meieriprodukter

Norsk melkeproduksjon - landbrukets snarveier

Ifm. reklamekronikk for norsk meieriindustri skrev jeg en kritisk kommentar som var publisert på NRK Ytring https://www.nrk.no/ytring/landbrukets-snarveier-1.13122724

Norsk husdyrhold bidrar til å skape antibiotikaresistensen som mennesker kan dø av. Selv om Norsk Landbrukssamvirke prøver å hevde det motsatte, tar de snarveier for å øke effektiviteten. Norsk Landbrukssamvirke hevder at norske kuer er de sunneste i verden. Men økte effektivitetskrav krever likevel bruk av antibiotika, og det kan ikke forsvares, hevder kronikkforfatteren.

I motsetning til det Kristin Taraldsrud Hoff fra Norsk Landbrukssamvirke skriver i noe jeg vil kalle for en reklamekronikk for norsk husdyrhold, er det ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika. Og grunnen til dette er snarveier som også norsk husdyrhold velger å ta, for å gjøre matproduksjonen mest mulig lønnsom.

Ett av eksemplene er at minst 15 % av norske melkekuer får jurbetennelse, en tilstand som krever antibiotikabehandling. Dette fremgår av næringens egen rapport. Høye ytelses- og inntjeningskrav har ført til at dagens melkekuer er blitt mye mer effektive og «produserer» betydelig mer melk enn for 80 år siden, noe som kan være en medvirkende årsak til at kuene får jurbetennelse.

Det er ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika.

Snarveier – også i Norge

En av snarveiene i norsk husdyrhold er at dagens kuer spiser store mengder kraftfôr – konsentrert fôr laget av korn og soya, tilsatt store mengder vitaminer og mineraler, noe som bidrar til at kuer klarer å produsere mye mer melk enn hvis de bare hadde spist gress og høy. Antibiotikabruken på grunn av denne snarveien er med på å skape resistente bakterier som mennesker kan dø av.

I og med at mennesker fint og sunt kan leve uten melk og kjøtt, har jeg vanskelig for å forsvare den type husdyrhold som krever antibiotika. Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Spørsmålet er om eneste løsning er å bytte ut animalske produkter med plantebaserte produkter. Her er svaret at med alternative driftsformer ville behovet for antibiotika trolig vært mindre – men dessverre ikke til å unngå.

Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Les også:

Må endre både landbruk og kosthold

Uansett hvilken måte man holder husdyr på og hvilket fôr husdyrene spiser, vil de som levende vesener kunne få betennelser og ha bruk for antibiotika. Akkurat slik som oss mennesker. Mens vi kvinner kan få betennelse i bryster når vi ammer, kan kuer få jurbetennelse.

Dette er det ikke mulig å komme utenom. Så hvis vi som samfunn virkelig vil ha så lite resistente bakterier som mulig – ja, da må vi faktisk gjøre noe med landbruket og kostholdet vårt.

At 68 EU-borgere dør daglig av resistente bakterier og at Tyskland (som også har mange flere husdyr og blant annet derfor) bruker mer antibiotika enn Norge, er en dårlig grunn til å forsvare antibiotikabruken i Norge, når man fint kan klare seg uten.

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror. Blant dem med innvandrerbakgrunn er det mesteparten som ikke tåler kumelk. Her er mitt andre debattinnlegg i melkedebatten, publisert i papirutgaven av Nordlys under overskriften norsk melkepropaganda.

Kaja Helland-Kigen som er ansatt i Opplysningskontoret for meieriprodukter melk.no påpeker i Nordlys, nettartikkel fra 12/5, at melk.no er eid av tre norske melkeprodusenter og ikke bare en. Dette betyr likevel ikke at informasjon vi får fra melk.no er nøytral eller objektiv, ei heller at kontorets viktigste formål er å fremme folkehelse. Opplysningen er betalt av næringen, og det stilles ingen krav til nøytralitet eller objektivitet når det gjelder informasjon om hvordan meieriprodukter påvirker helse. Hovedformålet til alle næringer er å selge sine produkter.

Les også mitt første innlegg på nordnorsk debatt

Helseulemper ved (for mye) melk

Jeg husker ikke Opplysningskontoret opplyse oss om at meieriprodukter, både magre og fete, kan øke risiko for utvikling av prostatakreft (1,2), samt at melk er assosiert med kreft i testikler - kreftformen Norge og Danmark, noen av verdens mest melkedrikkende land, topper verdensstatistikken for. Husker vi Opplysningskontorets ansatte fortelle oss at melk reduserer opptaket av jern? Jernmangel er vanlig blant norske barn.

Variert kosthold uten kumelk

Jeg har heller ikke hørt at ansatte i Opplysningskontoret oppfordrer til å drikke soyamelk, havremelk eller mandelmelk i tillegg til kumelk - for å ha et mer variert og derfor sunnere kosthold. Kan man virkelig kalle kosthold uten melk for "en streng diett"?

