http://forskning.no/fiskehelse-sjodyr-skall-og-bunndyr/2013/07/spis-en-munnfull-alger-i-stedet-en-skje-tran).

Derfor kan mennesker fint få nok av de langkjedede omega 3 fettsyrene uten fisk, og i hvert fall uten kjøtt. Algeolje, som blant annet er tilgjengelig på norske apoteker, er en god kilde til langkjedede omega-3 fettsyrer for dem som ikke vil spise fisk av etiske eller helsemessige årsaker (miljøgifter).

Også oppdrettslaks er mer enn nok for å få nok omega-3

Hvis man sjekker næringsinnholdet, finner man enkelt ut at et halvt kilo laks, til og med fra oppdrett, vil dekke hele ukesbehovet for de langkjedede omega-3 fettsyrene (kostholdsplanleggeren.no). Til sammenligning må man spise 30 ganger mer kjøtt fra vilt for å dekke behovet for omega-3. Det er altså mer enn nok omega-3 i oppdrettslaks og svært lite av dem i kjøtt. Uttalelser fra kjemiprofessoren Bjørg Egelandsdal om at oppdrettslaks ikke er nok for å dekke behovet for omega-3, samt at det er «sannsynlig at mange kan trenge å spise kjøtt og fisk i Norge», stemmer ikke med næringsinnholdsfortegnelsen.

Flere andre faktorer enn gener påvirker mengde omega-3 i blodet

Genene er heller ikke det eneste som kan påvirke både mengden, omdannelsen og utnyttelsen av de langkjedede omega-3 fettsyrene i kroppen. Det er også flere andre faktorer som spiller en rolle her: alder, kjønn, livsfase og kostholdsfaktorer (Saunders). Forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i kosten er en av slike faktorer. Rapsolje er et eksempel på mat som inneholder spesielt mye omega-3 fettsyrer i forhold til omega-6 (Livsmedelsverket).

Vegetarianere og veganere har lavere risiko for hjerte- og karsykdom – selv uten fisk

Vegetarianere og veganere spiser ikke fisk. Likevel viser forskning fra flere verdensdeler at vegetarianere og veganere har lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn ikke-vegetarianere. Forskning på syvende dags adventister er spesielt interessant (Loma Linda University). Her sammenligner man vegetarianere med ikke-vegetarianere i en såkalt lavrisikobefolkningsgruppe. Alle syvendedags adventister lever generelt sunnere enn befolkningen i gjennomsnittet, mens kun halvparten av dem er vegetarianere og veganere.

Denne forskningen har riktig nok ikke sett på gener. Det er fullt mulig at veganere og vegetarianere kunne fått enda bedre helse om de hadde supplert kosten sin med tilskudd av de langkjedede omega-3, for eksempel fra algeoljer – men per i dag finnes det ingen gode vitenskapelige bevis for å kunne konkludere med det (Harris).

Kostholdstyper med lite eller uten kjøtt er sunnest

Hvilket kosthold kan beskytte mot kreft, diabetes, overvekt og hjerteinfarkt i størst mulig grad – hva sier oppsummert vitenskap? Ser man på oppsummert medisinsk vitenskap er det bred internasjonal konsensus om at det er de plantebaserte kostholdstypene, som blant annet vegetarisk, som gir de største helsefordelene. Det er bred enighet om at kostholdet bør være plantebasert, og at rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, samt fete meieriprodukter, er matvarer som bør begrenses eller til og med utelukkes. Det er per i dag ikke mange studier som har sett på gener, noe som uten tvil kunne være en fordel. Det finnes likevel verken holdepunkter for å si at kjøtt kan være fordelaktig eller nødvendig.

Å spise kjøtt øker risiko for sykdom

Siden det derimot finnes sterke vitenskapelige bevis for at rødt kjøtt og kjøttprodukter skader helsen, er det spesielt uheldig at kjemiforskeren Engelandsdal fremmer myter om at kjøttspising kan være viktig for nordmennenes helse. Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd viser at det er store helsegevinster av å kutte ned på rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt. Oxford-forskere (Springmann) har sammenlignet hvordan omlegging til ulike typer kosthold vil påvirker både miljø og helse, og kosthold uten kjøtt, fisk og meieriprodukter kom enda bedre ut enn kosthold med redusert mengde kjøtt.

Flere oppsummeringer viser at rødt kjøtt, både ferdigprodukter og ubehandlet rødt kjøtt, øker risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes, fedme og flere typer kreft (Wolk). Også oppsummering ved Nordisk ministerråd og USAs ernæringsråd konkluderer med at det er sterke bevis for at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost gir store helsegevinster.

