Å dyrke mer plantekost som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke norsk selvforsyningsgrad.

Dette innlegget er publisert i Dagens Medisin 6. mars

DET HØYE kjøttforbruket fører til sykdom og koster samfunnet milliarder, og senest i desember var Helsedirektoratet bekymret for nordmenns høye kjøttforbruk. Men det er den norske stat, ikke norsk klima og jordsmonn, som er skyld i at det både produseres og konsumeres for mye kjøtt i Norge.

I henhold til omsetningsloven krever staten inn 80 millioner kroner hvert år fra norske bønder for å drive generisk reklame via Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no), der Trine Thorkildsen er fagsjef for ernæring, bærekraft og dyrevelferd. I Dagens Medisin (04/2018) skylder hun på været for at gress og annet husdyrfôr dyrkes på bekostning av erter, grønnsaker og korn i Norge.

Verre er det at Statens ernæringsråd ikke ønsker å problematisere dette.

INGEN UNNSKYLDNING. Jeg håper bjellene ringer når opplysning om hvilken mat man kan og bør produsere i Norge, kommer fra kjøttbransjens PR-organ. Det er ikke slik at norsk matproduksjon «må ta utgangspunkt i dagens rammebetingelser og produksjonsmetoder». En vanlig myte som Thorkildsen gjentar, om at det meste av norsk dyrket mark er «best egnet til dyrking av husdyrfôr», er heller tvilsom.

Jeg mener at norsk matproduksjon må ta utgangspunkt i det som er best for folkehelsen – i så stor grad det er mulig ut ifra norsk jordsmonn. At det er ressurskrevende å legge om landbrukspraksis, er ingen unnskyldning for å ofre folkehelsen.

FORBRUK. Det finnes god dokumentasjon for at man kan mangedoble dyrking av erter, kålvekster, rotgrønnsaker og matkorn i Norge. Men da må man dyrke mindre husdyrfôr – og produsere mindre kjøtt. Potensialet ved norsk jordsmonn er basert på grundige utredninger fra store instanser som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), i flere publikasjoner.

Å dyrke mer plantekost, som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke – og ikke redusere – norsk selvforsyningsgrad.

REKLAME. Norske kostråd sier: «Begrens mengden av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt», fordi det blant annet finnes mye dokumentasjon for at bearbeidet og rødt kjøtt fører til sykdom. Kjøttreklame er neppe ment til å få nordmenn til å begrense kjøttspisingen, og skjer dermed i strid med, og ikke «med bakgrunn i kostrådene», noe Thorkildsen hevder.

Selv om bønder selv finansierer matprat.no, skjer dette ikke frivillig. Det er staten som, i henhold til omsetningsloven fra 1936, krever inn reklamepengene.

Det er på tide at Nasjonalt råd for ernæring, som blant annet utarbeider norske offentlige kostråd, problematiserer at staten, ved å drive kjøttreklame, motarbeider kostrådene. Ernæringsrådet bør tørre å gå i bresjen med opplysning og jobbe for at folkehelsen ikke ofres til fordel for den etablerte landbrukspraksisen.

Kilder:

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» – A.Grønlund og K. Mittenzwei, NIBIO https://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (6, side 10 og 11, NIBIO) https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr..." https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser

NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/

SSB. Fiskeri https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri og Norges sjømatråd http://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 og Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/

Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf