plantebasert kosthold

Bidrag til en reportasje i DNs D2 om norske og utenlandske idrettsutøvere som spiser plantebasert

Høsten 2018 var det flere reportasjer om grønnere kostholdstyper i norske medier, og jeg var intervjuet i flere av dem. Her er en reportasje i DNs D2 (Dagens Næringsliv sitt helgemagasin) (bak betalingsmur)

“Nå kaster atletene seg over vegan-trenden

Alpinist Bjørnar Neteland spiser kun plantekost – det samme gjør ultraløperen Mari Mauland og styrkeløfteren Patrik Baboumian. Er tiden da atleter gnafset i seg kylling, drakk rå eggeplommer og kylte nedpå melk på hell?”

I reportasjen viste jeg til oppsummering om vgetarisk kosthold utført av verdens største organisasjon for fagpersonell innen ernæring:

“– Hvis man fortsetter å spise like mye egg og meieriprodukter som før, vil disse fortsatt fortrenge sunn plantemat, sier Tanja Kalchenko, som er overlege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold.

– Nordmenn flest spiser altfor mye kjøtt og meieriprodukter.

Kalchenko viser til en uttalelse fra USAs største organisasjon for ernæringsfysiologer, Acadamy of Nutrition and Dietetics, som er tydelig på at et vegansk kosthold passer for alle, også atleter – i tillegg til at det er helsefremmende. Man må bare spise variert, forteller Kalchenko, få i seg fullkorn, bønner, linser, erter, soya, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer – og ta noen tilskudd. Men tilskudd, som D-vitamin, er det mange som må ta også blant dem som spiser blandet kost, presiserer hun.

Den siste tiden har Kalchenko opplevd at idrettsfolk tar kontakt med henne for å få råd – om så mangt innen vegansk kosthold.

– Flere idrettsutøvere spør om hva de skal gjøre med luft i magen, sier hun. Da forteller legen at det for eksempel er lurt å bløtlegge bønner og linser før man koker dem.”

Intervju i VG: 10 råd til et sunt og bærekraftig kosthold

Høsten 2018 kom en stor studie i Nature, om et bærekraftig kosthold. Studien er omtalt flere steder, blant annet i The Guardian, BBC og en nettside til Nuffield Department of Population Health (en Oxford avdeling)
Konklusjonene i studien er at et mer plantebasert kosthold er det kostholdet som gir mest mat og næring til verden.

Jeg er så stolt - VG har bedt meg om å kommentere denne artikkelen! Jeg bidro dermed til denne saken i VG+ Slik legger du om til et mer bærekraftig og sunt kosthold

Jeg kom med ti råd til et grønnere, sunnere og mer bærekraftig kosthold (noe forkortet):

Grønnsaker, belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær, nøtter og frø danner basis i et sunt og bærekraftig plantebasert kosthold, og det er ok med små mengder mat fra dyr, gjerne fisk som makrell, sei og sild fremfor kjøtt.

Erstatt kjøtt med belgvekster - bønner, erter og linser – helt eller delvis, og bruk dem som middagsmat og pålegg: Spe ut eller erstatt kjøttdeig med moste bønner, erter eller linser når du lager taco, wraps og gryter.

Spis mer havre, spesielt til frokost. Av havre kan man lage grøt i mange varianter, musli, kjeks, supper og smoothy, samt bake brød.

Velg havremelk, havrefløte, havreis og andre havrebaserte meierierstatninger fremfor kumelk og ekte meieriprodukter. Havre vokser spesielt godt i Norge og Norden ellers, og det blir i størrelsesorden ti ganger mindre klimagassutslipp fra produksjon av havremelk enn av kumelk, målt per kalori.

Også bygg er spesielt sunn type korn som er rik på fiber og betaglukaner - sunne plantestoffer som er bra for kolesterolet. Bruk bygg på samme måte som ris. Forskning viser at fullkorn kan forebygge livsstilssykdommer og noen typer kreft.

Spis mer av alle typer kål, spesielt hodekål, både i salat, supper og gryter, kokt, stekt eller bakt. Hodekål er spesielt lurt å bruke om vinteren, den kan snittes fint, gjerne med spesialkniv, og brukes som basis i salater, istedenfor salatblader.

Spis mer av sunne norske rotgrønnsaker – rødbeter, kålrot, gulrøtter, selleri, persille og neper. Disse er rike på sunne, sakte karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og mange helsefremmende plantestoffer, spesielt kalium som blant annet er bra for blodtrykket.