Nordiske råvarer er like sunne som de i middelhavskosthold

Middelhavskosthold er det forsket mye på, og regnes for å være ett av verdens sunneste kosthold, spesielt for å forebygge hjerte- og karsykdom. Middelhavskostholdet inneholder betydelig mindre kjøtt og meieriprodukter og mer grønnsaker enn det er i norsk kosthold, og bønner er vanlig middagsmat (Trichopoulou A). Heldigvis ser det ut at nordiske råvarer er minst like sunne. Nylig er det kommet studier som viser at et såkalt nytt nordisk kosthold, som er basert på nordiske råvarer som havre, bygg, rotgrønnsaker, kål, erter, bønner og villfanget fisk, effektivt kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer (Berild). I Norge kan man dyrke mye mer av erter, bønner, kål og rotgrønnsaker enn det gjøres i dag (Agrianalyse, NIBIO). Også fisk og sjømat fanges det mye av i Norge – mye mer enn det nordmenn klarer å spise opp (SSB).

Det er altså ingen genetiske, helsemessige eller geografiske grunner til at noen nordmenn behøver spise kjøtt. Det finnes ikke noe som heter vegetarianer-gener - det finnes bare kunnskapsløse forskere, uansvarlige universiteter og journalister som har lettvint omgang med kilder og vitenskapelige fakta.

Hvilket kosthold som er sunnest kommer an på hvem du spør, skriver forskning.no. Men det er ikke alle man spør man kan stole på. Jeg tror neppe at forskning.no sine journalister som Ingvild Spilde eller Nina Kristiansen hadde ønsket å bli undersøkt av en veterinær når de kommer på sykehus. På samme måte ønsker forskning.no sine lesere neppe at en kjemiingeniør vil fortelle dem hva slags mat de bør spise for å ha god helse.

Kilder:

 

Erstatt kjøtt med bønner - også ved diabetes

Noen tror at kjøtt, ost og egg er det sunneste man kan spise ved diabetes, bare fordi disse er frie for karbohydrater. Dette er feil. Tilberedning av maten har stor betydning for blodsukkeret. Avkjølte poteter, servert sammen med brokkoli og litt rapsolje, gir mye lavere blodsukkerstigning enn varme poteter spist uten noenting. Mitt bidrag til Dagbladet er et svar på myter om kjøtt og karbohydrater ved diabetes.

Når man leser at en type behandling er mirakuløs, kan det være fristende for mange å velge nettopp det. Men slike behandlinger gir neppe bedre helse. Det er uheldig at en lege uttaler seg slik Erik Hexeberg gjør i sitt innlegg 30. juni.

Det vil neppe gi bedre helse, også hvis man har diabetes, å kutte ut sunne matvarer som rotgrønnsaker, frukt, havre, bønner og erter fra kosten sin og erstatte disse med kjøtt, egg og smør. Heller omvendt. Det som er mirakuløst for noen få er ikke det beste for en hel gruppe pasienter. Man begynner for eksempel ikke med morfin på alle som har smerter.

Det er langt fra alle med diabetes som får høyt blodsukker av måltider med belgvekster, rotgrønnsaker og fullkorn i lite bearbeidet form, og det er feil å likestille slik mat med sukkerholdig brus. Diabetesforening i Canada anbefaler et sunt plantebasert kosthold som en del i behandling av diabetes.

Det er feil å stille likhetstegn mellom karbohydrater og sukker, fordi noen karbohydrater påvirker ikke blodsukkeret i det hele tatt. Når man for eksempel avkjøler kokte poteter, ris, pasta og bønner til under 25 grader, vil en del karbohydrater omdannes til noe som heter resistent stivelse, som ikke fordøyes i tarmen og dermed ikke påvirker blodsukkeret.

I tillegg til at plantebasert kosthold er gunstig for blodsukkeret, vil belgvekster, rotgrønnsaker, frukt og fullkorn gi flere helsefordeler, som blant annet lavere risiko for hjerteinfarkt og andre senfølger ved diabetes type to. Plantebasert kosthold kan også beskytte mot flere typer kreft og overvekt, noe som også er gunstig ved diabetes. Kutter man derimot ut plantekost og spiser isteden mer kjøtt, fete meieriprodukter og egg, vil man få økt risiko for disse sykdommene.

Leger bør vise til Helsedirektoratet om vegetarisk kosthold

Flere leger snakker positivt om vegetarisk og vegansk kosthold. Jeg hadde en kommentar til uttalelser ved en lege, der vegetarkost var omtalt som krevende å sette sammen. Mitt bidrag er publisert i Fædrelandsvennen 22.juli.

