meieriprodukter

Folkehelse og matindustriene

Da Folkehelsemeldingen 2019 var lansert, ble det startet debatten om at det brukes for lite penger på forebygging av sykdom og for mye penger på behandling. Jeg kom derfor med et leserbrev til Dagens medisin, og det ble publisert på nettsidene til Dagens Medisin 23. april 2019, lenken er her: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/23/folkehelsa--og-landbruksindustriene/ .

JEG ER ENIG med Dag-Helge Rønnevik, som i Dagens Medisin 7/4 sier at det satses for lite på folkehelse og forebygging, og med Jan Marcus Sverre og Andre Bregård i at helhetlig satsing må til. Alle sektorer må skjerpes inn - forebygging handler om mye mer enn helsevesen.

Norsk mat- og landbrukspolitikk må under lupen her. La oss se hvordan våre politikere har gitt milliarder av våre felles skattekroner årlig for å produsere og få oss til å spise mer av mat som kan skade helsen og påføre milliarder i helseutgifter.

RISIKOFAKTORER. Folkehelsemeldingen 2019 trekker frem usunt kosthold som en av de fire risikofaktorene for kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, og sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål».

Lavere inntak av mettet fett har vært et av de helsepolitiske målene. Helsedirektoratets fettrapport fra 2017 sier at forbruket av mettet fett i befolkningen må «reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk», og at «siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet».

Hovedkildene til mettet fett i norsk kosthold er rødt kjøtt og meieriprodukter, mens ku- og sauedrift er en viktig grunnstein i norsk landbruk og Distrikts-Norge. Det er ingen hemmelighet at brorparten av landbrukssubsidier, altså milliarder av skattekroner, går til produksjon av storfekjøtt, meieriprodukter og sauekjøtt.

HVORFOR? Etterspørselen av kjøtt og meieriprodukter er heller ikke skapt i vakuum. Norge har en egen lov, omsetningsloven, som pålegger bønder til å betale en omsetningsavgift som brukes til å finansiere generisk reklame av blant annet kjøtt, egg og meieriprodukter. Årlig samles det inn omtrent 80 millioner kroner til å drive Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no) og omtrent 20–30 millioner til Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no).

Hvorfor subsidierer staten, med milliarder av våre skattekroner, industri som skader helsen, tar mange liv for tidlig og påfører milliardutgifter i helsebudsjett? Hvorfor samler staten inn over 100 millioner kroner fra bønder til å påvirke oss til å spise mer av rødt kjøtt og meieriprodukter?

HVA ER VERST? Den forrige regjeringen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, opprettet folkehelseministerposten og hadde en annen god intensjon, å avvikle opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Dessverre ble dette redusert til en intensjon om utredning i Granavolden-plattformen, da KrF kom inn i regjeringen.

Hva skal man utrede her? Kjøtt- og meierireklame er effektiv, men neppe nødvendig: 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett.

To tredeler av de beste norske matkorn-arealene blir i dag brukt til å dyrke husdyrfôr, ifølge regjeringen.no, i tillegg til at det blant annet importeres 200.000 tonn soya til å lage husdyrfôr.

Legemiddelindustrien er altså neppe verstingen her: Det er bra at vi kan reparere skadene som påføres av matindustrien og statens feighet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/07/folkehelsesatsingen--et-spill-for-galleriet/

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/12/god-folkehelse-krever-felles-innsats/

·         Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag

·         Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/   “There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

·         Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf  “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

·         Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

·         Folkehelsemeldingen 2019, bl.a. side 120 og innledning https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/

·         Fettrapporten 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

·         Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at  «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

·         Omsetningsloven (Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6 «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

·         Forskrift om innkreving av omsetningsavgift    https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343  

·         Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift  «Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.» 

·         Om matprat.no https://www.matprat.no/om-oss/ «MatPrat finansieres av omsetningsavgiften, en avgift bonden betaler inn til tre omsetningsfond når hun/han leverer produktene sine til foredling og salg. Noen av disse midlene tildeles merkenøytral opplysningsvirksomhet og andre faglige tiltak. Midlene forvaltes av Omsetningsrådet med Landbruksdirektoratet som sekretariat for rådet.»

·         Om melk.no https://www.melk.no/Kontakt-oss/Om-oss : «Organisering og finansiering. Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) har 8 årsverk, og er finansiert via en omsetningsavgift som betales av melkebøndene i Norge. Omsetningsavgiften forvaltes av Omsetningsrådet og administreres av Landbruksdirektoratet.»

·         Side 45 i Granavolden plattformen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/  «Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.»

