jod

Slik får du i deg nok jod - intervju i Plusstid

Sammen med master i samfunnsernæring Nina Johansen er jeg intervjuet av Plusstid, Orkla sin nettsted for publikum. Plusstid hadde dette tema:

Får du i deg nok jod? Risikoen for å få i seg for lite jod øker i Norge. Et høyt nok inntak er spesielt viktig for ammende, gravide og de som ønsker å bli gravide. Barn trenger nok jod for å vokse normalt, utvikle sentralnervesystemet og hjernen.

Her er et par sitater:

“Lite bærekraftig å fokusere på melk og fisk

– Det er bred faglig enighet at vi må legge om til et mer plantebaserte kosthold for å møte verdens klima- og matforsyningsutfordringer. Animalske matvarer , spesielt kjøtt og meieriprodukter, er i økende grad ansett som et stort problem – både når det gjelder helse, ressursbruk og miljøbelastning, sier Johansen.

Hun understreker at det å kunstig berike maten til husdyrene med jod, for så å fremme husdyrprodukter som jodkilde, er en svært lite skånsom måte å sikre befolkningens jodinntaket på. Det er heller ikke i tråd med Verdens helseorganisasjons globale jodstrategi.

– I enkelte andre land, som for eksempel England, er plantemelk tilsatt jod. En slik løsning vurderes også i Norge. Dersom plantemelk berikes, vil det kunne være en reelt alternativ til kumelk, som mange ikke ønsker å drikke eller drikke mindre av. Dette er en god løsning, i tillegg til å øke jodkonsentrasjonen i salt som brukes av matindustrien.”

“Kalchenko forklarer at det pågår det en nytte-risikovurdering i Vitenskapskomiteen for mat og miljø. De vurderer om de skal øke tilsetningen av jod i salt, brød og andre matvarer. Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge, anbefales utsatte grupper å ta tilskudd.

– Vi må bare vente til myndighetene fikser saken og tilsetter tilstrekkelige mengder jod i norsk salt. WHO har ikke utarbeidet sin globale jodberikingsstrategi uten grunn. Det er gode grunner til hvorfor WHO råder kunstig beriking av salt, sier Kalchenko.”

“Tanja Kalchenko sier at vi har et enormt ubrukt potensial langs vår lange kystlinje. Vi har nærmest uendelig mye av jodrik tang og tare.

– Utfordringen ved å spise disse direkte, er at mengden jod er ganske stor og varierer fra art til art av tang eller tare. Dermed vet man ikke hvor mye man får i seg, sier legen.

Hun forklarer at matindustrien har muligheten til å standardisere mengden jod i tang, tare og matvarer som disse tilsettes i.

Men selv om tang og tare kan bli en viktig, bærekraftig jodkilde i fremtiden, trengs det mer forskning. Vi må blant annet kartlegge hvor mye jod de ulike tang- og tareartene faktisk inneholder, understreker Johansen.

Vær også oppmerksom på at jodinnholdet i tang- og taremel er såpass høyt at det kan føre til at du får i deg for mye jod. Bruker du dette, bør du derfor begrense mengdene.”

Jod-tilskudd anbefales i retningslinjen for svangerskpsomsorgen

Helsedirektoratet må opplyse om tilskudd av jod – og sørge for at budskapet når frem. Jeg har et innlegg i Dagens Medisin 13.09.2018 her https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/09/13/direktoratet-ma-fa-frem-budskapet/

JEG ER ENIG med Øygunn Leite Kallevik i at staten bør rydde opp i norsk jodkrise. Det er feil at norske kvinner gis individuelt ansvar for å få i seg nok jod eller gis skyld i å ha feil kosthold. Det er imidlertid ikke nok at leger informerer om jod-tilskudd, noe jeg får inntrykk av at Leite Kallevik mener i sin kronikk i Dagens Medisin.

Slike forebyggende tiltak er det Helsedirektoratet som har ansvar for.

BUDSKAPET MÅ FREM! Kvinner kommer til lege når de allerede er gravide, mens det er viktig med jod-tilskudd før dette. Helsedirektoratet oppdaterte 6. juni retningslinjen for svangerskapsomsorgen og lanserte gode nettsider for publikum. Staten må også sørge for at budskapet når frem.

Det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden, Norge inkludert. Myndigheter i Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land har i flere tiår fulgt Verdens helseorganisasjons universelle jod-strategi og beriket mat og salt med tilstrekkelige mengder jod. Mesteparten av saltinntaket kommer med ferdigmat som blant annet brød, og med jod-beriking er det derfor lett å sikre at hele befolkningen får nok jod.

