NMBU - Landbrukshøyskole

Bør professor i husdyrfôr (som Anna Haug) gi kostråd til mennesker?

Dette innlegget, en bittelitt kortere versjon, er først publisert i Klassekampen 28. juni 2016

Det er mange gode grunner til å hoppe på vegetartrenden og kutte ned på rødt kjøtt og meieirprodukter – og bedre helse er en av dem. Anna Haug, professor i husdyrfôr/husdyrfag (ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap IHA, Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap  ved NMBU, tidligere Landbrukshøyskole) advarer og skremmer derimot leserne i Klassekampen 14. juni både med "lavere IQ" og næringsmangler. (Både Anna Haug og IHA har økonomiske bindinger til kjøtt- og meieribransjer.) I motsetning til henne vil jeg som lege oppfordre alle til å lytte til verdens største fagpaneler innen menneskehelse og -ernæring. Deres konklusjoner er basert på gjennomgang av mange hundre studier, og er følgende:

Et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er ikke bare fullverdig næringsmessig, men kan også forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og flere typer kreft. Verdens største kreftforskningsmiljøer sier samtidig at ferdigprodukter av kjøtt er sikkert kreftfremkallende, og fraråder å spise disse selv i små mengder. Rødt kjøtt bør vi spise mindre av, sier vestlige helsemyndigheter.

Les mer hva verdens største fagpaneler sier om vegetarisk og vegansk kosthold

(Viser til bl.a. Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost  «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»)

Les mer om statens og kjøttbransjens påvirkning av samfunnet

Norsk melk er ingen naturlig kilde til vitaminer - disse er tilsatt kraftôr

Anna Haug skremmer med «lav IQ» hvis man ikke drikker ku-melk, og sier at "det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander". Hva sier Haug til faktumet at norske meieriprodukter i mange år har vært beriket både med vitamin A, D og med jern, og kraftfôret til norske kuer har vært beriket med mange vitaminer og mineraler inkludert jod. Tran er et annet eksempel på kosttilskudd. Anna Haug burde heller fortelle at hun er blitt professor ved å forske på husdyrfôr, og har (som hennes uttalelser viser) liten peiling på hva evidens om kjøtt viser, med tanke på kreft og andre sykdommer hos mennesker. Det er en stor forskjell på in vitro studier, som Anna Haug driver med, og på langtidsstudier på mennesker. Det tar mange år før man utvikler kreft og hjerte- og karsykdommer, så her er det en stor forskjell mellom sammensetning i husdyrfôr og kostholdet som helhet hos mennesker.

Les mer hvorfor melk ikke er en nødvendig matvare i kostholdet

Kosthold uten tilsetninger fungerer ikke på befolkningsnivå. Ulike vitamin- og mineraltilskudd (tilsettinger og berikinger) har derfor vært vanlig både i Norge og andre land i mange tiår. Les om jod i mat og jodmangel - derfor er ikke melk en pålitelig kilde til jod
Jordsmonnet i mange deler av verden inkludert Norge er fattig på jod, derfor har WHO lenge anbefalt beriking av bordsalt med jod, noe som er en vanlig kilde til jod på verdensbasis. Påstanden om at vi "har behov for et variert kosthold med kjøtt og melk…" er ikke vitenskapelig begrunnet, fordi forskning viser at veganere og vegetarianere både lever lengre og har bedre helse.

Bør husdyrfag gi kostholdsråd til mennesker?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er dannet ved sammenslåing av tidligere Landbrukshøyskole på Ås og Veterinærhøyskole. Verken medisin, klinisk eller samfunnsernæring er fagene ved NMBU. Likevel har flere professorer fra NMBU hatt sterke meninger om kosthold og kreftrisiko hos mennesker, og gikk hardt ut imot konklusjoner til blant annet Verdens helseorganisasjon. En professor fra tidligere Veterinærhøyskole utførte en musestudie finansiert av norsk kjøttbransje, som var en del av kjøttbransjens større prosjekt. Resultatene til musestudien brukte han offentlig til å tåkelegge og bestride WHOs omfattende rapport som konkluderer med at kjøttprodukter er kreftfremkallende.

