matprat.no

Nei til kjøttbransjens lærebøker i faget Mat og helse, og staten bør trekke seg ut av kjøttreklame

Tiddskriftet for Den norske legeforening publiserte et innlegg der forfatterne etterlyste helhetlig forebyggende kostholdspolitikk, blant annet større satsing på skolefaget Mat og helse. Siden jeg har sterke meninger om at staten bør trekke seg ut av kjøttreklame, og at det er feil at norsk kjøttbransje lager lærebøker for norske skolebarn, har jeg skrevet et svar som ble publisert i Tidsskriftet januar 2018.

Ja til bedre forebyggende kostholdspolitikk

Jeg er enig med forfatterne som etterlyser en helhetlig politikk som fremmer sunne kostholdsvaner. Et sunnere kosthold kan forebygge sykdommer som tar liv, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter. Helheten i statens politikk mangler per i dag.
Norske kostråd anbefaler å begrense inntaket av fete meieriprodukter, rødt og bearbeidet kjøtt (1, 2). Det er godt dokumentert at disse matvarene øker risiko for sykdommer som tar flest liv i den vestlige verden: flere typer kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt (1-3). Omtrent halvparten av Norges befolkning spiser for mye kjøtt (3). 80 % spiser for mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt (1). Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostråd om kjøtt er beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året (4).

Staten krever inn kjøttreklamepengene via hjemmel i Omsetningsloven

Samtidig er staten tungt engasjert i reklame for kjøtt og meieriprodukter. Omsetningsloven pålegger alle bønder å betale omsetningsavgift for varene sine, noe som brukes på å finansiere opplysningskontorene for egg, kjøtt, melk og meieriprodukter (5). I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 75 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt bare brukte 19 millioner (5).

Kjøttbransjens lærebok i faget mat og helse Matopedia brukes på norsk skole

Skolefaget mat og helse er en viktig folkehelsearena. Dessverre er det det samme opplysningskontoret for egg og kjøtt som har lagd lærebøker i faget. Opplysninger om at kjøttprodukter og smør er matvarer som staten råder å spise mindre av, fordi disse blant annet kan føre til kreft, hjerneslag og overvekt, er fraværende i læreboken deres Matopedia. Hva om oljeindustrien hadde lagd lærebøker i natur- og miljøvernfagene?

Kjøttbransjen opplysningskontor/matprat.no bør avvikles

Staten bør arbeide for at Norge skal bli et foregangsland for forebygging av livsstilssykdommer. Potensialet her er heldigvis (eller dessverre?) enormt. Innsatsen bør være helhetlig, slik at staten står for et konsistent budskap overfor befolkningen. Ved å lovfeste generisk kjøttreklame gjennom omsetningsloven og opplysningskontorene, motarbeider staten sine egne kostråd og ødelegger for et effektivt forebyggende folkehelsearbeid.
Som lege som ser de helsemessige konsekvensene av det høye kjøttforbruket, mener jeg at staten bør trekke seg ut av all kjøttreklame. Høyre-FrP-regjeringen har allerede foreslått dette, og saken blir snart behandlet på Stortinget (5). Jeg krysser fingrene!

Litteratur
1. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011.
2. Nordisk Ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity (NNR 2012), side 22. København: Nordic Council of Ministers, 2014.
3. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021).
4. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Tabell 3.1, side 27.
Oslo: Helsedirektoratet, 2016
5. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139.

Partisk rapport om bærekraftig kosthold?

Hvis staten er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide å innrømme at dagens måte å drive landbruk på, er et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling. Defor har jeg en kronikk i Dagens Medisin nr 2 2018, publisert på nett 3. februar og på papir i utgaven 2/2018.

DEN 28. NOVEMBER lanserte Ernæringsrådet rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv». Konklusjonen er at sunn mat er bærekraftig mat, og at det er gode grunner til å anbefale et kosthold med mer grønnsaker, belgvekster og frukt, og med en del lavere konsum av kjøtt enn i dag. Rapporten virker dog å være partisk med landbruksnæringer, og den nevner ikke hva som må til for å oppnå den anbefalte endringen.

