EAT-lanset-rapporten

Eat-Lancett-rapporten og Canadas nye kostråd er klare: Verken kjøtt eller meieri er viktig å ha i kosten

EAT-Lancett rapporten, publisert av verdens ledende forskere og publisert i ett av verdens største vitenskapelige tidsskrifter, regner ikke lenger melkeprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Spiser man meieriprodukter, anbefaler rapporten å begrense disse til maksimalt en eller to porsjoner daglig. Ida Berg Hauge, direktør i meieriindustriens pr-organ melk.no, eller Opplysningskontoret for meieriprodukter, nevner ikke dette når hun framsnakker melk i sitt innlegg i mange norske medier.

Heller ikke Canadas nye offentlige kostråd betrakter meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Meieriprodukter kan eventuelt inngå i kosten som en proteinkilde, samtidig som proteinkilder fra planteriket, som belgvekster, bør foretrekkes.

I norsk kosthold er kumelka hovedkilden til mettet fett, noe 80 % nordmenn spiser for mye av. Helsedirketoratets Fettrapport beskriver dette som et stort folkehelseproblem.

Vitaminene i kumelka som Berg Hauge skryter av, er kunstig tilsatt fôret til kyrne. Isteden kan alle disse tilsettes direkte i for eksempel havremelk, slik produsenter av plantemelk i andre land gjør allerede. Det dyrkes mye havre i Norge, men 90 % av norsk havre går dessverre til å lage husdyrfôr. Ved å drikke havremelk istedenfor kumelk kan nordmenn få både sunnere og mer bærekraftig kosthold.

Kumelk er heller ikke så bærekraftig som meieriindustriens talskvinne forteller. Produksjon av kumelk og storfekjøtt gir høyt utslipp av klimagasser og legger beslag på verdifulle matressurser. Selv om det er mye utmark i Norge, kan kuer bare beite om sommeren. Det kuene spiser mesteparten av året kommer ikke fra beite men fra dyrket jord, både i Norge og i utlandet. Næringsrike råvarer som soya, mais, raps og korn, noe som går til å lage kraftfôr av, kunne med stor fordel blitt spist av mennesker direkte.

Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd,  Agrianalyse og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mindre husdyrfôr og mer  plantekost for mennesker, og at en slik omlegging kan gi mer mat og bedre selvforsyning.

Tanja Kalchenko, lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold

Innlegget er publisert i Klassekampen januar 2019

 

Kilder:

EAT-Lancett rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

Canadas nye kostråd https://food-guide.canada.ca/en/   omtalt også her https://nationalpost.com/health/health-canada-new-food-guide-2019

Fettrapporten https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

«I dag går imidlertid over 90 prosent av norsk havre til dyrefôr, først og fremst som ingrediens i kraftfôr. Under 2 prosent av norsk havre går til matproduksjon.» https://brodogkorn.no/fakta/havre/

Potensial ved havre, en finsk produsent lager havrekjøtt https://goldandgreenfoods.com/

Agrianalyse. Økt matproduksjon på norske arealer https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 viser at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Samtidig viser tall fra LMD/regjeringen.no at 90 % norsk dyrket jord brukes til å dyrke husdyrfôr, og derav to tredjedeler av de beste norske matkornarealene Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Det at man kan produsere mer mat i Norge totalt hvis man legger om til plantebasert, er bl.a. utredet i masteroppgaven fra Universitet Nord ved agroøkolog Bjørn Vidar Vangelstein, og dette er omtalt i forskning.no https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

Drikk heller norsk havremelk enn ku-melk!

Direktør for meieriindustriens pr- og markedsføringsorgan melk.no, eller det såkalte opplysningskontoret for meieriprodukter, ilegger meg (i sitt tilsvar i flere aviser) meninger jeg ikke har, på en uredelig og kverulerende måte. Hun påstår at jeg «ikke ønsker at vi drikker norsk melk». Det er både feil og uredelig av melk.no. Det jeg ønsket å formidle, noe som er nytt, er at verken Canadas nye kostråd eller rapporten utgitt av EAT-Lancet komisjonen anser melk eller meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Og når det gjelder proteinrike matvarer, så anbefaler begge å velge proteinkilder fra planteriket fremfor fra dyreriket.

Det å drikke ku-melk er ikke det samme som at ku-melk eller andre meieriprodukter er en nødvendig del av kostholdet, eller at meieriprodukter bør foretrekkes som proteinkilde. 80 % nordmenn, inkludert barn, får i seg allerede for mye mettet fett. Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». Dette gjenga jeg i mitt innlegg, men Berg Hauge fremstiller det slik at jeg «går til angrep» eller kommer med «påstander som ikke stemmer».

Da jeg skriver at ku-melk er kilde til jod fordi maten til kyrne kunstig er beriket med jod, så er det ikke det samme, slik Berg Hauge påstår, at jeg mener at "tilsetting av næringsstoffer i fôr ikke er bra". Poenget mitt er at akkurat de samme næringsstoffene fint kan tilsettes direkte i havremelk og soyamelk, istedenfor å gå veien om kuas kropp. Dette er forresten noe selveste Tine SA nylig har gjort. Tine SA lanserte nylig norsk havremelk under merket Gryr, der både jod og kalsium er tilsatt direkte. Det er akkurat like mye jod og kalsium i havremelken Gryr som det er i norsk ku-melk. Enda flere havremelkprodukter fra Gryr kommer, og som lege ønsker jeg dem hjertelig velkommen!

Tanja Kalchenko, lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilde:

https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold