kylling

Risiko for resistente bakterier: kalkun, kylling og gris

Politikere snakker om at vi leger skal være forsiktig med å foreskrive antibiotika til våre pasienter. Dette er alle leger enige i. Vi skal tenke godt om vi skal vente og håpe at forkjølelsen går fort over av seg selv og ikke vil gi bakterielle komplikasjoner og blir til bihulebetennelse eller bronkitt. Dette er fordi mange mennesker dør på grunn av antibiotikaresistens.

Men visste du at i Norge spiser kalkuner bredtspektret antibiotikum Monensin til daglig, mens kyllinger får vaksine mot koksidier?

Så mye smitte det er i norske fjørfefjøs/haller/fabrikker, det er ikke lett uten antibiotika. Når 10 000 kyllinger står tett sammen (20 kyllinger per kvadratmeter), er forholdene for smittespredning veldig gode. Dette er eldorado for bakterier av alle slag, parasitter som heter koksidier, sopp, virus etc. Det siste året er det også kommet flere rapporter/analyser/oppsummering av studier der forskerne utpeker dagens industrialiserte kjøttproduksjon som en nøkkeldriver for pandemirisiko/forholdene for at pandemier kan utvikles. Dette må våre politiske partier huske når de skriver sine partiprogrammer for neste stortingsperiode.

Kamp mot resistente bakterier bør derfor omfatter husdyrindustrien – politikere må se under lupen hvor viktig å riktig er antibiotika anvendes bare for å produsere et produkt ingen mennesker behøver helse- eller næringsmessig.

WHO peker på industrielt husdyrhold som bidragsyter til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Nå må norske politikere ta debatten om hvordan kjøttforbruket påvirker faren for antibiotikaresistens, smitte – og ikke minst fremtidige pandemier.

Lege Tanja Kalchenko og master i samfunnsernæring Nina Johansen har skrevet et innlegg som er publisert i Dagens Medisin 2021-01-19

VI ER ENIG med helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson i Sosialistisk Venstreparti (SV) om at kampen mot antibiotikaresistens må ha høy prioritet. Samtidig må ikke denne kampen begrenses til mindre antibiotikabruk i helsevesenet og bruk av vaksiner. Politikere må ta debatten om hvordan vårt kjøttforbruk påvirker faren for antibiotikaresistens, smitte og ikke minst fremtidige pandemier.

Mens antibiotika og vaksiner kan redde liv, er ikke kjøtt nødvendig – verken helse- eller næringsmessig. Debatten om kjøttreduksjon er ikke alltid populær, men helsepolitikere bør prioritere vår helse og tørre å ta kampen.

ANTIBIOTIKA TIL DYR. Husdyrproduksjon er en viktig årsak til antibiotikaresistens. Verdens helseorganisasjon (WHO) trekker frem industrielt husdyrhold som en av de viktigste bidragsytere til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. (side 99, kapittel 5, Tackling antimicrobial resistance in the food and livestock sector)

Dagens intensive husdyrproduksjon, med flere hundre og tusenvis av dyr stuet sammen i store fjøs/haller, skaper forutsetninger for sykdom og smitte, og dermed behov for antibiotika – både som forebygging og som behandling.

Resistente bakterier kan finnes i avføringen selv hos friske dyr, og under slakting og bearbeidelse av mat, kan slike bakterier forurense kjøttet og overføres til mennesker. I tillegg kan resistente bakterier i avføring fra dyr forurense frukt og grønnsaker via jord, vann eller gjødsel med animalsk avfall.

Kjøttreduksjon vil redusere bruk av husdyr, og følgelig behovet for – og bruken av – antibiotika

BEKYMRINGSFULLT. Situasjonen i Norge er noe bedre, men økt inntak av hvitt kjøtt er bekymringsfullt. Med unntak av kalkun får norske husdyr antibiotika kun som behandling. Men all bruk av antibiotika i husdyrholdet bidrar til økt risiko for utvikling av antibiotikaresistens. Alle husdyrarter utvikler infeksjoner hvor antibiotikabehandling er nødvendig.

UHELDIG UTVIKLING. Det er heller ikke bare i utlandet vi ser industrialisert husdyrhold. I Norge, som ellers i verden, innebærer produksjon av svin og kylling at flere hundre griser – til flere tusen kyllinger blir stuet sammen i store fjøs/haller. Forbruket av fjørfekjøtt i Norge er nær firedoblet siden 1990. Det kjøttet det nå spises mest av; svinekjøtt og fjærfe, er nettopp kjøttypen hvor Mattilsynet stadig finner multiresistente bakterier.

Mattilsynet har meldt ifra om en uheldig utvikling når det gjelder resistente bakterier hos dyr som skal bli til mat. 