Det er gledelig å lese i Fædrelandsvennen sin reportasje om vegetarmat (10. juli) at stadig flere leger, blant annet kommuneoverlege Dagfinn Haarr, anerkjenner vegetarisk og vegansk kosthold som både sunt og fullverdig.

Jeg mener samtidig at det er uheldig at Haarr skaper inntrykk av at det er krevende å sette sammen et fullverdig vegetarisk kosthold. Isteden burde Haarr benytte anledning til å vise til Helsedirektoratets gode nettsider for publikum om vegetarisk og vegansk kosthold, på helsenorge.no.

Det er alltid viktig med ny kunnskap når man legger om kostholdet sitt. Helsevesenet bør kunne bidra med informasjon og veiledning, spesielt for småbarnsforeldre. Helsedirektoratet har allerede tatt sitt ansvar på alvor, og gir gode, praktiske og detaljerte råd om hvordan sette sammen et sunt vegetarisk og vegansk kosthold både for barn, gravide og ammende, og for voksne. I tillegg til Helsedirektoratet nettsider gir Helsedirektoratets nye retningslinjer for spedbarnsernæring mange gode råd for dem som utelukker kjøtt og annen mat fra dyr fra kostholdet. Å tilegne seg kunnskap om ernæring er lurt for alle som vil spise sunt, uavhengig om de har vegetarisk, vegansk eller blandet kosthold.

I tillegg til å veilede dem som allerede har valgt å kutte ut mat fra dyr, blant annet av etiske årsaker, er det viktig at leger hjelper sine pasienter til å legge om til et sunnere kosthold. Troen på at man må spise biff for å få i seg næring er uheldig fordi denne kan forhindre mange fra å spise sunnere. Flere undersøkelser viser at det er sunt å erstatte en del rødt og bearbeidet kjøtt med bønner, erter, nøtter og grønnsaker.

I tillegg kommer det stadig flere studier og oppsummeringer som viser at vegetarianere og veganere lever lengre, har lavere forekomst av kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type to og overvekt. I tillegg kan et mer plantebasert kosthold være en del i behandling ved økt kolesterol og forhøyet blodsukker. Jeg mener derfor at det er på tide at helsepersonell fremmer vegetarkost som et sunt alternativ, i hvert fall for sine helsebevisste pasienter. Selv om kjøtt inneholder noen næringsstoffer, kan alle disse fås med et variert vegetarisk kosthold. Mesteparten av jernet i norsk kosthold kommer med korn og grønnsaker, og røde linser inneholder flere ganger mer jern enn biff. Siden biff og ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for flere sykdommer, er dette ikke den kilden for jern man bør favorisere.

Les også: Helsefordeler ved vegetarisk kosthold

Det er ganske enkelt for restauranter å tilby vegetarretter - man må slutte med tulleunnskyldninger

Restaurantene i Grenland svikter - kan få bedre tilbud på McDonalds, skriver Telemarksavisa 17. juni. Jeg er stolt over å ha bidratt til reportasjen om vegetartilbud på restauranter i Telemarksavisa. Her er et udrag. Noen restauranteiere bruker unnskyldninger om at de må kaste mer mat hvis de lager en fast vegetarrestt på menyen. Dette mener jeg er bare tull, fordi bønner, erter, linser og kikerter, som er hovedingrediens i vegetarmiddag, er både enkelt å bruke i alle andre matretter, har lang holdbarhetsdato og koster nærmest ingenting. Her må kokkene bruke fantasi og tilegne seg kunnskap om hvordan lage vegetarretter og hvordan bruke vanlige vegetaringredienser i kjøttretter.

- Vegetar er sunnere

Tanja Kalchenko og jobber som overlege og er leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold. Hun står også bak bloggen vegetarlegen.no hvor hun skriver om fordeler ved å velge et plantebasert kosthold og avkrefter myter om vegetarisk kosthold. Hun har selv fått henvendelser fra Telemark, og bekrefter at vegetarkosthold har blitt en økende trend.

- All interesse fra medier, politikere, tilbudet fra Rema, Norgesgruppen, og Coop tyder på det, sier hun.

At restauranter må kaste mye mat hvis de får flere vegetarretter på menyen, mener hun er en dårlig unnskyldning. Hun mener de bør gjøre sitt for å bidra til en bedre folkehelse.

