WHO om bearbeidet kjøtt

Helsedirektoratet anbefaler kreftfremkallende kjøtt

Det har vært kjent i flere år at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende, og store fagpaneler innen kreftforskning inkludert WHOs kreftpanel har frarådet å spise ferdigprodukter av kjøtt som pølser, kjøttpålegg, bacon og lignende, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. I Norge kommer hele halvparten av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt. Helsedirektoratet vil likevel ikke ta avstand fra slike produkter og gå i bresjen for å endre nordmennenes matvaner. Dette er veldig trist, fordi Norge topper tykktarmskreftstatitistikken. Derfor har jeg skrevet et leserbrev til VG, som var trykket 27. juni 2017. Her kommer teksten.

Kjøttprodukter er sikkert kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon slår fast at bearbeidet kjøtt gir kreft, og råder å helst unngå slike kjøttprodukter. Til tross for at hele halvparten av kjøttet nordmenn spiser nettopp er bearbeidet kjøtt, er det få som vet hvilke produkter dette gjelder. Heller ikke Helsedirektoratet opplyser om det.

Bearbeidet kjøtt - ikke bare pølser, men også skinke og kyllingpålegg

Bearbeidet kjøtt er ifølge WHO ikke bare pølser, bacon og salami. Det er alle typer kjøtt, både hvitt og rødt, som er blitt tilsatt salt eller natriumnitritt, røykt eller annet som er nødvendig for å forbedre smak eller øke holdbarheten. Dette er i det minste alle typer kjøttpålegg og pølser fra butikk, uansett hvor mye salt de inneholder.

Ser du salt og nitritt på ingredienslisten - dropp kjøttproduktet

Salt og nitritt tilsettes kjøttpålegg nettopp for å øke holdbarheten, altså konservere. Dette fører til at det dannes egne, helseskadelige, kreftfremkallende stoffer, som dessverre ikke kommer med i ingredienslisten på pakningen. Det er altså ikke bare salt og mettet fett som fører til sykdom.

Nøkkelhullet på kreftfremkallende kjøttprodukter

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider «Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt, som for eksempel bacon eller spekepølse». Listen etter «for eksempel» burde være mye lengre enn bacon og spekepølse, slik at alle vet hva man bør holde seg unna. Det er videre lite konsekvent av Helsedirektoratet å samtidig oppfordre til å velge «magre kjøttprodukter med lite salt» - disse er jo også kreftfremkallende, selv om de er magre.

Helsedirektoratet går god for et halvt kilo kreftfremkallende kjøtt per uke - i motsetning til null ihht WHOs og WCRFs kostråd

I tillegg er det nøkkelhullet på mye av det som er «røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt». Verdens ledende kreftforskere, inkludert WHOs kreftpanel, og tre store norske pasientforeninger råder å unngå eller å spise så lite bearbeidet kjøtt som mulig. Helsedirektoratet går likevel god for hele halvt kilo kreftfremkallene kjøtt per uke.

Kjøtt, kreft og akademisk frihet ved NMBU: Husdyrforskere har sterke meninger om kreft hos mennesker

Det er merkelig at flere forskere ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, der instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann,»  har i flere år vært aktive i debatten om kjøtt og menneskehelse, og kontinuerlig har betvilt og bagatellisert konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner. Samtidig har de unnlatt å opplyse om sitt forskningsområde, nemlig storfe og husdyrfôr. En av slike forskere er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU Laila Aass. Hun skrev bl.a. flere innlegg til Nationen der hun bl.a. forvekslet proteinbehovet for et menneske med proteininntaket i Norge per i dag. Derfor konfronterte jeg henne i Nationen. Innlegget var på trykk og på nett 29.mars 2017. 

