melk

Bør barna drikke ku-melk? Melk.no er ingen trygg kunnskapskilde, men skaper frykt og forvirring.

Frykt for å få for lite næringsstoffer og bli syk uten kumelk, er neppe skapt uten bidrag fra meierireklamen. Vi har to innlegg i Dagbladet om dette emnet i Dagbladet sommer 2020: https://www.dagbladet.no/kultur/bor-barn-virkelig-drikke-kumelk/72649583 og https://www.dagbladet.no/kultur/melkereklame-er-ingen-trygg-kunnskapskilde/72714625

Legene bør henge med i timen!

Stadig flere foreldre, spesielt unge, velger bevisst bort ku-melk til fordel for plantemelk, av mange ulike grunner. Det er for lengst anerkjent, blant annet av norske, svenske og nordiske helsemyndigheter, at dette er trygt helsemessig. De som drikker ku-melk, bør vite at det er lurt å begrense mengden, fordi for mye ku-melk er ikke sunt.

Dessverre finnes der fortsatt helsepersonell og barnehageansatte som skremmer foreldre med næringsmangler, eller, enda verre, i likhet med meieriindustrien, framsnakker ku-melken som helsekost. 

Vi oppfordrer ikke alle til å kutte ku-melken helt ut, Men – de som ønsker det, burde få vite at det å kutte ut ku-melken er helt trygt, og at på helsenorge.no, som er Helsedirektoratets nettsider for publikum, finner man god veiledning om hvordan sette sammen et sunt kosthold uten meieriprodukter. Det er anerkjent av blant annet Helsedirektoratet og Nordisk ministerråd at barna både holder seg friske, vokser og utvikler seg normalt helt uten ku-melk. Også en oppsummering av 121 studier om melk og helse fra Harvard universitetet, som kom i februar i år, bekrefter dette.

Noen produsenter av havremelk tilsetter like mye av de mye omtalte næringsstoffer – jod og kalsium – i havremelk som det er i kumelk. Det er dermed ingen grunn til å velge ku-melk fremfor havremelk for å få i seg disse.

Ku-melk er heller ikke noen helsekost, og er verken eneste eller beste kilder til næringsstoffer. Dette sa Harvard Universitet allerede i 2013. Den ovennevnte oppsummeringen fra Harvard universitetet påpeker at melk er en matvare som ikke bør inngå i kostholdet i for store mengder, da det på sikt kan ha visse helseulemper.

Vi enige med Harvard og vil råde til forsiktighet når det kommer til mengde melk også i kostholdet til norske barn. Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten – fettypen 80 % nordmenn, også barn, får i seg helseskadelig mye av.

Melkekonsumet har sunket for hvert år i flere tiår og det er ingenting som tyder på at dette vil endre seg.  Det er flere grunner til dette. Mange forbrukere velger bort kumelk av (dyre-) etiske grunner.  Mange velger plantemelk fordi dette er et mer bærekraftig og miljøvennlig produkt. Mange ønsker et mer variert og sunnere kosthold og erstatter ku-melk med sunn plantekost.

Det er altså trygt og forsvarlig, og kan til og med gi helsefordeler, å kutte ned på kumelka eller kutte den helt ut. Næringsinnholdet i havre- og soyamelk er tilnærmet likt kumelken. Plantemelk er i dag lett tilgjengelig, og stadig flere, spesielt de unge foretrekker slike produkter framfor kumelk.

Helsepersonell bør derfor sette seg inn i nye matvaner hos økende antall unge foreldre slik at rådene kan tilpasses slike endringer i kostholdet. Helsedirektoratets nettsider for publikum helsenorge.no gir god veiledning for dem som velger bort ku-melka.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, master i samfunnsernæring

Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla.no)

Melk.no driver generisk reklame - ingen trygg kunnskapskilde

Hele 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, og meieriprodukter, etterfulgt av rødt kjøtt, er hovedkilden til dette. Kun 15 % av oss spiser nok plantekost. Vi i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no) mener at dette er et problem, og jobber for at nordmenn skal spise grønnere, og erstatte en del av meieri og kjøtt med sunn plantekost: frukt og grønt, belgvekster, fullkorn og nøtter.

Det er derfor ikke sant, slik Ida Berg Hauge ved meieriindustriens pr-organ melk.no antyder (DB 27/7), at vi driver med «skremselspropaganda for å fremme et vegansk kosthold».