- Det er enkelt å fortsette med det som er etablert. At de må kaste mat tror jeg bare er noe de sier, fordi man kan alltids tilpasse menyen og legge til ekstra grønnsaker på de andre rettene. Matvarer som bønner og linser har også lang holdbarhetsdato, sier hun.

Kalchenko mener restaurantene må ta litt initiativ, og få ballen til å rulle.

- Det er konkludert med overbevisende dokumentasjon for at vegetarisk kosthold reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt. Plantebaserte kostholdsmønstre som bl.a. vegetar og vegan kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og flere typer kreft, forklarer hun.

At McDonalds serverer et utvalg at vegetarmat syntes hun er bra.

- Vegetarburger er alltid sunnere enn kjøttburger, fordi kjøttburger er bearbeidet kjøtt - noe som frarådes å spise av verdens ledende kreftforskere. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt, og i Norge kommer dessverre hele 50 prosent av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, avslutter hun.

Les også: Derfor er vegetarburger på McDonalds sunnere enn de magreste kyllingpølsene     

Les hvorfor du bør droppe kjøttpålegg og annet bearbeidet kjøtt her

Helsedirektoratet anbefaler kreftfremkallende kjøtt

Det har vært kjent i flere år at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende, og store fagpaneler innen kreftforskning inkludert WHOs kreftpanel har frarådet å spise ferdigprodukter av kjøtt som pølser, kjøttpålegg, bacon og lignende, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. I Norge kommer hele halvparten av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt. Helsedirektoratet vil likevel ikke ta avstand fra slike produkter og gå i bresjen for å endre nordmennenes matvaner. Dette er veldig trist, fordi Norge topper tykktarmskreftstatitistikken. Derfor har jeg skrevet et leserbrev til VG, som var trykket 27. juni 2017. Her kommer teksten.

Kjøttprodukter er sikkert kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon slår fast at bearbeidet kjøtt gir kreft, og råder å helst unngå slike kjøttprodukter. Til tross for at hele halvparten av kjøttet nordmenn spiser nettopp er bearbeidet kjøtt, er det få som vet hvilke produkter dette gjelder. Heller ikke Helsedirektoratet opplyser om det.

Bearbeidet kjøtt - ikke bare pølser, men også skinke og kyllingpålegg

Bearbeidet kjøtt er ifølge WHO ikke bare pølser, bacon og salami. Det er alle typer kjøtt, både hvitt og rødt, som er blitt tilsatt salt eller natriumnitritt, røykt eller annet som er nødvendig for å forbedre smak eller øke holdbarheten. Dette er i det minste alle typer kjøttpålegg og pølser fra butikk, uansett hvor mye salt de inneholder.

Ser du salt og nitritt på ingredienslisten - dropp kjøttproduktet

Salt og nitritt tilsettes kjøttpålegg nettopp for å øke holdbarheten, altså konservere. Dette fører til at det dannes egne, helseskadelige, kreftfremkallende stoffer, som dessverre ikke kommer med i ingredienslisten på pakningen. Det er altså ikke bare salt og mettet fett som fører til sykdom.

Nøkkelhullet på kreftfremkallende kjøttprodukter

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider «Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt, som for eksempel bacon eller spekepølse». Listen etter «for eksempel» burde være mye lengre enn bacon og spekepølse, slik at alle vet hva man bør holde seg unna. Det er videre lite konsekvent av Helsedirektoratet å samtidig oppfordre til å velge «magre kjøttprodukter med lite salt» - disse er jo også kreftfremkallende, selv om de er magre.

Helsedirektoratet går god for et halvt kilo kreftfremkallende kjøtt per uke - i motsetning til null ihht WHOs og WCRFs kostråd

I tillegg er det nøkkelhullet på mye av det som er «røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt». Verdens ledende kreftforskere, inkludert WHOs kreftpanel, og tre store norske pasientforeninger råder å unngå eller å spise så lite bearbeidet kjøtt som mulig. Helsedirektoratet går likevel god for hele halvt kilo kreftfremkallene kjøtt per uke.

Grill sunnere og grønnere - å grille mye kjøtt er en uvane

Nordmenn spiser ca. 80 kilo kjøtt i året. Det brukes millioner på kjøttreklame som sprer gamle myter om at man risikerer å få i seg for lite protein og jern uten kjøtt, skriver jeg i et innlegg i Bergens Tidende 24. juni 2017.

Produksjon av kjøtt gir mye mer klimagasser pr. gram protein enn dyrking av planter. Ikke rart at selveste Vidar Helgesen, Høyres klima- og miljøminister oppfordret alle til å erstatte noe av kjøttet med vegetarmat da han i mai åpnet Norges største vegetarfestival.
Når man griller kjøtt, kan det dannes flere typer kreftfremkallende stoffer – uavhengig om kjøttet er hvitt eller rødt, fet eller magert.

