bærekraftig matproduksjon

Matprat.no skader for helsen og matsikkerhet

I en nylig pressemelding uttalte Helsedirektoratets divisjonsdirektør følgende: «– Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Granlund. Kjøttprodukter er en av hovedkildene til mettet fett og salt, og et høyt inntak av dette utgjør en helserisiko. I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt.». Direktør ved kjøttbransjens reklameorgan Matprat.no Dag Henning Reksnes bagatelliserer alt dette og kommer med faktafeil da han forsvarer i Aftenbladet 18/12 ordningen der staten, gjennom omsetningsloven fra 1936, pålegger norske bønder til å betale en kjøttreklameavgift.

Innlegget er publisert på Stavanger Aftenblad 29. desember 2017

Kjøttreklame skader helsen

Nordmennenes høye kjøttforbruk fører til unødvendig mange tilfeller av hjerneslag, hjerteinfarkt, tykktarmskreft og andre sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden og påfører samfunnet store utgifter. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd fra 2016 har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året (side 27, tabell 3.1). Gevinstene er både lengre og friskere liv, mindre helse- og pleieutgifter, sykemeldinger og uføretrygd.

Mens Helsedirketoratets rapport «Utvikling i norsk kosthold 2016» skriver at «Forbruket av kjøtt har økt over lang tid» så hevder Reksnes at «nordmenns kjøttforbruk holder seg relativt stabilt.»

Kjøtt er en trussel for matsikkerhet og bærekraft

Mens Helsedirektoratet sier at «I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt», og mens   seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning skriver Bob van Oort sier i en kronikk i Nationen at det «Å legge om til et mer plantebasert kosthold som er bedre for klima, bedre for helsen og bedre for matsikkerheten er også nødvendig», så fremstiller Reksnes det slik som om det å opprettholde det høye kjøttforbruket var viktig for matsikkerhet.

For å produsere kjøtt må husdyrene spise opp en god del næringsrike matvarer som korn, soya og mais. Store mengder av protein og annen næring går tapt under denne "omdannelsesprosessen".  Hvis mennesker isteden spiste disse direkte, ville mange flere blitt mette. Bare soyaimporten alene som brukes til å lage kraftfôr til norske husdyr kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. I tillegg dyrkes husdyrfôr på to tredjedeler av de beste norske kornarealene.

Matprat sin kjøttreklame ødelegger dermed både for helsen og matsikkerhet. Det er derfor trist at KrF og de rødgrønne stoppet regjeringens tidsriktige forslag om å trekke staten ut av kjøttreklame.

Kilder:

Rapport https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1257/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2016-IS-2558.pdf

Pressemelding https://helsedirektoratet.no/nyheter/utviklingen-i-norsk-kosthold-gronnsaker-oker-mest

Rapport https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

Bob van Oort  http://www.nationen.no/debatt/matsikkerhet-er-ikke-lik-daglig-kjottinntak/

 

Innlegget under er publisert i HT

Matprat.no sin kjøttreklame styres av staten 

I henhold til omsetningsloven fra 1936 krever den norske stat inn en omsetningsavgift fra norske kjøttbønder. Avgiften er i praksis en kjøttreklameavgift, som ikke brukes til noe annet enn generisk kjøttreklame gjennom matprat.no   Dag Reksnes fra kjøttbransjens pr-organ matprat.no villeder leserne i HT (11/1-2018) da han skriver at det er slakterier, og ikke staten, som krever inn avgiften. Reksnes fremstilling om at kjøttreklamen bidrar til utnyttelse av norske matressurser stemmer heller ikke.

Den gjeldende omsetningsloven lyder slik: «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.» Matprat.no bruker 75 – 80 millioner kroner per år på generisk reklame, samtidig som opplysningskontoret for frukt og grønt bruker kun 19 millioner kroner per år.

Kjøttforbruket i Norge er altså styrt av staten, og ikke av slakteriene eller bøndene. Staten tvinger kjøttprodukter på folk samtidig som staten sier at nordmenn bør spise mindre kjøtt.

Reksnes glemmer å opplyse at norsk kjøttproduksjon baseres i stor grad på importerte ressurser, samt på de beste norske matkornarealene som sløses bort til å dyrke gress og annet husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn hvis soyaen var spist av mennesker direkte. Norsk kjøttproduksjon fortrenger altså produksjon av annen, mer arealeffektiv, sunn og bærekraftig mat, både i Norge og i utlandet. Mindre norsk kjøttproduksjon ville frigjøre store landbruksområder der sunn menneskemat kan dyrkes direkte.

Matprat.no motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt fordi matprat.no jobber for at kjøttforbruket øker. I Nationen 5/12 2017 sa Reksnes følgende : "Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen." Mesteparten av kjøttinntaket i Norge kommer dessverre ikke i form av magert kjøtt, men i form av rødt kjøtt (som sammen med meieriproduktene er hovedkilden til mettet fett i kosten) og bearbeidet kjøtt.

