jodtilskudd

Jodmangel: VKM utreder nå endelig jodberiking av norsk salt! Meieriprodukter er ikke løsningen på jodmangelen

Jod er et mikroelement som er viktig for hjerneutvikling hos foster og for normalt stoffskifte. Dessverre er jordsmonnet fattig på jod mange steder i verden, og derfor er det vanskelig å få i seg nok jod uten kunstig beriking.

Dette innlegget, litt modifisert, er publisert i Dagbladet 19.april. Senere skjedde det noen positive endringer, se blant annet på VKM sine nettsider og Dagbladets artikkel om jodberiking, samt Dagbladets nyansering med tanke på kosttilskudd. Det er bra at Norges fremste jodforskere minner på jodtilskudd - i motseting til myndighetsorganenes talspersoner!

Samtidig som blant annet Danmark, Tyskland og Sverige har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, har norske myndigheter tilsatt jod i maten til kyrne, og fremmet kumelk som jodkilde.

Resultatet er at i dag, slik undersøkelser viser og slik Ernæringsrådet skriver i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge», har over halvparten norske gravide et urovekkende lavt jodinntak.

Ille nok er staten selv er skyld i jodkrisen. Istedenfor å innrømme feilen og endelig følge råd fra WHO, nemlig å anbefale jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide, inntil statens jodberiking (forhåpentligvis) er implementert, fortsetter Helsedirektoratet å underslå viktig informasjon og kommer med samme melkeråd som opprettholder jodmangel.

Så mange som over halvparten norske gravide har altså et helsefarlig lavt jodinntak.

Istedenfor å opplyse at kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd, både i henhold til WHOs retningslinjer og Helsedirektoratets egne nettsider, så sa dessverre Henriette Øien ved Helsedirektoratet og Liv Elin Torheim ved Nasjonalt råd for ernæring ikke noe om jodtilskudd, men isteden - noe helt annet til publikum på NRKs «Dagsnytt Atten» 5. mars.

Istedenfor å innrømme at jodproblemet er omfattende fordi det gjelder blant annet halvparten norske gravide, så later Øien ved Helsedirektoratet som om dette bare gjaldt noen få, nemlig dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk. De unnlot dessverre å opplyse om følgende, siterer Ernæringsrådets rapport om jodmangel:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Kan man virkelig tro at over halvparten norske gravide ikke spiser meieriprodukter eller fisk?

Kostholdsråd er ingen løsning på norsk jodmangel, fordi man må spise urealistisk mye meieriprodukter for å dekke jodbehovet. Så mye at mer enn halvparten norske kvinner ikke klarer. I tillegg har jodinnholdet i kumelk gått opp og ned, og det er stadig flere som kutter ut melk fra kosten.

Det er ikke uten grunn at WHO i flere tiår har hatt internasjonal, global jodstrategi og anbefalt at det er myndigheter som bør sørge for tilstrekkelig jodinntak, ved å tilsette nok jod i matvarer og anbefale tilskudd av jod i land der jodmangel har oppstått, som Norge.

Et lite regnestykke for dem som tror at de får i seg nok jod med "et vanlig norsk kosthold, ihht. statens kostråd. Jodbehovet for en gravid er 175 mkg jod per dag, ifølge norske anbefalinger, mens WHO råder 225 mkg jod per dag for denne gruppen. Et beger yoghurt inneholder kun 17 mkg jod, et glass kumelk - 30 mkg jod, en laksemiddag med 150 gram laks - kun 18 mkg jod. Hvor mange kilo laks og begere yoghurt en gravid kvinne må spise per dag for å få i seg nok jod?

Torsk og hyse er derimot suverene jodkilder - en middag med torsk eller hyse vil dekke hele dagsbehovet med jod. Hvem klarer å spise torsk eller hyse minst fem ganger per uke?

Jodtilskudd er derimot en billig, trygg, lettvint og praktisk måte å få i seg nok jod på - inntil staten har ryddet opp i egen forsømmelse. Jodtilskudd finnes på alle norske apoteker. Tangpulver er en annen måte å få i seg jod på, men denne er noe vanskelig å dosere. Les mer om jodtilskudd her

 

Myndighetene har floppet - selv skyld i jodkrisen!