FEIL STRATEGI. Norge har ikke fulgt WHOs jod-strategi, men har satset på kostråd i stedet. Selv om nordmenn har hørt rådet om å spise meierivarer og fisk i over 50 år, viser rapporten til Nasjonalt råd for ernæring at over 50 prosent norske kvinner har et faretruende lavt jodinntak. Dette blant annet fordi jod-innholdet i kumelk har variert betydelig, og fordi stadig flere ønsker, av mange ulike grunner, å spise mer plantebasert og kutte ned på inntaket av meieriprodukter. Norsk kostrådsstrategi har altså feilet.

I jod-rapporten står følgende: «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under to år får tilstrekkelig jod (WHO 2007)».

RISIKOSPORT. Helsedirektoratet har nå oppdatert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen og lansert gode sider for publikum på helsenorge.no. Selv om behovet for jod-tilskudd nå fremheves på papiret, er Helsedirektoratet forsiktig med å snakke høyt om det. Selv om halvparten norske kvinner hadde skyld i jod-krisen fordi de ikke spiste akkurat slik staten ønsker, er det fortsatt statens ansvar å komme med realistiske råd og robuste løsninger.

Å fortsette å satse på kostråd, er en risikosport. Mens Vitenskapskomiteen for mat og miljø utreder hvor mye jod man kan tilsette i salt, brød og plantemelk, er det jod-tilskudd som gjelder nå.

Øvrige referanser:

1) Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.  

2) Helsedirektoratet: Brosjyren Gode levevaner før og i svangerskapet.  

3) Vitenskapskomiteen for mat og miljø: Jodberiking – tilsetting av jod til salt.

Noen sitater og flere kilder

Harvard University fraråder mer enn en – to glass melk per dag:

"There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources."

«Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health? URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.» Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > What Should I Eat? > Calcium and Milk

URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/

I jod-rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring står følgende:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under to år får tilstrekkelig jod (WHO 2007)».

Les mer her http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Folkehelseinstituttet viser til at over 50 prosent norske kvinner har et faretruende lavt jodinntak. Dette blant annet fordi jodinnholdet i kumelk har variert betydelig, og fordi stadig flere ønsker, av mange ulike grunner, å spise mer plantebasert og kutte ned på inntaket av meieriprodukter. Norsk kostrådsstrategi har altså feilet. Les mer her https://www.fhi.no/nyheter/2016/jodmangel-i-norge/

Statens melkepropaganda går på bekostning av gravides helse. Meieriprodukter er ikke løsningen på jodmangelen.

Jod er et mikroelement som er viktig for hjerneutvikling hos foster og for normalt stoffskifte. Dessverre er jordsmonnet fattig på jod mange steder i verden, og derfor er det vanskelig å få i seg nok jod uten kunstig beriking. (Innlegget er publisert i Dagbladet 19. mars 2018)

Samtidig som blant annet Danmark, Tyskland og Sverige har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, har norske myndigheter tilsatt jod i maten til kyrne, og fremmet kumelk som jodkilde.

Resultatet er at i dag, slik undersøkelser viser og slik Ernæringsrådet skriver i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge», har over halvparten norske gravide et urovekkende lavt jodinntak.

Ille nok er staten selv er skyld i jodkrisen. Istedenfor å innrømme feilen og endelig følge råd fra WHO, nemlig å anbefale jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide, inntil statens jodberiking (forhåpentligvis) er implementert, fortsetter Helsedirektoratet å underslå viktig informasjon og kommer med samme melkeråd som opprettholder jodmangel.

Så mange som over halvparten norske gravide har altså et helsefarlig lavt jodinntak.

Istedenfor å opplyse at kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd, både i henhold til WHOs retningslinjer og Helsedirektoratets egne nettsider, så sa Henriette Øien ved Helsedirektoratet noe helt annet til publikum på NRKs «Dagsnytt Atten» 5. mars.

Istedenfor å innrømme at jodproblemet er omfattende fordi det gjelder blant annet halvparten norske gravide, så later Øien ved Helsedirektoratet som om dette bare gjaldt noen få, nemlig dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk.

Kan Øien virkelig tro at over halvparten norske gravide ikke spiser meieriprodukter eller fisk? Eller benyttet Øien NRK bevisst til å fremme meierisalget?