UTFASING. Veterinærinstituttet har tidligere påvist høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier i norsk fjørfe, kylling og kalkunkjøtt, hvor omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt såkalte kinolonresistente E. coli-bakterier (Escherichia coli). 

ESBL, en annen type resistente bakterier, ble påvist i norsk kylling, i over en tredel av prøvene. Dette skapte stor oppmerksomhet i norske medier, og forbruket av kyllingkjøtt i Norge gikk ned. Norsk kyllingindustri, men ikke kalkunindustrien, valgte å fase ut antibiotikumet Narasin.

Dette betyr ikke at faren er over.

VARSKO. Det er en konstant fare for oppblomstring av både gamle og nye smittsomme sykdommer og resistente bakterier også i Norge. FNs organisasjon for mat og landbruk; FAO, advarer om at selv der det finnes solide sikkerhets- og beskyttelsesregimer, kan utbrudd forekomme når virus og bakterier muterer/endrer seg, unnslipper vaksiner eller reiser langs næringskjeden.

Vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor den antibiotikaresistente MRSA-bakterien nå er et stort problem i svineproduksjonen.

LØSNINGEN. Antibiotika-resistensen er heller ikke det eneste problemet med dagens høye kjøttforbruk. Over halvparten av nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og dyrefett, og for lite plantekost.

NIBIO foreslo også overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost som løsning på klimakrisen, i sin utredning.

Omlegging til et mer plantebasert kosthold og matproduksjon er altså en god løsning for flere av dagens problemer.

MODIGE POLITIKERE? Til tross for omfattende dokumentasjon om de store samfunnsgevinstene ved grønnere kosthold, klarte ikke dagens regjering, som nylig lanserte sin Klimaplan, å prioritere helse og klima, og stille krav om omleggingen til landbruket i henhold til utredning fra NIBIO.

Kjøttreduksjon vil redusere bruk av husdyr, og følgelig behovet for – og bruken av – antibiotika.

Vi lurer derfor på om SV, hvis partiet kommer inn i regjeringen i september, vil ta opp kampen for bedre helse, og tørre å konfrontere – og stille krav til – kjøttindustrien.

Interessekonflikter/disclaimer: Artikkelforfatterne representerer den norske grenen av Physicians Association for Nutrition (PAN), og har vært sammen om å skrive boken «Plantebasert kosthold».

Kilder:

Hannah Joan Jørgensen, dr.med.vet. og veterinær med fagansvar for zoonoser ved Veterinærinstituttet, og Ole-Herman Tronerud er veterinær og seksjonsleder i Mattilsynet   https://tidsskriftet.no/2020/12/leder/mink-smitten-ikke-smitt-minken

«I november besluttet danske myndigheter å avlive 17 millioner mink av hensyn til folkehelsen.»

«Det er mest sannsynlig mennesker som har brakt SARS-CoV-2 inn i minkfarmene. Når mange tusen mottakelige dyr står tett, er spredningsforholdene gunstige. I løpet av få uker har nær 100 % av minken i berørte farmer blitt smittet (3). I store farmer kan viruset sirkulere over tid, smitte tilbake til røktere og spres i samfunnet (4).»

«Danskene fant flere mutasjoner i SARS-CoV-2-isolater fra mink.»

«Det er naturlig at virus muterer, og sannsynligheten for mutasjoner øker med antall virusreplikasjoner. Når virus krysser artsbarrierer, kan mutasjoner bidra til en vertstilpasning, som kjent fra influensavirus (7). «

Flere kilder om Narasin og Monensin, som begge er både koksidiostatika, antibiotika og fôrtilsetningsstoff

Felleskatalogen: Monensin og Narasin beskrevet som «ionofor-polyeter antibiotika» https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/denagard-vet-elanco-547867 

Kjøttindustriens fagsenter Animalia https://www.animalia.no/no/gomorning/dyrehelse/trenger-fortsatt-koksidiostatika/  

«Monensin er ikke registrert som et antibiotikum i EU/EØS, men det har antibakteriell effekt.»

Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, artikkel 5 punkt 4, står det følgende https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-04-12-319?q=Antibiotika%20for%20vekst%20hos%20dyr:

«Antibiotika, bortsett fra koksidiostatika eller histomonostatika, skal ikke godkjennes som tilsetningsstoffer i fôrvarer» . 

Internasjonale publikasjoner omtaler Monensin og Narasin som antibiotikum med bakteriostatisk virkning som i tillegg virker på sopp og brukes til å fremme vekst hos fjørfe  https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/monensin .

