kreft

Helsedirektoratet ukritisk til helserisiko i sine melkeråd

Innlegget sto på trykk og nett på Dagbladet.no 13. juli. 18. juli redigerte helsenorge.no sine nettsider for publikum med kostråd om meieriprodukter, uten å vise til begrunnelse. https://www.dagbladet.no/kultur/meierireklame-er-helsefarlig/70010087

Meierireklame er helsefarlig

Direktør ved meieriindustriens pr-organ Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, Ida Berg Hauge, forsvarer bruken av meieriprodukter til tross for flere kjente helserisiko både ved melk og melkefett. Hun viser til statens kostholdsråd, men kostrådene tar ikke bare hensyn til helsen. Det er heller ikke sant at det anbefales tre magre meieriprodukter om dagen. Anbefalingen er opp til tre porsjoner meieriprodukter per dag totalt.

Som Nasjonalt råd for ernæring skriver i sitt grunnlag for kostrådene (side 302): «Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge.» Blir rådene for strenge, er det kun få som vil følge dem. Statens kostråd skal derfor balansere mellom sunnhet og det nordmenn flest er vant til å spise.

Matkultur og matvaner skapes ikke i vakuum, men blir til en stor grad påvirket av reklame og markedsføring, også generisk, noe opplysningskontoret for melk og meierieprodukter bruker 31 millioner kroner per år på. Statens kostråd kommer derfor etter, dessverre.

Verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF har i vår oppsummert hvordan kosthold påvirker risikoen for kreft i prostata. Her sier WCRF at oppsummert forskning foreslår at et høyere inntak av meieriprodukter kan øke risiko for kreft i prostata. Jeg vil derfor stille spørsmålstegn om generisk markedsføring og reklame av melk, der formålet altså er å øke melkeforbruket, er etisk akseptabel.

Som Harvard University sier, er kumelk verken den beste eller eneste måten å få i seg næringsstoffer på. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk i det hele tatt.

Noen kilder:

Harvard fraråder mer enn en – to glass melk per dag

There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.

«Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health?
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > What Should I Eat? > Calcium and Milk
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/

Andre meieriprodukter som f.eks. ost og kefir er også kilder til kalsium. Kalsiumberikede plantemelktyper som soya- og havremelk bidrar med samme mengder kalsium som kumelk.  Kalsium finnes i flere ulike matvarer, som for eksempel appelsiner, brokkoli, hodekål, sesamfrø, mandler, bønner, erter, pasta og annet – dog i mindre mengder/lavere konsentrasjoner enn det er i ku-melk eller kalsiumberiket plantemelk.
Den offentlige matvaretabellen.no viser innholdet av kalsium i ulike matvarer.

Melk er ikke noen pålitelig kilde til jod

Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse. Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til jod, og for eksempel i Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark er jodberiking av salt obligatirosk, og det er også vanlig å berike brød med jod i Danmark. I norsk kosthold kommer ca 60 % jod fra meierivarer, og ca 20 % fra fisk.

Jordsmonnet er fattig på jod mange deler i verden, inkludert Europa. WHOs globale strategi for å forebygge jodmangel er derfor jodisering av salt og overvåkung av jodstatus i befolkningen. Helsefarlig lavt inntak av jod er påvist hos halvparten norske gravide kvinner. Norske myndigheter har så langt ikke fulgt WHOs anbefaling, men nå har Helsedirektoratet sett på saken og levert en anmodning til Mattilsynet om å se på det praktiske. Konkrete tidsperspektiver for eventuell igangssettelse er ikke kjent. Rapporten fra Ernæringsrådet, juni 2016, «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», gir en sterk anbefaling om å berike alt norsk matsalt med jod:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Helsemyndighetenes kunskapsgrunnlag for kostråd 2011 ga ikke kvantitative anbefalinger på inntak av meieriprodukter

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, side 308.
URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Melk er kilde til jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket

Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse.
Kumelk inneholder jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket med dette.
I andre land velger man å tilsette jod i salt i mye høyere doser enn i Norge. I Sverige er det ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark beriker man også brød med jod, og jodberiking av salt er obligatorisk.

Jodinnholdet i ku-melk har gått mye ned de siste årene

«Cirka 60 % av det daglige inntaket av jod er fra meieriprodukter på grunn av tilsetningen av jod i kraftfor. Jodinnholdet i melk er redusert de siste 10 årene og man prøver nå å finne årsaken til dette»

Kilde: Apotek1, Forsiden /Kost og ernaering/ Vitaminer og mineraler A til Å/ Jod /
URL: https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/jod

Melk hemmer opptaket av jern

Melk reduserer absorbsjon av jern. Undersøkelser fra Helsedirektoratet viser at mange barn og unge i skolealder sliter med for lite jern.
Kilde: 1. Helsedirektoratet: Ernæring – lokalt folkehelsearbeid: Kunnskapsgrunnlag: Kostholdet i ulike befolkningsgrupper: Barn og unge i skolealder.
URL: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokalt-folkehelsearbeid/ernering-lokalt-folkehelsearbeid

2. Matportalen: Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak?  URL http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/stemmer_det_at_melk_hindrer_kroppens_jernopptak

Meieriprodukter og kreft i prostata

Meieriprodukter gir økt fare for prostatakreft

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lettmelk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.
Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning. Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller).
Kilde: Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat, Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157.
URL: http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst. Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.

«However, whole milk intake in men contributed to elevated prostate cancer mortality risk significantly. Furthermore, a linear dose–response relationship existed between increase of whole milk intake and increase of prostate cancer mortality risk.»

Kilde: Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-

En oversiktsstudie over risikofaktorene for prostatakreft, Prostate cancer progression and mortality: a review of diet and lifestyle factors, Peisch med flere, 2016, konkluderer med følgende:

«Several studies have reported that high intakes of calcium (above the recommended dietary allowance of ~1000 mg/day) or dairy products are associated with increased risk of developing prostate cancer [49]. Data on post-diagnostic calcium and dairy intake are limited. However, among men diagnosed with non-metastatic prostate cancer in the PHS, men who consumed >1 serving/day of whole milk had a significantly increased risk of disease progression to fatal prostate cancer compared with men who drank <0.5 servings/day (HR 2.17, 95 % CI 1.34–3.51, P trend ≤0.001 [50]. Similar findings were reported in a similar cohort of men in the HPFS [51]. In contrast, consumption of low-fat dairy foods has not been consistently linked to adverse outcomes after a prostate cancer diagnosis, though data are limited [49, 51].»

Kilde: Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

IgF1 kan være en av forklaringene på hvorfor melk øker risiko for kreft

Mengdeanbefaling av melk er dessuten omdiskutert og støttes ikke av Helsedirektoratet. Det er ikke god nok dokumentasjon for å si hvor mye/lite melk det er trygt å drikke, altså hvor mye melk som kan inntas uten negative helseeffekter, noe blant annet en fersk oppsummering av 172 studier utført ved Verdens kreftforskningsfond (WCRF) påpeker.

Mettet fett gir mer aggressiv kreft i prostata

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

Kilde: Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27595916

Melk forebygger ikke beinbrudd

Kalsium er viktig for å forebygge benskjørhet, men ifølge blant annet Harvard School of Public Health, er melk verken den eneste eller beste kilden til kalsium.
Studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies» viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år.

Kilder:

Karl Michaëlsson, professor1, Alicja Wolk, professor2, Sophie Langenskiöld, senior lecturer3, Samar Basu, professor3, Eva Warensjö Lemming, researcher14, Håkan Melhus, professor5, Liisa Byberg, associate professor1, Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. British Medical Journal, 2014;349:g6015.
URL: http://www.bmj.com/content/349/bmj.g6015

Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.

URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580

Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.
URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183

 

 

Sunt at melkeindustriens påvirkningsmonopol blir utfordret

Stadig flere nordmenn drikker mindre melk, og melkesalget har gått mye ned de siste årene. Meieriindustrien ønsker trolig å bli like stor som før, og ser ut til å øke reklamepresset. Blant annet kommer markedsføringsorganet melk.no med en ny generisk reklamekampanje: Vanlig mat (underforstått også meieriprodukter) er bra nok.

Teksten sto på trykk og nett i Dagbladet

Blant annet klarte direktøren i melk.no Ida Berg Hauge til å snike inn budskapet til TV2 i et tv-innslag 16. juni. Budskapet var tildekket med bekymringer om at mange skolebarn har dårlig samvittighet over maten sin, fordi de blir påvirket av bloggere og andre «influensere» på nettet.

Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten og kan øke risiko for blant annet kreft i prostata og kviser.

Melk er heller ingen trygg kilde til det mye omtalte næringsstoffet jod, fordi over halvparten norske gravide klarer ikke å få i seg så mye melk som er nødvendig for å dekke jodbehovet. Derfor vil jeg som lege betvile budskapet om at melk er «bra nok».

Er det virkelig meieriindustriens pr-organ som skal kritisere bloggere for deres påvirkning? Nå heter det i tillegg melk.no, for å vise til at de også er (og påvirker) på nettet.

Meieriindustrien har trolig vært, helt siden 1936, den største «influenseren», nærmest monopol, om budskapet om nordmenn bør eller ikke bør innta meieriprodukter, og påvirket hele samfunnet, inkludert skolen og barna. Det er ikke rart at melk.no ikke liker konkurrentene.

Det er synd at barn blir bekymret over maten sin, men det at melkeindustriens påvirkningsmonopol blir utfordret er en bra utvikling. Jeg håper ikke at flere andre enn TV2 går inn i melk.no sin «vanlig-mat-er-bra-nok»-felle.

Noen kilder er her  

WCRF,    Prostate cancer.  How diet, nutrition and physical activity affect prostate cancer risk

"There is some evidence that:

https://www.wcrf.org/dietandcancer/prostate-cancer

https://www.tv2.no/a/9930125/

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn

http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

https://www.vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/jodberikningtilsetningavjodtilsalt.4.fc28d8f161931feec52c71f.html

https://www.fhi.no/nyheter/2017/jodmangel-hos-mor-kan-pavirke-barnets-utvikling/

https://www.fhi.no/ml/kosthold/

 

Melk, jod og kreft i prostata: Meieriprodukter er ikke trygge

Innlegget er publisert i Dagens medisin 10.september 2017 - både papir og nett https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/10/melk-jod-og-kreft-i-prostata/

MYNDIGHETENE VURDERER nå å iverksette flere tiltak fordi halvparten av norske gravide får i seg faretruende lite jod. Det beste og viktigste tiltaket er, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Ernæringsrådet, å tilsette mer jod i både bordsalt og salt som brukes av matprodusentene. Likevel vurderer staten å fremme kumelk som kilde til jod, ved å gi spesifikke råd om hvor mye melk man bør drikke daglig – til tross for at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata og for et mer aggressivt kreftforløp.

Jod er et stoff som er viktig for normal utvikling av hjernen hos fosteret og for stoffskiftet, men som er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Ettersom jordsmonnet i mange land, også i Norden, er fattig på jod, har WHO i flere tiår anbefalt tilstrekkelig jodisering av salt.

Internasjonalt, blant annet i Sverige, er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod, mot kumelk i Norge fordi jod kunstig tilsettes maten til kyrne. Mer enn halvparten av norske gravide klarer ikke å drikke nok melk for å dekke sitt jod-behov.

KREFTRISIKO. Oppsummert forskning viser at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata – og utvikle en mer aggressiv kreft og dø tidligere. Forfatterne til en oversiktsartikkel som er publisert juni i år i World Journal of Urology har sett på hvordan ulike livsstilsfaktorer påvirker kreft i prostata. En metastudie fra 2014 viser for eksempel at kreftrisikoen øker med hvert glass melk.

Nasjonalt råd for ernæring påpekte dette allerede i 2011: «Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene». Også Harvard University anbefaler å begrense inntaket av melkeprodukter.

VET IKKE NOK. De bakenforliggende mekanismene for hvorfor melk øker kreftrisikoen, er ikke endelig avklart. Verdens Kreftforskningsfond (WCRF) har nylig gjennomgått 172 studier og sett på stoffet IGF som mulig årsak til prostatakreft, med justering av resultatene for genetiske faktorer.

Konklusjonen er at det er vanskelig å si hvor mye melk det er trygt å drikke.

MER JOD, MINDRE SALT. Hele 75 prosent av saltet i kosten kommer med ferdigvarer som for eksempel brød og kjøttprodukter, og derfor behøver man ikke å spise mer salt for å få i seg nok jod. Jod-mengden i norsk salt kan øke betydelig, i takt med at vi spiser mindre salt. I dag er det ikke tilsatt jod i salt som brukes av matprodusentene.

Kreft i prostata, som er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, fører til en del lidelse og helseutgifter. Jeg mener derfor at det er uansvarlig av myndighetene å gå imot blant annet sitt eget fagråd og fremme kumelk som jodkilde, når jodisering av salt trygt og enkelt kan sikre nok jod for alle. Til tross for at melkeindustrien er en viktig del av dagens fantasiløse distriktspolitikk, er det feil å utsette menn for kreftrisiko.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017

Kilder:

1.        Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», 2016 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf           

2.       Brantsæter et al. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424. PubMed PMID: 23389302; PubMed Central PMCID: PMC3635203.   http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23389302

3.        Aune et al. Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157. http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

4.       Lu et al. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-9

5.        Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC

6.        Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

7.       Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, blant annet side 308. URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

8.        Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health? http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

9.       Harvard T.H. Chan School of Public Health. Drinks to Consume in Moderation https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-drinks/drinks-to-consume-in-moderation/

10.       World Cancer Research Fund International. Milk and prostate cancer – how are they linked? http://www.wcrf.org/int/blog/articles/2017/05/milk-and-prostate-cancer-how-are-they-linked

 

Staten ofrer folkehelsen - landbruksnæringer går først

Det er godt dokumentert at for mye kjøtt i kosten kan føre til kreft, overvekt, hjerneslag og diabetes. Ernæringsrådets kostråd anbefaler et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og med begrensede mengder rødt kjøtt. Bortsett fra å forsiktig og noe tvetydig formidle rådet til publikum har staten gjort lite for at det skulle bli enklere for nordmenn å følge rådet. Heller omvendt.

Les mer om helserisiko ved rødt og bearbeidet kjøtt her

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 22. april 2017

Handlingslammet handlingsplan for bedre kosthold

Usunt kosthold gir sykdom og koster penger. En egen Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 ble derfor lansert i mars. Det er det dessverre ingen konkrete mål om et lavere kjøttforbruk eller systemiske/strukturelle tiltak som vil gjøre det enklere for nordmenn å spise mindre kjøtt. Dette til tross for at gevinsten av å følge rådet er, ifølge Helsedirektoratet, omtrent 30 milliarder kroner i året. Folkehelseinstituttet skriver også at strukturelle tiltak er effektive: "Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok". 

Dobbeltkommunikasjon om kjøtt, helsefarer og næringsstoffer

Statens kommunikasjon er vag og tvetydig. Samtidig som det gis råd om å spise mindre kjøtt, har bl.a. Helsedirektoratet regelmessig understreket at rødt kjøtt er en viktig kilde til jern. Dette til tross for at mesteparten av jernet i kosten kommer fra kornvarer og grønnsaker.

På Helsedirketoratets nettisder står det at "Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer". Dette har aldri vært bredt formidlet til publikum.

Les mer om helsefordeler ved å spise mer vegetarisk her

220 mill kroner per år på kjøttreklame

Halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt, som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt. Disse frarådes av verdens ledende kreftforskere, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Også WHO konkluderte nylig med at bearbeidet kjøtt gir kreft Hvorfor opplyses ikke nordmenn om det?

Mer penger går til kjøttreklame enn til faglige råd. Det brukes ca. 220 millioner kroner per år på direkte og indirekte reklame, og staten styrer deler av denne via omsetningsloven. Hvor mye midler bruker staten for å fremme kostrådet om å spise mindre kjøtt? Mens opplysningskontoret har en egen pr-avdeling som bl.a. driver matprat.no, med tusener kjøttoppskrifter og artikler om bl.a. hvor viktig det er å få i seg nok kjøtt, har Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, kun en bloggsom oppdateres en gang i måned.

Staten oppfordrer nesten til å ta helserisiko

Staten oppfordrer til å ta helserisiko. Da WHO i 2015 slo fast at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende, bagatelliserte Helsedirektoratet risikoen ved å sammenligne denne med risiko for å få lungekreft av å røyke.  Det er ikke vanlig at staten bagatelliserer risiko av det å for eksempel ikke vaksinere barn. Staten opplyser (heldigvis) heller ikke om at "langt fra alle storrøykere får kreft".