Poteter er sunt, spesielt bakt eller kokt, og avkjølt til romtemperatur, med god olje- og eddikdressing - dette gir et mer stabilt blodsukker og danner godt vekstmiljø for sunne bakterier i tarmen. Så lenge du ikke har diabetes, må du ikke ta forbehold.

Spis gjerne litt soya som en del av både sunt og bærekraftig kosthold. Mesteparten soya som dyrkes i verden går til husdyrfôr, derfor er det mye mer miljøvennlig og bærekraftig å spise soya direkte enn å la den gå gjennom dyrekropp.

Importert er ikke nødvendigvis mindre miljøvennlig enn norsk. Linser, soya og tomater er sunne og næringsrike råvarer som vokser godt i Sør Europa. Traansport av disse med båt fra Spania er neppe verre enn transport av kjøtt med lastebil fra Nord Norge, spesielt hvis dyret var fôret med soya fra Brasil.

Jeg viste blant annet til disse rapportene

NIBIO: «Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge» «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» .

Forsker ved Nordlandsforskning Bjørn Vidar Vangelsten leverte nylig en mastergradoppgave som konkluderer med at overgang til større forbruk og produksjon av norsk planteksot vil gjøre Norge mer selvforsynt.

Nordisk ministerråd konkluderer i en rapport fra 2017 «Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics».

I 2019 kom en av vår tids største oppsummeringer om kosthold, helse og bærekraftig matproduksjon - EAT-Lancet-rapporten, Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems, ledet av en av verdens mest anerkjente og publiserte forskere innen kosthold og folkehelse, Walter C. Willett ved Harvard University. Konklusjonen er omtrent den samme.

Barnehagematen bør være plantebasert!

Det å respektere og ta hensyn til individet og minoriteter er viktig i vårt samfunn. Tilrettelegging av mattilbudet i barnehager kan dog være uheldig hvis man gjør det på en feil måte, for eksempel hvis alle barn bare skal kutte ut noen matvarer uten å erstatte disse med riktig kost. Vårt forslag er derfor å gjøre halvparten av alt mattilbud i barnehager plantebasert, og inkludere mat som bønner, linser og erter, samt plantebaserte meierierstatninger som for eksempel usøtet soyamelk og havreyoghurt, og øke mengden grønnsaker og frukt.

Mer plantekost og mindre kjøtt og meieri er en fordel for alle, og passer dem som verken drikker kumelk eller spiser (svine-) kjøtt, og kunne være en utmerket måte både å ivareta allergi, kultur og livssyn, samt lære barna å spise mer variert, sunnere og mer miljøvennlig.

Ernæringsrådet sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert, med mer fullkorn, grønnsaker og frukt, og med mindre kjøttprodukter. Staten ønsker også at vi spiser mindre av fete meieriprodukter, fordi over 85 prosent norske barn spiser for mye mettet fett, og hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er nettopp meieriprodukter og rødt kjøtt.

Teksten er publisert på nett i Moss avis her

Havremelk eller kumelk? Dagsnytt 18 og Dagsrevyen 21 - 13. november 2017

Et plantebasert kosthold, uten meieriprodukter eller med betydelig mindre mengder meieriprodukter og andre produkter fra dyreriket, kan fint dekke behovet for alle næringsstoffer. Dette er debattert på NRK 13.11.2017

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56111317/13-11-2017#t=52m13s

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen-21/NNFA21111317/13-11-2017  (starter ca. 7 minutter og 40 sekunder)

Hva er et plantebasert kosthold?

- Det er et kosthold som baseres på typiske nordiske/norske råvarer som fullkorn, erter og bønner, grønnsaker, frukt og bær, rapsolje, litt nøtter og frø, og som har betydelig mindre mengder av kjøtt og meieriprodukter enn det er i et typisk vestlig eller norsk kosthold. Plantebasert nordisk kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler, og gir lavere risiko for sykdommer som noen typer kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og overvekt.
Kostråd nummer 1 fra statens ernæringsråd anbefalte allerede i 2011 et kosthold som hovedsakelig var plantebasert. Plantebasert kosthold bør være førstevalget til alle som vil spise sunt.

Små mengder kumelkeprodukter er neppe helsekadelig. Med det er bred faglig enighet, både blant norske og intrnasjonale hemsemynd, ledende kreftforskere og f. eks. Harvard Univ at kumelkeprodukter som matvaregruppe bør man være forsiktig med, fordi kumelkeprodukter kan gi mer skade enn nytte. Her kan havremelkeprodukter bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelig stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk.

Hvorfor anbefaler da norske kostholdsråd magre meieriprodukter?

Myndighetes kostråd, i Norge og mange andre land, tar ikke bare hensyn til helse men må også ta hensyn til landets matkultur til enhver tid.
Matkultur skapes ikke helt i vakuum, men er bl.a. påvirket av matindustrien, som er en mektig konkurrent til staten kostråd, og bruker en god del penger på å fremme, markedsføre sine matvarer. Matindustrien påvirker altså matkultur og matvaner.
Helsemyndighetene må dessverre konkurrere med matindustrien om det å skape kostholdsvaner.
Opplysningskontorene for kjøtt-, egg- og melkeindustrien, som er industrienes pr-organ, brukte til sammen for eksempel ca. 120 millioner kroner i 2015 på framsnakking, eller generisk reklame, av sine produkter, mens opplysningskontoret for frukt og grønt – bare 19 millioner kroner, og Helsedirektoratet har trolig enda mindre budsjett på å fremme sine kostholdsråd.

Næringsstoffer - mer enn nok i havremelk og plantebasert kosthold ellers

Dette med "viktige næringsstoffer i kumelk" er rent teoretisk, og har ingen praktisk betydning. Det er synd at meieriindustriens pr-selskap fremmer slike proteinmyter, som er motbevist på 1970-tallet. Ingen mennesker har behov for protein eller andre næringsstoffer fra dyreriket. Omfattende forskning viser, noe Helsedirektoratet også skriver på sine nettsider, at til og med barn som har et vegansk kosthold, altså kosthold uten kumelk, uten kjøtt, uten egg og fisk, vokser fint og utvikler seg normalt. Mesteparten mennesker i verden drikk ikke kumelk i det hele tatt.

Det at kumelkeprodukter er en så stor kilde til enkelte næringsstoffer er ingen helsefordel, dette betyr bare at melkeprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer, som nordmenn bør spise mer av.

Havre inneholder alle de essensielle aminosyrene, og ti porsjoner havregrøt alene kan dekke dagsbehovet for alle aminosyrer. Norske menn spiser faktisk nesten dobbelt så mye protein som de behøver, ifølge Norkost 3, noe som ikke er noen helsefordel.

Helserisiko ved kumelkeprodukter - derfor bør disse erstattes med havremelkeprodukter:

Havremelkeprodukter kan bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelige stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer (kolesterolsenkende betaglukaner og fiber) som ikke finnes i kumelk.

1. Verdens ledende kreftforskere kan ikke angi trygg mengde meieriprodukter, altså den mengden som ikke øker kreftrisikoen mtp. kreft i prostata.
2. Over 80% nordmenn spiser for mye mettet fett – fett som nettopp meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til. Dette er et så stort helseproblem at staten har nedtegnet et eget politisk mål at nordmenn spiser mindre mettet fett.
3. Også magre KMP er en egen risikofaktor for noen sykdommer, og spesielt for kreft i prostata – og det finnes mye oppsummert forskning som viser dette. Harvard University fraråder i sine kostråd til befolkningen for eksempel inntak av mer enn en eller maks to porsjoner meieriprodukter per dag.
4. Meieriprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer fra kostholdet, som nordmenn burde spise mer av. Å spise mer havreprodukter som havrefløte, havreyoghurt, havrekvarg, havremelk istedenfor kumelkprodukter kan gjøre kostholdet mer variert og derfor sunnere.

Hva er havremelk?

Det finnes mange havremelkeprodukter - havremelk, havreyoghurt, havrefløte, is, kvarg for å nevne noen, og det kommer stadig flere fordi disse selger veldig godt. Basisen er fullkorn av havre, tilsatt vann. De aller fleste havremelk-produktene, unntatt økologiske, er tilsatt vitaminene B12, D, B2 og kalsium – i samme mengde som det er i kumelk. Fordelen er at havre inneholder bl.a. fiber og betaglukaner – sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk, og er fri for mettet fett og kolesterol.
Havremelk er ikke mer prosessert enn kumelk – ingen kuer melkes rett inn i melkekartonger, kumelk er blant annet pasterisert og homogenisert, og kraftfôret, som utgjør omtrent halvparten av kuenes matrasjon, er tilsatt mange flere ulike vitaminer og mineraler enn havreprodukter, blant annet palmeolje.