·         Sitert Reksnes fra matprat.no http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

·         Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende:  «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

·         Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk     https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Norsk melkeproduksjon - landbrukets snarveier

Ifm. reklamekronikk for norsk meieriindustri skrev jeg en kritisk kommentar som var publisert på NRK Ytring https://www.nrk.no/ytring/landbrukets-snarveier-1.13122724

Norsk husdyrhold bidrar til å skape antibiotikaresistensen som mennesker kan dø av. Selv om Norsk Landbrukssamvirke prøver å hevde det motsatte, tar de snarveier for å øke effektiviteten. Norsk Landbrukssamvirke hevder at norske kuer er de sunneste i verden. Men økte effektivitetskrav krever likevel bruk av antibiotika, og det kan ikke forsvares, hevder kronikkforfatteren.

I motsetning til det Kristin Taraldsrud Hoff fra Norsk Landbrukssamvirke skriver i noe jeg vil kalle for en reklamekronikk for norsk husdyrhold, er det ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika. Og grunnen til dette er snarveier som også norsk husdyrhold velger å ta, for å gjøre matproduksjonen mest mulig lønnsom.

Ett av eksemplene er at minst 15 % av norske melkekuer får jurbetennelse, en tilstand som krever antibiotikabehandling. Dette fremgår av næringens egen rapport. Høye ytelses- og inntjeningskrav har ført til at dagens melkekuer er blitt mye mer effektive og «produserer» betydelig mer melk enn for 80 år siden, noe som kan være en medvirkende årsak til at kuene får jurbetennelse.

Det er ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika.

Snarveier – også i Norge

En av snarveiene i norsk husdyrhold er at dagens kuer spiser store mengder kraftfôr – konsentrert fôr laget av korn og soya, tilsatt store mengder vitaminer og mineraler, noe som bidrar til at kuer klarer å produsere mye mer melk enn hvis de bare hadde spist gress og høy. Antibiotikabruken på grunn av denne snarveien er med på å skape resistente bakterier som mennesker kan dø av.

I og med at mennesker fint og sunt kan leve uten melk og kjøtt, har jeg vanskelig for å forsvare den type husdyrhold som krever antibiotika. Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Spørsmålet er om eneste løsning er å bytte ut animalske produkter med plantebaserte produkter. Her er svaret at med alternative driftsformer ville behovet for antibiotika trolig vært mindre – men dessverre ikke til å unngå.

Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Les også:

Må endre både landbruk og kosthold

Uansett hvilken måte man holder husdyr på og hvilket fôr husdyrene spiser, vil de som levende vesener kunne få betennelser og ha bruk for antibiotika. Akkurat slik som oss mennesker. Mens vi kvinner kan få betennelse i bryster når vi ammer, kan kuer få jurbetennelse.

Dette er det ikke mulig å komme utenom. Så hvis vi som samfunn virkelig vil ha så lite resistente bakterier som mulig – ja, da må vi faktisk gjøre noe med landbruket og kostholdet vårt.

At 68 EU-borgere dør daglig av resistente bakterier og at Tyskland (som også har mange flere husdyr og blant annet derfor) bruker mer antibiotika enn Norge, er en dårlig grunn til å forsvare antibiotikabruken i Norge, når man fint kan klare seg uten.

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror. Blant dem med innvandrerbakgrunn er det mesteparten som ikke tåler kumelk. Her er mitt andre debattinnlegg i melkedebatten, publisert i papirutgaven av Nordlys under overskriften norsk melkepropaganda.

Kaja Helland-Kigen som er ansatt i Opplysningskontoret for meieriprodukter melk.no påpeker i Nordlys, nettartikkel fra 12/5, at melk.no er eid av tre norske melkeprodusenter og ikke bare en. Dette betyr likevel ikke at informasjon vi får fra melk.no er nøytral eller objektiv, ei heller at kontorets viktigste formål er å fremme folkehelse. Opplysningen er betalt av næringen, og det stilles ingen krav til nøytralitet eller objektivitet når det gjelder informasjon om hvordan meieriprodukter påvirker helse. Hovedformålet til alle næringer er å selge sine produkter.

Les også mitt første innlegg på nordnorsk debatt

Helseulemper ved (for mye) melk

Jeg husker ikke Opplysningskontoret opplyse oss om at meieriprodukter, både magre og fete, kan øke risiko for utvikling av prostatakreft (1,2), samt at melk er assosiert med kreft i testikler - kreftformen Norge og Danmark, noen av verdens mest melkedrikkende land, topper verdensstatistikken for. Husker vi Opplysningskontorets ansatte fortelle oss at melk reduserer opptaket av jern? Jernmangel er vanlig blant norske barn.

Variert kosthold uten kumelk

Jeg har heller ikke hørt at ansatte i Opplysningskontoret oppfordrer til å drikke soyamelk, havremelk eller mandelmelk i tillegg til kumelk - for å ha et mer variert og derfor sunnere kosthold. Kan man virkelig kalle kosthold uten melk for "en streng diett"?

Kunstige tall
Hvorfor velger Opplysningskontoret å forholde seg til tallet på 2 -3 % når det gjelder melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse)? Tallet kommer ikke fra primærkilder men fra Norges astma- og allergiforbund, NAAF. Leter man gjennom medisinsk nettbibliotek finner man flere vitenskapelige artikler der tallet for dem som ikke tåler melkesukker i nordisk befolkning er mye høyere enn 2 %.