Det beste for folkehelsen og økt matproduksjon på norske ressurser er å produsere mindre kjøtt. Å avvikle den statsstyrte ordningen med PR-organet matprat.no som tvinger kjøttet på forbrukere er et godt sted å begynne.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

 

Kilder

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/213Vya/Dyrevernalliansens-ubegrunnede-pastander 

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

Nationen, Reksnes http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer  http://agrianalyse.no/file=3347

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Kronikker ved fagpersoner og FIVH

Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei oppsummerer i en kronikk hvordan det er best å øke matproduksjon i Norge:

«Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes.»

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.»

Gressdyrking fortrenger norsk matproduksjon

Det er et faktum at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr, og at dyrking av erter og bønner i Norge kan mangedobles. Det er også et faktum at korn og belgvekster er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia, i et innlegg på morgenbladet.no, å underslå at norsk gressdyrking fortrenger menneskemat.

Dette innlegget er publisert på Morgenbladet.no 4. januar 2018

En tredjedel norsk dyrket jord egnes seg til matkorn

Til tross for at 30 prosent av 10 millioner dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn, så sløses mer enn halvparten av kornarealene bort til å dyrke dyrefôr. Dette er dokumentert i rapporten Økt matproduksjon på norske arealer på side 57: «2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)».

Mer enn halvparten av kornarealene i Norge sløses bort til å dyrke dyrefôr.

90 % av norsk dyrket jord sløses nort til å dyrke husdyrfôr

Det samme står på regjeringen.no: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» Dette er ikke i tråd med FNs oppfordring om at alle land bør bruke sitt landbruksareal til å produsere mat på mest mulig effektiv måte.

Kan dyrke 40 ganger mer erter og bønner i Norge

Det samme rapporten, på side 59 og 62, har beregnet at dyrking av erter og åkerbønner i Norge kan økes med opp til 40 ganger. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med mye protein og annen næring, hvis matindustrien lager grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter.

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

En nyere rapport ved NIBIO har derimot vurdert dette og skriver på side 10 at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Dårlige år er ingen grunn til å aldri dyrke matkorn

Risikoen for at kornavlinger noen ganger kan dø på grunn av været gjelder dessverre i hele verden, og er ikke til å unngå. Gress er alltid mer robust enn menneskemat. I Ukraina, der jeg kommer fra, dør kornavlinger ofte når det er lite snø og mye kulde om vinteren, eller når det er lite regn om sommeren. Mener Nesse derfor at hele verden bare skal dyrke gress? Eller at Norge skal være det eneste landet i verden som alltid skal drive risikofritt mens resten av verden, spesielt fattige land, innimellom må lide tap?

Gressdyrkning ødelegger for matprodksjon - Illusjonen om norsk gress er løgn som spres av kjøttbransjen

Når kjøttbransjens PR-organ fortsetter å villede, må det stadig gjentas: Norsk kjøttproduksjon ødelegger for helsen, miljøet og selvforsyningen. (Jeg har skrevet et innlegg til Morgenbladet publisert her

Jeg er enig med Elling Bere og Tormod Bjørkkjær i at det beste for helsen, miljøet og selvforsyningen er at nordmenn reduserer sitt kjøttforbruk og at norske bønder heller dyrker mer plantekost. Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia sprer derimot myter, blant annet når hun påstår at det ikke er noen «motsetning mellom å øke planteproduksjonen og å øke kjøttproduksjonen …». Allerede i dag brukes mesteparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres det mye kraftfôr.

Fordi plantekost gir mer næring per areal dyrket jord enn kjøtt, kan matproduksjonen i Norge og verden økes betraktelig hvis man heller dyrker mer korn, bønner og erter, altså menneskemat direkte, i stedet for å produsere fôr til kjøttproduksjon.

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet. Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkingsklasser, der ca. 30 prosent dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er fagkunnskap, blant annet beskrevet i rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, og er ikke noe kjøttbransjens talsperson skal overprøve.

Medforfattere i rapporten, landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, skriver følgende i en kronikk: «Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» I tillegg vokser rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær fint nesten over hele Norge, der matkorn ikke kan dyrkes.

I praksis blir mindre enn 10 prosent norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker, ifølge regjeringen: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet.

Det importeres i tillegg enorme mengder korn, mais og soya for å fôre norske husdyr, inkludert kuer og sauer. Bare soyaimporten til husdyrfôr (utenom oppdrettslaks) alene kan dekke proteinbehovet til hele Norges befolkning.

Ingen husdyr kan produsere mer mat enn de selv forbruker. Å dyrke mat som mennesker kan spise direkte, uten å la maten gå veien om husdyr, er et mye mer ressurseffektivt jordbruk. Plantekost gir mye mer mat og næring per jordareal, både i form av protein og energi, enn kjøtt, og lavere utslipp av klimagasser. I Norge er det fullt mulig å doble produksjonen av matkorn og mangedoble dyrking av bønner og erter (såkalte proteinvekster), frukt og bær, rotgrønnsaker og ulike typer kål. For å få det til, må man kutte ned på dyrking av husdyrfôr.

Det er en illusjon at «Norge er et gressland».

Grønlund og Mittenzwei skriver videre i sin kronikk: «Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».