Jod i havremelk - hvis man tilsetter standartisert mengde tangpulver

Heldigvis kan matprodusentene enkelt fikse jod i havremelk – ved å tilsette små mengder tang som inneholder standartisert, nøyaktig avmålt mengde jod, i sine matvarer. Slik at for eksempel havreyoghurt eller ferdigrett fra Fjordland blir minst like god kilde til jod som kumelk eller meieriyoghurt, med trygg mengde jod. Noen produsenter gjør dette allerede.

Per i dag, og i motsetning til mange andre land, er det ikke tillatt å tilsette jod direkte i matvarer som brød, havremelk og nadre spkalte ferdige produkter. Dette er et særnorsk fenomen.

Jod er noe staten har forsømt seg med i flere tiår. Kostråd om melk har nordmenn hørt i over 50 år - og vi ser resultatet. Dette er en risikosport å satse på kumelk som hovedkilde til jod.

Staten bør avvikle meieri- og kjøttindustriens pr-organ

Slike kostholdsmyter fra meieribransjens pr-selskap er farlig for folkehelsen. Mens staten jobber for å redusere inntaket av mettet fett, fett som meieriprodukter og rødt kjøttprodukter er hovedkilder til i norsk kosthold, så brukes meieriindustriens pr-selskap omtrent 31 millioner kroner per år (2015) på generisk reklame av meieriprodukter. Heldigvis har både Høyre- og FrP-regjeringen, MDG og Venstre foreslått allerede å avvikle opplysningskontorene for melk og for egg og kjøtt. Hvis stortinget vil støtte regjeringen, er det et stort bidrag til bedre folkehelse. Å fjerne påvirkningen på forbrukere, som utøves av meieriindustrien og styres av staten, vil gjøre det lettere for å spise sunnere og forebygge sykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter.

La nordmenn drikke havremelk!

Havremelk er bra for både voksne og barn, og erstatter fint melk fra kuer. Kumelk er i utgangspunktet en helt unødvendig matvare, som bidrar til unødvendig store mengder mettet fett, klimagasser og som legger beslag på unødvendig store dyrkbare jordarealer. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen, publisert 1.11.2017

Les mer om bærekraftig matproduksjon her

Samtidig som mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker og derfor ikke drikker kumelk, er nordmenn overbevist om at mennesker, spesielt små barn, må drikke kumelk. Heldigvis drikker stadig flere nordmenn mindre kumelk, og havremelk, fra Sverige, er blitt populær. Å spise havre opp direkte istedenfor å la den gå veien om kuas kropp er både bra for helsen, miljøet og bærekraftig jordbruk, samtidig som den gir nok næring. Havremelk er bra for både voksne og barn, og kan fint erstatte melk fra kuer. Kanskje norske melkeprodusenter, Tine og andre, vil lage norsk havremelk?

Helse og ernæring

Selv om små barn sjelden lider av livsstilssykdommer, er det en fordel å lære å drikke havremelk som barn. Sunne matvaner dannes i barndommen. I motsetning til kumelk inneholder havre flere sunne plantestoffer, er fri for mettet fett og kan ha en gunstig effekt ved behandling av diabetes og redusere kolesterolet.

Havremelk kan fint erstatte kumelk, både for voksne og barn. På samme måte som kalsium, jod og vitamin B12 er tilsatt maten til kyrne, det såkalte kraftfôret, sammen med mange andre næringsstoffer, blir disse tilsatt i havremelk. Hvis man i tillegg tilsetter minimale mengder norsk tang og tare i havremelk, kan havremelk bli en god jodkilde. Selv om det er mindre protein i havremelk enn i kumelk, er det ikke et problem å få protein fra annen mat. Drikker små barn seg mette på kumelken, som inneholder mye protein, nekter de å spise middagsmat.

Havremelk kan bli en sunn drikke for dem som får magetrøbbel av å drikke kumelk. Nye undersøkelser viser at dette gjelder omtrent 12 % av den som bor i Norge. Dette kan forklares ut fra det faktumet at ti prosent av Norges befolkning har en ikke-vestlig bakgrunn, og at mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker, av genetiske årsaker.