Les også: Bondelaget underslår opplysning om kjøttreklame

Les om en annen professor ved NMBUs Institutt for husdyrfag, Anna Haug, som torlig også misforstår sin kademiske frihet og forveksler den med ytringsfrihet, og legger frem sine egne teorier om kjøtt og kreft hos mennesker

Aass kommer i Nationen 21.03 med enda flere feilslutninger, samt påstander som er kontroversielle men ikke dokumenterte, alt fra dyrkning av proteinvekster og ernæring, til årsaker til kreft hos nordmenn og kreftstatistikk. Aass skriver under som forsker, fakultet for biovitenskap, NMBU. Fakultetet er stort, mens Aass er ansatt ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, og instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann.»  Ut fra publikasjoner så seg jeg at hun forsker på storfehold.

Jeg reagerer derfor på måten Aass bruker sin akademiske tittel på når hun uttaler seg på andre felt enn sitt eget, og jeg tror at hun forveksler ytringsfriheten med den akademiske friheten. Aass er ikke den første eller eneste forskeren ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap som bagatelliserer konklusjonen til WHOs kreftpanel når det gjelder tykktarmskreft og rødt kjøtt.

Hvilket kunnskapsgrunnlag baserer Aass sine uttalelser på, når hun mener at hun vet bedre enn WHOs oppsummerte forskning? Eller står disse påstandene på et noe tynt grunnlag for at forskere ved NMBU skal kunne fortsette sin virksomhet med bedre samvittighet? Når en forsker innen husdyrfag bruker forskertittel og universitetets navn til å fremme kontroversielle påstander om kreft hos mennesker, er dette dekket av begrepet «akademisk frihet» og en korrekt bruk av forskertittel?

Aass skriver videre at «ca. tre firedeler av norske bønder er produsenter av storfe, sau og svin, og dermed har god tilgang på rødt kjøtt (…)». Jeg var ikke klar over at det var vanlig at bønder slakter gris og ku hjemme. Dette kan uansett ikke brukes som motbevis på den medisinske forskningen som viser at for mye rødt kjøtt er skadelig. Og selv noen studier viser at bønder og gartnere er yrkesgrupper som har lavere kreftrisiko, betyr det slett ikke at alt som denne gruppen spiser og gjør er faktorer som bidrar til redusert kreftrisiko. Det er oppsiktsvekkende at en forsker begår slike feilslutninger.

På NMBUs nettsider står det at fakultet for biovitenskap har «som mål å bidra til å forme fremtidens matproduksjon gjennom både grunnleggende og anvendt forskning innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk.» Ut fra uttalelser fra flere av fakultetets forskere har jeg fått inntrykk av at de konsekvent motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt, bl.a. ved å latterliggjøre og bagatellisere konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner, noe som forvirrer publikum og skaper inntrykk av at rødt kjøtt er trygt å spise.

Gammeldags og feil om kjøttfri kost, innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforning

Det foreligger nå god dokumentasjon for at inntak av ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, samt ubehandlet rødt kjøtt gir økt risiko for kreft. Kjøtt er ikke en nødvendig bestanddel av et fullverdig kosthold, det er det en vred faglig enighet om. Å mene noe annet er å ikke lytte til de grundigste kunnskapsoppsummeringer. Statens målrettede fremming av kjøttomsetningen er gammeldags og gir grunn til bekymring.

Jeg har skrevet et innlegg om det, og innlegget er publisert på nettsider til Tidsskrift for Den norske legeforening, samt i papirutgaven av Tidsskriftet. Jeg vil takke redaksjonen i Tidsskriftet for gode bemerkninger og innspill.

I fjor høst konkluderte Verdens helseorganisasjon at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt er sannsynlig/sikkert kreftfremkallende for mennesker (1, 2). Kokk og forfatter Andreas Viestad forbinder dette med hysteri i sitt gjesteinnlegg i Tidsskriftet nr. 5/2016. Han etterlyser samtidig et større engasjement hos legene for et sunnere kosthold (3). Men hans eget engasjement, nemlig aktivt å fremme kjøttforbruket og ufarliggjøre kjøttet, bidrar neppe til et sunnere kosthold. Dessuten er Viestads uttalelser og begrepsbruk basert på gammeldags og utdatert kunnskap.