Det er utvilsomt at grønnsaker er sunnere enn kjøtt, men hva med vegetarpølser? Noen sier at vegetarburgere og veganpølser ikke er sunnere enn kjøttpølser. Dette er feil. Pølser og andre ferdigprodukter av kjøtt hører under kategorien bearbeidet kjøtt. World Cancer Research Fund International fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder.

Det er ikke alt som står på pakningen. Flere typer stoffer som dannes nettopp under produksjon av kjøttpølser, bacon og lignende, finnes ikke på ingredienslisten.

Jeg har grillet mye plantekost etter at jeg kuttet ut kjøttet, og kan virkelig anbefale det. Bønner metter bedre enn biff. En pakke kokte linser eller bønner kan blandes inn i potetsalaten, mens løk og paprika ligger på grillen. Det er mye du kan lage selv, og stadig flere butikkjeder tilbyr gode alternativer grillmat.

Karbohydrater er sunt - når disse kommer fra bønner, gulrøtter, havre, bygg, epler o.l.

Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, - skriver jeg i et innlegg i Dagbladet 21. juni 2017. Det er uheldig når fagpersoner skremmer med karbohydrater generelt og stiller nærmest tlikhetstegn mellom sukker, karbohydrater og sunne karbohydratrike matvarer som bønner, linser, frukt, rotgrønnsaker, havre, rug, bygg o.a. plantekost. Ved å bli redd for karbohydrater generelt, kutter man ut de sunne og uskyldige matvarene fra kosten, og erstatter disse med store, helseskadelige mengder smør, egg, ost og spesielt kjøtt.

Les også: Helsepersonell for plantebasert kosthold har sammenstilt de siste kunnskapsoppsummeringene om plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type to

Birger Svihus ved Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap ved NMBU, utdannet innen husdyrfag og som forsker innen husdyrernæring, og lege, dr.med Erik Hexeberg demoniserer karbohydrater i sin debatt med klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Svihus sier at stivelse og sukker «forverrer» blodsukkernivåene. Svihus og Hexeberg vil trolig også fraråde å spise brokkoli, hodekål, tomater og paprika, uten å snakke om andre grønnsaker og frukt, og ellers alt annet som kommer fra planteriket.

Mesteparten av kalorier i for eksempel tomater og kål kommer nettopp fra karbohydrater og, enda «verre», fra sukkerarter.

Alle matvarer fra planteriket inneholder karbohydrater. Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, og man holder seg neppe frisk. Samtlige helseorganisasjoner og fagpaneler råder til å spise mer planter og mindre kjøtt, og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold.

Det er anerkjent, både av ernæringsrådet i USA og Nordisk ministerråd, at et kosthold som er mer plantebasert, altså med mer planter og med mindre mat fra dyreriket enn det er i et vanlig vestlig kosthold, er mer helsefremmende. Grønnsaker, belgvekster, fullkorn, nøtter og kjerner er det vi bør spise mer av – disse er rike både på stivelse, sukkerarter og fiber – og flere hundre ulike sunne plantestoffer samtidig. Det er altså ikke karbohydrater, men karbofobi som er helsefarlig.

Det å tenke på mat som enten sukker, karbohydrat, fett eller protein er feil. I motsetning til mannen i gata burde en lege og en professor i husdyrernæring ha et mer nyansert syn på kosthold. Jeg foreslår at disse leser hva store fagpaneler mener om plantebasert kosthold.

En av de nyeste oppsummeringene, utført av the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, oppsummerte det slik at kosthold

“that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods, is more health promoting.”

Karbohydrater er sunt! NRK Dagsnytt 18 21. juni 2017

Lavkarbotrenden er på vei ned, men debatten blusset opp de siste ukene. Et mer plantebasert lavkarbokosthold kan absolutt være en del i behandling av noen pasienter med diabetes type to, men å likestille sukker med karbohydrater og, enda verre, likestille alle de sunne matvarene som inneholder ulike typer karbohydrater, med sukker, er fullstendig feil. Derfor skrev jeg et innlegg til Dagbladet, som et motsvar til lege Erik Hexeberg. Jeg ble også invitert til å delta i en debatt med Erik Hexeberg på Dagsnytt 18, med Ole Torp som programleder, 21. juni 2017. Se hele Dagsnytt 18 her