Kostholdsråd er ingen løsning på norsk jodmangel, fordi man må spise urealistisk mye meieriprodukter for å dekke jodbehovet. Så mye at mer enn halvparten norske kvinner ikke klarer. I tillegg har jodinnholdet i kumelk gått opp og ned, og det er stadig flere som kutter ut melk fra kosten.

Det er ikke uten grunn at WHO i flere tiår har hatt internasjonal, global jodstrategi og anbefalt at det er myndigheter som bør sørge for tilstrekkelig jodinntak, ved å tilsette nok jod i matvarer og anbefale tilskudd av jod i land der jodmangel har oppstått, som Norge.

 

Staten har skapt jodmangel, og fortsetter med det

Følger gravide kostrådene fra Helsedirektoratet, får de kun 1/3 del av sitt jodbehov. Staten har skapt jodmangel allerede - og fortsetter i samme stil. Hvorfor?

Siste ukes oppslag om jod i norske medier skaper nesten inntrykk av at norske medier er pålagt til å drive reklame for matindustrien, og at norsk ernæringsråd snakker med to tunger. I sin rapport skriver statens ernæringsråd noe helt annet enn det de sier til journalistene, som ukritisk videreformidler pr-stoffer fra melkeindustrien. Rapporten er helt tydelig på at at norske kvinner som kan få barn bør, i henhold til WHOs retningslinjer og den såkalte globale, internasjonale jodstrategien, ta kosttilskudd med jod fordi kostråd neppe vil føre til målet. Rapporten til ernæringsrådet sier nemlig følgende:

  • «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».
  • «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
  • «Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»
  • «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».
  • "Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»
  • «Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper."

Ja, over halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod - men kostråd er et villspor når det gjelder å sikre nok jod og dermed god helse for kvinner og barn. WHO råder tilskudd av jod, for å sikre kvinnene tilstrekkelig inntak av jod.

Meieri er ingen god kilde til jod, fordi:

  • Mengden jod i melken har variert og er ikke konstant
  • Man må spise urealistisk mye fisk og meieriprodukter, så store mengder at halvparten norske gravide ikke klarer - det er derfor WHO råder jodisering av salt.  Man må f.eks. spise 8 begere med yoghurt per dag for å få nok jod, eller over en kilo gulost per dag. Mengden er enda større for dem som er gravide og ammende (Mengde jod i ulike matvarer kan man finne på den offentlige matvaretabellen.no)
  • Det er naivt å tro at kostråd vil endre på dette
  • I land der jodmangel har oppstått, bør kvinnene ifølge WHO anbefales jodtilskudd inntil videre. Ernæringsrådets rapport Risiko for jodmangel i Norge ligger åpent her  http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Torsk, hyse og sei (men ikke laks) er gode kidler til jod, ja - men da må man spise disse til middag fem ganger per uke. Mengde jod i ulike matvarer kan man finne på den offentlige matvaretabellen.no

Helsedirektoratets konkretisering av melkeanbefalinger for meieri og fisk er direkte regnefeil. Helsedirektoratet skriver nemlig https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magre-meieriprodukter   "Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt.
En porsjon kan være:
    et glass melk eller syrnet melk (2 dl)
    et lite beger yoghurt  (ca. 125 g)...."

La oss regner vha den offentlige matvaretabellen.no hvor mye jod det er i to små begere yoghurt (flere tåler yoghurt enn søt-melk), eller to porsjoner, ihht Helsedirektoratets anbefaling:

100 gram yoghurt gir maksimalt 17 mkg jod. Et beger å 125 gram yoghurt inneholder da 20 mkg jod. To begere vil da gi 20mkg x 2 = 40 mkg jod. Videre råder Helsedirektortet 300 - 450 gram fisk per uke, der minst en bør være fet fisk.
Hvis man spiser to begere med yoghurt og laks til middag samme dag, hvor mye jod får man da i seg? 150 gram laks gir 18 mkg jod. To begere yoghurt gir 40 mkg jod. Tilsammen får man da i seg 40 + 18 = 58 mkg jod ila denne dagen. En gravid behøver 175 mkg jod, altså 3 ganger så mye. Og enda mer ihht WHOs retningslinjer. En voksen ikke-gravid behøver 150 mkg jod per dag.

Mer av våre betraktninger er her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/jod-tangmel-salt-og-jodtilskudd-uten-melk/

Havremelk eller kumelk? Dagsnytt 18 og Dagsrevyen 21 - 13. november 2017

Et plantebasert kosthold, uten meieriprodukter eller med betydelig mindre mengder meieriprodukter og andre produkter fra dyreriket, kan fint dekke behovet for alle næringsstoffer. Dette er debattert på NRK 13.11.2017

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56111317/13-11-2017#t=52m13s

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen-21/NNFA21111317/13-11-2017  (starter ca. 7 minutter og 40 sekunder)

Hva er et plantebasert kosthold?

