FN klimapanel rapport

Ja til et mer plantebasert landbruk i Norge: Utmarksbeite er en illusjon!

Når FNs nye rapport Climate change and land oppfordrer til kjøttkutt, viser norsk kjøttlobby til «store beiteressurser i norsk utmark». Ifølge Landbruksdirektoratet er det dog kun «Om lag 30% av alt storfe gjekk på utmarksbeite i 2016». Det er mye som setter begrensninger på hvor mye og hvor lenge norsk utmark kan utnyttes, og brorparten av maten kyrne spiser, både gress og kraftfôr, kommer derfor fra dyrket jord.

Norsk sommer er kort, og beitesesongen varer derfor ikke mer enn 16 uker i året. Avstand mellom fjøs med melkerobot og utmarksbeite er ofte betydelig. Kyrne behøver tilsyn og kan være farlige for mennesker. Selv om noen flere kyr enn i dag kan komme seg i utmark, er det ingen som kan endre norsk klima, forlenge norsk sommer og forkorte avstander.

I tillegg til at det importeres enorme mengder soya og korn til å lage kraftfôr, så brukes 90 prosent av norsk dyrket jord, inkludert to tredjedeler av matkornarealene, til å dyrke husdyrfôr. Mer enn halvparten av dette utgjør gress, både til beite og til vinterfôr.  En rapport fra NIBIO anslår at «…mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Det å dyrke menneskemat direkte er en mye mer effektiv måte å produsere mat på. Kjøtt er ikke nødvendig næringsmessig, og dagens høye forbruk er til og med helseskadelig. Derfor bør man innse at FNs oppfordring til kjøttkutt gjelder også Norge.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder:

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

LMD, regjeringen.no, sitert: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ 

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Økt matproduksjon på norske arealer. Agrianalyse, sitert: «Arealfordelingen ved anvendelse av agronomisk optimale vekstskifter (jamfør Tabell 4-4) er vist i Tabell 5-4. En sammenligning med nåværende arealbruk (Tabell 5-3) viser at den største forskjellen ligger i økt dyrking av oljevekster og belgvekster (for eksempel åkerbønner og erter). Arealet med oljevekster blir mer enn femdoblet,og belgvekster øker fra 8 230 dekar til 301 676 dekar.» https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html 

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

Mattilsynet. "Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for løsdriftsfjøs bygd før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård." https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/storfe/mattilsynet_minner_om_mosjonskrav_og_beite_for_storfe.15210

Forskrift om hold av storfe, §10 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665   «Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.»

Frimtiden i våre hender. Kjøtt spiser opp jorda. Se side 36, Tabell 28: Fulldyrket engareal og annet engareal på innmark, og anslag for fôrproduksjon på de samme arealene (Fulldyrket engareal er 4 736 000 daa, og totalt egnareal er 6 489 000 daa) https://www.framtiden.no/201611227070/aktuelt/mat/kjott-spiser-opp-jorda.html