Frykt er uheldig, men det er nå på tide både å ta en debatt og gjøre endringer i norsk kosthold.  En stor folkehelseundersøkelse fra 2019  viser at et typisk vestlig kosthold tar per i dag flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport fra 2018 Sykdomsbyrde i Norge viser at usunt kosthold er ledende årsak til både sykdom og for tidlig død. Et mer plantebasert kosthold kan derimot gi bedre helse og spare nordmenn for milliarder kroner årlig, ifølge Helsedirektoratet.

Det er heller ikke vi som driver propaganda eller skaper frykt og forvirring, noe Berg Hauge er bekymret for – her burde hun feie for egen dør. Melk.no driver med generisk meierireklame med hjemmel i omsetningsloven fra 1936, og formålet er å fremme omsetningen. Dette har de brukt flere titalls millioner kroner årlig på. Frykt for å få for lite næringsstoffer og bli syk uten ku-melk er neppe skapt uten bidrag fra meierireklamen.

Hvis meieri er en så god kilde til jod slik Berg Hauge sier, hvordan kan det ha seg at 80 prosent norske gravide får i seg for lite jod? Det er bare ti prosent av nordmenn som har kuttet ut meieriprodukter fra kosten, slik melk.no sine undersøkelser viser. Forekomst av benskjørhet og relaterte benbrudd er høy i Norge, til tross for høyt inntak av meieriprodukter.

Og hva hjelper det at Berg Hauge framsnakker lettmelk, når denne lages ved at fettet skummes fra ku-melken? Når noen velger magre meieriprodukter, hvem vil da spise opp fettet som er igjen? Det antagelig de som lytter til melk.no, som på sine nettsider framsnakker ost som helsekost.

Generisk melkereklame, noe melk.no driver med, er verken gave for folkehelsen eller trygg kunnkapskilde. Meieriprodukter er i dag hovedkilden til mettet fett for nordmenn, men har verken klart å beskytte mot benskjørhet eller jodmangel.

Derfor burde alle, spesielt leger og barnehageansatte, sette seg inn i vitenskapen og lese Helsedirektoratets skriv om melkefritt og plantebasert kosthold, på helsenorge.no. Slik kan vi bekjempe myter og forvirring rundt maten, noe som står i veien for grønnere og sunnere kosthold, og for bedre folkehelse.

Kilder:

Helsedirektoratet, https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn 

«Variert og riktig sammensatt vegetarkost og vegankost kan fint dekke behovet for energi og de fleste næringsstoffer for barn, men det er nødvendig med god planlegging og enkelte kosttilskudd.»

«De fleste studier viser også at veksten ved balansert vegansk kost er god. Barn som spiser vegansk kost har gjennomsnittlig noe lavere vekt i forhold til høyden og har sjeldnere overvekt enn andre barn.»

Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 side 13

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt» Flere kilder og lenker samlet her https://hepla.no/hjem/helsefordeler-plantebasert-kosthold/hjerte-og-karsykdommer-diabetes-overvekt/

Folkehelseinstituttet rapport Småbarnskost 3. Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.   https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/kostholdsundersokelser/smabarnskost-3---barn-2-ars-alder.pdf

Se tabell 24 og tabell 30, som viser at de minste barna får i seg altfor mye mettet fett. Meieriprodukter (utenom smør) bidrar totalt med 37% av inntaket av mettet fett, der melk og yoghurt tilsammen bidrar med 20 % og ost – med 17 %.

Sitert 121-studier-oppsummeringen fra Harvard fra februar 2020, Milk and health (Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654.):

«If breast milk is not available, cow’s milk (as the basis of infant formula for children younger than 1 year of age) can add important nutritional value during early childhood. However, normal growth and development can be obtained throughout childhood without dairy products if attention is given to diet quality,11 including the use of supplemental B12 in diets that include few animal products and vitamin D to compensate for low sun exposure.»

"Likewise, dairy fat per se was associated with a higher risk of cardiovascular disease than was polyunsaturated or vegetable fat.81 For persons living in low-income countries where diets are very high in starch, moderate intake of dairy foods may reduce cardiovascular disease by providing nutritional value and reducing glycemic load.82"

“In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer, especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer. Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products”. Kilde: Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654.