- Det er et kosthold som baseres på typiske nordiske/norske råvarer som fullkorn, erter og bønner, grønnsaker, frukt og bær, rapsolje, litt nøtter og frø, og som har betydelig mindre mengder av kjøtt og meieriprodukter enn det er i et typisk vestlig eller norsk kosthold. Plantebasert nordisk kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler, og gir lavere risiko for sykdommer som noen typer kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og overvekt.
Kostråd nummer 1 fra statens ernæringsråd anbefalte allerede i 2011 et kosthold som hovedsakelig var plantebasert. Plantebasert kosthold bør være førstevalget til alle som vil spise sunt.

Små mengder kumelkeprodukter er neppe helsekadelig. Med det er bred faglig enighet, både blant norske og intrnasjonale hemsemynd, ledende kreftforskere og f. eks. Harvard Univ at kumelkeprodukter som matvaregruppe bør man være forsiktig med, fordi kumelkeprodukter kan gi mer skade enn nytte. Her kan havremelkeprodukter bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelig stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk.

Hvorfor anbefaler da norske kostholdsråd magre meieriprodukter?

Myndighetes kostråd, i Norge og mange andre land, tar ikke bare hensyn til helse men må også ta hensyn til landets matkultur til enhver tid.
Matkultur skapes ikke helt i vakuum, men er bl.a. påvirket av matindustrien, som er en mektig konkurrent til staten kostråd, og bruker en god del penger på å fremme, markedsføre sine matvarer. Matindustrien påvirker altså matkultur og matvaner.
Helsemyndighetene må dessverre konkurrere med matindustrien om det å skape kostholdsvaner.
Opplysningskontorene for kjøtt-, egg- og melkeindustrien, som er industrienes pr-organ, brukte til sammen for eksempel ca. 120 millioner kroner i 2015 på framsnakking, eller generisk reklame, av sine produkter, mens opplysningskontoret for frukt og grønt – bare 19 millioner kroner, og Helsedirektoratet har trolig enda mindre budsjett på å fremme sine kostholdsråd.

Næringsstoffer - mer enn nok i havremelk og plantebasert kosthold ellers

Dette med "viktige næringsstoffer i kumelk" er rent teoretisk, og har ingen praktisk betydning. Det er synd at meieriindustriens pr-selskap fremmer slike proteinmyter, som er motbevist på 1970-tallet. Ingen mennesker har behov for protein eller andre næringsstoffer fra dyreriket. Omfattende forskning viser, noe Helsedirektoratet også skriver på sine nettsider, at til og med barn som har et vegansk kosthold, altså kosthold uten kumelk, uten kjøtt, uten egg og fisk, vokser fint og utvikler seg normalt. Mesteparten mennesker i verden drikk ikke kumelk i det hele tatt.

Det at kumelkeprodukter er en så stor kilde til enkelte næringsstoffer er ingen helsefordel, dette betyr bare at melkeprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer, som nordmenn bør spise mer av.

Havre inneholder alle de essensielle aminosyrene, og ti porsjoner havregrøt alene kan dekke dagsbehovet for alle aminosyrer. Norske menn spiser faktisk nesten dobbelt så mye protein som de behøver, ifølge Norkost 3, noe som ikke er noen helsefordel.

Helserisiko ved kumelkeprodukter - derfor bør disse erstattes med havremelkeprodukter:

Havremelkeprodukter kan bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelige stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer (kolesterolsenkende betaglukaner og fiber) som ikke finnes i kumelk.

1. Verdens ledende kreftforskere kan ikke angi trygg mengde meieriprodukter, altså den mengden som ikke øker kreftrisikoen mtp. kreft i prostata.
2. Over 80% nordmenn spiser for mye mettet fett – fett som nettopp meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til. Dette er et så stort helseproblem at staten har nedtegnet et eget politisk mål at nordmenn spiser mindre mettet fett.
3. Også magre KMP er en egen risikofaktor for noen sykdommer, og spesielt for kreft i prostata – og det finnes mye oppsummert forskning som viser dette. Harvard University fraråder i sine kostråd til befolkningen for eksempel inntak av mer enn en eller maks to porsjoner meieriprodukter per dag.
4. Meieriprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer fra kostholdet, som nordmenn burde spise mer av. Å spise mer havreprodukter som havrefløte, havreyoghurt, havrekvarg, havremelk istedenfor kumelkprodukter kan gjøre kostholdet mer variert og derfor sunnere.