Fuktig vær er ingen god grunn til å produsere mer kjøtt. Avlinger blir med jevne mellomrom skadet i alle land, ikke bare i Norge. Gress er alltid mer robust enn korn, men det betyr ikke at gressdyrking alltid bør prioriteres. Det er derimot viktig å satse på å produsere mer korn og belgvekster, for å skape gode matlagre.

Kutter Norge litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betraktelig. Tall fra SSB viser at det fanges 2 millioner villfisk per år i Norge, noe som tilsvarer en kilo villfisk per nordmann per dag, der mesteparten eksporteres. Selvforsyning måles dessuten i energi/kalorier og ikke i noen bestemte matvarer, og handler heller ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster, men om at det blir nok mat i kriseperioder, altså om overlevelse.

Ønsker Norge å produsere mer mat på egne ressurser, bør man dyrke mer plantekost og redusere kjøttforbruket. Å avvikle kjøttbransjens PR-organ Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som driver generisk kjøttreklame og påvirker forbrukere, er et godt sted å begynne.

 

La nordmenn drikke havremelk!

Havremelk er bra for både voksne og barn, og erstatter fint melk fra kuer. Kumelk er i utgangspunktet en helt unødvendig matvare, som bidrar til unødvendig store mengder mettet fett, klimagasser og som legger beslag på unødvendig store dyrkbare jordarealer. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen, publisert 1.11.2017

Les mer om bærekraftig matproduksjon her

Samtidig som mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker og derfor ikke drikker kumelk, er nordmenn overbevist om at mennesker, spesielt små barn, må drikke kumelk. Heldigvis drikker stadig flere nordmenn mindre kumelk, og havremelk, fra Sverige, er blitt populær. Å spise havre opp direkte istedenfor å la den gå veien om kuas kropp er både bra for helsen, miljøet og bærekraftig jordbruk, samtidig som den gir nok næring. Havremelk er bra for både voksne og barn, og kan fint erstatte melk fra kuer. Kanskje norske melkeprodusenter, Tine og andre, vil lage norsk havremelk?

Helse og ernæring

Selv om små barn sjelden lider av livsstilssykdommer, er det en fordel å lære å drikke havremelk som barn. Sunne matvaner dannes i barndommen. I motsetning til kumelk inneholder havre flere sunne plantestoffer, er fri for mettet fett og kan ha en gunstig effekt ved behandling av diabetes og redusere kolesterolet.

Havremelk kan fint erstatte kumelk, både for voksne og barn. På samme måte som kalsium, jod og vitamin B12 er tilsatt maten til kyrne, det såkalte kraftfôret, sammen med mange andre næringsstoffer, blir disse tilsatt i havremelk. Hvis man i tillegg tilsetter minimale mengder norsk tang og tare i havremelk, kan havremelk bli en god jodkilde. Selv om det er mindre protein i havremelk enn i kumelk, er det ikke et problem å få protein fra annen mat. Drikker små barn seg mette på kumelken, som inneholder mye protein, nekter de å spise middagsmat.

Havremelk kan bli en sunn drikke for dem som får magetrøbbel av å drikke kumelk. Nye undersøkelser viser at dette gjelder omtrent 12 % av den som bor i Norge. Dette kan forklares ut fra det faktumet at ti prosent av Norges befolkning har en ikke-vestlig bakgrunn, og at mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker, av genetiske årsaker.

Matnyttig jodbruk

Selv om havre er det sunneste og mest næringsrike norske kornet (for dem som ønsker det – helt glutenfritt,) som vokser fint i norsk klima, blir havre brukt på en lite rasjonell måte – hovedsakelig til å fôre husdyr. Ingen husdyr, heller ikke kuer, kan produsere mer næring i form av spiselig mat enn det de selv forbruker. Det å spise eller drikke havre direkte er derfor en mye mer matnyttig bruk av norsk dyrkbar jord enn det å fôre kuer med havre.

Reklame av havremelk istedenfor kumelk

Opplysningskontoret for brød og korn skriver at i dag brukes ca. 90 prosent norsk havre til å lage kraftfôr, mens kun mindre enn 2 prosent brukes til matproduksjon. «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker», skriver opplysningskontoret videre.

Det er dog ikke forbrukerne, men politikere som er årsaken til at det i dag forbrukes mye mer kumelk enn havre. Staten pålegger norske bønder, gjennom omsetningsloven, å samle penger som vil brukes på generisk reklame av meieriprodukter gjennom markedsføringsorganet melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter). Det samles omtrent 31 millioner kroner per år til dette formålet. Isteden kan staten sørge for at like mye penger brukes til å framsnakke havremelk, for å påvirke etterspørselen. Tine SA skriver for eksempel følgende om skolemelkordningen i et dokument til staten at «Hovedformålet med ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere». Hvorfor ikke etablere en like positiv holdning til havremelk?

I dag er tiden overmoden for norsk havremelk. Navnet på Tines skolemelkordning er nå blitt endret fra «skolemelk» til «skolelyst», og nå er det både frukt og grønnsaksprodukter, i tillegg til kumelk, i ordningen. Å drikke mer havremelk og mindre kumelk, både for voksne, små og større barn, vil være et godt bidrag både til verdens matfat og egen helse helse.