belgvekster

Intervju i VG: 10 råd til et sunt og bærekraftig kosthold

Høsten 2018 kom en stor studie i Nature, om et bærekraftig kosthold. Studien er omtalt flere steder, blant annet i The Guardian, BBC og en nettside til Nuffield Department of Population Health (en Oxford avdeling)
Konklusjonene i studien er at et mer plantebasert kosthold er det kostholdet som gir mest mat og næring til verden.

Jeg er så stolt - VG har bedt meg om å kommentere denne artikkelen! Jeg bidro dermed til denne saken i VG+ Slik legger du om til et mer bærekraftig og sunt kosthold

Jeg kom med ti råd til et grønnere, sunnere og mer bærekraftig kosthold (noe forkortet):

Grønnsaker, belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær, nøtter og frø danner basis i et sunt og bærekraftig plantebasert kosthold, og det er ok med små mengder mat fra dyr, gjerne fisk som makrell, sei og sild fremfor kjøtt.

Erstatt kjøtt med belgvekster - bønner, erter og linser – helt eller delvis, og bruk dem som middagsmat og pålegg: Spe ut eller erstatt kjøttdeig med moste bønner, erter eller linser når du lager taco, wraps og gryter.

Spis mer havre, spesielt til frokost. Av havre kan man lage grøt i mange varianter, musli, kjeks, supper og smoothy, samt bake brød.

Velg havremelk, havrefløte, havreis og andre havrebaserte meierierstatninger fremfor kumelk og ekte meieriprodukter. Havre vokser spesielt godt i Norge og Norden ellers, og det blir i størrelsesorden ti ganger mindre klimagassutslipp fra produksjon av havremelk enn av kumelk, målt per kalori.

Også bygg er spesielt sunn type korn som er rik på fiber og betaglukaner - sunne plantestoffer som er bra for kolesterolet. Bruk bygg på samme måte som ris. Forskning viser at fullkorn kan forebygge livsstilssykdommer og noen typer kreft.

Spis mer av alle typer kål, spesielt hodekål, både i salat, supper og gryter, kokt, stekt eller bakt. Hodekål er spesielt lurt å bruke om vinteren, den kan snittes fint, gjerne med spesialkniv, og brukes som basis i salater, istedenfor salatblader.

Spis mer av sunne norske rotgrønnsaker – rødbeter, kålrot, gulrøtter, selleri, persille og neper. Disse er rike på sunne, sakte karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og mange helsefremmende plantestoffer, spesielt kalium som blant annet er bra for blodtrykket.

Poteter er sunt, spesielt bakt eller kokt, og avkjølt til romtemperatur, med god olje- og eddikdressing - dette gir et mer stabilt blodsukker og danner godt vekstmiljø for sunne bakterier i tarmen. Så lenge du ikke har diabetes, må du ikke ta forbehold.

Spis gjerne litt soya som en del av både sunt og bærekraftig kosthold. Mesteparten soya som dyrkes i verden går til husdyrfôr, derfor er det mye mer miljøvennlig og bærekraftig å spise soya direkte enn å la den gå gjennom dyrekropp.

Importert er ikke nødvendigvis mindre miljøvennlig enn norsk. Linser, soya og tomater er sunne og næringsrike råvarer som vokser godt i Sør Europa. Traansport av disse med båt fra Spania er neppe verre enn transport av kjøtt med lastebil fra Nord Norge, spesielt hvis dyret var fôret med soya fra Brasil.

Jeg viste blant annet til disse rapportene

NIBIO: «Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge» «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» .

Forsker ved Nordlandsforskning Bjørn Vidar Vangelsten leverte nylig en mastergradoppgave som konkluderer med at overgang til større forbruk og produksjon av norsk planteksot vil gjøre Norge mer selvforsynt.

Nordisk ministerråd konkluderer i en rapport fra 2017 «Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics».

I 2019 kom en av vår tids største oppsummeringer om kosthold, helse og bærekraftig matproduksjon - EAT-Lancet-rapporten, Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems, ledet av en av verdens mest anerkjente og publiserte forskere innen kosthold og folkehelse, Walter C. Willett ved Harvard University. Konklusjonen er omtrent den samme.