Norske dokumenter fra 2004 om Narasin og Monensin/koksidiostatika  https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2004/nov/for—tilsetningsstoffer5/id2430030/:

«antibakterielle stoffer», «Målet er å fase ut koksidiostatika og histomonostatika 31.12.2012»

VG i 2012 https://www.vg.no/forbruker/i/3yMyX/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest  

«Legeforeningens president: Har ikke spist kylling i hele høst.»

Professor i mikrobiologi og lege Tore Midtvedt, sa til VG i samme sak  https://www.vg.no/forbruker/i/3yMyX/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest :

«Jeg er bekymret for denne bruken. Narasin er et antibiotikum, og kan påvirke masse bakterier, særlig de Gram-positive. Når de Gram-positive reduseres, blir det flere av de Gram-negative som for eksempel ecoli, disse kan også være multiresistente.»

Forbrukerrådet uttalte seg kritisk https://www.forbrukerradet.no/vi-mener/krever-kutt-i-antibiotikabruk/

Professor i mikrobiologi og lege Tore Midtvedt, 2015, VG: https://www.vg.no/forbruker/i/6b3wQ/kyllingssalget-fortsetter-aa-stupe-professor-om-kyllingfor-alvorlig-bekymret-for-helsekonsekvensene .

«Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser»

Vitenskapskomiteen for mattryghet (VKM), 2015, risikovurdering

«I dataene fra NORM-VET er det noen funn som kanskje kan tyde på at Narasin-resistente bakterier også kan være resistente mot bacitracin og vancomycin (to antibiotika brukt til behandling av mennesker).»

Midtvedt advarte mot dette allerede i 2012 https://www.vg.no/forbruker/i/3yMyX/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest

«I Sverige har forskere nylig vist at resistens mot narasin er koblet til resistens mot vancomycin – en viktig type antibiotikum for mennesker.»

https://www.norsklandbruk.no/article/slik-starter-et-narasinfritt-liv/

Ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruksdepartementet, VG 2015 https://www.vg.no/forbruker/i/6b3wQ/kyllingssalget-fortsetter-aa-stupe-professor-om-kyllingfor-alvorlig-bekymret-for-helsekonsekvensene

«Det er positivt at næringen arbeider for å fase ut Narasin, men det er en bekymring for at dette kan føre til en kraftig økning i bruken av penicillin og andre antibiotika som det er godt dokumentert at kan føre til antibiotikaresistens»

2016, Ørjan Olsvik PROFESSOR I MEDISINSK MIKROBIOLOGI, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET OG SENIORRÅDGIVER I FORSVARETS SANITET: https://forskning.no/mat-og-helse-bakterier-dyresykdommer/forskeren-forteller-fremtiden-vil-fordomme-oss-for-antibiotika-i-matproduksjonen/379773

«Friske dyr som får antibiotika i fôret utnytter fôret bedre, og vokser omtrent to til tre prosent raskere, noe som gir økt fortjeneste».

Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015–2020, Side 8, 10 og 28/29 https://www.regjeringen.no/contentassets/5eaf66ac392143b3b2054aed90b85210/strategi_antibiotikaresistens_230615.pdf

«Narasin og andre koksidiostatika med antibakteriell virkning er faset ut av kyllingproduksjonen forutsatt at dette ikke går utover dyrehelse og dyrevelferd eller øker bruken av antibiotika til behandling.»

«Det er ønskelig å undersøke om systematisk bruk av fôrtilsetningsstoffer, samt andre legemidler enn de som er klassifisert som antibiotika, kan bidra til økt forekomst av antibiotikaresistens. Eksempler er sink og kobber som tilsettes fôret til svin og fjørfe, samt koksidiostatika som tilsettes fôret til fjørfe.»

«Det er også påvist relativt høy forekomst av kinolonresistente E. coli i fjørfe og fjørfekjøtt. I 2013 ble det ved bruk av ny metodikk påvist kinolonresistente E.coli i nesten 50 prosent av undersøkte kalkunfileter.
Foreløpige resultater fra overvåkningen i 2014 indikerer at forekomsten også er høy hos kylling og i kyllingfileter. Historiske data fra overvåkningsprogrammet tyder på at forekomsten av denne typen resistens har ligget på det samme nivået siden de første undersøkelsene ble gjort i 2000. Det er også kjent fra andre land at forekomsten av kinolonresistente E. coli kan være høy i fjørfe.

Kinolonresistente E. coli gir som regel ikke sykdom hos dyr. Bakteriene utgjør en del av den naturlige mikrobefloraen i tarmen. Men bakteriene kan smitte til mennesker. Kinoloner anses som kritisk viktige antibakterielle midler, som fortrinnsvis kun skal brukes til behandling av alvorlige infeksjoner hos mennesker. Kinolon brukes ikke til fjørfe i Norge
og det er ikke kjent hvorfor forekomsten er så høy.
Ved hjelp av midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, forskningsmidler over jordbruksavtalen og midler fra næringa er det igangsatt kompetanseprosjekt på kinolonresistens.»