Lenke til studien er her https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMra1903547

Sitert Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 side 21:

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf/

https://www.dagbladet.no/mat/ny-storstudie-flere-dor-av-vestlig-kosthold-enn-tobakk/70948588

Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6ccb4:f43531d1bb8588d090ee55b5d46ddeb4b2da6b23/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf

Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrden i Norge 2016 Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016) (utgitt 2018) https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

https://www.melk.no/Om-oss/Om-oss

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Helsedirektoratet/Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge  Identifisering av et akutt behov for tiltak  http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

 

Helsedirektoratet ukritisk til helserisiko i sine melkeråd

Innlegget sto på trykk og nett på Dagbladet.no 13. juli. 18. juli redigerte helsenorge.no sine nettsider for publikum med kostråd om meieriprodukter, uten å vise til begrunnelse. https://www.dagbladet.no/kultur/meierireklame-er-helsefarlig/70010087

Meierireklame er helsefarlig

Direktør ved meieriindustriens pr-organ Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, Ida Berg Hauge, forsvarer bruken av meieriprodukter til tross for flere kjente helserisiko både ved melk og melkefett. Hun viser til statens kostholdsråd, men kostrådene tar ikke bare hensyn til helsen. Det er heller ikke sant at det anbefales tre magre meieriprodukter om dagen. Anbefalingen er opp til tre porsjoner meieriprodukter per dag totalt.

Som Nasjonalt råd for ernæring skriver i sitt grunnlag for kostrådene (side 302): «Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge.» Blir rådene for strenge, er det kun få som vil følge dem. Statens kostråd skal derfor balansere mellom sunnhet og det nordmenn flest er vant til å spise.

Matkultur og matvaner skapes ikke i vakuum, men blir til en stor grad påvirket av reklame og markedsføring, også generisk, noe opplysningskontoret for melk og meierieprodukter bruker 31 millioner kroner per år på. Statens kostråd kommer derfor etter, dessverre.

Verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF har i vår oppsummert hvordan kosthold påvirker risikoen for kreft i prostata. Her sier WCRF at oppsummert forskning foreslår at et høyere inntak av meieriprodukter kan øke risiko for kreft i prostata. Jeg vil derfor stille spørsmålstegn om generisk markedsføring og reklame av melk, der formålet altså er å øke melkeforbruket, er etisk akseptabel.

Som Harvard University sier, er kumelk verken den beste eller eneste måten å få i seg næringsstoffer på. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk i det hele tatt.

Noen kilder:

Harvard fraråder mer enn en – to glass melk per dag

There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.

«Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health?
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > What Should I Eat? > Calcium and Milk
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/

Andre meieriprodukter som f.eks. ost og kefir er også kilder til kalsium. Kalsiumberikede plantemelktyper som soya- og havremelk bidrar med samme mengder kalsium som kumelk.  Kalsium finnes i flere ulike matvarer, som for eksempel appelsiner, brokkoli, hodekål, sesamfrø, mandler, bønner, erter, pasta og annet – dog i mindre mengder/lavere konsentrasjoner enn det er i ku-melk eller kalsiumberiket plantemelk.
Den offentlige matvaretabellen.no viser innholdet av kalsium i ulike matvarer.

Melk er ikke noen pålitelig kilde til jod

Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse. Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til jod, og for eksempel i Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark er jodberiking av salt obligatirosk, og det er også vanlig å berike brød med jod i Danmark. I norsk kosthold kommer ca 60 % jod fra meierivarer, og ca 20 % fra fisk.

Jordsmonnet er fattig på jod mange deler i verden, inkludert Europa. WHOs globale strategi for å forebygge jodmangel er derfor jodisering av salt og overvåkung av jodstatus i befolkningen. Helsefarlig lavt inntak av jod er påvist hos halvparten norske gravide kvinner. Norske myndigheter har så langt ikke fulgt WHOs anbefaling, men nå har Helsedirektoratet sett på saken og levert en anmodning til Mattilsynet om å se på det praktiske. Konkrete tidsperspektiver for eventuell igangssettelse er ikke kjent. Rapporten fra Ernæringsrådet, juni 2016, «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», gir en sterk anbefaling om å berike alt norsk matsalt med jod:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Helsemyndighetenes kunskapsgrunnlag for kostråd 2011 ga ikke kvantitative anbefalinger på inntak av meieriprodukter

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, side 308.
URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Melk er kilde til jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket

Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse.
Kumelk inneholder jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket med dette.
I andre land velger man å tilsette jod i salt i mye høyere doser enn i Norge. I Sverige er det ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark beriker man også brød med jod, og jodberiking av salt er obligatorisk.