Lavkarbo, kjøtt, smør og overvekt

Siden det fortsatt mange som tror at det å spise smør og kjøtt er sunnere enn det å spise belgvekster, har jeg et innlegg i Nationen 4.april 2017, som et svar til Morten Nilsen. Et kosthold med mindre karbohydrater og mer fett kan være gunstig for dem som har diabetes, men fettet kan fint komme med mat fra planteriket, og det er ikke behov for å spise mer kjøtt, egg eller smør for å få mer fett og mindre karbohydrater. Nøtter, kjerner og frø er sunne tilder til fett og protein. Rapsolje er en sunn kilde til fett, med spesielt gunstig fordeling mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Morten Nilsen er en av mange som ikke vil ta innover seg at det er sunt å spise mindre kjøtt og mer plantekost. Han påstår i Nationen 22. mars at fedmeepidemien i Sverige er snudd, og grunnen til det skulle være at svensker spiser nå mer mat fra dyreriket og mindre plantekost.

Akkurat om fedmeepidemien er snudd er kanskje litt for tidlig å si, men i Sverige er både vegetarisk kosthold og spesielt belgvekster mye mer populært enn i Norge. Det som virkelig ser ut til å ha snudd er lavkarbotrenden.

Nilsen hevder videre at jeg uttalte meg om folkehelse i USA og overgang til lyst kjøtt, men dette er kun et produkt av hans egen fantasi. En annen fantasi er at det å steke biff i smør kan beskytte mot tarmkreft.

Undersøkelser fra i fjor viser at omtrent 10 prosent av svenskene er vegetarianere og veganere. I motsetning til Norge satser Sverige for fullt på dyrkning av erter og bønner. Det er til og med en egen organisasjon bestående av agronomer og ernæringsfysiologer i Sverige, Baljväxtakademin, som fremmer storskala dyrkning av belgvekster i Sverige, og som har mange vellykkede prosjekter.

Svenske myndigheter har lenge anbefalt å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. Når vil Norge følge etter?

Videre har Sverige Oatly - en egen produsent av havremelk, havreyoghurt, havreis, havrefløte og andre lignende produkter. Produktene er blitt populære, og nå har også Coop lansert sin egen havremelk. Mye av norsk havre brukes i dag til husdyrfôr. Hvorfor ikke følge Sveriges eksempel og bruke den til å lage havremelk isteden?

Ser man på verdens sunneste kostholdsmønstre, er ingen av dem lavkarbo eller inneholder mye kjøtt eller smør. Innbyggere av en øygruppe i Japan, Okinawa, er kjent for å være verdens slankeste og lengst levende befolkning. Okinawa-kostholdet er nesten 100 prosent plantebasert, og hele 85% energi i Okinawa-kostholdet kommer fra karbohydrater.

Middelhavskostholdet er også mye mer plantebasert enn det mange vet, og inkluderer mye stivelsesrike matvarer som brød og pasta, og nesten ikke rødt kjøtt, og mindre meieriprodukter enn i et vestlig kosthold.

Luft i magen av bønner og erter, noe Nilsen er redd for, er kun et nybegynnerproblem. Dette er et tegn på at sunne tarmbakterier begynner å formere seg, noe som går over i løpet av et par uker.

Statens egne kjøttpropaganda: Staten svikter sykdomsforebygging

Dette innlegget ble publisert i Dagens Medisin, både i papirutgaven og på nettet. Lenken er her  

Staten slurver med primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft. Vi bør satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket kan bidra til bedre folkehelse.

JEG ER ENIG med synspunktene til ernæringsfysiologene Anne Cecilie Westerberg, Tine Mejlbo Sundfør og Hege Ulveland. I en kronikk i Dagens Medisin (5/2016) skriver de at politikere nedprioriterer kostholdsveiledning som sekundær forebygging ved overvekt (1).

Jeg vil legge til at også primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft er noe staten slurver med. Kanskje det er fordi en større satsing på forebygging tilsynelatende kan ramme noen andre interesser i samfunnet?

FOREBYGGING. Både politikere og pasientforeninger liker å skryte over hvor mye penger som bevilges til screening, diagnostikk, behandling og sykehjem. Men selv om alle heller ville ønske å være friske enn å få god behandling og pleie, er det lite populært å snakke om forebygging.

Dette skyldes ikke bare at de færreste liker å høre om at de må spise mindre kjøtt, mer grønt og bevege seg mer, og fordi slike oppfordringer ikke er noe man vinner stemmer eller medlemmer på. Ja, det står en del om dette på nettet, men da må man aktivt oppsøke informasjonen – og det er noe helt annet.