Bakgrunnen er FNs 17 bærekraftsmål, som Norge har forpliktet seg til å følge. Ifølge Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021 bør myndighetene nå vurdere om det er behov for å justere de eksisterende kostrådene med tanke på bærekraft (side 20 – bærekraft, side 9 – om mettet fett). Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet som har det siste ordet og vil avgjøre om Norge blir det sjette landet i verden, etter Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland, som inkluderer bærekrafthensyn i sine kostholdsråd.

Rapporten ble aldri sendt ut på en åpen høring, men norske matnæringer – i motsetning til miljøvernorganisasjoner eller miljøetater – ble bedt om å komme med innspill. Har norsk meieri- og kjøttindustri de beste forutsetningene til å vite hvilken mat som er bærekraftig?

GRESS ELLER PLANTEKOST? Rapportens vurdering av ressursgrunnlaget og rammene for norsk matproduksjon baseres på sviktende grunnlag. Til tross for at det er stort potensial i norsk landbruk for å mangedoble dyrking av den sunne plantekosten, skriver rapporten at mesteparten av norsk dyrket jord er best egnet til å dyrke gress og annet husdyrfôr, noe som er feil. Ifølge den offentlige inndelingen av norsk jordsmonn i ulike dyrkingsklasser, er en tredel av norsk dyrket jord egnet til å dyrke matkorn og noen belgvekster, mens store deler av det resterende jordarealet er egnet til å dyrke ulike typer kål, gulrøtter, beter, poteter og andre rotgrønnsaker. Til tross for dette brukes i dag hele 90 prosent av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr. Hvorfor skjer dette, når det ikke er jordsmonnet som setter begrensninger? 

Man bør være forsiktig med å skylde på forbrukere, fordi vegetarburgere og kjøttkaker iblandet grønnsaker blir stadig mer populære.

GENERISK REKLAME. Rapporten problematiserer heller ikke det faktumet at en god del av norsk kjøtt og meieriprodukter baseres på importert kraftfôr samtidig som mesteparten av norsk villfanget fisk går til eksport. Når rapporten vurderte rammene, burde Ernæringsrådet regne ut hvor stor andel av norsk kjøttproduksjon som baseres på importerte ressurser.

Rapporten opplyser ikke om at matvalg og matkultur ikke er skapt i vakuum, og at det finnes store hindringer for sunne og bærekraftige kostholdsendringer. Samtidig som staten anbefaler å spise mindre kjøtt og fete meieriprodukter, har staten helt siden 1936 styrt generisk reklame av landbruksproduktene. Omsetningsloven fra 1936 pålegger bønder til å betale en såkalt omsetningsavgift på varene sine, noe som går til å fremme omsetningen gjennom de såkalte opplysningskontorene.

I 2015 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt omtrent 79 millioner kroner på generisk kjøttreklame.

KJØTTINNTAKET. I 1865 spiste nordmenn syv kilo kjøtt per år (1). I 1989 var det 53 kilo, og i 2015 – 76 kilo per år.

Tallene i rapporten «Utvikling i norsk kosthold 2016» gjør at Helsedirektoratet er bekymret over utviklingen med det høye kjøttinntaket. Høyre-/Frp-regjeringen har foreslått å avvikle opplysningskontorene, mens de rødgrønne, med Arbeiderpartiet i spissen, stopper dessverre avviklingen. Dette til tross for at Arbeiderpartiet anerkjenner i sitt program at «Arbeidet for å fremme et sunt kosthold basert på kostrådene, er viktig for å styrke folkehelsen, samtidig som det har gunstige effekter på andre sektorer som klima og miljø».

SNU TRENDEN! Mange land har kommet mye lenger enn Norge i å ta hensyn til bærekraft og helse på bekostning av kjøttindustrienes interesser. Sveriges Livsmedelsverk anbefaler belgvekster som et næringsrikt alternativ til kjøtt.

Kostrådene i USA anbefaler et vegetarisk kosthold som ett av helsefremmende kosthold. I England fremheves belgvekster som god proteinkilde, på lik linje med kjøtt.