«Fôrtilsetningstoffet narasin brukes rutinemessig til slaktekylling for å forebygge infeksjoner med koksidier (koksidiose). Det er ikke dokumentert at narasin har betydning for antibiotikaresistensen som er påvist hos norsk kylling. I følge Folkehelseinstituttet er det heller ikke dokumentert negative helseeffekter på mennesker som følge av narasinbruk hos fjørfe. Enkelte studier indikerer likevel at bruk av narasin kan ha betydning for utvikling av antibiotikaresistens. Denne usikkerheten gjør at både myndighetene og næringen selv ønsker å finne gode alternativer til bruk av narasin.»

Lenker

Kyllingbakterier kan ha smittet mennesker

Nesten alle norske kyllinger får et bredspektret antibiotikum Narasin i fôret sitt. Kalkuner får tilsvarene Monensin. Økologiske fugler får ikke Narasin eller Monensin. Flere fagpersoner mener at dette kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier som kan ramme mennesker.

Jeg vil dele tre artikler her.

Bekymringsmelding av professor i mikrobiologi Tore MIdtvedt, publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen: http://tidsskriftet.no/article/3322119  Jeg siteter Tore Midtvedt her:

"Det er nå allment akseptert at bruk av antibiotika trigger resistensutvikling. Dette gjelder også narasin. Det faktum at kyllingene får økt antall med E. coli er egentlig å forvente. I en studie fra Canada hvor kyllingene fikk ulike antibiotika, blant annet narasin, heter det: «Our study clearly shows that broiler chickens act as a reservoir for commensal E. coli strains carrying large numbers of antibiotic resistance genes. These bacteria have the potential to spread through fecal waste, potentially contaminating both farm workers and processing plants, food or the natural environment» (9). Jeg mener vi må anta at en liknende smittevei med multiresistente E. coli går fra norske kyllingfarmer til ditt og mitt kjøkkenbord. Hvor stor smitterisikoen er, vet vi ikke, men at den er med på å øke forekomsten av multiresistens, tviler jeg ikke på.

Ny svensk forskning tyder på at det er en sammenheng mellom vankomycin- og narasinresistens (10). Om dette er tilfellet, vil det etter min mening ikke redusere problemet med vankomycinresistente enterokokker.

Statsråd Sylvi Listhaug har nylig skriftlig slått fast at «Innledningsvis vil jeg presisere at det ikke er tillatt å bruke antibiotika som tilsetningsstoff i dyrefôr» (11). Likevel nedsetter både Mattilsynet og helseministeren komiteer for å undersøke forholdene. Det bevilges penger til å forske på noe som er forbudt! Jeg kjenner ikke til mandat eller tidsrammer for de ulike komiteene – realiteten er at de kan forsinke en rask løsning. Eksponering for multiresistens er for alvorlig til at problemstillingen kan gjemmes bort i ulike komiteer. Foreliggende data er mer enn tilstrekkelig til å aksjonere. Om ikke næringen selv reagerer raskt, heter løsningen konsumentmakt. Det virker både på myndigheter og næringsinteresser.

Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser."

2. NRK melder 3. juni 2015 http://www.nrk.no/norge/tarmbakterier-i-kylling-kan-ha-smittet-mennesker-1.12390076:

"En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet tyder på at folk kan ha blitt smittet av antibiotikaresistente bakterier fra kyllingkjøtt. – Det er noe skit, sier en overlege."

"Dag Berild er overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus og har forsket på antibiotikaresistens i over 20 år.

BEKYMRET: – Det er ikke noe hyggelig å tenke på at vi kan spise oss til resistente bakterier, sier Dag Berild ved Oslo universitetssykehus.

– Undersøkelsen bekrefter det vi har hatt en sterk mistanke om før, at kyllinger og mennesker har felles resistente bakterier og at vi sannsynligvis kan få det ved å spise kylling, sier Berild.

Mennesker som er bærere av resistente bakterier, trenger ikke å bli syke av det. Men blir de syke, er det vanskeligere å behandle infeksjonen."

3. Dette er ikke noe nytt. Denne artikkelen beskriver et lignende problem - for tre år siden: http://www.npr.org/sections/thesalt/2012/07/11/156626766/studies-tie-human-bladder-infections-to-antibiotics-in-chicken


Hvordan få i seg nok protein uten kyllingkjøtt?

Bønner, linser, erter og kikerter

Protein, aminosyrer og trening - hvor mye er nok?