Jeg lurer virkelig på om NMBUs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap i det hele tatt er en relevant kilde til å uttale seg om kreftforebygging og gi kostholdsråd til mennesker. Hvis dette er tilfelle burde professorene kanskje betegnes som professor i husdyrfag eller veterinærmedisin, eller husdyrernæring?

Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

Kjøttprofessorens misforståelse og begrepsforvekslinger

Det er provoserende når NTB lar ikke-fagpersoner uten relevant ansvar uttale seg om sykdom og helse. Det FN mener er en maksgrense for kjøttinntak, har en norsk professor (dog ikke innen det relevante fagområdet) tolket som en minimumsgrense. Dette innlegget ble publisert på nettsider til Bergens Tidende Debatt http://www.bt.no/meninger/debatt/Kjottprofessorens-misforstaelse-3523048.html?xtor=RSS-2

En fersk undersøkelse fra Sentio utført for distriktenes næringsavis Nationen viser at hver fjerde nordmann ønsker å spise mindre kjøtt i 2016. Det er utvilsomt gode nyheter både for folkehelsen, miljø, dyrevelferd og bærekraft.

Likevel klarte NTB å finne en professor, Bjørg Egelandsdal, ved tidligere landbrukshøyskole, nå NMBU, som var bekymret over trenden og som kom med flere oppsiktsvekkende uttalelser. Forsøkte NTB å lage en morsom sak eller var saken «arrangert»?

Uttalelsene var så kontroversielle at Aftenposten valgte å intervjue en annen professor, som ifølge Aftenposten mente at uttalelsene bidro til forvirring, og kalte noen av dem for «tull».

Å spise mindre kjøtt er bra for helsen. Mye forskning viser at rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, fedme og visse typer kreft. Derfor oppfordrer helsemyndigheter i flere vestlige land til å spise mindre kjøtt. Norske helsemyndigheter har sagt at man ikke bør spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke.

Flere store internasjonale fagpaneler, inkludert Verdens helseorganisasjon, har gått enda lengre og sagt at bearbeidet kjøtt, altså i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, bør unngås på regelmessig grunnlag. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt – ikke bare pølser, men også alle typer kjøttpålegg, farseprodukter, pateer o.l.

Mens helsemyndighetene sier at man ikke bør spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke, oppfattet Egelandsdal sannsynligvis 500 gram som minimum og uttalte at «I Norge er konsumet bare litt over anbefalt nivå hos menn, mens for kvinner er konsumet under det som anbefales fra flere faglige hold».

Det er fullt forsvarlig å spise lite eller intet kjøtt. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»

Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring, var intervjuet av Aftenpostens nettutgave i etterkant, og ifølge Aftenposten mente hun at «utspillet til Bjørg Egelandsdal bidrar til å forvirre, snarere enn å oppklare», samt at «at det bare er tull at vi må spise kjøtt for å dekke behovet vårt for proteiner, det kan vi få gjennom andre typer mat».

Tittelen professor bidrar til å skape tillit, og gir inntrykk av faglig tyngde. Men det finnes mange ulike fagområde man kan være professor i. Når NTB valgte Egelandsdal som intervjuobjekt, så «glemte» NTB å stille to viktige spørsmål: Om professor sitt fagområdet var relevant når man skulle spørre om helse og ernæring, og om intervjuobjektet hadde interessekonflikter.

Egelandsdal er ingeniørutdannet og forsker i kjemi. Det er bra at mange har interesse for helse og ernæring, men kjemi- og helsekunnskap er ikke det samme, og en professor i kjemi har neppe like mye kunnskap om helse som professor innen medisin eller menneskeernæring har. NTB glemte også å nevne at Egelandsdal eier et lite engrosfirma med navnet Red Meat.

I motsetning til for eksempel helsepersonell har ikke en professor i kjemi/ingeniørfag noe juridisk ansvar for sine uttalelser om helsespørsmål. Og hva med presseetikken her: Har NTB ansvar for å spre den type feilaktige opplysninger, samt har NTB ansvar for kildevalg og kildekritikk? Lesere forventer at landsdekkende medier velger en relevant fagperson for å opplyse om sykdom og helse.