kjøtt og helse

Lavkarbo, kjøtt, smør og overvekt

Siden det fortsatt mange som tror at det å spise smør og kjøtt er sunnere enn det å spise belgvekster, har jeg et innlegg i Nationen 4.april 2017, som et svar til Morten Nilsen. Et kosthold med mindre karbohydrater og mer fett kan være gunstig for dem som har diabetes, men fettet kan fint komme med mat fra planteriket, og det er ikke behov for å spise mer kjøtt, egg eller smør for å få mer fett og mindre karbohydrater. Nøtter, kjerner og frø er sunne tilder til fett og protein. Rapsolje er en sunn kilde til fett, med spesielt gunstig fordeling mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Morten Nilsen er en av mange som ikke vil ta innover seg at det er sunt å spise mindre kjøtt og mer plantekost. Han påstår i Nationen 22. mars at fedmeepidemien i Sverige er snudd, og grunnen til det skulle være at svensker spiser nå mer mat fra dyreriket og mindre plantekost.

Akkurat om fedmeepidemien er snudd er kanskje litt for tidlig å si, men i Sverige er både vegetarisk kosthold og spesielt belgvekster mye mer populært enn i Norge. Det som virkelig ser ut til å ha snudd er lavkarbotrenden.

Nilsen hevder videre at jeg uttalte meg om folkehelse i USA og overgang til lyst kjøtt, men dette er kun et produkt av hans egen fantasi. En annen fantasi er at det å steke biff i smør kan beskytte mot tarmkreft.

Undersøkelser fra i fjor viser at omtrent 10 prosent av svenskene er vegetarianere og veganere. I motsetning til Norge satser Sverige for fullt på dyrkning av erter og bønner. Det er til og med en egen organisasjon bestående av agronomer og ernæringsfysiologer i Sverige, Baljväxtakademin, som fremmer storskala dyrkning av belgvekster i Sverige, og som har mange vellykkede prosjekter.

Svenske myndigheter har lenge anbefalt å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. Når vil Norge følge etter?

Videre har Sverige Oatly - en egen produsent av havremelk, havreyoghurt, havreis, havrefløte og andre lignende produkter. Produktene er blitt populære, og nå har også Coop lansert sin egen havremelk. Mye av norsk havre brukes i dag til husdyrfôr. Hvorfor ikke følge Sveriges eksempel og bruke den til å lage havremelk isteden?

Ser man på verdens sunneste kostholdsmønstre, er ingen av dem lavkarbo eller inneholder mye kjøtt eller smør. Innbyggere av en øygruppe i Japan, Okinawa, er kjent for å være verdens slankeste og lengst levende befolkning. Okinawa-kostholdet er nesten 100 prosent plantebasert, og hele 85% energi i Okinawa-kostholdet kommer fra karbohydrater.

Middelhavskostholdet er også mye mer plantebasert enn det mange vet, og inkluderer mye stivelsesrike matvarer som brød og pasta, og nesten ikke rødt kjøtt, og mindre meieriprodukter enn i et vestlig kosthold.

Luft i magen av bønner og erter, noe Nilsen er redd for, er kun et nybegynnerproblem. Dette er et tegn på at sunne tarmbakterier begynner å formere seg, noe som går over i løpet av et par uker.

Bondelagets løgner om kjøtt - vil ikke innrømme at kjøttreklame er helseskadleig

Kjøttindustrien motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og bagatelliserer WHOs konklusjon om at ferdigprodukter av kjøtt er kreftframkallende. Også leder i Norges Bondelag vil ikke innse at kjøttreklame er med på å påvirke forbrukerne til å spise mer kjøtt. Derfor har jeg skrevet et innlegg til Dagbladet som var på trykk og på nett 21. februar 2017.

Selv om vi spiser for mye kjøtt bruker kjøttbransjen enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere. Løsning nummer én: kutt ut kjøttreklamen.

Bondelagets leder, Petter Bartnes, sier seg i Dagbladet 16. februar enig i at distriktsnæringene har ansvar for bærekraft og helse, men forsvarer samtidig den eksisterende, ansvarsløse praksisen ved kjøttproduksjon.

Det er ikke «fordi vi ikke klarer å produsere nok» at 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge importeres. En viktig årsak til det høye kjøttforbruket er at kjøttbransjen bruker enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere.

I tillegg til direkte reklame vi hver dag ser på tv, i aviser og på bussholdeplass, så bruker kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt hele 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, fra barndommen av, til å spise mer kjøtt, gjennom den langsiktige markedsføringen som blant annet rettes mot skolebarn.

Kjøttprodusenten motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og bagatelliserer WHOs konklusjon om at ferdigprodukter av kjøtt er kreftframkallende.