Grønnsaker, frukt og bær kan dyrkes istedenfor kjøttproduksjon

Grønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge, og kan fint erstatte store deler av kjøttproduksjon. Den nye rapporten fra NIBIO viser at det å legge om til å produsere mindre kjøtt og mer grønt vil også gi større matproduksjon og mindre utslipp av klimagasser.

Sykdomsskapende politikk

Det er trist å se at landbruksstrukturene veier tyngre enn folkehelse, og at konklusjoner til faginstansene ikke blir rådende. Handlingsplanen for bedre kosthold er ett av flere eksempler på det. Med slike prioriteringer er det ikke rart at unødvendig mange nordmenn blir syke og dør for tidlig.

Kjøttnyttig journalistikk på forskning.no

Den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og kjøttprodukter gir tarmkreft, men hvilke stoffer i kjøttet som er mest kreftfremkallende vet vi fortsatt ikke. Heller ikke den nye musestudien fra Veterinærhøyskolen og NMBU gir svaret. Dette har forskning.no laget en artikkel om, og intervjuet flere forskere, blant annet studiens førsteforfatter og forskere ved Kreftregisteret. Men forskningsjournalisten har dessverre ikke forstått at årsak og konsekvens er to ulike ting.

Les også: Forskning.no er dømt i PFU, mens NTB fikk kritikk, for reklameartiklene om kjøtt fra NMBU og reklamestoff fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no

(Forskning.no har endret praksisen litt og opplyser om at melk.no og NMBU er noen av forskning.no sine eiere - men forskning.no er fortsatt kjøttets trofaste venn. Bare se på vinklingene i kjøttartiklene, samt på nesten fullstendig fraværende artikler om at rødt og bearbeidet kjøtt både øker risiko for kreft og hjerteinfarkt - slike artikler kommer det mange av i løpet av ett år. Forskning.no har vært utrolig vennlige også mot mettet fett og smør, mens skrev flere skremselsartikler mot kjøttfritt kosthold.)

Dette innlegget, noe kortere, sto på trykk i Nationen 3. mai 2017

Forstår ikke forskjell mellom årsak og sammenheng

Ingen av de intervjuede forskerne sa at musestudie-resultatene betviler det faktumet at rødt kjøtt øker kreftrisikoen, selv om det farligste stoffet i kjøttet ennå ikke er funnet. Allikevel skriver forskning.no at studieresultatene «stikker kjepper i hjulene» på konklusjonen om at rødt kjøtt og tarmkreft, altså at det er nå mindre sikkert at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er risikofaktorer for utvikling av tykktarmskreft.

Kjøttvennlige vinklinger fra forskning.no sin journalist

Denne vinklingen ser man uttrykk for både i overskriften, ingressen og bildeteksten. Dette er samme som å påstå at hvis vi ennå ikke vet hvordan og hvorfor en flyulykke har skjedd, så kan vi se bort fra faktumet om at flyet faktisk har krasjet.

Gjør det ikke mindre sikkert at kjøtt gir kreft

Forsker Paula Berstad i Kreftregisteret svarer på journalistens spørsmål: "– Vi bør fortsatt legge størst vekt på de store kunnskapsoppsummeringene, både befolkningsstudier, eksperimentelle studier, dyrestudier og laboratorieeksperimenter" og "De konkluderer med at inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og alkohol har en overbevisende sammenheng med økt risiko for tarmkreft, understreker hun. Dette er studier fra International Agency for Research on Cancer ved WHO og World Cancer Research Fund."

All den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter, av både rødt og hvitt kjøtt, øker kreftrisikoen. Norsk kjøttbransje vil finne ut hvorfor, blant annet gjennom en studie på genmanipulerte mus ved Veterinærhøyskole, NMBU.

Musestudien finansiert av kjøttbransjen

Til tross for at studien er finansiert av norsk kjøttbransje, samt at tre av studiens forfattere jobber for Animalia, hvem sitt oppdrag er å gi «faglig støtte til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri for å fremme omsetningen av kjøtt og egg», er studien et viktig bidrag til forståelsen av mekanismene bak kjøttets kreftfremkallende virkning.

Journalister bør skjerpe seg når de omtaler forskning

En slik forskningsformidling bidrar verken til bedre forståelse av forskningsresultatene eller til lavere forekomsten av tarmkreft i Norge – men dette er kanskje ikke noe forskning.no eller andre medier har et formelt ansvar for. Finnes det likevel ingen krav eller standarder for hva som er en akseptabel forskningsjournalistikk?

Lenkene:

Den nye musestudien ved Veterinærhøyskolen, WHO http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0176001

WHOs oppsummering om kjøtt og kreft, fra WHO http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf

Forskning.no sin kjøtvennlige artikkel http://forskning.no/mat-og-helse-kreft/2017/04/gir-ikke-rodt-kjott-storre-risiko-tarmkreft-likevel
 

Hva sier den oppsummerte forskningen om kjøtt og kreft?

WHO: Kjøttprodukter er kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon konkluderte i oktober 2015 at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende (forårsaker kreft i tykktarm og endetarm), og bevisstyrken her er like stor som for tobakk og asbest, mens rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende (6,7,8):

«After thoroughly reviewing the accumulated scientific literature, a Working Group of 22 experts from 10 countries convened by the IARC Monographs Programme classified the consumption of red meat as probably carcinogenic to humans (Group 2A), based on limited evidence that the consumption of red meat causes cancer in humans and strong mechanistic evidence supporting a carcinogenic effect.»
«This association was observed mainly for colorectal cancer, but associations were also seen for pancreatic cancer and prostate cancer.»
«Processed meat was classified as carcinogenic to humans (Group 1), based on sufficient evidence in humans that the consumption of processed meat causes colorectal cancer.»
«Additionally, a positive association with the consumption of processed meat was found for stomach cancer.»
«The experts concluded that each 50 gram portion of processed meat eaten daily increases the risk of colorectal cancer by 18%»

Hva er bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt til alle pattedyr (6):

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked. Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.»

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmreft og ferdigprodukter av kjøtt (6):

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Advarer mot kjøttprodukter

Flere anerkjente fagpaneler fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, selv i små mengder (9,10,11,12).

Worlds Cancer Research Fund, WCRF:

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research:

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate:

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

 

Kilder:

  1. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
  2. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
  3. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
  4. Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
  5. Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
  6. Oppsummering om rødt og bearbeidet kjøtt, WHO-IACR, International Agency for Research on Cancer. Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha ElGhissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://files.ctctcdn.com/d5b5b2f1201/018bf0fa-6da5-4c06-973c-69fce7473bd8.pdf
  7. International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
  8. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
  9. Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
  10. European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
  11. American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
  12. Healthy Eating Plate. Harvard School of Public Health, her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

Kjøtt og evolusjon: Er det å få barn det samme som å være frisk?

Det å overleve og det å være frisk er ikke det samme. Men det er mange som tror at siden mennesker kan fordøye kjøtt så er det en selvfølge at kjøtt ikke kan være helseskadelig.

Tidsskriftet for den norske legeforening trykket 11.10.2016 innlegg mitt innlegg, i rille som lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold. Innlegget er et svar på et innlegg der Tor-Erik Widerøe problematiserer og kompliserer konklusjoner til flere store fagpaneler om at kjøtt er helseskadelig. :

«Det at mennesker genetisk sett er tilpasset til å kunne fordøye kjøtt er på ingen måte ensbetydende med at rødt kjøtt ikke er kreftfremkallende – i motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser debattinnlegget til Tor-Erik Widerøe (1).

Widerøe problematiserer, ut fra et evolusjonsperspektiv, konklusjonen til Verdens helseorganisasjon at det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende (2). Konklusjonen er et resultat av en grundig og systematisk litteraturgjennomgang, der usikkerhetene om sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og DNA-forandringer er tatt i betraktning, slik Widerøe påpeker.

Evolusjon omhandler danningen og endringen av arter. Tykktarmskreft og de fleste andre typer kreft, likeså hjerte- og karsykdommer, utvikler seg som regel lenge etter at man har fått og fostret opp avkommet sitt. At individer innen en art bør være kreft- og ellers sykdomsfrie og leve lengst mulig, er neppe viktig for at arten skal kunne klare seg. Med andre ord: Å kunne fordøye kjøtt var viktig for å overleve, ikke for unngå kreft som gammel.

Selv om det er interessant å forske videre på kjøtt og kreft, mener jeg likevel at det å erstatte mesteparten av kjøttet i kosten med belgvekster samt å ha et hovedsakelig plantebasert kosthold ellers er det tryggeste og sunneste for moderne mennesker. I og med at kjøtt er en matvare vi fint kan klare oss uten (3), ser jeg ingen grunn til å ta risikoen.

I motsetning til forskning om kjøtt finnes det mye forskning som konkluderer med at belgvekster kan gi flere helsefordeler (4, 5), og at mer plantebaserte kosttyper er sunnere enn et vanlig vestlig, animalskbasert kosthold (6, 7).

Det er viktig ikke å skape falsk trygghet. Ja, det er fortsatt mye vi ikke vet, men vi har allerede sterke bevis for at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, øker risikoen for sykdom (6, 7).»

Publisert: 11. oktober 2016

Nr. 18, 11. oktober 2016Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1507-8DOI: 10.4045/tidsskr.16.0792

Kjøtt, hjerneutvikling og hjernestørrelse

Det er flere studier som har koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum, blant annet denne og denne

I dag er kjøttfritt kosthold nettopp det kosthold som kan forebygge flest for tidligere dødsfall, samt i størst mulig grad redusere helsebudsjett og klimagassutslipp. Dette er konklusjonen til Harvard-forskere som har gjort beregninger på bakgrunn av materialet fra en stor folkehelseundersøkelse ved Verdens helseorganisasjon. Les mer her.

Bør professor i husdyrfôr (som Anna Haug) gi kostråd til mennesker?

Dette innlegget, en bittelitt kortere versjon, er først publisert i Klassekampen 28. juni 2016

Det er mange gode grunner til å hoppe på vegetartrenden og kutte ned på rødt kjøtt og meieirprodukter – og bedre helse er en av dem. Anna Haug, professor i husdyrfôr/husdyrfag (ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap IHA, Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap  ved NMBU, tidligere Landbrukshøyskole) advarer og skremmer derimot leserne i Klassekampen 14. juni både med "lavere IQ" og næringsmangler. (Både Anna Haug og IHA har økonomiske bindinger til kjøtt- og meieribransjer.) I motsetning til henne vil jeg som lege oppfordre alle til å lytte til verdens største fagpaneler innen menneskehelse og -ernæring. Deres konklusjoner er basert på gjennomgang av mange hundre studier, og er følgende:

Et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er ikke bare fullverdig næringsmessig, men kan også forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og flere typer kreft. Verdens største kreftforskningsmiljøer sier samtidig at ferdigprodukter av kjøtt er sikkert kreftfremkallende, og fraråder å spise disse selv i små mengder. Rødt kjøtt bør vi spise mindre av, sier vestlige helsemyndigheter.

Les mer hva verdens største fagpaneler sier om vegetarisk og vegansk kosthold

(Viser til bl.a. Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost  «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»)

Les mer om statens og kjøttbransjens påvirkning av samfunnet

Norsk melk er ingen naturlig kilde til vitaminer - disse er tilsatt kraftôr

Anna Haug skremmer med «lav IQ» hvis man ikke drikker ku-melk, og sier at "det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander". Hva sier Haug til faktumet at norske meieriprodukter i mange år har vært beriket både med vitamin A, D og med jern, og kraftfôret til norske kuer har vært beriket med mange vitaminer og mineraler inkludert jod. Tran er et annet eksempel på kosttilskudd. Anna Haug burde heller fortelle at hun er blitt professor ved å forske på husdyrfôr, og har (som hennes uttalelser viser) liten peiling på hva evidens om kjøtt viser, med tanke på kreft og andre sykdommer hos mennesker. Det er en stor forskjell på in vitro studier, som Anna Haug driver med, og på langtidsstudier på mennesker. Det tar mange år før man utvikler kreft og hjerte- og karsykdommer, så her er det en stor forskjell mellom sammensetning i husdyrfôr og kostholdet som helhet hos mennesker.

Les mer hvorfor melk ikke er en nødvendig matvare i kostholdet

Kosthold uten tilsetninger fungerer ikke på befolkningsnivå. Ulike vitamin- og mineraltilskudd (tilsettinger og berikinger) har derfor vært vanlig både i Norge og andre land i mange tiår. Les om jod i mat og jodmangel - derfor er ikke melk en pålitelig kilde til jod
Jordsmonnet i mange deler av verden inkludert Norge er fattig på jod, derfor har WHO lenge anbefalt beriking av bordsalt med jod, noe som er en vanlig kilde til jod på verdensbasis. Påstanden om at vi "har behov for et variert kosthold med kjøtt og melk…" er ikke vitenskapelig begrunnet, fordi forskning viser at veganere og vegetarianere både lever lengre og har bedre helse.

Bør husdyrfag gi kostholdsråd til mennesker?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er dannet ved sammenslåing av tidligere Landbrukshøyskole på Ås og Veterinærhøyskole. Verken medisin, klinisk eller samfunnsernæring er fagene ved NMBU. Likevel har flere professorer fra NMBU hatt sterke meninger om kosthold og kreftrisiko hos mennesker, og gikk hardt ut imot konklusjoner til blant annet Verdens helseorganisasjon. En professor fra tidligere Veterinærhøyskole utførte en musestudie finansiert av norsk kjøttbransje, som var en del av kjøttbransjens større prosjekt. Resultatene til musestudien brukte han offentlig til å tåkelegge og bestride WHOs omfattende rapport som konkluderer med at kjøttprodukter er kreftfremkallende.

Jeg lurer virkelig på om NMBUs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap i det hele tatt er en relevant kilde til å uttale seg om kreftforebygging og gi kostholdsråd til mennesker. Hvis dette er tilfelle burde professorene kanskje betegnes som professor i husdyrfag eller veterinærmedisin, eller husdyrernæring?

Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

Statens egne kjøttpropaganda: Staten svikter sykdomsforebygging

Dette innlegget ble publisert i Dagens Medisin, både i papirutgaven og på nettet. Lenken er her  

Staten slurver med primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft. Vi bør satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket kan bidra til bedre folkehelse.

JEG ER ENIG med synspunktene til ernæringsfysiologene Anne Cecilie Westerberg, Tine Mejlbo Sundfør og Hege Ulveland. I en kronikk i Dagens Medisin (5/2016) skriver de at politikere nedprioriterer kostholdsveiledning som sekundær forebygging ved overvekt (1).

Jeg vil legge til at også primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft er noe staten slurver med. Kanskje det er fordi en større satsing på forebygging tilsynelatende kan ramme noen andre interesser i samfunnet?

FOREBYGGING. Både politikere og pasientforeninger liker å skryte over hvor mye penger som bevilges til screening, diagnostikk, behandling og sykehjem. Men selv om alle heller ville ønske å være friske enn å få god behandling og pleie, er det lite populært å snakke om forebygging.

Dette skyldes ikke bare at de færreste liker å høre om at de må spise mindre kjøtt, mer grønt og bevege seg mer, og fordi slike oppfordringer ikke er noe man vinner stemmer eller medlemmer på. Ja, det står en del om dette på nettet, men da må man aktivt oppsøke informasjonen – og det er noe helt annet.

PARADOKS. Et sunt, og mer plantebasert kosthold, kan forebygge mange sykdommer (2).

Statens kostråd nummer én sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert, at inntaket av både bearbeidet kjøtt og av rødt kjøtt samt fete meieriprodukter bør begrenses, og at inntaket av egg ikke bør øke (2). WHO har nylig rapportert at kjøttprodukter forårsaker tykktarmskreft (3,4).

Samtidig sørger staten for at vi spiser mer av disse produktene, ved hjelp av en egen lov – Omsetningsloven fra 1936, som har som hovedformål å fremme omsetning av jordbruksvarer (5). Norske bønder pålegges å innbetale en såkalt omsetningsavgift, noe som skal brukes på fremming av husdyrprodukter gjennom opplysningskontorene (5–7).

Bare for å fremme egg og kjøtt blir det innsamlet omtrent 70 – 80 millioner kroner per år. Landbrukssubsidier, våre egne skattepenger, kommer i tillegg.