PARADOKS. Et sunt, og mer plantebasert kosthold, kan forebygge mange sykdommer (2).

Statens kostråd nummer én sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert, at inntaket av både bearbeidet kjøtt og av rødt kjøtt samt fete meieriprodukter bør begrenses, og at inntaket av egg ikke bør øke (2). WHO har nylig rapportert at kjøttprodukter forårsaker tykktarmskreft (3,4).

Samtidig sørger staten for at vi spiser mer av disse produktene, ved hjelp av en egen lov – Omsetningsloven fra 1936, som har som hovedformål å fremme omsetning av jordbruksvarer (5). Norske bønder pålegges å innbetale en såkalt omsetningsavgift, noe som skal brukes på fremming av husdyrprodukter gjennom opplysningskontorene (5–7).

Bare for å fremme egg og kjøtt blir det innsamlet omtrent 70 – 80 millioner kroner per år. Landbrukssubsidier, våre egne skattepenger, kommer i tillegg.

MYTEN. Ut ifra det jeg har lest og forstått, bidrar produksjonen av kjøtt, egg og meieriprodukter til større verdiskaping og sysselsetting i landbruket enn produksjon av belgvekster og grønnsaker (8). Dyrking av matvarer som erter og bønner kan sikre både inntaket av protein, jern og mange andre næringsstoffer og kan erstatte kjøtt i kosten, men krever samtidig betydelig mindre arbeid – sysselsetting – enn kjøttproduksjon.

Myten om at kosthold uten kjøtt fører til næringsmangler, er motbevist for lenge siden.

BÆREKRAFTIG FORSLAG? Ved å forvalte våre skattepenger på denne måten, motarbeider staten sine egne kostholdsråd og ødelegger for sykdomsforebygging. I stedet bør staten satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket bidrar til bedre folkehelse, og ikke omvendt. Jeg har noen forslag:

- Å endre Omsetningsloven fra 1936 ved å fjerne omsetningsavgift på kjøtt
- legge ned Opplysningskontoret for kjøtt
- satse på økt dyrking av erter og bønner i Norge.

Dette kan gjøre det lettere å følge statens kostråd, bidra til bedre folkehelse og mer bærekraftig matproduksjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:
1) Westerberg AC, Mejlbo Sundfør T, Ulveland H. Det er ikke feige leger som dreper overvektige pasienter, men politiske prioriteringer. Dagens Medisin 8/3-2016
2) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
3) Bouvard V, Loomis D, Guyton K et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, Volume 16, Issue 16, December 2015, Pages 1599-1600, ISSN 1470-2045, http://dx.doi.org/10.1016/S1470-2045(15)00444-1.
4) Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. The International Agency for Research on Cancer (IARC), World Health Organization, 2015 http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf  
5) Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarorhttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
6) Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
7) Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift   https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
8) Svihus B. Kjøttsmakens forbannelse? NMBU blogg http://blogg.nmbu.no/mat/2016/01/kjottsmakens-forbannelse/

Foredrag om belgvekster for Spire

Lørdag 5. mars hadde jeg foredrag om belgvekster for Spire – en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden, og som er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. Spire vil i år fremme belgvekster, noe du kan lese mer om på Spire sin blogg

Les gjerne mer – hele foredraget kan lastes ned som pdf her: Belgvekster-Spire-2016-PDF

Her er en del informasjon om belgvekstenes positive egenskaper:

  • Belgvekster er rike på protein, folat, fiber, jern og sink, og kan erstate kjøtt i kosten. Faktaark om belgvekster, med flere lenker og kilder er her  Belgvekster er spesielt viktige i et sunt plantebasert kosthold, fordi de er rike på aminosyren lysin som det er lite av i korn.
  • Belgvekster kan også ha positiv effekt i forebygging og delvis i håndtering og behandling av diabetes type to, overvekt, fedme og hjerte- og karsykommer.
  • Når man erstatter kjøtt (dette gjelder mesteparten av kjøttet som produseres i Norge og den vestlige verden) med belgvekster, sparer man en god del vann- og matressurser.
  • I Norge kan man dyrke betydelig mer belgvekster, erter og åkerbønner enn det gjøres i dag. Belgvekster binder nitrogen fra luften, noe som bidrar til at man sparer gjødsel.
  • Les mer om belgvekster her

Det pågår nå et felleseuropeisk prosjekt Eurolegume, der Norge er med. Les om presjektet på NiBio sine nettsider