Landbrukspolitikken angår vår helse og bærekraft, men disse har lenge vært tapere mens landbruket har blitt den store vinneren. Det er på tide å snu trenden. Hvis staten ved Helsedirektoratet på alvor er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide at staten innrømmer at dagens måte å drive landbruk på er en stor hindring og et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling.

Matprat.no skader for helsen og matsikkerhet

I en nylig pressemelding uttalte Helsedirektoratets divisjonsdirektør følgende: «– Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Granlund. Kjøttprodukter er en av hovedkildene til mettet fett og salt, og et høyt inntak av dette utgjør en helserisiko. I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt.». Direktør ved kjøttbransjens reklameorgan Matprat.no Dag Henning Reksnes bagatelliserer alt dette og kommer med faktafeil da han forsvarer i Aftenbladet 18/12 ordningen der staten, gjennom omsetningsloven fra 1936, pålegger norske bønder til å betale en kjøttreklameavgift.

Innlegget er publisert på Stavanger Aftenblad 29. desember 2017

Kjøttreklame skader helsen

Nordmennenes høye kjøttforbruk fører til unødvendig mange tilfeller av hjerneslag, hjerteinfarkt, tykktarmskreft og andre sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden og påfører samfunnet store utgifter. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd fra 2016 har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året (side 27, tabell 3.1). Gevinstene er både lengre og friskere liv, mindre helse- og pleieutgifter, sykemeldinger og uføretrygd.

Mens Helsedirketoratets rapport «Utvikling i norsk kosthold 2016» skriver at «Forbruket av kjøtt har økt over lang tid» så hevder Reksnes at «nordmenns kjøttforbruk holder seg relativt stabilt.»

Kjøtt er en trussel for matsikkerhet og bærekraft

Mens Helsedirektoratet sier at «I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt», og mens   seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning skriver Bob van Oort sier i en kronikk i Nationen at det «Å legge om til et mer plantebasert kosthold som er bedre for klima, bedre for helsen og bedre for matsikkerheten er også nødvendig», så fremstiller Reksnes det slik som om det å opprettholde det høye kjøttforbruket var viktig for matsikkerhet.

For å produsere kjøtt må husdyrene spise opp en god del næringsrike matvarer som korn, soya og mais. Store mengder av protein og annen næring går tapt under denne "omdannelsesprosessen".  Hvis mennesker isteden spiste disse direkte, ville mange flere blitt mette. Bare soyaimporten alene som brukes til å lage kraftfôr til norske husdyr kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. I tillegg dyrkes husdyrfôr på to tredjedeler av de beste norske kornarealene.

Matprat sin kjøttreklame ødelegger dermed både for helsen og matsikkerhet. Det er derfor trist at KrF og de rødgrønne stoppet regjeringens tidsriktige forslag om å trekke staten ut av kjøttreklame.

Kilder:

Rapport https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1257/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2016-IS-2558.pdf

Pressemelding https://helsedirektoratet.no/nyheter/utviklingen-i-norsk-kosthold-gronnsaker-oker-mest

Rapport https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

Bob van Oort  http://www.nationen.no/debatt/matsikkerhet-er-ikke-lik-daglig-kjottinntak/

 

Innlegget under er publisert i HT

Matprat.no sin kjøttreklame styres av staten 

I henhold til omsetningsloven fra 1936 krever den norske stat inn en omsetningsavgift fra norske kjøttbønder. Avgiften er i praksis en kjøttreklameavgift, som ikke brukes til noe annet enn generisk kjøttreklame gjennom matprat.no   Dag Reksnes fra kjøttbransjens pr-organ matprat.no villeder leserne i HT (11/1-2018) da han skriver at det er slakterier, og ikke staten, som krever inn avgiften. Reksnes fremstilling om at kjøttreklamen bidrar til utnyttelse av norske matressurser stemmer heller ikke.

Den gjeldende omsetningsloven lyder slik: «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.» Matprat.no bruker 75 – 80 millioner kroner per år på generisk reklame, samtidig som opplysningskontoret for frukt og grønt bruker kun 19 millioner kroner per år.