I tillegg til å gi økt risiko for kreft i tykktarm er kjøtt og kjøttprodukter forbundet med overvekt, hjerte- og karsykdommer, flere typer kreft og diabetes type 2 (4, 5). Helsemyndigheter og fagpaneler i Vesten har derfor oppfordret oss til å spise mindre kjøtt, dessuten er det flere fagpaneler som råder oss til fullstendig å unngå ferdigprodukter av kjøtt (4 – 8). Helsedirektoratets kostråd nummer 1 anbefaler et «kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt …» (4).

Vegetarkost for alle

Et variert kjøttfritt kosthold omtales av både norske, danske og svenske myndigheter samt flere vestlige fagpaneler som næringsrikt og helsefremmende, og det behøver overhodet ikke suppleres med «piller», i motsetning til det Viestad antyder (9). I hvert fall ikke med mer enn tran i vinterhalvåret eller lettmelk beriket med vitamin A og vitamin D, noe også mange kjøttspisere inntar. Helsedirektoratet har anerkjent at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere» (9). Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring har konkludert med grad 1-evidens (overbevisende dokumentasjon) for at et vegetarisk kosthold reduserer risikoen for å dø av iskemisk hjertesykdom (4).

Et kjøttfritt kosthold er ingen diett. Her forveksler Viestad begrepene. Begrepet «diett», i den forstand Viestad bruker det – spesialkost ved en bestemt sykdom – brukes nesten ikke lenger i dag. Heller ingen av de kjente spesialkostene er kjøttfrie. Dessuten er spesialkostene sammensatt slik at de sikrer nok næring, på tross av at enkelte næringskilder eller stoffer utelukkes.

Det er ikke så lett for mannen i gaten å forstå at kjøtt er et produkt som ikke er helsefremmende og som de aller fleste kan klare seg uten. Hvorvidt kjøtt er en naturlig del av hverdagskosten, kan diskuteres. Ifølge blant annet Statens institutt for forbruksforskning var tradisjonell norsk bondekost «tilnærmet laktovegetariansk» (10).

Statlig finansisert uhelse

Siden 1936 har staten drevet med målrettet fremming av kjøttomsetningen gjennom omsetningsloven. Bøndene er pålagt å innbetale en såkalt omsetningsavgift når de leverer kjøtt til slakteriet. De innsamlede midlene blir brukt til å fremme omsetningen av kjøtt gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt. I 2014 ble det for eksempel hentet inn 75 millioner kroner som ble brukt på å fremme forbruket av kjøtt og egg.

Å øke kjøttinntaket var trolig på sin plass i 1936, den gang mange var underernært og fedme og diabetes ikke var noe problem. Men i 2016, når vi vet vi at dagens høye kjøttinntak blant annet er kreftfremkallende, vil jeg som lege sette spørsmålstegn ved om det å fremme kjøttforbruket har livets rett.

Litteratur

1.

Bouvard V, Loomis D, Guyton KZ et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. Lancet Oncol 2015; 16: 1599 – 600. [PubMed] [CrossRef]

2.

Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. Lyon: International Agency for Research on Cancer (IARC), 2015. www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf (25.3.2016).

3.

Viestad A. Antidietten. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 500.

4.

Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. København: Nordisk ministerråd, 2014. https://www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 (25.3.2016).

5.

Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet, 2011.

6.

Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. Washington D.C: Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015. http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf (25.03.2016)

7.

Worlds Cancer Research Fund (WCRF). Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods (25.3.2016).

8.

European Code Against cancer. Lyon: International Agency for Research on Cancer (IARC), http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/ (25.3.2016).

9.

  Helsedirektoratet. Vegetarisk kosthold. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost (25.3.2016).

10. Bugge A. Kjøtt er ikke typisk norsk. Oslo: Statens institutt or forbruksforskning, 2015. www.sifo.no/page/Nyheter//10178/80370.html (30.3.2016).