Hva er havremelk?

Det finnes mange havremelkeprodukter - havremelk, havreyoghurt, havrefløte, is, kvarg for å nevne noen, og det kommer stadig flere fordi disse selger veldig godt. Basisen er fullkorn av havre, tilsatt vann. De aller fleste havremelk-produktene, unntatt økologiske, er tilsatt vitaminene B12, D, B2 og kalsium – i samme mengde som det er i kumelk. Fordelen er at havre inneholder bl.a. fiber og betaglukaner – sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk, og er fri for mettet fett og kolesterol.
Havremelk er ikke mer prosessert enn kumelk – ingen kuer melkes rett inn i melkekartonger, kumelk er blant annet pasterisert og homogenisert, og kraftfôret, som utgjør omtrent halvparten av kuenes matrasjon, er tilsatt mange flere ulike vitaminer og mineraler enn havreprodukter, blant annet palmeolje.

Jod i havremelk - hvis man tilsetter standartisert mengde tangpulver

Heldigvis kan matprodusentene enkelt fikse jod i havremelk – ved å tilsette små mengder tang som inneholder standartisert, nøyaktig avmålt mengde jod, i sine matvarer. Slik at for eksempel havreyoghurt eller ferdigrett fra Fjordland blir minst like god kilde til jod som kumelk eller meieriyoghurt, med trygg mengde jod. Noen produsenter gjør dette allerede.

Per i dag, og i motsetning til mange andre land, er det ikke tillatt å tilsette jod direkte i matvarer som brød, havremelk og nadre spkalte ferdige produkter. Dette er et særnorsk fenomen.

Jod er noe staten har forsømt seg med i flere tiår. Kostråd om melk har nordmenn hørt i over 50 år - og vi ser resultatet. Dette er en risikosport å satse på kumelk som hovedkilde til jod.

Staten bør avvikle meieri- og kjøttindustriens pr-organ

Slike kostholdsmyter fra meieribransjens pr-selskap er farlig for folkehelsen. Mens staten jobber for å redusere inntaket av mettet fett, fett som meieriprodukter og rødt kjøttprodukter er hovedkilder til i norsk kosthold, så brukes meieriindustriens pr-selskap omtrent 31 millioner kroner per år (2015) på generisk reklame av meieriprodukter. Heldigvis har både Høyre- og FrP-regjeringen, MDG og Venstre foreslått allerede å avvikle opplysningskontorene for melk og for egg og kjøtt. Hvis stortinget vil støtte regjeringen, er det et stort bidrag til bedre folkehelse. Å fjerne påvirkningen på forbrukere, som utøves av meieriindustrien og styres av staten, vil gjøre det lettere for å spise sunnere og forebygge sykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter.

Melk, jod og kreft i prostata: Meieriprodukter er ikke trygge

Innlegget er publisert i Dagens medisin 10.september 2017 - både papir og nett https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/10/melk-jod-og-kreft-i-prostata/

MYNDIGHETENE VURDERER nå å iverksette flere tiltak fordi halvparten av norske gravide får i seg faretruende lite jod. Det beste og viktigste tiltaket er, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Ernæringsrådet, å tilsette mer jod i både bordsalt og salt som brukes av matprodusentene. Likevel vurderer staten å fremme kumelk som kilde til jod, ved å gi spesifikke råd om hvor mye melk man bør drikke daglig – til tross for at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata og for et mer aggressivt kreftforløp.

Jod er et stoff som er viktig for normal utvikling av hjernen hos fosteret og for stoffskiftet, men som er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Ettersom jordsmonnet i mange land, også i Norden, er fattig på jod, har WHO i flere tiår anbefalt tilstrekkelig jodisering av salt.

Internasjonalt, blant annet i Sverige, er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod, mot kumelk i Norge fordi jod kunstig tilsettes maten til kyrne. Mer enn halvparten av norske gravide klarer ikke å drikke nok melk for å dekke sitt jod-behov.

KREFTRISIKO. Oppsummert forskning viser at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata – og utvikle en mer aggressiv kreft og dø tidligere. Forfatterne til en oversiktsartikkel som er publisert juni i år i World Journal of Urology har sett på hvordan ulike livsstilsfaktorer påvirker kreft i prostata. En metastudie fra 2014 viser for eksempel at kreftrisikoen øker med hvert glass melk.

