Innlegget er publisert på Dagensmedisin.no 20. august 2019
Et vestlig kosthold tar omtrent like mange liv for tidlig som tobakk, og fedme påfører nordmenn sykdom for mange milliarder kroner årlig. Det å definere, konfrontere og ta tak i disse problemene er myndighetenes oppgave. Landbruks- og matministeren fra KrF Bollestad stryker dog matindustrien med hårene. Hun underkjenner problemet og gjentar ordrett budskap fra meieriindustriens pr-kampanje (1).
Som reaksjon på at stadig flere, spesielt unge, kutter ut ku-melk, lagde meieriindustriens melk.no reklamekampanje med slagordet «vanlig mat er bra nok», og videreførte denne i samarbeid med blant annet PR-byrået Geelmuyden-Kiese (2). Når vi vet at både et typisk vestlig kosthold og fedme er viktige årsaker for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og flere typer kreft, så er vi sterkt uenige i dette budskapet (3,4,5).
En stor rapport fra 2019 viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk (3). Rapporten Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig (4,5).
Et slikt usunt vestlig kosthold består ikke av noe annet enn det mesteparten nordmenn spiser til daglig, eller til vanlig. Så hvilken mat, hvis ikke denne vanlige maten, er det som har skylden? Dette forteller oss med store bokstaver at Bollestad tar feil: Vanlig mat ikke er bra nok, og det er på tide å gjøre radikale endringer.
Meieriprodukter er for eksempel vanlig mat, men de er også hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, noe 80 % nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye av (6,7). Melk er satt i sammenheng med enkelte sykdommer, og Harvard University fraråder derfor flere enn en til to porsjoner meieriprodukter daglig (8). I motsetning til det både melk.no, Geelmuyden-Kiese og nå også Bollestad sitt budskap skaper inntrykk av, er dette ikke noe influensere har funnet på.
Hvorfor gir Bollestad så mye drahjelp til meieriindustrien og hvordan vil dette gavne samfunnet? Når det gjelder næringsstoffer, kan både voksne og barn få disse fra havremelk (9).
Overvekt og fedme er blant de fem viktigste påvirkbare risikofaktorene for å dø for tidlig (4). Lege og leder for Senter for sykelig overvekt og for Nasjonalt råd for ernæring Jøran Hjelmesæth har uttrykt bekymring over fedmen i Norge (10). Det gjør vi også, spesielt når vi hører Bollestad redusere fedmeproblemet kun til å handle om utseende og «flate mager».
Bollestad bør jobbe for at matindustrien serverer mat som gavner samfunnet. Istedenfor å tjene som matindustriens talerør, bør Bollestad innrømme at svært mange nordmenn spiser både usunt og for mye, og at matindustrien er en viktig del av problemet. Tobakkindustrien er i dag strengt regulert, nettopp fordi den påfører mye skade. Det er godt dokumentert at strukturelle tiltak virker bedre enn diverse råd og oppfordringer. Etter at røykeloven kom, gikk antall røykere dramatisk ned. Det er på tide å skjerpe inn også matindustien.
Tanja Kalchenko, lege og Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring, Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)
Kilder:
1) Dagens medisin 2019-08-12 https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/12/-mat-trenger-ikke-vare-sykt-vanskelig/
2) Kreativforum.no Vanlig mat er bra nok, Arbeid av Geelmuyden Kiese https://kreativtforum.no/arbeid/2019/04/vanlig-mat-er-bra-nok «Vi mener at helt vanlig mat er bra nok, og ønsker å forsterke statusen til norske meieriprodukter som en naturlig del av alles kosthold, sier Ida Berg Hauge i Melk.no»
3) «Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext
4) Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016. Side 28 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf
5) Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
6) Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold
7) Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
8) Harvard T.H. Chan School Of Public Health, Healthy Eating Plate https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-eating-plate/
9) Tine SA. Nå kommer havredrikk i skolemelkordningen. https://gryr.no/artikler/na-kommer-havredrikk-i-skolemelkordningen «Velger man bort melk bør man passe på å dekke barnets behov for nødvendige næringsstoffer som blant annet jod og kalsium. En gladnyhet er at havredrikken er tilsatt mange av de næringsstoffene man finner i melka, og er eneste havredrikk på det norske markedet som er tilsatt samme mengde jod som du finner i vanlig søtmelk.»
10) Dagens medisin 2019-05-07 https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/05/07/fedme-koster-norge-68-milliarder-kroner-arlig/