MYTEN. Ut ifra det jeg har lest og forstått, bidrar produksjonen av kjøtt, egg og meieriprodukter til større verdiskaping og sysselsetting i landbruket enn produksjon av belgvekster og grønnsaker (8). Dyrking av matvarer som erter og bønner kan sikre både inntaket av protein, jern og mange andre næringsstoffer og kan erstatte kjøtt i kosten, men krever samtidig betydelig mindre arbeid – sysselsetting – enn kjøttproduksjon.

Myten om at kosthold uten kjøtt fører til næringsmangler, er motbevist for lenge siden.

BÆREKRAFTIG FORSLAG? Ved å forvalte våre skattepenger på denne måten, motarbeider staten sine egne kostholdsråd og ødelegger for sykdomsforebygging. I stedet bør staten satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket bidrar til bedre folkehelse, og ikke omvendt. Jeg har noen forslag:

- Å endre Omsetningsloven fra 1936 ved å fjerne omsetningsavgift på kjøtt
- legge ned Opplysningskontoret for kjøtt
- satse på økt dyrking av erter og bønner i Norge.

Dette kan gjøre det lettere å følge statens kostråd, bidra til bedre folkehelse og mer bærekraftig matproduksjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:
1) Westerberg AC, Mejlbo Sundfør T, Ulveland H. Det er ikke feige leger som dreper overvektige pasienter, men politiske prioriteringer. Dagens Medisin 8/3-2016
2) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
3) Bouvard V, Loomis D, Guyton K et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, Volume 16, Issue 16, December 2015, Pages 1599-1600, ISSN 1470-2045, http://dx.doi.org/10.1016/S1470-2045(15)00444-1.
4) Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. The International Agency for Research on Cancer (IARC), World Health Organization, 2015 http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf  
5) Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarorhttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
6) Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
7) Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift   https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
8) Svihus B. Kjøttsmakens forbannelse? NMBU blogg http://blogg.nmbu.no/mat/2016/01/kjottsmakens-forbannelse/

Bacon er svært usunt, uansett fett - et innlegg på Vårt Land sine debattsider

Nylig publiserte verdens ledende kreftforskningsorganisasjon en rapport som konkluderer med sterke bevis for at ferdigprodukter av kjøtt som for bacon, kjøttpålegg og pølser øker risiko for kreft i magesekken. Kjøtt øker også risiko for noen andre sykdommer. Men noen journalister henger ikke med i timen. Derfor hadde jeg et innlegg på debattsider til avisen Vårt Land, lenke er her

Rapporten er et resultat av gjennomgangen av 89 studier med 17,5 millioner deltakere og 77000 tilfeller av kreft i magesekken. Vårt Land publiserte imens 26/4 en artikkel med overskrift "Bacon er sunnere enn sukker" http://www.vl.no/nyhet/bacon-er-sunnere-enn-sukker-1.717157.

Journalisten i Vårt Land intervjuer samtidig både Helsedirektoratet og en kjøttprodusent. Disse er (ikke overraskende nok?) ikke enige, og artikkelen stiller et stort spørsmålstegn ved om bacon virkelig er farlig, og om helsemyndighetene vet hva de gjør.

Tvilen om bacon er farlig ser i artikkelen ut til å baseres på uenigheten angående sukker og mettet fett, og hjertesykdom. Men uansett hva man kan mene om mettet fett og hjertesykdom, er bacon farlig av helt andre grunner. Maten vi spiser handler om mye mer enn enkelte makro- eller mikronæringsstoffer, og det er mange flere stoffer og sammensetninger som kan påvirke helsen vår, uavhengig av sukker eller fett. Det finnes også andre sykdommer enn hjerte- og karsykdommer som tar menneskeliv.

Den samme kreftforskningsorganisasjonen, samt Harvard og WHOs kreftforskningspanel har i flere år frarådet å spise ferdigprodukter av kjøtt, først og fremst fordi ferdigprodukter av kjøtt også øker risiko for kreft i tykktarm. Ingen små mengder av ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøt, er trygge, og selv to skiver bacon per dag øker kreftrisikoen. Dette i motsetning til sukker som er helt ufarlig i små mengder. Det er flere ulike stoffer i kjøtt og kjøttprodukter som kan føre til kreft: såkalte nitrosoforbindelser, jernformen som finnes i kjøtt, og noen andre stoffer.

WCRF, Storbritannias avdeling, regnet nylig ut at mange tusener tilfeller tykktarmskreft kunne forebygges hvis alle hadde sluttet å spise ferdigprodukter av kjøtt og rødt kjøtt http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10/26/processed-meat-and-cancer-what-you-need-to-know/

Kjøtt er en matvare som de aller fleste fint kan klare seg uten, og det er for lengst anerkjent, blant annet av norske, svenske, amerikanske og danske helsemyndigheter, at et riktig sammensatt vegetarkost er fullverdig nærignsmessig. Bønner, erter og linser er en god erstatning for kjøtt. Disse er den viktigste kilden til protein i mange land i verden.

Advarselen mot ferdigprodukter av kjøtt kommer fra fire anerkjente fagpaneler, i deres kostholdsråd:

Worlds Cancer Research Fund, WCRF (:Lenke er herhttp://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods)

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research (lenke er her og herhttp://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html oghttp://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html)

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread11642535/

Gammeldags og feil om kjøttfri kost, innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforning

Det foreligger nå god dokumentasjon for at inntak av ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, samt ubehandlet rødt kjøtt gir økt risiko for kreft. Kjøtt er ikke en nødvendig bestanddel av et fullverdig kosthold, det er det en vred faglig enighet om. Å mene noe annet er å ikke lytte til de grundigste kunnskapsoppsummeringer. Statens målrettede fremming av kjøttomsetningen er gammeldags og gir grunn til bekymring.

Jeg har skrevet et innlegg om det, og innlegget er publisert på nettsider til Tidsskrift for Den norske legeforening, samt i papirutgaven av Tidsskriftet. Jeg vil takke redaksjonen i Tidsskriftet for gode bemerkninger og innspill.

I fjor høst konkluderte Verdens helseorganisasjon at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt er sannsynlig/sikkert kreftfremkallende for mennesker (1, 2). Kokk og forfatter Andreas Viestad forbinder dette med hysteri i sitt gjesteinnlegg i Tidsskriftet nr. 5/2016. Han etterlyser samtidig et større engasjement hos legene for et sunnere kosthold (3). Men hans eget engasjement, nemlig aktivt å fremme kjøttforbruket og ufarliggjøre kjøttet, bidrar neppe til et sunnere kosthold. Dessuten er Viestads uttalelser og begrepsbruk basert på gammeldags og utdatert kunnskap.

I tillegg til å gi økt risiko for kreft i tykktarm er kjøtt og kjøttprodukter forbundet med overvekt, hjerte- og karsykdommer, flere typer kreft og diabetes type 2 (4, 5). Helsemyndigheter og fagpaneler i Vesten har derfor oppfordret oss til å spise mindre kjøtt, dessuten er det flere fagpaneler som råder oss til fullstendig å unngå ferdigprodukter av kjøtt (4 – 8). Helsedirektoratets kostråd nummer 1 anbefaler et «kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt …» (4).

Vegetarkost for alle

Et variert kjøttfritt kosthold omtales av både norske, danske og svenske myndigheter samt flere vestlige fagpaneler som næringsrikt og helsefremmende, og det behøver overhodet ikke suppleres med «piller», i motsetning til det Viestad antyder (9). I hvert fall ikke med mer enn tran i vinterhalvåret eller lettmelk beriket med vitamin A og vitamin D, noe også mange kjøttspisere inntar. Helsedirektoratet har anerkjent at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere» (9). Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring har konkludert med grad 1-evidens (overbevisende dokumentasjon) for at et vegetarisk kosthold reduserer risikoen for å dø av iskemisk hjertesykdom (4).

Et kjøttfritt kosthold er ingen diett. Her forveksler Viestad begrepene. Begrepet «diett», i den forstand Viestad bruker det – spesialkost ved en bestemt sykdom – brukes nesten ikke lenger i dag. Heller ingen av de kjente spesialkostene er kjøttfrie. Dessuten er spesialkostene sammensatt slik at de sikrer nok næring, på tross av at enkelte næringskilder eller stoffer utelukkes.

Det er ikke så lett for mannen i gaten å forstå at kjøtt er et produkt som ikke er helsefremmende og som de aller fleste kan klare seg uten. Hvorvidt kjøtt er en naturlig del av hverdagskosten, kan diskuteres. Ifølge blant annet Statens institutt for forbruksforskning var tradisjonell norsk bondekost «tilnærmet laktovegetariansk» (10).