Kunstige tall
Hvorfor velger Opplysningskontoret å forholde seg til tallet på 2 -3 % når det gjelder melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse)? Tallet kommer ikke fra primærkilder men fra Norges astma- og allergiforbund, NAAF. Leter man gjennom medisinsk nettbibliotek finner man flere vitenskapelige artikler der tallet for dem som ikke tåler melkesukker i nordisk befolkning er mye høyere enn 2 %.

I NAAF sin nettartikkel om laktoseintoleranse brukes melkeprodusenten Tine som kilde. I en av de andre kildene NAAF bruker her, en artikkel fra 2008 (3) - som er den nyeste av kildene, står det at de hvite voksne nordeuropeere, nordamerikanere og australiere har forekomstet av melkesukkerintoleranse på fra 5 % i britisk population til 17 % i Finnland og Nord Frankrike. Hvor kommer tallet 2 - 3 % fra vet jeg ikke. Hvorfor velger opplysningskontoret å kun forholde seg til det laveste tallet og kun for primær laktoseintoleranse? For dem som har plager av melkesukker spiller det liten rolle om laktoseintoleranse er primær eller sekundær. Tallet på dem som ikke tåler protein fra kumelk er ifølge NAAF 2 - 5 % - også høyere enn det Helland-Kigen oppgir.

(Anbefaler ellers en artikkel fra Forskning og Framsteg om svensk melkepropaganda http://fof.se/tidning/2006/3/den-svenska-mjolkpropagandan)

Kilder:
1. Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/jcn.113.067157  http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html
2. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

3. Lomer MCE, Parkes GC and Sanderson JD. Alimen Pharmacol Ther 2008; 27: 93-103.

Vi kan fint leve uten (ku-) melk

Jeg har vært med og debattert på Nordnorskdebatt.no med en organisasjon som fremmer meieriprodukter i Norge. Mitt innlegg er publisert i avisen Nordlys og lagt ut på nett her  http://nordnorskdebatt.no/article/leve-uten-melk Jeg skrev innlegget sammen med master i fysiologi Asgeir Brevik.

Skremselspropaganda

Melkeprodusenten Tine ved Kaja Helland-Kigen skremmer foreldre med å hevde at det er «stor risiko» ved melkefritt kosthold hos barn (Nordlys 4/4) og oppfordrer til en «skikkelig utredning» før man kutter ut melken. Hun bagatelliserer andelen som lider av melkeintoleranse og hevder også at melkeintoleranse kun gjelder noen få prosent.  

75 % av verdens befolkning tåler ikke kumelk

Nyere forskning viser imidlertid at tallene for dem som ikke tåler melkesukker i dag er mye høyere enn de hva Helland-Kigen ved Tine påstår. På verdensbasis viser nye studier at rundt 75 prosent av verdens befolkning i løpet av livet vil få laktoseintoleranse (1).

Mengden av laktase i tarmene – enzymet som spalter melkesukkeret laktose – reduseres vanligvis gradvis med økende alder og fallet i mengden laktase starter ofte før 7 års alder. Mage-tarm infeksjoner kan også forårsake melkeintoleranse – som kan være forbigående, men som også ofte er vedvarende (2).

17 % med eksem allergiske mot kumelk

Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse i Norge, kan studier i Sverige tyde på er det også i Norge en betydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager på kumelk. Det er også viktig å huske på at ikke alle har etnisk opphav utelukkende fra Nord-Europa. I tillegg har ca. 2-3 % allergi mot melkeprotein og blant de som har atopisk eksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein (2). Allergi og intoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er betydelig sjeldnere.

Sunne drikker istedenfor kumelk

Finnes det gode alternativer til kumelk?  Melk.no ved Helland-Kigen unnlater dessverre også å opplyse om at det heldigvis finnes mange gode alternativer til kumelk for de 60.000 barna som har plager og venter i kø på utredning av melkeallergi og intoleranse.

Plantemelk som for eksempel soyamelk har proteinkvalitet som er fullt på høyde med melkeprotein. Både soya- og havremelk berikes også ofte slik at de vanligvis inneholder tilsvarende mengde av kalsium og vitamin B12 som kumelk.

Havremelk er også en bedre kilde til fiber, mens soyamelk og havremelk har flere næringsstoffer som ikke finnes i kumelk som ser ut til å ha gunstige helseeffekter – slik som betaglukaner og isoflavoner. Kumelkeprodukter på den andre siden kan ha en del uheldige effekter blant annet ved at det kan redusere opptaket av jern.

Det er med andre ord kanskje ikke så grunnløst som Helland-Kigen hevder, at mange barn og voksne velger vekk kumelk.

Kilder:
1. Di Rienzo T, D'Angelo G, D'Aversa F, Campanale MC, Cesario V, Montalto M, Gasbarrini A, Ojetti V: Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. European review for medical and pharmacological sciences 2013, 17 Suppl 2:18-25.
http://www.europeanreview.org/wp/wp-content/uploads/018-025.pdf

2. Kattan JD, Cocco RR, Jarvinen KM: Milk and soy allergy. Pediatric clinics of North America 2011, 58(2):407-426.    

Les mer om melk på optimaltkosthold.no