Ved å være redd for "karbohydrater" kan man gå glipp av mange sunne stoffer fra planteriket, som blant annet finnes i havre, rug, bygg, gulrøtter, bønner, erter, linser, nøtter og frukt. Man gjør vondt verre hvis man erstatter disse sunne matvarene med store mengder kjøtt, egg og ost. Det å servere en stor bolle med grønne salatblader er sunt, men er mye sunnere hvis dette gjøres ved siden av for eksempel bønnestuing enn ved siden av egg og bacon. Det er ikke mengde karbohydrat i en matvare, men hvordan matvaren blir tilberedt og hva et måltid totalt inneholder, som er avgjørende for hvor raskt blodsukkeret stiger etter måltidet. Det som er typisk for ulike lavkarbopåstander, er fravær av helhetsaspektet.

Mat inneholder flere hundre ulike stoffer - ikke bare fett, protein og karbohydrat

Mat er mye mer enn fett og karbohydrat - mat inneholder flere hundre ulike stoffer som påvirker både helse og blodsukkeret. Karbohydrater finnes i absolutt alle planter, også i avokado, nøtter, grønnsaker og bær. Skal vi spise mindre havre, bønner, epler og hodekål for å unngå karbohydrater? Hva med blåbær?

Mer plantekost og mindre mat fra dyr beskytter mot senfølger ved diabetes

Verdens ledende forskere, leger og ernæringsfagfolk enige - spis mer planter, blant annet bønner, erter, havre, nøtter, grønnsaker, bær og frukt - og mindre kjøtt, mindre ost og smør. Middelhavskosthold, for eksempel, inneholder mye mer bønner, erter, brød og pasta, og en god del mindre kjøtt, egg og meieriprodukter enn det i et vestlig kosthold.

Plantebasert kosthold, altså som hovedsakelig består av sunn mat fra planteriket, er nylig til og med anbefalt som en del i behandling ved diabetes type to av Diabetesforeningen i Canada. Verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer påpeker også dette.

Kosthold med mer plantekost og mindre mat fra dyr kan gi bedre helse og beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to, fedme og flere typer kreft, forbedre blodtrykk og kolesterolverdier. Det er fordi planter inneholder mange ulike helsefremmende stoffer som ikke finnes i mat fra dyr, mens kjøtt inneholder flere helseskadelige stoffer som ikke finnes i mat fra planter. Mer planter og mindre kjøtt og smør gir dermed dobbelgevinst.

Helheten i kostholdet og i måltidet er viktigst

Det er publisert 1,5 millioner studier om kosthold og helse, det er flere hundre ulike stoffer i maten, det er flere ulike matvarer i et måltid, og det er mange ulike biokjemiske reaksjoner som skjer i kroppen etter måltid. Det er uheldig å henge seg opp i bare noen få av disse - kanskje de som passer inn i ens eget verdensbildet.

Det er viktig å se på oppsumert forskning. Er det at havre, bønner, grønnsaker og frukt sunt, også ved diabetes - er dette en verdens omseilende konspirasjon? Hvis det var så, er det automatisk bevis på at det er lavkarbo-tilhengere som har rett, og at det er nettopp lavkarboteoriene som stemmer??

Blodsukker påvirkes av mange flere faktorer enn mengde fett og karbohydrat i et måltid

Det er stor forskjell på hvordan en og samme matvare kan påvirke blodsukkeret - dette er avhengig av temperatur, tilberedningsmetode, tilstedeværelse av fett, protein, fruktsyrer i måltidet, og noen andre faktorer. Kalde poteter gir lavere blodsukkerstigning enn varme kokte poteter. Poteter som spises sammen med olje og med rå grønnsaker gir en langsommere stigning av blodsukkeret enn poteter som spises alene. Loff gir raskere stigning av blodsukker enn grovt brød bakt med solsikkekjerner og gulrøtter. Kokt ris som er tilsatt olje og avkjølt gir langsommere blodsukkerstigning enn varm kokt ris servert uten fett. Dette er noen få eksempler.

Det er altså ikke antall gram karbohydrater i en matvare eller i et måltid som er avgjørende for blodsukkeret. Det er helheten som er viktigst. Noen typer karbohydrater som bl.a. finnes i korn, belgvekster, frukt og i kalde poteter er bra for blodsukkeret, fordi de gjør at maten fordøyes saktere.

Fem typer karbohydrater

Det finnes for eksempel flere, minst fem, ulike typer karbohydrater. Noen karbohydrater - fiber og resistent stivelse - tas ikke opp i tarmen i det hele tatt, bidrar heller ikke med kalorier, men derimot - bidrar til at opptak av næringsstoffer fra måltidet blir saktere. Melkesukker gir langsommere stigning av blodsukker enn rent rørsukker som for eksempel i brus.