Statlig finansisert uhelse

Siden 1936 har staten drevet med målrettet fremming av kjøttomsetningen gjennom omsetningsloven. Bøndene er pålagt å innbetale en såkalt omsetningsavgift når de leverer kjøtt til slakteriet. De innsamlede midlene blir brukt til å fremme omsetningen av kjøtt gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt. I 2014 ble det for eksempel hentet inn 75 millioner kroner som ble brukt på å fremme forbruket av kjøtt og egg.

Å øke kjøttinntaket var trolig på sin plass i 1936, den gang mange var underernært og fedme og diabetes ikke var noe problem. Men i 2016, når vi vet vi at dagens høye kjøttinntak blant annet er kreftfremkallende, vil jeg som lege sette spørsmålstegn ved om det å fremme kjøttforbruket har livets rett.

Litteratur

1.

Bouvard V, Loomis D, Guyton KZ et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. Lancet Oncol 2015; 16: 1599 – 600. [PubMed] [CrossRef]

2.

Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. Lyon: International Agency for Research on Cancer (IARC), 2015. www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf (25.3.2016).

3.

Viestad A. Antidietten. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 500.

4.

Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. København: Nordisk ministerråd, 2014. https://www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 (25.3.2016).

5.

Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet, 2011.

6.

Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. Washington D.C: Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015. http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf (25.03.2016)

7.

Worlds Cancer Research Fund (WCRF). Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods (25.3.2016).

8.

European Code Against cancer. Lyon: International Agency for Research on Cancer (IARC), http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/ (25.3.2016).

9.

  Helsedirektoratet. Vegetarisk kosthold. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost (25.3.2016).

10. Bugge A. Kjøtt er ikke typisk norsk. Oslo: Statens institutt or forbruksforskning, 2015. www.sifo.no/page/Nyheter//10178/80370.html (30.3.2016).

Foredrag på Radiumhospitalet

4.mars hadde jeg foredrag på Radiumhospitalet (Olso Universitetssykehus). Hovedfokuset i foredraget var på hvor mye evidens (bevismateriale, forskning) som finnes om at kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for ulike typer kreft og andre sykdommer, samt på at plantebaserte kosttyper reduserer risiko for kreft.

Les også:

Pålegg, pølser og andre kjøttprodukter: Ingen små mengder er trygge

Helsefordeler ved vegetarisk kosthold

Det kom et spørsmål om det finnes forskning om kosthold og sekundær forebygging av kreft.

Her er noen studier og anbefalinger fra verdens ledende kreftforskningsorganisasjon

Du kan laste ned og gjerne dele hele foredraget her: Hvor farlig er kjøtt – pdf

Kjøtt kan gi kreft - innlegg på Ytring, NRK


Det er per i dag ikke helt sikkert hvilke mekanismer som ligger bak kjøttets kreftfremkallende virkning. Stoffer som dannes ved steking, salt, nitritter, nitrater, TMAO, hemjern - alle disse stoffene er foreslått til å delta i mekanismene bak utvikling av kreft.

Det er samtidig godt dokumentert at ferdigprodukter av kjøtt er overbevisende kreftfremkallende. Norsk kjøttbransje gir seg likevel ikke, og har finansiert en studie Ved NMBU Adamstuen (tidligere Veterinærhøyskole) som en del av prosjektet "Sunnere storfekjøtt". Studien gikk ut på å forstå mekanismene bak kjøttets kreftfremkallende virkning. (Om prosjektet: "Prosjektet «Sunnere storfekjøtt» startet i 2013, varer til 2017 og fokuserer på storfekjøtt og tykktarmskreft. Målet er å utvikle sunnere storfekjøtt. (...) Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og hele den norske kjøttbransjen.")

Studieforfatterne har skrevet en kronikk som var postet på Ytring, med følgende overskrift: Ingen kobling mellom rødt kjøtt og kreft. I sykdomslære har vi to ulike begreper: Mekanismer (patogenese) og årsak (etiologi). Det ser ikke ut som om kronikkforfatterne skiller mellom disse to. Det finnes mange sykdommer og medisiner der mekanismene ikke er fullstendig klarlagt. Men dette betyr ikke at sykdommen ikke oppstår eller at medisinene ikke virker. En av studieforfatterne sitter i styret sammen med en annen professor ved NMBU, som nylig presterte å skrive at 500 gram kjøtt per uke er minimumsanbefaling, mens det i virkeligheten er øvre trygg grense. Les mer om det her

Men uansett hvor godt man forsker på mekanismene, og selv om man utvikler en ny type, "sunnere" storfekjøtt, så kommer det til å ta flere tiår før man kan si at nettopp denne type storfekjøtt ikke fører til kreft.

Jeg skrev et leserbev til Ytring, for å forklare at museforsøk på mekanismer kan aldri overprøve de flere tiår lange studier på mennesker. Innlegget mitt ble publisert på nett 28.01.2016, lenken er her

http://www.nrk.no/ytring/rodt-kjott-kan-gi-kreft-1.12774015

Rødt kjøtt kan gi kreft. Kjøttprodukter gir kreft. De som mener det motsatte lytter ikke til verdens beste forskning.

Kronikkforfatterne bak Ytringen Ingen kobling mellom rødt kjøtt og kreft kommer med oppsiktsvekkende uttalelser. Budskapet om at kjøtt ikke er kreftfremkallende er i strid med konklusjoner til i praksis samtlige fagpaneler innen helse i den vestlige verden. Det skal mer enn et museforsøk til å overprøve blant annet WHO sine kunnskapsoppsummeringer.

Forskerne har åpenbart dårlig peiling på epidemiologi – læren om årsaker til sykdom og død – et viktig fag moderne medisin og helsevesen baseres på. Flere professorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har tidligere betvilt de solide konklusjonene til bl.a. WHO om at kjøtt er helseskadelig. Kanskje fordi husdyrfag, veterinærmedisin, mattrygghet og infeksjonsbiologi ikke har noen direkte sammenheng med livsstilssykdommer hos mennesker?

Et enkelt søk på «meat and cancer» viser at mange analyser konkluderer med at kjøtt kan øke risiko for flere typer kreft.

Kjøtt ER kreftfremkallende

Det er nettopp WHO som i 2015 konkluderte med at det er sannsynlig at rødt kjøtt øker risiko for tykktarmskreft, og at det er overbevisende at ferdigprodukter av kjøtt gjør det. I 2007 konkluderte verdens største kreftforskningsforskningsorganisasjon The Worlds Cancer Research Fund med det samme. Et enkelt søk på «meat and cancer» viser at mange analyser konkluderer med at kjøtt kan øke risiko for flere typer kreft.

Helsemyndigheter og fagpaneler i vestlige land anbefaler derfor til å spise mindre rødt kjøtt, Fire store institusjoner – Worlds Cancer Research Fund, International Agency for Research on Cancer, American Institute for Cancer Research og Harvard School of Public Health – fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt (såkalt bearbeidet kjøtt), både hvitt og rødt, på regelmessig basis. Har de samtlige fagpanelene gjort sine konklusjoner på bakgrunn av uvitenhet?

Mus og mennesker er ikke helt identiske

Det finnes et eget fag om medisinske årsaker til sykdom og død, har ikke forskerne hørt om det? Er det mange nok studier på mennesker der resultatene peker i samme retning, så kan man konkludere med en overbevisende årsakssammenheng.

Selv om det er mange likheter mellom mennesker og mus, så er vi ikke helt identiske.

Selv om det er mange likheter mellom mennesker og mus, så er vi ikke identiske. For å få godkjent nye medisiner må man først gjøre flere studier på mennesker, fordi man vet at dyreforsøk ikke er direkte overførbare til mennesker. Det er bra at kronikkforfatterne prøver å forstå hvilke mekanismer ved kjøtt som fører til kreft, men man skal være forsiktig med å skape inntrykk av at resultater fra museforsøk gjelder sykdomsutvikling hos mennesker.

Kronikkforfatteren er leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no og blogger på vegetarlegen.no.

