jodmangel

Jodmangel: VKM utreder nå endelig jodberiking av norsk salt! Meieriprodukter er ikke løsningen på jodmangelen

Jod er et mikroelement som er viktig for hjerneutvikling hos foster og for normalt stoffskifte. Dessverre er jordsmonnet fattig på jod mange steder i verden, og derfor er det vanskelig å få i seg nok jod uten kunstig beriking.

Dette innlegget, litt modifisert, er publisert i Dagbladet 19.april. Senere skjedde det noen positive endringer, se blant annet på VKM sine nettsider og Dagbladets artikkel om jodberiking, samt Dagbladets nyansering med tanke på kosttilskudd. Det er bra at Norges fremste jodforskere minner på jodtilskudd - i motseting til myndighetsorganenes talspersoner!

Samtidig som blant annet Danmark, Tyskland og Sverige har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, har norske myndigheter tilsatt jod i maten til kyrne, og fremmet kumelk som jodkilde.

Resultatet er at i dag, slik undersøkelser viser og slik Ernæringsrådet skriver i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge», har over halvparten norske gravide et urovekkende lavt jodinntak.

Ille nok er staten selv er skyld i jodkrisen. Istedenfor å innrømme feilen og endelig følge råd fra WHO, nemlig å anbefale jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide, inntil statens jodberiking (forhåpentligvis) er implementert, fortsetter Helsedirektoratet å underslå viktig informasjon og kommer med samme melkeråd som opprettholder jodmangel.

Så mange som over halvparten norske gravide har altså et helsefarlig lavt jodinntak.

Istedenfor å opplyse at kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd, både i henhold til WHOs retningslinjer og Helsedirektoratets egne nettsider, så sa dessverre Henriette Øien ved Helsedirektoratet og Liv Elin Torheim ved Nasjonalt råd for ernæring ikke noe om jodtilskudd, men isteden - noe helt annet til publikum på NRKs «Dagsnytt Atten» 5. mars.

Istedenfor å innrømme at jodproblemet er omfattende fordi det gjelder blant annet halvparten norske gravide, så later Øien ved Helsedirektoratet som om dette bare gjaldt noen få, nemlig dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk. De unnlot dessverre å opplyse om følgende, siterer Ernæringsrådets rapport om jodmangel:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Kan man virkelig tro at over halvparten norske gravide ikke spiser meieriprodukter eller fisk?

Kostholdsråd er ingen løsning på norsk jodmangel, fordi man må spise urealistisk mye meieriprodukter for å dekke jodbehovet. Så mye at mer enn halvparten norske kvinner ikke klarer. I tillegg har jodinnholdet i kumelk gått opp og ned, og det er stadig flere som kutter ut melk fra kosten.

Det er ikke uten grunn at WHO i flere tiår har hatt internasjonal, global jodstrategi og anbefalt at det er myndigheter som bør sørge for tilstrekkelig jodinntak, ved å tilsette nok jod i matvarer og anbefale tilskudd av jod i land der jodmangel har oppstått, som Norge.

Et lite regnestykke for dem som tror at de får i seg nok jod med "et vanlig norsk kosthold, ihht. statens kostråd. Jodbehovet for en gravid er 175 mkg jod per dag, ifølge norske anbefalinger, mens WHO råder 225 mkg jod per dag for denne gruppen. Et beger yoghurt inneholder kun 17 mkg jod, et glass kumelk - 30 mkg jod, en laksemiddag med 150 gram laks - kun 18 mkg jod. Hvor mange kilo laks og begere yoghurt en gravid kvinne må spise per dag for å få i seg nok jod?

Torsk og hyse er derimot suverene jodkilder - en middag med torsk eller hyse vil dekke hele dagsbehovet med jod. Hvem klarer å spise torsk eller hyse minst fem ganger per uke?

Jodtilskudd er derimot en billig, trygg, lettvint og praktisk måte å få i seg nok jod på - inntil staten har ryddet opp i egen forsømmelse. Jodtilskudd finnes på alle norske apoteker. Tangpulver er en annen måte å få i seg jod på, men denne er noe vanskelig å dosere. Les mer om jodtilskudd her

 

Statens melkepropaganda går på bekostning av gravides helse. Meieriprodukter er ikke løsningen på jodmangelen.

Jod er et mikroelement som er viktig for hjerneutvikling hos foster og for normalt stoffskifte. Dessverre er jordsmonnet fattig på jod mange steder i verden, og derfor er det vanskelig å få i seg nok jod uten kunstig beriking. (Innlegget er publisert i Dagbladet 19. mars 2018)

Samtidig som blant annet Danmark, Tyskland og Sverige har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, har norske myndigheter tilsatt jod i maten til kyrne, og fremmet kumelk som jodkilde.

Resultatet er at i dag, slik undersøkelser viser og slik Ernæringsrådet skriver i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge», har over halvparten norske gravide et urovekkende lavt jodinntak.

Ille nok er staten selv er skyld i jodkrisen. Istedenfor å innrømme feilen og endelig følge råd fra WHO, nemlig å anbefale jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide, inntil statens jodberiking (forhåpentligvis) er implementert, fortsetter Helsedirektoratet å underslå viktig informasjon og kommer med samme melkeråd som opprettholder jodmangel.