Istedenfor å lytte til WHO og tilsette nok jod i salt, slik både Danmark, Sverige og Tyskland har gjort i mange år, satset norske myndigheter på improviserte løsninger og tilsatt jod, sammen med kalsium, i maten til melkekuer. Nå har vi jodmangel i Norge. Myndighetene fortsetter dog som før - roper "drikk mer melk!"

En fersk rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» viser at mer enn halvparten norske gravide får i seg for lite jod. Jod er et stoff som blant annet er viktig for utvikling av hjernen hos foster og stoffskifte. Les mer om rapporten her https://hepla.no/2016/06/14/jod-rapporten-anbefaler-kosttilskudd-av-jod-for-gravide/

Hele Europa forebygger jodmangel ved å tilsette tilstrekkelig med jod i bordssalt, ihht WHOs anbefaling. Det er fordi jordsmonnet er fattig på jod mange deler av verden, inkludert Norge.

Norge har isteden tilsatt jod (sammen med kalsium) i maten til melkekuer, og fremmet melk som viktig kilde til næringsstoffer.Nå har vi jodmangel i Norge.

Myndighetene kaller situasjonen "urovekkende" – men det er de selv som har skapt jodkrisen! Heldigvis lytter Ernæringsrådet endelig til WHO og anbefaler at alt norsk salt skal tilsettes jod, men det er skremmende at anbefalingen kommer først nå. I Danmark f.eks. er dette vedtatt for 15 år siden.

I land der jodmangel har oppstått, som Norge, er WHOs anbefaling klar: Kosttilskudd med jod inntil matindustrien har ordnet med jod i saltet. Her er noen sitater fra rapporten til Fagrådet for ernæring:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Men norske myndigheter behandler jodmangelen med store overskrifter som «Drikk mer melk»! (Viser til to intervjuer med Linda Granlund fra Helsedirektoratet i bl.a. Begrens Tidende fra juni i år) Hvorfor opplyser ikke de om kosttilskudd? Siterer rapporten videre, side 61:

"Nasjonalt råd for ernæring anser imidlertid ikke kostholdsveiledning alene som en god strategi for å bedre jodstatus i den norske befolkningen. Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette."

Jeg vil i mellomtiden komme med to praktiske forslag: Handle jodberiket bordsalt i Sverige. En teskje svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og en teskje er nok til å dekke godt over dagsbehovet for jod. Kjøp tangmel eller plukk tang og lag tangmel selv. En knivsspiss tangmel dekker dagsbehovet for jod (men ikke ta noe særlig mer enn knivsspiss, eller ¼ teskje).

Du kan altså fint få nok jod uten melk eller fisk, så lenge du får jod fra tang eller annet tilskudd. Jodtilskudd er det lite av på det norske markedet, men det finnes noen jodtilskudd likevel:

  • På apoteker selges Kelpasan – jodtilskudd (kosttilskudd av jod laget av tørket tang) fra produsenten A. Vogel.
  • På noen norske apoteker og på nettet kan man kjøpe kapsler Blæretang (fra produsenten Natur-Drogeriet http://www.natur-drogeriet.dk) som inneholder 150 mikrogram jod per kapsel. Den samme produsenten har tilskudd med 400 mikrogram jod, men det er ikke lov å importere til Norge kosttilskudd som inneholder mer enn enn 225 mikrogram jod per kapsel/dose)
  • Det selges også noe tangmel i form av mel i norske helsekostbutikker, som kan brukes som jodtilskudd. Ulempen er at jodinnholdet i tangmel i løsvekt ikke er standartisert.
  • Spedbarn og barn mellom 12 og 24 måneder bør ha grøt som er beriket med jod. Mange typer barnegøt er beriket med jod, så dette er enkelt.
  • Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og en teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet fullt ut.
  • "Fremtidens mat" selger tørket tang, havsalt med tang og andre produkter som fint kan fungere som kosttilskudd av jod. Disse kan brukes i matlaging, men det er viktig å ikke spise for mye hver dag.
  • Berthelsen jod med kalium jodid, med 225 mkg jod per kapsel. Kan både kjøpes på nett i Norge eller bestilles fra Danmark.
  • Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

Les også:

Jod-rapporten anbefaler tilskudd av jod for mange

I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for flere befolkningsgrupper, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge, blant annet de som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide.

Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Les også:

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
• pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)

Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <5 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 100 µg jod/dag.
• Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <8 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 150 µg jod/dag.
• Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.

8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)