Kjøttforbruket i Norge er altså styrt av staten, og ikke av slakteriene eller bøndene. Staten tvinger kjøttprodukter på folk samtidig som staten sier at nordmenn bør spise mindre kjøtt.

Reksnes glemmer å opplyse at norsk kjøttproduksjon baseres i stor grad på importerte ressurser, samt på de beste norske matkornarealene som sløses bort til å dyrke gress og annet husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn hvis soyaen var spist av mennesker direkte. Norsk kjøttproduksjon fortrenger altså produksjon av annen, mer arealeffektiv, sunn og bærekraftig mat, både i Norge og i utlandet. Mindre norsk kjøttproduksjon ville frigjøre store landbruksområder der sunn menneskemat kan dyrkes direkte.

Matprat.no motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt fordi matprat.no jobber for at kjøttforbruket øker. I Nationen 5/12 2017 sa Reksnes følgende : "Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen." Mesteparten av kjøttinntaket i Norge kommer dessverre ikke i form av magert kjøtt, men i form av rødt kjøtt (som sammen med meieriproduktene er hovedkilden til mettet fett i kosten) og bearbeidet kjøtt.

Det beste for folkehelsen og økt matproduksjon på norske ressurser er å produsere mindre kjøtt. Å avvikle den statsstyrte ordningen med PR-organet matprat.no som tvinger kjøttet på forbrukere er et godt sted å begynne.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

 

Kilder

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/213Vya/Dyrevernalliansens-ubegrunnede-pastander 

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

Nationen, Reksnes http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer  http://agrianalyse.no/file=3347

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Kronikker ved fagpersoner og FIVH

Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei oppsummerer i en kronikk hvordan det er best å øke matproduksjon i Norge:

«Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes.»

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.»

Rødgrønne og KrF for kjøttreklame, landgrabbing og miljøforurensning

Regjeringen har nylig foreslått å avvikle opplysningskontorene, men KrF, Ap, SV og Sp forhindret dette. Dette er tragisk og en hån mot folkehelse og rettferdig ressursfordeling i verden. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen.

Helt siden 1936 har staten styrt generisk kjøttreklame. Gjennom omsetningsloven blir norske bønder krevd inn en avgift for å finansiere kjøttbransjens reklameorgan, et såkalt opplysningskontor. Når kjøttforbruket per capita nå har mer enn doblet seg og derfor blitt et problem både for folkehelsen, klima og ressursfordeling i verden, er det trolig på tide at staten bør trekke seg ut av kjøttreklamen. Regjeringen har nylig foreslått å avvikle opplysningskontorene, men KrF, Ap, SV og Sp forhindret dette.

Norge kan riktignok bidra til verdens matfat ved å bruke utmarksbeite om sommeren, mens jorder som er dårlig egnet til matproduksjon kan brukes til å dyrke vinterfôr. Men på disse ressurser alene kunne Norge aldri produsert så mye kjøtt som i dag. Store deler av norsk kjøttproduksjon baseres isteden på landgrabbing og på sløseri med matjord.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det importeres enorme mengder soya, korn, raps og mais til Norge, for å lage husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn. Mange flere kunne bli mette, og store klimagassutslipp ville bli unngått hvis maten som går til husdyrfôr var spist av mennesker direkte.

I tillegg til importen, blir de beste norske kornarealene brukt til å dyrke gress og annet husdyrfôr, og regjeringen skriver at kun 10 % norsk dyrket mark går til å dyrke mat til mennesker direkte. Samtidig er flere ganger mer enn dette egnet til å dyrke matkorn, erter og grønnsaker, noe som kunne være mye mer ressurseffektivt.

KrF og rødgrønne har nettopp stemt for høyere kjøttforbruk, landgrabbing og større klimagassutslipp. Dette vil neppe gagne noen andre enn kjøttindustrien. Deres prat om solidaritet med resten av verden, rettferdig ressursfordeling, kampen mot fattigdom og klimaendringer er derfor ikke noe annet enn hykleri og populisme.