Til tross for at usunt kosthold, blant annet med dagens mengder kjøtt og fete meieriprodukter (med bidrag fra matindustrien og statens politikk) tar, etter tobakkrøyk, flest liv for tidlig i Norge, og til tross for at sunnere kosthold kan spare samfunnet for mange milliarder kroner per år, er det verken politikere eller medier som snakker om at matindustrien bør skjerpes på samme måte som tobakkindustrien.

Annonseinntekter for mediene, distrikstpolitikk, landbrukspolitikk, arbeidsplasser og næringsinteressene ser ut til å veie tyngre enn liv og helse. Den enes død er det andres brød. Hvorfor reguleres ikke reklame for usunne matvarer på samme måte som reklame for tobakk? Hvorfor vil ikke staten forby reklame for usunn mat, i hvert fall de matvarene som staten selv råder å spise mindre av?

110 mill kroner per år blir krevd inn av staten for å drive generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter, gjennom matprat-no og melk-no, bl.a. på å få nordmenn til å tro at kjøtt og meieir er viktige og nødvendige for å få nok næring.

Jeg har bidratt til denne saken på NRK.no: "Mener staten må trekke seg ut av kjøttreklame. Helsedirektoratets kostråd er klare: spis mer frukt og grønt og mindre kjøtt. Allikevel har Opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner i budsjett, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt har 19 millioner."

Det er gledelig å se at flere fagpersoner mener at meieri- og kjøttindustriens markedsføringsetater ikke er de rette kildene for å informere nordmenn om kosthold. Les kronikk ved Anna Birgitte Milford, som er samfunnsøkonom (PhD) og forsker blant annet på klimavennlig kosthold, og Anette Hjartåker, som er professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og forsker og underviser om kosthold og helse på lavere og høyere nivåer. De skriver blant annet følgende:

"Vi vil gjerne spise det vi er vant til. I tillegg mangler mange kunnskap, både om hva som er sunn og bærekraftig mat, og om hvordan man tilbereder den. Det er for eksempel mange som er svært opptatt av å få i seg nok proteiner, til tross for at proteinmangel er et svært sjelden fenomen i vår del av verden.

Det er mulig å få i seg alle de næringsstoffene kroppen trenger, også proteiner, gjennom et riktig sammensatt kosthold som bare består av planter, – selv om et rent plantebasert kosthold blir for ekstremt for de fleste nordmenn. Unntaket er vitamin B12, som man bør ta tilskudd av.

Å begrense inntaket av kjøtt-, egg- og meieriprodukter er derfor heller ikke noe som i seg selv skulle gi helseutfordringer. Men mange er ikke er klar over dette. Og selv for dem som vet at et mer plantebasert kosthold har mange fordeler, kan det være vanskelig å komme på hva man skal spise istedenfor kjøtt, når man ønsker seg et måltid som smaker godt, er sunt, og ikke tar for lang tid å tilberede.

Det å veilede befolkningen slik at vi lettere kan lære oss å leve både sunnere og med lavere utslipp, er derfor en svært viktig oppgave."

"Spørsmålet er da hvilken rolle Opplysningskontoret for egg og kjøtt har. I tillegg til å finansiere reklamekampanjer, delta i den offentlige debatten og drive nettstedet matprat.no, produserer de også boken Kokeboka mi, som deles ut gratis til elever på 5.–7. trinn og 8–10. trinn, i tillegg til lærerveiledninger.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt tilbyr også undervisning og praktisk gjennomgang av råvarene deres for høyskoler og universiteter i hele landet, hovedsakelig de som utdanner lærere i mat- og helsefaget. De er med andre ord tydelig til stede i kostholdsundervisningen i Norge i dag.

Studier av tiltak for bedret kosthold viser at opplæring er av stor betydning, og kan ha effekt over lang tid. Oppgaven med å lære våre barn og unge hva og hvordan de bør spise er derfor særlig viktig."

Kilder:

Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94 https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/
Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14 i https://www.fhi.no/publ/2012/dodelighet-og-dodsarsaker-i-norge-g/
Flere kilder samlet her https://hepla.no/kontakt-oss/krav-om-at-staten-avvikler-sin-rolle-i-kjottreklame