Nasjonalt råd for ernæring påpekte dette allerede i 2011: «Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene». Også Harvard University anbefaler å begrense inntaket av melkeprodukter.

VET IKKE NOK. De bakenforliggende mekanismene for hvorfor melk øker kreftrisikoen, er ikke endelig avklart. Verdens Kreftforskningsfond (WCRF) har nylig gjennomgått 172 studier og sett på stoffet IGF som mulig årsak til prostatakreft, med justering av resultatene for genetiske faktorer.

Konklusjonen er at det er vanskelig å si hvor mye melk det er trygt å drikke.

MER JOD, MINDRE SALT. Hele 75 prosent av saltet i kosten kommer med ferdigvarer som for eksempel brød og kjøttprodukter, og derfor behøver man ikke å spise mer salt for å få i seg nok jod. Jod-mengden i norsk salt kan øke betydelig, i takt med at vi spiser mindre salt. I dag er det ikke tilsatt jod i salt som brukes av matprodusentene.

Kreft i prostata, som er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, fører til en del lidelse og helseutgifter. Jeg mener derfor at det er uansvarlig av myndighetene å gå imot blant annet sitt eget fagråd og fremme kumelk som jodkilde, når jodisering av salt trygt og enkelt kan sikre nok jod for alle. Til tross for at melkeindustrien er en viktig del av dagens fantasiløse distriktspolitikk, er det feil å utsette menn for kreftrisiko.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017

Kilder:

1.        Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», 2016 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf           

2.       Brantsæter et al. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424. PubMed PMID: 23389302; PubMed Central PMCID: PMC3635203.   http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23389302

3.        Aune et al. Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157. http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

4.       Lu et al. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-9

5.        Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC

6.        Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

7.       Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, blant annet side 308. URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

8.        Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health? http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

9.       Harvard T.H. Chan School of Public Health. Drinks to Consume in Moderation https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-drinks/drinks-to-consume-in-moderation/

10.       World Cancer Research Fund International. Milk and prostate cancer – how are they linked? http://www.wcrf.org/int/blog/articles/2017/05/milk-and-prostate-cancer-how-are-they-linked

 

Staten kan og bør ordne opp i jodsituasjonen i Norge - halvparten gravide har et faretruende lavt inntak av jod

Jeg har bidratt med opplysning om hvordan jodsituasjonen er i Norge med en innlegg i Klassekampen, på trykk 3. juni 2017.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at over halvparten av norske gravide får i seg altfor lite jod – et næringsstoff som er nødvendig for stoffskiftet og utvikling av fosterets hjerne. Hovedkilden til jod har i Norge vært kumelk, som inneholder jod fordi maten til kyrne, kraftfôr, kunstig er tilsatt jod. Jod finnes også i fisk, men mengden jod varierer betydelig mellom ulike fiskeslag. Internasjonalt er hovedkilden til jod jodberiket salt. Det er ikke slik at for å få i seg nok jod så man spise mer salt - 70–80 prosent av saltinntaket kommer med ferdigmat som brødvarer, kjøttprodukter og annet – kun 25 prosent kommer fra saltbøsse.

Fordi det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking, har Verdens helseorganisasjon (WHO) i flere tiår anbefalt å tilsette nok jod i matsalt, også i salt som brukes av matindustrien. Danmark, Sverige, Tyskland, Ukraina og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt tilstrekkelig med jod i matsaltet – betydelig større mengder enn i Norge. I fjor kom også Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, med en sterk oppfordring til staten om å tilsette mer jod i norsk matsalt. Etter flere tiår med antakelser om at tilsetting av jod i maten til kyrne vil dekke jodbehovet for mennesker, bør myndighetene nå lytte til fagråd. I 2017 skal det være enkelt for alle å unngå jodmangel.

Jodkrisen i Norge har oppstått til tross for at melk og fisk har vært anbefalt i flere tiår. Som Folkehelseinstituttets studie viser, klarer mer enn halvparten av norske kvinner ikke å drikke så mye melk som de trenger for å dekke jodbehovet. Det er mange grunner til at stadig flere drikker mindre melk, og det er naivt å tro at kostråd om melk og fisk vil kunne forebygge jodmangel.

Det at så mye som halvparten norske gravide får i seg «urovekkende» og «faretruede» lite jod, slik myndighetene selv uttrykker det, var oppdaget i 2013. Hvorfor har ikke staten fulgt bedre med på jodinntaket i befolkningen, slik WHO har anbefalt og mange andre land har gjort?