Kostråd om bearbeidet kjøtt - Helsedirektoratet er dårlig oppdatert

Jeg er skuffet over at Helsedirektoratet ikke lytter til WHO, WCRF, AICR og Harvard. Disse fraråder å spise ferdigprodukter av bearbeidet kjøtt, mens Helsedirektoratet sier at «kunnskapsgrunnlaget ikke gir grunnlag for å anbefale en totalavholdenhet». Her skiller ikke Helsedirektoratet mellom ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både rødt kjøtt og hvirr kjøtt.

Jeg er også skuffet over at verken Helsedirektoratet, Kreftregisteret og Kreftforeningen har regnet ut hvor mange krefttilfeller per år man kunne unngå hvis ingen hadde spist bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Jeg har skrevet et leserbrev til Dagens Medisin, som kom på trykk 14. januar 2016. Deretter ble innlegget også publisert på nett her http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/02/08/kostrad-om-bearbeidet-kjott/

Kostråd om bearbeidet kjøtt: Hvorfor er det så stor diskrepans?

Kan vi håpe at Helsedirektoratets nye kostråd vil anbefale å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt så mye som mulig?

I ET INNLEGG i Dagens Medisin (21/2015) og på DM-nett (1) unnlater divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet å kommentere hvorfor det er så stor diskrepans mellom Helsedirektoratets kostråd og kostrådene til verdens største kreftforskningspaneler når det gjelder den akseptable mengden bearbeidet kjøtt per uke.

WHOs internasjonale institutt for kreftforskning (IARC), Verdens stiftelse for kreftforskning (WCRF), Det amerikanske instituttet for kreftforskning (AICR) og School of Public Health ved Harvard-universitet anbefaler totalavholdenhet når det gjelder bearbeidet kjøtt (2–5):

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft): «Avoid processed meat; limit red meat…»

Worlds Cancer Research Fund, WCRF: «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

4) American Institute for Cancer Research: «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
5) Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate: «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

HVORFOR? Alle disse fire bruker ordet «avoid» når de snakker om bearbeidet kjøtt. Og da menes det både ferdigprodukter av rødt kjøtt og hvitt kjøtt. Samtidig aksepterer Helsedirektoratets kostråd 500 gram per uke.

Det er en stor forskjell mellom 500 gram ferdigprodukter av rødt kjøtt pluss ubegrenset med ferdigprodukter av hvitt kjøtt, og «unngå», eller ingenting. Hvorfor lytter ikke Helsedirektoratet til verdens største fagpaneler?

KUNNSKAPSGRUNNLAG. Granlund skriver at helsemyndighetenes kostråd til befolkningen «er basert på omfattende kunnskapsoppsummeringer». Men også WHO og de tre andre ovennevnte institusjonene har basert sine råd om å unngå bearbeidet kjøtt på omfattende kunnskapsoppsummeringer. Granlund hevder samtidig at «kunnskapsgrunnlaget ikke gir grunnlag for å anbefale en totalavholdenhet» – og da snakker Granlund både om rødt kjøtt og om bearbeidet kjøtt (1). Men dette kan man kun si om rent rødt kjøtt.

Når det gjelder bearbeidet kjøtt, finnes det tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å anbefale totalavholdenhet, noe blant annet WHO gjør ved å si «avoid». Eller mener Granlund at WHO gir råd uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag?

Linda Granlund snakker om «rom for en pølse i bursdag». Hva med kyllingpølser, kalkunpålegg og alle typer kjøttpålegg, der mange til og med er merket med nøkkelhullet? Alt dette er også bearbeidet kjøtt (2).

NYE KOSTRÅD? Nylig var Helsedirektoratet intervjuet av NTB i forbindelse med fremleggelsen av resultatene til rapporten «Kjøttets tilstand», som viste at kjøttforbruket i Norge gikk litt ned. Til min store glede meldte NTB følgende (6): «Helsedirektoratet kommenterer til NTB at de står ved sine anbefalinger om at den norske befolkningen, sett under ett, bør spise mer fisk, grove kornprodukter og grønnsaker, og begrense inntaket av bearbeidet kjøtt så mye som mulig». Hvorfor sier nå Helsedirektoratet noe helt annet til Dagens Medisin?

Helsedirektoratets siste kostråd er fra 2011. Siden da har det kommet nye kunnskapsoppsummeringer og ny forskning. På bakgrunn av dette endret WHO i oktober 2015 sin risikovurdering av bearbeidet kjøtt. Kan vi håpe at Helsedirektoratets nye kostråd vil anbefale å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt så mye som mulig?

Referanser:
1) http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/12/07/ikke-grunn-til-panikk/?x=MjAxNS0xMi0wNyAxOToxMzo0Mg==
2) International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/): «Avoid processed meat; limit red meat…»
Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha El Ghissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 (in press)  doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1470204515004441
International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum (in press).  http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf
3) Worlds Cancer Research Fund, WCRF (Lenke er her http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods) «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»
4) American Institute for Cancer Research (lenke er her og her http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/rec ommendations_05_red_meat.html): «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
5) Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate) «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»
6) http://www.fosna-folket.no/nyheter/2015/11/18/Vi-spiser-44-gram-mindre-kj%C3%B8tt-per-dag-11823790.ece

 

 

 

Kjøtt og kreft: Bagatellisering fra Helsedirektoratet og Kreftregisteret

Jeg var skuffet over at både Helsedirektoratet og Kreftregisteret ikke tok standpunkt når det gjaldt bearbeidet kjøtt, i motsetning til både WHO, Harvard, WCRF og AICR. Istedenfor å regne ut hvor mange liv man kunne spart og krefttilfeller unngått, så regnet Helsedirektoratet krefttilfeller ut i prosent. Videre ble et vanlig inntak av bearbeidet kjøtt sammenlignet med storrøyking, og demonstrert hvor "liten" risikoen for å spise litt mer bearbeidet kjøtt var i forhold til risikoen for å få lungekreft av å røyke en pakke tobakk daglig. Derfor skrev jeg et innlegg til Dagens Medisin. Innlegget ble trykket i Dagens Medisin 20/2015  Innlegget er også publisert på nett 2015-11-23http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/11/23/ingen-grunn-til-panikk/     

Kjøtt og kreft: Ingen grunn til panikk?

Kjøttprodukter har ikke bare vært lenket til kreft i tykktarm, men også til kreft i noen andre organer samt hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, fedme og for tidlig død.

I STEDET FOR å regne ut hvor mange krefttilfeller per år man kunne ha spart med et kosthold uten pølser, valgte Helsedirektoratet å illustrere klart og tydelig hvor «lite» risikoen for tykktarmkreft økte ved inntak av en pølse per dag. I NRK-programmet «Debatten» (29. oktober) om kjøtt og kreft uttalte også Kreftregisterets representant at: «Det er ingen grunn til panikk» (1).

Dette var overraskende for meg, og jeg lurer på om dette er helsemyndighetenes offisielle standpunkt. Ligger lojaliteten til helsemyndighetene andre steder enn hos folkehelsen.

BESVÆRLIGE TALL. 26. oktober kom rapporten til Verdens helseorganisasjon (WHO) der Det internasjonale kreftforskningsinstituttet, et fagpanel under Verdens helseorganisasjon (WHO), konkluderte med en overbevisende årsakssammenheng mellom bearbeidet kjøtt, som pølser, bacon og kjøttpålegg, og kreft i tykktarm (2). Rapporten regnet også ut at den relative risikoen øker med 18 prosent for hvert 50. gram bearbeidet kjøtt man spiser daglig.

Disse tallene var forvirrende for folk flest, noe som skapte debatt, og NRK inviterte blant annet Helsedirektoratet og Kreftregisteret til programmet sitt NRK Debatt (1).

Divisjonsdirektøren for folkehelse ved Helsedirektoratet, Linda Granlund, viste på en stor illustrasjon hun hadde med seg hvor «lite» kreftrisikoen økte hvis man spiser én porsjon bearbeidet kjøtt per dag. Videre poengterte hun at kjøtt er en naturlig del av kostholdet, selv om rapporten også konkluderer med en sannsynlig sammenheng mellom inntaket av ubehandlet rødt kjøtt og kreft.

GRUNN TIL PANIKK? Jeg fikk inntrykk at både Linda Granlund og forsker Paula Berstad fra Kreftregisteret ikke ønsket å benytte anledningen og minne alle om at kreft kan forebygges, og at kostholdsråd nummer én fra Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold (7).

«Grunn til panikk» har vi hatt ganske lenge – det er bare ingen som vil snakke høyt om at verdens største kreftforskingsorganisasjoner (3, 4 og 5) og Harvard School of Public Health (6) fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag.