I NAAF sin nettartikkel om laktoseintoleranse brukes melkeprodusenten Tine som kilde. I en av de andre kildene NAAF bruker her, en artikkel fra 2008 (3) - som er den nyeste av kildene, står det at de hvite voksne nordeuropeere, nordamerikanere og australiere har forekomstet av melkesukkerintoleranse på fra 5 % i britisk population til 17 % i Finnland og Nord Frankrike. Hvor kommer tallet 2 - 3 % fra vet jeg ikke. Hvorfor velger opplysningskontoret å kun forholde seg til det laveste tallet og kun for primær laktoseintoleranse? For dem som har plager av melkesukker spiller det liten rolle om laktoseintoleranse er primær eller sekundær. Tallet på dem som ikke tåler protein fra kumelk er ifølge NAAF 2 - 5 % - også høyere enn det Helland-Kigen oppgir.

(Anbefaler ellers en artikkel fra Forskning og Framsteg om svensk melkepropaganda http://fof.se/tidning/2006/3/den-svenska-mjolkpropagandan)

Kilder:
1. Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/jcn.113.067157  http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html
2. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

3. Lomer MCE, Parkes GC and Sanderson JD. Alimen Pharmacol Ther 2008; 27: 93-103.

Vi kan fint leve uten (ku-) melk

Jeg har vært med og debattert på Nordnorskdebatt.no med en organisasjon som fremmer meieriprodukter i Norge. Mitt innlegg er publisert i avisen Nordlys og lagt ut på nett her  http://nordnorskdebatt.no/article/leve-uten-melk Jeg skrev innlegget sammen med master i fysiologi Asgeir Brevik.

Skremselspropaganda

Melkeprodusenten Tine ved Kaja Helland-Kigen skremmer foreldre med å hevde at det er «stor risiko» ved melkefritt kosthold hos barn (Nordlys 4/4) og oppfordrer til en «skikkelig utredning» før man kutter ut melken. Hun bagatelliserer andelen som lider av melkeintoleranse og hevder også at melkeintoleranse kun gjelder noen få prosent.  

75 % av verdens befolkning tåler ikke kumelk

Nyere forskning viser imidlertid at tallene for dem som ikke tåler melkesukker i dag er mye høyere enn de hva Helland-Kigen ved Tine påstår. På verdensbasis viser nye studier at rundt 75 prosent av verdens befolkning i løpet av livet vil få laktoseintoleranse (1).

Mengden av laktase i tarmene – enzymet som spalter melkesukkeret laktose – reduseres vanligvis gradvis med økende alder og fallet i mengden laktase starter ofte før 7 års alder. Mage-tarm infeksjoner kan også forårsake melkeintoleranse – som kan være forbigående, men som også ofte er vedvarende (2).

17 % med eksem allergiske mot kumelk

Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse i Norge, kan studier i Sverige tyde på er det også i Norge en betydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager på kumelk. Det er også viktig å huske på at ikke alle har etnisk opphav utelukkende fra Nord-Europa. I tillegg har ca. 2-3 % allergi mot melkeprotein og blant de som har atopisk eksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein (2). Allergi og intoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er betydelig sjeldnere.

Sunne drikker istedenfor kumelk

Finnes det gode alternativer til kumelk?  Melk.no ved Helland-Kigen unnlater dessverre også å opplyse om at det heldigvis finnes mange gode alternativer til kumelk for de 60.000 barna som har plager og venter i kø på utredning av melkeallergi og intoleranse.

Plantemelk som for eksempel soyamelk har proteinkvalitet som er fullt på høyde med melkeprotein. Både soya- og havremelk berikes også ofte slik at de vanligvis inneholder tilsvarende mengde av kalsium og vitamin B12 som kumelk.

Havremelk er også en bedre kilde til fiber, mens soyamelk og havremelk har flere næringsstoffer som ikke finnes i kumelk som ser ut til å ha gunstige helseeffekter – slik som betaglukaner og isoflavoner. Kumelkeprodukter på den andre siden kan ha en del uheldige effekter blant annet ved at det kan redusere opptaket av jern.

Det er med andre ord kanskje ikke så grunnløst som Helland-Kigen hevder, at mange barn og voksne velger vekk kumelk.

Kilder:
1. Di Rienzo T, D'Angelo G, D'Aversa F, Campanale MC, Cesario V, Montalto M, Gasbarrini A, Ojetti V: Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. European review for medical and pharmacological sciences 2013, 17 Suppl 2:18-25.
http://www.europeanreview.org/wp/wp-content/uploads/018-025.pdf

2. Kattan JD, Cocco RR, Jarvinen KM: Milk and soy allergy. Pediatric clinics of North America 2011, 58(2):407-426.    

Les mer om melk på optimaltkosthold.no