Noen skylder på «trenddietter». Men kostholdet til de fleste norske kvinner kan neppe kalles en trenddiett. Jodmangel kan gi alvorlige helsekonsekvenser som medfødte hjerneskader, men kan heldigvis lett forebygges. Alle skal kunne få i seg nok jod, og staten bør derfor satse på robuste og pålitelige løsninger. Det er usikkert hvor mange som vil drikke melk i framtiden, derfor bør det tilsettes mer jod i alt norsk matsalt. Mengden jod kan økes i takt med at vi spiser mindre salt.

Siterer Ernæringsrådets rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Kilder:

1 https://www.fhi.no/nyheter/2017/jodmangel-hos-mor-kan-pavirke-barnets-utvikling/ 

2 http://www.ernaeringsradet.no/?p=248

3 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

4 https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/salt/hvordan-spise-mindre-salt

 

Fem ting du bør huske på hvis du vil spise lite kjøtt og melk

I juni var jeg intervjuet av journalist Amalie Solnørdal Nærø ved kk.no Jeg ble spurt om hvilke råd jeg kunne gi for dem som spiser lite kjøtt eller som vil kutte ut kjøttet helt, for å unngå mangel på vitaminer og mineraler.

Intervjuet er så publisert på KK sine nettsider. Her er et par utdrag fra intervjuet:

VEGETAR: Det er flere ting du bør være obs på om du spiser lite kjøtt eller vurderer å kutte det helt ut.

5 ting du må huske hvis du spiser lite kjøtt

Slik unngår du vitaminmangel.

Amalie Solnørdal Nærø Journalist

    Du har sikkert fått med deg trender som «Meat free Monday» eller lagt merke til at det finnes flere vegetariske alternativer i butikken enn det gjorde for noen år siden? Er du kanskje en av dem som ønsker å bli totalt kjøttfri, men ikke er helt sikker på hvordan du skal gå frem? 

    Lege Tanja Kalchenko forteller at det er ting du må tenke på dersom du skal ta skrittet mot å bli vegetarianer. - Kutter du ut kjøtt, kanskje også fisk, og eventuelt også egg og meieriprodukter, er det viktig å erstatte disse med næringsrike og sunne matvarer fra planteriket, sier hun. 

    Kalchenko er også leder i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold og har tips til hvordan du får en myk overgang til vegetarlivet. 

    1: Spis belgvekster!

    Kjøtt kan erstattes med belgvekster, både i middager og som pålegg, ifølge legen. Belgvekster er erter, bønner, linser og kikerter. Kalchenko anbefaler at du finner deg din favoritt – og lærer å bruke krydder for god smak. 

    2: Ikke vær redd for å bruke soya

    - Bruk tofu, soyamelk og soyayoghurt. Soya er næringsrikt og bidrar med sunne plantestoffer som ikke finnes i matvarer fra dyreriket, sier Kalchenko.

    3: Sunt og viktig fett 

    Det er viktig å få i seg riktig fett. Kalchenko minner om at nøtter, kjerner og frø allerede anbefales som en del av et sunt kosthold, uansett om du er vegetarianer eller ikke. Likevel kan nøtter være fint å huske på dersom du skal inn i et vegetarisk kosthold.

    - Nøtter inneholder også en del protein, fiber, vitaminer og mineraler.

    4: Gode kilder til jod

    Fordi det finnes få vegetariske kilder til jod, kan det være enklere for en vegetarianer å oppleve jodmangel

    - Meieriprodukter og fisk er de viktigste kildene til jod i norsk kosthold. Reduserer du inntaket av disse, eller kutter det fullstendig ut, er det viktig å ha andre gode kilder til jod, forteller legen.

    Hun trekker frem tang og tare (!) som sunne matvarer med mye jod. Å få tak i tang og tare kan derimot være litt vanskelig. Du må for det meste til helsekostbutikker. Der kan du blant annet få kjøpt tangmel, og en fjerdedel av en teskje per dag er nok.

    5. Husk gulrøtter, brokkoli og andre grønnsaker, frukt og bær!

    Dette gjelder så klart for alle typer sunt kosthold, også dersom du har bestemt deg for å kutte ut kjøtt. 

    - Både frosne og ferske grønnsaker, frukt og bær er sunne. Rå, dampet, bakt, kokt og stekt. Og ikke minst grillet – nå i grillsesongen!

    Les hele intervjuet på KK.no her

     

    Myndighetene har floppet - selv skyld i jodkrisen!