Jodinnholdet i ku-melk har gått mye ned de siste årene

«Cirka 60 % av det daglige inntaket av jod er fra meieriprodukter på grunn av tilsetningen av jod i kraftfor. Jodinnholdet i melk er redusert de siste 10 årene og man prøver nå å finne årsaken til dette»

Kilde: Apotek1, Forsiden /Kost og ernaering/ Vitaminer og mineraler A til Å/ Jod /
URL: https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/jod

Melk hemmer opptaket av jern

Melk reduserer absorbsjon av jern. Undersøkelser fra Helsedirektoratet viser at mange barn og unge i skolealder sliter med for lite jern.
Kilde: 1. Helsedirektoratet: Ernæring – lokalt folkehelsearbeid: Kunnskapsgrunnlag: Kostholdet i ulike befolkningsgrupper: Barn og unge i skolealder.
URL: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokalt-folkehelsearbeid/ernering-lokalt-folkehelsearbeid

2. Matportalen: Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak?  URL http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/stemmer_det_at_melk_hindrer_kroppens_jernopptak

Meieriprodukter og kreft i prostata

Meieriprodukter gir økt fare for prostatakreft

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lettmelk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.
Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning. Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller).
Kilde: Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat, Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157.
URL: http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst. Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.

«However, whole milk intake in men contributed to elevated prostate cancer mortality risk significantly. Furthermore, a linear dose–response relationship existed between increase of whole milk intake and increase of prostate cancer mortality risk.»

Kilde: Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-

En oversiktsstudie over risikofaktorene for prostatakreft, Prostate cancer progression and mortality: a review of diet and lifestyle factors, Peisch med flere, 2016, konkluderer med følgende:

«Several studies have reported that high intakes of calcium (above the recommended dietary allowance of ~1000 mg/day) or dairy products are associated with increased risk of developing prostate cancer [49]. Data on post-diagnostic calcium and dairy intake are limited. However, among men diagnosed with non-metastatic prostate cancer in the PHS, men who consumed >1 serving/day of whole milk had a significantly increased risk of disease progression to fatal prostate cancer compared with men who drank <0.5 servings/day (HR 2.17, 95 % CI 1.34–3.51, P trend ≤0.001 [50]. Similar findings were reported in a similar cohort of men in the HPFS [51]. In contrast, consumption of low-fat dairy foods has not been consistently linked to adverse outcomes after a prostate cancer diagnosis, though data are limited [49, 51].»

Kilde: Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

IgF1 kan være en av forklaringene på hvorfor melk øker risiko for kreft

Mengdeanbefaling av melk er dessuten omdiskutert og støttes ikke av Helsedirektoratet. Det er ikke god nok dokumentasjon for å si hvor mye/lite melk det er trygt å drikke, altså hvor mye melk som kan inntas uten negative helseeffekter, noe blant annet en fersk oppsummering av 172 studier utført ved Verdens kreftforskningsfond (WCRF) påpeker.

Mettet fett gir mer aggressiv kreft i prostata

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

Kilde: Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27595916

Melk forebygger ikke beinbrudd

Kalsium er viktig for å forebygge benskjørhet, men ifølge blant annet Harvard School of Public Health, er melk verken den eneste eller beste kilden til kalsium.
Studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies» viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år.

Kilder:

Karl Michaëlsson, professor1, Alicja Wolk, professor2, Sophie Langenskiöld, senior lecturer3, Samar Basu, professor3, Eva Warensjö Lemming, researcher14, Håkan Melhus, professor5, Liisa Byberg, associate professor1, Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. British Medical Journal, 2014;349:g6015.
URL: http://www.bmj.com/content/349/bmj.g6015

Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.

URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580

Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.
URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183

 

 

Sunt at melkeindustriens påvirkningsmonopol blir utfordret

Stadig flere nordmenn drikker mindre melk, og melkesalget har gått mye ned de siste årene. Meieriindustrien ønsker trolig å bli like stor som før, og ser ut til å øke reklamepresset. Blant annet kommer markedsføringsorganet melk.no med en ny generisk reklamekampanje: Vanlig mat (underforstått også meieriprodukter) er bra nok.

Teksten sto på trykk og nett i Dagbladet

Blant annet klarte direktøren i melk.no Ida Berg Hauge til å snike inn budskapet til TV2 i et tv-innslag 16. juni. Budskapet var tildekket med bekymringer om at mange skolebarn har dårlig samvittighet over maten sin, fordi de blir påvirket av bloggere og andre «influensere» på nettet.

Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten og kan øke risiko for blant annet kreft i prostata og kviser.

Melk er heller ingen trygg kilde til det mye omtalte næringsstoffet jod, fordi over halvparten norske gravide klarer ikke å få i seg så mye melk som er nødvendig for å dekke jodbehovet. Derfor vil jeg som lege betvile budskapet om at melk er «bra nok».

Er det virkelig meieriindustriens pr-organ som skal kritisere bloggere for deres påvirkning? Nå heter det i tillegg melk.no, for å vise til at de også er (og påvirker) på nettet.

Meieriindustrien har trolig vært, helt siden 1936, den største «influenseren», nærmest monopol, om budskapet om nordmenn bør eller ikke bør innta meieriprodukter, og påvirket hele samfunnet, inkludert skolen og barna. Det er ikke rart at melk.no ikke liker konkurrentene.

Det er synd at barn blir bekymret over maten sin, men det at melkeindustriens påvirkningsmonopol blir utfordret er en bra utvikling. Jeg håper ikke at flere andre enn TV2 går inn i melk.no sin «vanlig-mat-er-bra-nok»-felle.

Noen kilder er her  

WCRF,    Prostate cancer.  How diet, nutrition and physical activity affect prostate cancer risk

"There is some evidence that:

https://www.wcrf.org/dietandcancer/prostate-cancer

https://www.tv2.no/a/9930125/

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn

http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

https://www.vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/jodberikningtilsetningavjodtilsalt.4.fc28d8f161931feec52c71f.html

https://www.fhi.no/nyheter/2017/jodmangel-hos-mor-kan-pavirke-barnets-utvikling/

https://www.fhi.no/ml/kosthold/

 

Statens melkepropaganda går på bekostning av gravides helse. Meieriprodukter er ikke løsningen på jodmangelen.

Jod er et mikroelement som er viktig for hjerneutvikling hos foster og for normalt stoffskifte. Dessverre er jordsmonnet fattig på jod mange steder i verden, og derfor er det vanskelig å få i seg nok jod uten kunstig beriking. (Innlegget er publisert i Dagbladet 19. mars 2018)

Samtidig som blant annet Danmark, Tyskland og Sverige har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, har norske myndigheter tilsatt jod i maten til kyrne, og fremmet kumelk som jodkilde.

Resultatet er at i dag, slik undersøkelser viser og slik Ernæringsrådet skriver i sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge», har over halvparten norske gravide et urovekkende lavt jodinntak.

Ille nok er staten selv er skyld i jodkrisen. Istedenfor å innrømme feilen og endelig følge råd fra WHO, nemlig å anbefale jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide, inntil statens jodberiking (forhåpentligvis) er implementert, fortsetter Helsedirektoratet å underslå viktig informasjon og kommer med samme melkeråd som opprettholder jodmangel.

Så mange som over halvparten norske gravide har altså et helsefarlig lavt jodinntak.

Istedenfor å opplyse at kvinner som kan bli gravide bør ta jodtilskudd, både i henhold til WHOs retningslinjer og Helsedirektoratets egne nettsider, så sa Henriette Øien ved Helsedirektoratet noe helt annet til publikum på NRKs «Dagsnytt Atten» 5. mars.

Istedenfor å innrømme at jodproblemet er omfattende fordi det gjelder blant annet halvparten norske gravide, så later Øien ved Helsedirektoratet som om dette bare gjaldt noen få, nemlig dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk.

Kan Øien virkelig tro at over halvparten norske gravide ikke spiser meieriprodukter eller fisk? Eller benyttet Øien NRK bevisst til å fremme meierisalget?

Kostholdsråd er ingen løsning på norsk jodmangel, fordi man må spise urealistisk mye meieriprodukter for å dekke jodbehovet. Så mye at mer enn halvparten norske kvinner ikke klarer. I tillegg har jodinnholdet i kumelk gått opp og ned, og det er stadig flere som kutter ut melk fra kosten.

Det er ikke uten grunn at WHO i flere tiår har hatt internasjonal, global jodstrategi og anbefalt at det er myndigheter som bør sørge for tilstrekkelig jodinntak, ved å tilsette nok jod i matvarer og anbefale tilskudd av jod i land der jodmangel har oppstått, som Norge.

 

Salg av melk gjennom VIL-ledning av skolebarn

Det er greit å vite følgende, ikke sant? “Hovedformålet med (skolemelk)ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere”.