Videre er en dårlig «nyhet» at ikke bare pølser, men også magert kyllingpålegg og de aller fleste ferdigproduktene av kjøtt vi har på markedet, som regnes som bearbeidet kjøtt (2). Det finnes altså ingen trygg nedre grense for hvor mye bearbeidet kjøtt som er kreftfremkallende.

PØLSEKULTUREN. Samtidig kommer hele 50 prosent av kjøttinntaket i norsk kosthold nettopp fra bearbeidet kjøtt (7). Til og med barnebursdager feires som regel med pølser.

Pølsekulturen står sterkt i Norge, og det er viktig at helsemyndighetene gir råd som er lett å etterfølge. Hvorfor kan ikke Helsedirektoratet oppfordre til «så lite pølser og annet bearbeidet kjøtt som mulig»? Norge ligger jo i verdenstoppen når det gjelder tykktarmskreft (8).

Cancer Research UK, en stor britisk non-profit kreftforskningsorganisasjon, sier følgende på sine nettsider i det ferske innlegget: «So how much is a «sensible» amount of meat? This is a much trickier question to answer. The evidence so far doesn’t point to a particular amount that’s, in terms of cancer risk, likely to be «too much». All we can say is that on the whole, the risk is lower the less you eat».

RISIKO. Kjøttprodukter har ikke bare vært lenket til kreft i tykktarm, men også til kreft i noen andre organer samt hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, fedme og for tidlig død. Strengt tatt er risikoen unødvendig fordi kjøtt i utgangspunktet er en vare man ernæringsmessig fint kan klare seg uten. Helsedirektoratet har anerkjent at vegetarkost kan være fullstendig næringsmessig (10).

Eller tror noen at vi får mangelsykdommer av å slutte å spise pølser?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:
1) NRK Debatt 29/10-2015: https://tv.nrk.no/serie/debatten/NNFA51102915/29-10-2015
2) Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha El Ghissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 (in press)  doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1470204515004441
(International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum (in press). http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf
3) Worlds Cancer Research Fund, WCRF (Lenke er her http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods) «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»
4) International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/): «Avoid processed meat; limit red meat…»
5) American Institute for Cancer Research (lenke er her og her http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/rec ommendations_05_red_meat.html): «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
6) Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate) «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»
7) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag
8) Kreftregisteret, Tykk- og endetarmskreft: http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/Tykk--og-endetarmskreft/
9) Cancer Research UK http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10/26/processed-meat-and-cancer-w%20hat-you-need-to-know/
10) https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2015

 

Nationen om bearbeidet kjøtt og pølser

Etter at VG publiserte en sak om bearbeidet kjøtt, pølser og kreft, ble saken omtalt i avisen Nationen flere ganger. 50 % av kjøttinntaket i norsk kosthold kommer nettopp fra bearbeidet kjøtt som pølser, kjøttpålegg, kjøttdeig tilsatt salt og mange andre ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, som har under produksjonen vært tilsatt salt, nitratt, nitritt eller som var røkt. 50 % er en stor del av norsk kjøtproduksjon, og det er naturlig at Nationen, distriktenes næringsavis, reagerer.

Først skrev journalisten  Anders Christensendenne saken: Lege advarer mot grillpølser og hamburgere" http://www.nationen.no/landbruk/advarer-mot-grillpalser-og-hamburgere/  Jeg er selvfølgelig glad for at Nationen omtaler saken, men man kunne ta med i overskriften at dte er ikke bare meg, men også WCRF, AICR, Harvard og WHO advarer mot grillpølser og hamburgere. Det at bearbeidet kjøtt er helseskadelig er ikke min personlige mening. Kreftforeningen skriver følgende om hvorfor kjøtt, og spesielt bearbeidet kjøtt er helseskadelig og kreftfremkallende https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold/hvorfor-rodt-kjott-oker-risiko-for-kreft/

Advarselen mot pølser kommer fra fire anerkjente fagpaneler:

  • Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund konkluderte allerede i 2007 med overbevisende årsakssammenheng mellom både bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. WCRF skriver: "Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats." http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods 
  • Siden har det kommet flere nye studier, og i slutten av 2014 kom også International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IACR er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) med advarsel, som ett av 12 kreftforebyggende råd: "Avoid processed meat; limit red meat..." International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer, 12 ways to reduse your cancer risk http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
  • Også American Institute for Cancer Research anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt: “Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions." http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html  og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html  
  • Harvard School of Public Health skriver "avoid bacon, cold cuts, an other processed meats" i sin Healthy Eating Plate http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate

VG sin artikkel ble populær, og danske newsbreak.dk  har også omtalt saken http://newsbreak.dk/poelser-burger-paa-grillen-kan-give-kraeft/

4. juli omtalte Nationen saken på sin leder, under overskriften "Kampen mot å spise kjøtt". Der omtaler Nationen også foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold, der jeg er fagmedlem. HePla har sendt et motsvar til Nationen, der vi forklarer at HePla sitt formål er å jobbe for et sunnere kosthold, og opplyse om at et plantebasert kosthold har flere helsefordeler

 

 

Unngå bearbeidet kjøtt

Jeg vil fraråde å spise bearbeidet kjøtt (pølser, kjøtt- og kyllingpålegg, kjøttkaker, deig tilsatt salt o.l.), også i små mengder, på grunn av deres kreftfremkallende virkning.

4. februar er feiret som verdens kreftdag. Forekomst av kreft øker i hele verden inkludert Norden. En god del krefttilfeller, anslått en tredel av de mest vanlige kreftformene, kan forebygges ved hjelp av sunn livsstil inkludert kosthold. Jeg ser kreftpasienter på jobb nesten hver dag og vil derfor spre budskapet om at sunt kosthold kan spille en rolle i forebygging.

Les også denne artikkelen i Tidsskriftet for den norske legeforeningen om at mange krefttilfeller kan forebygges.

Erstatt kjøttpålegg med hummus og nøttesmør

Plantebasert kosthold har vist seg å ha helsefordeler ift. animalskbasert kosthold. Jeg vil oppfordre å velge nøttepålegg (uten salt eller sukker) som pålegg istedenfor skinke, kyllingpålegg, salami o.l. Jeg vil også oppfordre til å lage bønne-, linse- og erteburgere istedenfor kjøttkaker. Hummus og bønnepostei er gode erstatninger for kjøtt- og kyllingpålegg.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Bearbeidet kjøtt er alle ferdigprodukter av kjøtt som er produsert ved å tilsette enten salt eller natriumnitritt eller natriumnitrat eller som er røykt. Pølser, kjøttkaker, pålegg, pateer, saltet kjøttdeig, skinke og andre ferdige produkter av kjøtt vi får kjøpt i butikken er alle bearbeidet kjøtt.  

Fagpaneler fraråder å spise bearbeidet kjøtt - også i små mengder

Det finnes så mye god dokumentasjon på at bearbeidet kjøtt (både hvitt og rødt) øker risiko for kreft at verdens ledende fagpaneler fraråder å spise bearbeidet kjøtt selv i veldig små mengder. Først og fremst øker bearbeidet kjøtt risiko for kreft i tykktarm og endetarm (kolorektal kreft) - den hyppigste kreftformen i den vestlige verden. Bearbeidet kjøtt kan føre til kreft og frarådes derfor av tre ledende organisasjoner/fagpaneler innen kreftforskning og kreftforebygging: WCRF, EU og AICR.

International Agency for Research on Cancer: European Code Against cancer under EU anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt i sine tolv nye råd for kreftforebygging.

  • Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund konkluderte allerede i 2007 med overbevisende årsakssammenheng mellom både bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. WCRF skriver: "Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats."
  • Siden har det kommet flere nye studier, og i slutten av 2014 kom også International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (under EU) med advarsel, som ett av 12 kreftforebyggende råd: "Avoid processed meat; limit red meat..."
  • Også American Institute for Cancer Research anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt: “Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions."

Disse konklusjonene baseres på solid, internasjonalt anerkjent metodologi og mange studier som er publisert i seriøse vitenskapelige tidsskrifter.

Les også:

Kilder: 

  1. WCRF - World Cancer Research Fund International. Animal foods  http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods 
  2. International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer, 12 ways to reduse your cancer risk http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
  3. AICR (American Institute for Cancer Research: Precessed meat http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html  og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html