    Istedenfor å lytte til WHO og tilsette nok jod i salt, slik både Danmark, Sverige og Tyskland har gjort i mange år, satset norske myndigheter på improviserte løsninger og tilsatt jod, sammen med kalsium, i maten til melkekuer. Nå har vi jodmangel i Norge. Myndighetene fortsetter dog som før - roper "drikk mer melk!"

    En fersk rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» viser at mer enn halvparten norske gravide får i seg for lite jod. Jod er et stoff som blant annet er viktig for utvikling av hjernen hos foster og stoffskifte. Les mer om rapporten her https://hepla.no/2016/06/14/jod-rapporten-anbefaler-kosttilskudd-av-jod-for-gravide/

    Hele Europa forebygger jodmangel ved å tilsette tilstrekkelig med jod i bordssalt, ihht WHOs anbefaling. Det er fordi jordsmonnet er fattig på jod mange deler av verden, inkludert Norge.

    Norge har isteden tilsatt jod (sammen med kalsium) i maten til melkekuer, og fremmet melk som viktig kilde til næringsstoffer.Nå har vi jodmangel i Norge.

    Myndighetene kaller situasjonen "urovekkende" – men det er de selv som har skapt jodkrisen! Heldigvis lytter Ernæringsrådet endelig til WHO og anbefaler at alt norsk salt skal tilsettes jod, men det er skremmende at anbefalingen kommer først nå. I Danmark f.eks. er dette vedtatt for 15 år siden.

    I land der jodmangel har oppstått, som Norge, er WHOs anbefaling klar: Kosttilskudd med jod inntil matindustrien har ordnet med jod i saltet. Her er noen sitater fra rapporten til Fagrådet for ernæring:

    «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
    «Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

    Men norske myndigheter behandler jodmangelen med store overskrifter som «Drikk mer melk»! (Viser til to intervjuer med Linda Granlund fra Helsedirektoratet i bl.a. Begrens Tidende fra juni i år) Hvorfor opplyser ikke de om kosttilskudd? Siterer rapporten videre, side 61:

    "Nasjonalt råd for ernæring anser imidlertid ikke kostholdsveiledning alene som en god strategi for å bedre jodstatus i den norske befolkningen. Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette."

    Jeg vil i mellomtiden komme med to praktiske forslag: Handle jodberiket bordsalt i Sverige. En teskje svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og en teskje er nok til å dekke godt over dagsbehovet for jod. Kjøp tangmel eller plukk tang og lag tangmel selv. En knivsspiss tangmel dekker dagsbehovet for jod (men ikke ta noe særlig mer enn knivsspiss, eller ¼ teskje).

    Du kan altså fint få nok jod uten melk eller fisk, så lenge du får jod fra tang eller annet tilskudd. Jodtilskudd er det lite av på det norske markedet, men det finnes noen jodtilskudd likevel:

    • På apoteker selges Kelpasan – jodtilskudd (kosttilskudd av jod laget av tørket tang) fra produsenten A. Vogel.
    • På noen norske apoteker og på nettet kan man kjøpe kapsler Blæretang (fra produsenten Natur-Drogeriet http://www.natur-drogeriet.dk) som inneholder 150 mikrogram jod per kapsel. Den samme produsenten har tilskudd med 400 mikrogram jod, men det er ikke lov å importere til Norge kosttilskudd som inneholder mer enn enn 225 mikrogram jod per kapsel/dose)
    • Det selges også noe tangmel i form av mel i norske helsekostbutikker, som kan brukes som jodtilskudd. Ulempen er at jodinnholdet i tangmel i løsvekt ikke er standartisert.
    • Spedbarn og barn mellom 12 og 24 måneder bør ha grøt som er beriket med jod. Mange typer barnegøt er beriket med jod, så dette er enkelt.
    • Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og en teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet fullt ut.
    • "Fremtidens mat" selger tørket tang, havsalt med tang og andre produkter som fint kan fungere som kosttilskudd av jod. Disse kan brukes i matlaging, men det er viktig å ikke spise for mye hver dag.
    • Berthelsen jod med kalium jodid, med 225 mkg jod per kapsel. Kan både kjøpes på nett i Norge eller bestilles fra Danmark.
    • Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

    Les også:

    Jod-rapporten anbefaler tilskudd av jod for mange

    I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for flere befolkningsgrupper, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her

    «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

    «Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

    Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge, blant annet de som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide.

    Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

    «Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

    «Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

    Les også:

    Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

    Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

    8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
    Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
    • estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
    • pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
    • øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
    • sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

    8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

    Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

    Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)

    Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
    • Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <5 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 100 µg jod/dag.
    • Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <8 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 150 µg jod/dag.
    • Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

    Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.

    8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
    Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)