Staten kan og bør ordne opp i jodsituasjonen i Norge - halvparten gravide har et faretruende lavt inntak av jod

Jeg har bidratt med opplysning om hvordan jodsituasjonen er i Norge med en innlegg i Klassekampen, på trykk 3. juni 2017.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at over halvparten av norske gravide får i seg altfor lite jod – et næringsstoff som er nødvendig for stoffskiftet og utvikling av fosterets hjerne. Hovedkilden til jod har i Norge vært kumelk, som inneholder jod fordi maten til kyrne, kraftfôr, kunstig er tilsatt jod. Jod finnes også i fisk, men mengden jod varierer betydelig mellom ulike fiskeslag. Internasjonalt er hovedkilden til jod jodberiket salt. Det er ikke slik at for å få i seg nok jod så man spise mer salt - 70–80 prosent av saltinntaket kommer med ferdigmat som brødvarer, kjøttprodukter og annet – kun 25 prosent kommer fra saltbøsse.

Fordi det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking, har Verdens helseorganisasjon (WHO) i flere tiår anbefalt å tilsette nok jod i matsalt, også i salt som brukes av matindustrien. Danmark, Sverige, Tyskland, Ukraina og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt tilstrekkelig med jod i matsaltet – betydelig større mengder enn i Norge. I fjor kom også Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, med en sterk oppfordring til staten om å tilsette mer jod i norsk matsalt. Etter flere tiår med antakelser om at tilsetting av jod i maten til kyrne vil dekke jodbehovet for mennesker, bør myndighetene nå lytte til fagråd. I 2017 skal det være enkelt for alle å unngå jodmangel.

Jodkrisen i Norge har oppstått til tross for at melk og fisk har vært anbefalt i flere tiår. Som Folkehelseinstituttets studie viser, klarer mer enn halvparten av norske kvinner ikke å drikke så mye melk som de trenger for å dekke jodbehovet. Det er mange grunner til at stadig flere drikker mindre melk, og det er naivt å tro at kostråd om melk og fisk vil kunne forebygge jodmangel.

Det at så mye som halvparten norske gravide får i seg «urovekkende» og «faretruede» lite jod, slik myndighetene selv uttrykker det, var oppdaget i 2013. Hvorfor har ikke staten fulgt bedre med på jodinntaket i befolkningen, slik WHO har anbefalt og mange andre land har gjort?

Noen skylder på «trenddietter». Men kostholdet til de fleste norske kvinner kan neppe kalles en trenddiett. Jodmangel kan gi alvorlige helsekonsekvenser som medfødte hjerneskader, men kan heldigvis lett forebygges. Alle skal kunne få i seg nok jod, og staten bør derfor satse på robuste og pålitelige løsninger. Det er usikkert hvor mange som vil drikke melk i framtiden, derfor bør det tilsettes mer jod i alt norsk matsalt. Mengden jod kan økes i takt med at vi spiser mindre salt.

Siterer Ernæringsrådets rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Kilder:

1 https://www.fhi.no/nyheter/2017/jodmangel-hos-mor-kan-pavirke-barnets-utvikling/ 

2 http://www.ernaeringsradet.no/?p=248

3 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

4 https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/salt/hvordan-spise-mindre-salt

 

Mitt bidrag om avokado i Dagbladet

Nylig var jeg intervjuet av Dagbladet, ved journalisten Cecilie Louise Berg, om en stor oppsummeringsartikkel om avokado. I den nylig publiserte oppsummeringsartikkelen trykket i Phytotherapy Research har iranske forskere systematisk gjennomgått 129 internasjonale forskningsprosjekter med avokado i hovedrollen. Konklusjonen er at avokadoen har en rekke helt spesielle, helsefremmende effekter, skriver Dagbladet. Som lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold var jeg bedt om å kommentere artikkelen.

Artikkelen bekrefter noe vi visste fra før - at avokadofrukten er rik på flere næringsstoffer og at avokadoen utvilsomt kan ha en rekke helsebringende egenskaper.

- Artikkelen om undersøkelsen er absolutt seriøs, og publisert i et anerkjent tidsskrift, kommenterte jeg. Undersøkelsen viser at avokado, i tillegg til å inneholde en del vitaminer og mineraler, sunt fett, fiber og gunstige plantestoffer, kan ha flere helsefremmende effekter. Eksempler på dette er forbedrede kolesterolverdier i blodet og et mer stabilt blodsukker.