Så mange som over halvparten norske gravide har altså et helsefarlig lavt jodinntak.

Istedenfor å opplyse at kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd, både i henhold til WHOs retningslinjer og Helsedirektoratets egne nettsider, så sa Henriette Øien ved Helsedirektoratet noe helt annet til publikum på NRKs «Dagsnytt Atten» 5. mars.

Istedenfor å innrømme at jodproblemet er omfattende fordi det gjelder blant annet halvparten norske gravide, så later Øien ved Helsedirektoratet som om dette bare gjaldt noen få, nemlig dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk.

Kan Øien virkelig tro at over halvparten norske gravide ikke spiser meieriprodukter eller fisk? Eller benyttet Øien NRK bevisst til å fremme meierisalget?

Kostholdsråd er ingen løsning på norsk jodmangel, fordi man må spise urealistisk mye meieriprodukter for å dekke jodbehovet. Så mye at mer enn halvparten norske kvinner ikke klarer. I tillegg har jodinnholdet i kumelk gått opp og ned, og det er stadig flere som kutter ut melk fra kosten.

Det er ikke uten grunn at WHO i flere tiår har hatt internasjonal, global jodstrategi og anbefalt at det er myndigheter som bør sørge for tilstrekkelig jodinntak, ved å tilsette nok jod i matvarer og anbefale tilskudd av jod i land der jodmangel har oppstått, som Norge.

 

Staten har skapt jodmangel, og fortsetter med det

Følger gravide kostrådene fra Helsedirektoratet, får de kun 1/3 del av sitt jodbehov. Staten har skapt jodmangel allerede - og fortsetter i samme stil. Hvorfor?

Siste ukes oppslag om jod i norske medier skaper nesten inntrykk av at norske medier er pålagt til å drive reklame for matindustrien, og at norsk ernæringsråd snakker med to tunger. I sin rapport skriver statens ernæringsråd noe helt annet enn det de sier til journalistene, som ukritisk videreformidler pr-stoffer fra melkeindustrien. Rapporten er helt tydelig på at at norske kvinner som kan få barn bør, i henhold til WHOs retningslinjer og den såkalte globale, internasjonale jodstrategien, ta kosttilskudd med jod fordi kostråd neppe vil føre til målet. Rapporten til ernæringsrådet sier nemlig følgende:

  • «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».
  • «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
  • «Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»
  • «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».
  • "Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»
  • «Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper."

Ja, over halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod - men kostråd er et villspor når det gjelder å sikre nok jod og dermed god helse for kvinner og barn. WHO råder tilskudd av jod, for å sikre kvinnene tilstrekkelig inntak av jod.

Meieri er ingen god kilde til jod, fordi:

  • Mengden jod i melken har variert og er ikke konstant
  • Man må spise urealistisk mye fisk og meieriprodukter, så store mengder at halvparten norske gravide ikke klarer - det er derfor WHO råder jodisering av salt.  Man må f.eks. spise 8 begere med yoghurt per dag for å få nok jod, eller over en kilo gulost per dag. Mengden er enda større for dem som er gravide og ammende (Mengde jod i ulike matvarer kan man finne på den offentlige matvaretabellen.no)
  • Det er naivt å tro at kostråd vil endre på dette
  • I land der jodmangel har oppstått, bør kvinnene ifølge WHO anbefales jodtilskudd inntil videre. Ernæringsrådets rapport Risiko for jodmangel i Norge ligger åpent her  http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Torsk, hyse og sei (men ikke laks) er gode kidler til jod, ja - men da må man spise disse til middag fem ganger per uke. Mengde jod i ulike matvarer kan man finne på den offentlige matvaretabellen.no

Helsedirektoratets konkretisering av melkeanbefalinger for meieri og fisk er direkte regnefeil. Helsedirektoratet skriver nemlig https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magre-meieriprodukter   "Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt.
En porsjon kan være:
    et glass melk eller syrnet melk (2 dl)
    et lite beger yoghurt  (ca. 125 g)...."

La oss regner vha den offentlige matvaretabellen.no hvor mye jod det er i to små begere yoghurt (flere tåler yoghurt enn søt-melk), eller to porsjoner, ihht Helsedirektoratets anbefaling:

100 gram yoghurt gir maksimalt 17 mkg jod. Et beger å 125 gram yoghurt inneholder da 20 mkg jod. To begere vil da gi 20mkg x 2 = 40 mkg jod. Videre råder Helsedirektortet 300 - 450 gram fisk per uke, der minst en bør være fet fisk.
Hvis man spiser to begere med yoghurt og laks til middag samme dag, hvor mye jod får man da i seg? 150 gram laks gir 18 mkg jod. To begere yoghurt gir 40 mkg jod. Tilsammen får man da i seg 40 + 18 = 58 mkg jod ila denne dagen. En gravid behøver 175 mkg jod, altså 3 ganger så mye. Og enda mer ihht WHOs retningslinjer. En voksen ikke-gravid behøver 150 mkg jod per dag.

Mer av våre betraktninger er her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/jod-tangmel-salt-og-jodtilskudd-uten-melk/