Løsning nummer én er derfor, hvis landbruket virkelig vil ta ansvar, å kutte ut kjøttreklame. Da får vi se hva som skjer med etterspørselen.

I landbruksmeldingen har regjeringen faktisk foreslått å fjerne finansieringen av opplysningskontoret via omsetningsavgiften. Vil Bondelaget støtte forslaget?

Videre har jeg aldri sagt at det kan dyrkes grønnsaker over alt hvor det vokser gras, slik Bartnes insinuerer.

Poenget var at alt egnet dyrkbar jord der man kan produsere menneskemat direkte burde brukes til nettopp det, istedenfor å dyrke gress og korn til dyrefôr slik det gjøres i dag.

Jordbrukspolitikken angår vår helse. Staten bør slutte med branding av kjøtt

I landbruksmeldingen 2016 foreslår regjeringen å kutte statens bidrag til kjøttreklame: Bøndene skal ikke lenger pålegges å finansiere opplysningskontoret for kjøtt og egg over omsetningsavgiften. Dette var et bra og historisk forslag. I og med at kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt kan både gi kreft, diabetes og hjerteinfarkt, vil mindre kjøttreklame redde mange liv. Jeg håper derfor at Stortinget støtter regjeringens forslag.

(innlegget er publisert i Dagsavisen 4. januar 2016)

Det var på tide, eller, riktigere sagt, godt på overtid. Helt siden 1936 har staten, i henhold til Omsetningsloven, krevd at alle bønder som produserer kjøtt innbetaler en brøkdel fra kjøttsalget. De innkrevde pengene har vært brukt til å finansiere kjøttbransjens pr- og markedsføringsselskap - Opplysningskontoret for kjøtt. Ordningen var på sin plass i 1936, da kreft, overvekt og hjerte- og karsykdommer ikke var utbredt, og da antibiotikaresistensen ikke var et problem. I dag er alt annerledes.

Kjøttbransjens opplysningskontor er ingen nøytral opplysningsinstans, men er et pr- og markedsføringsselskap som eksisterer nettopp for å fremme (omsetning av) kjøtt og kjøttprodukter. Med årlig budsjett på mellom 70 og 80 millioner kroner har Opplysningskontoret i 80 år påvirket både store og små til å spise mer kjøtt. Penger til direkte kjøttreklame vi ser på tv kommer i tillegg. Pr-virksomheten har vært vellykket, men resultatet er trist. Kjøttforbruket har økt betydelig, og i dag er helsemyndighetene bekymret over det høye kjøttinntaket i Norge, og råder å spise mindre kjøtt.

Mens Helsedirektoratet, i likhet med verdens ledende kreftforskere og Verdens helseorganisasjon, oppfordrer til å spise mindre kjøtt, fortsetter Opplysningskontoret til å bruke skyhøye summer til akkurat det motsatte. Opplysningskontorets nettside matprat.no tilbyr oppskrifter som øker risiko for/kan gi kreft, diabetes og hjerteinfarkt.

Omfattende forskningsfunn viser at kjøtt og spesielt kjøttprodukter øker risiko for flere typer kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type to. Likevel har Opplysningskontorets pr-eksperter med sine retoriske grep og hersketeknikker bagatellisert forskningsfunn og fremstilt kjøtt som lite helsefarlig. Helsedirektoratet presenterte nylig den årlige kostholdsrapporten der man spesielt var bekymret over de yngre nordmennenes høye kjøttforbruk. Kjøttbransjens talsperson Dag Reksnes kalte derimot forskningsresultatene for «generelle påstander» i Dagsnytt 18.

Kjøttbransjens reklamekontor har heller ikke hatt dårlig samvittighet for å rette påvirkningen mot skolebarn, og har utgitt oppskriftsbok for skolefaget Mat og helse.

Selv om det for lengst er bred faglig enighet over hele verden om at kjøtt er en matvare som fullstendig er unødvendig i kosten, og som bl.a. kan erstattes av belgvekster, så bruker kjøttbransjens Opplysningskontor enorme ressurser til å skape inntrykk av at kjøtt er nærmest nødvendig for å få nok jern og protein.

Staten pålegger bønder til å finansiere et PR-selskap som pusher kjøtt på forbrukere ved å drive strategisk, langsiktig påvirkning (branding). Dette skader folkehelsen og strider mot helsemyndighetenes mål om redusert forbruk av kjøtt. Å redusere reklame- og markedsføringsbudsjett er derfor et veldig godt og tidsriktig forslag fra regjeringen. Jordbrukspolitikken angår vår helse, og det er godt på tide at statlige bidrag til markedsføring av kjøtt stoppes.