- At avokadoen er næringsrik, inneholder fett av den gunstige typen, samt flere sunne plantestoffer, karotenoider og fenoler, har vi visst lenge.

Avokadoen er utvilsomt en mye sunnere kilde til fett enn meierismør, rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter. Les også den nyeste oppsummeringen om mettet fett, Ernæringsrådets oppdaterte kunnskapsgrunnlag for kostrådet om å spise mindre mettet fett og erstatte mettet fett med flerumettet her

- Selv om det trengs en del mer forskning før vi kan foreskrive avokado på resept er det god grunn til å anbefale avokado som en del av et sunt og variert kosthold.

 
Jeg fikk støtte av lege Berit Nordstrand, som slår fast at avokado bør ligge på tallerkenen hver dag.

 

 

 

 

Staten ofrer folkehelsen - landbruksnæringer går først

Det er godt dokumentert at for mye kjøtt i kosten kan føre til kreft, overvekt, hjerneslag og diabetes. Ernæringsrådets kostråd anbefaler et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og med begrensede mengder rødt kjøtt. Bortsett fra å forsiktig og noe tvetydig formidle rådet til publikum har staten gjort lite for at det skulle bli enklere for nordmenn å følge rådet. Heller omvendt.

Les mer om helserisiko ved rødt og bearbeidet kjøtt her

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 22. april 2017

Handlingslammet handlingsplan for bedre kosthold

Usunt kosthold gir sykdom og koster penger. En egen Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 ble derfor lansert i mars. Det er det dessverre ingen konkrete mål om et lavere kjøttforbruk eller systemiske/strukturelle tiltak som vil gjøre det enklere for nordmenn å spise mindre kjøtt. Dette til tross for at gevinsten av å følge rådet er, ifølge Helsedirektoratet, omtrent 30 milliarder kroner i året. Folkehelseinstituttet skriver også at strukturelle tiltak er effektive: "Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok". 

Dobbeltkommunikasjon om kjøtt, helsefarer og næringsstoffer

Statens kommunikasjon er vag og tvetydig. Samtidig som det gis råd om å spise mindre kjøtt, har bl.a. Helsedirektoratet regelmessig understreket at rødt kjøtt er en viktig kilde til jern. Dette til tross for at mesteparten av jernet i kosten kommer fra kornvarer og grønnsaker.

På Helsedirketoratets nettisder står det at "Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer". Dette har aldri vært bredt formidlet til publikum.

Les mer om helsefordeler ved å spise mer vegetarisk her

220 mill kroner per år på kjøttreklame

Halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt, som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt. Disse frarådes av verdens ledende kreftforskere, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Også WHO konkluderte nylig med at bearbeidet kjøtt gir kreft Hvorfor opplyses ikke nordmenn om det?

Mer penger går til kjøttreklame enn til faglige råd. Det brukes ca. 220 millioner kroner per år på direkte og indirekte reklame, og staten styrer deler av denne via omsetningsloven. Hvor mye midler bruker staten for å fremme kostrådet om å spise mindre kjøtt? Mens opplysningskontoret har en egen pr-avdeling som bl.a. driver matprat.no, med tusener kjøttoppskrifter og artikler om bl.a. hvor viktig det er å få i seg nok kjøtt, har Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, kun en bloggsom oppdateres en gang i måned.

Staten oppfordrer nesten til å ta helserisiko

Staten oppfordrer til å ta helserisiko. Da WHO i 2015 slo fast at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende, bagatelliserte Helsedirektoratet risikoen ved å sammenligne denne med risiko for å få lungekreft av å røyke.  Det er ikke vanlig at staten bagatelliserer risiko av det å for eksempel ikke vaksinere barn. Staten opplyser (heldigvis) heller ikke om at "langt fra alle storrøykere får kreft".

Grønnsaker, frukt og bær kan dyrkes istedenfor kjøttproduksjon

Grønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge, og kan fint erstatte store deler av kjøttproduksjon. Den nye rapporten fra NIBIO viser at det å legge om til å produsere mindre kjøtt og mer grønt vil også gi større matproduksjon og mindre utslipp av klimagasser.

Sykdomsskapende politikk

Det er trist å se at landbruksstrukturene veier tyngre enn folkehelse, og at konklusjoner til faginstansene ikke blir rådende. Handlingsplanen for bedre kosthold er ett av flere eksempler på det. Med slike prioriteringer er det ikke rart at unødvendig mange nordmenn blir syke og dør for tidlig.