Matnyttig jodbruk

Selv om havre er det sunneste og mest næringsrike norske kornet (for dem som ønsker det – helt glutenfritt,) som vokser fint i norsk klima, blir havre brukt på en lite rasjonell måte – hovedsakelig til å fôre husdyr. Ingen husdyr, heller ikke kuer, kan produsere mer næring i form av spiselig mat enn det de selv forbruker. Det å spise eller drikke havre direkte er derfor en mye mer matnyttig bruk av norsk dyrkbar jord enn det å fôre kuer med havre.

Reklame av havremelk istedenfor kumelk

Opplysningskontoret for brød og korn skriver at i dag brukes ca. 90 prosent norsk havre til å lage kraftfôr, mens kun mindre enn 2 prosent brukes til matproduksjon. «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker», skriver opplysningskontoret videre.

Det er dog ikke forbrukerne, men politikere som er årsaken til at det i dag forbrukes mye mer kumelk enn havre. Staten pålegger norske bønder, gjennom omsetningsloven, å samle penger som vil brukes på generisk reklame av meieriprodukter gjennom markedsføringsorganet melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter). Det samles omtrent 31 millioner kroner per år til dette formålet. Isteden kan staten sørge for at like mye penger brukes til å framsnakke havremelk, for å påvirke etterspørselen. Tine SA skriver for eksempel følgende om skolemelkordningen i et dokument til staten at «Hovedformålet med ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere». Hvorfor ikke etablere en like positiv holdning til havremelk?

I dag er tiden overmoden for norsk havremelk. Navnet på Tines skolemelkordning er nå blitt endret fra «skolemelk» til «skolelyst», og nå er det både frukt og grønnsaksprodukter, i tillegg til kumelk, i ordningen. Å drikke mer havremelk og mindre kumelk, både for voksne, små og større barn, vil være et godt bidrag både til verdens matfat og egen helse helse.

 

Erstatt kjøtt med bønner - også ved diabetes

Noen tror at kjøtt, ost og egg er det sunneste man kan spise ved diabetes, bare fordi disse er frie for karbohydrater. Dette er feil. Tilberedning av maten har stor betydning for blodsukkeret. Avkjølte poteter, servert sammen med brokkoli og litt rapsolje, gir mye lavere blodsukkerstigning enn varme poteter spist uten noenting. Mitt bidrag til Dagbladet er et svar på myter om kjøtt og karbohydrater ved diabetes.

Når man leser at en type behandling er mirakuløs, kan det være fristende for mange å velge nettopp det. Men slike behandlinger gir neppe bedre helse. Det er uheldig at en lege uttaler seg slik Erik Hexeberg gjør i sitt innlegg 30. juni.

Det vil neppe gi bedre helse, også hvis man har diabetes, å kutte ut sunne matvarer som rotgrønnsaker, frukt, havre, bønner og erter fra kosten sin og erstatte disse med kjøtt, egg og smør. Heller omvendt. Det som er mirakuløst for noen få er ikke det beste for en hel gruppe pasienter. Man begynner for eksempel ikke med morfin på alle som har smerter.

Det er langt fra alle med diabetes som får høyt blodsukker av måltider med belgvekster, rotgrønnsaker og fullkorn i lite bearbeidet form, og det er feil å likestille slik mat med sukkerholdig brus. Diabetesforening i Canada anbefaler et sunt plantebasert kosthold som en del i behandling av diabetes.

Det er feil å stille likhetstegn mellom karbohydrater og sukker, fordi noen karbohydrater påvirker ikke blodsukkeret i det hele tatt. Når man for eksempel avkjøler kokte poteter, ris, pasta og bønner til under 25 grader, vil en del karbohydrater omdannes til noe som heter resistent stivelse, som ikke fordøyes i tarmen og dermed ikke påvirker blodsukkeret.

I tillegg til at plantebasert kosthold er gunstig for blodsukkeret, vil belgvekster, rotgrønnsaker, frukt og fullkorn gi flere helsefordeler, som blant annet lavere risiko for hjerteinfarkt og andre senfølger ved diabetes type to. Plantebasert kosthold kan også beskytte mot flere typer kreft og overvekt, noe som også er gunstig ved diabetes. Kutter man derimot ut plantekost og spiser isteden mer kjøtt, fete meieriprodukter og egg, vil man få økt risiko for disse sykdommene.