Dette sier TINE SA i et dokument til staten. og videre:

“I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger”.

Melk.no skal “bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold” og “bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold.” Dette skriver melk.no selv. (For disse og andre kilder og lenker søk på vegetarlegen.no eller optimaltkosthold.no, eller send meg en mail på vegetarlegen@gmail.com)

Lars Gjæver, som er grunnlegger av  det bransjeuavhengige opplysningskontoret for Matglede, Veggispreik   som nå har over 25000 medlemmer, skriver et svar til NRK sin avsløring av meieriindustriens villedende skolearbeid.

•••••TINES INNPAKNING••••

Tine meierier får kritikk av Christoffer Lorang Dahl for å servere våre barn feilinformasjon. Bakgrunnen er at Tine trykket et kornsirkel-bilde på melkekartongen i barneskolen. Sammen med bildet følger teksten:

«Kornsirkler er et fenomen som kan oppstå i åkeren. Kornsirkler dannes når felter av kornet på uforklarlig vis legger seg ned slik at det dannes geometriske mønstre.»

Det er en rar ting å skrive på en melkekartong for barn. Men påstanden er faktisk korrekt: For en bonde er det like uforklarlig at folk kan finne på å gå ut i åkeren hans midt på natten og tråkke ned en kornavling, som at grønne menn i UFOer skulle finne på å gjøre det samme.

Dahl mener teksten er like ille som faktafeil i skolebøker. I og med at Dahl reagerer så sterkt på feilaktig informasjon til barn -- hvorfor reagerer han ikke på mer enn en kartong?

Både Tine og det bransjeeide (såkalte opplysningskontoret for Meieriprodukter) melk.no bidrar til skolemateriell, og de fyller fagene i skolen og hodene til elever i alle kanaler med sin versjon av sannheten. De sørger for at det de skriver ikke er direkte faktafeil, men de unnlater å fortelle hele sannheten når de skal oppdra oss.

Gjennom reklame, aktiv sponsing, Tine-stafett, åpne gårder og lignende har de ført en aggressiv markedsføring rettet mot barn, tuftet på halvsannheter. Budskapet de selger er at sunne menneskebarn trenger den samme næringen som en nyfødt kalv. Selv når det er motbevist, og muligens mindre logisk enn at det finnes liv på andre planeter.

Det er greit å vite at “Hovedformålet med (skolemelk)ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere”. Dette sier TINE SA i et dokument til staten. “I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger”.

Melk.no skal “bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold” og “bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold.”

Med andre ord er det lurt å ta alt vi hører fra meieriindustrien med en stor klype jodberiket salt, enten det står på kartongen eller ei. Deres hovedoppgave er å villede for å selge. - Get em young, keep em long!

De siste årene har Tine og co. tilpasset rådene sine, og er for eksempel mer opptatt av magre meieriprodukter enn før. De viser med rette til norske kostråd. Problemet med kostrådene fra norske myndigheter er at de både baserer seg på forskning og matvanene til nordmenn. Tine og meierienes bransjeorganisasjon melk.no har samme målsetning som andre: å selge mest mulig. En del av merkevare- og omdømmebyggingen er å påberope seg et samfunnsansvar, og ansvarlighet. Da passer det bra å kunne servere den fakta og forskning som passer best for økt salg, fordelene, og bare fordeler.

Kornsirkler er fascinerende for både barn og andre. Barn skal få lov til fantasere, selv om verden stort sett viser seg å være ganske så forklarlig og grå. Likevel ønsker jeg en debatt om Tine og deres kumpaner sine tvilsomme opplæringsmetoder velkommen.

For det virkelige mysteriet er hvordan en håndfull bransjer har fått fullt innpass i skolen, og deres versjon av virkeligheten blir presentert til elevene som eneste sannhet. Det beste for barna hadde vært en bransjeuavhengig skolehverdag.

 

Norsk melkeproduksjon - landbrukets snarveier

Ifm. reklamekronikk for norsk meieriindustri skrev jeg en kritisk kommentar som var publisert på NRK Ytring https://www.nrk.no/ytring/landbrukets-snarveier-1.13122724

Norsk husdyrhold bidrar til å skape antibiotikaresistensen som mennesker kan dø av. Selv om Norsk Landbrukssamvirke prøver å hevde det motsatte, tar de snarveier for å øke effektiviteten. Norsk Landbrukssamvirke hevder at norske kuer er de sunneste i verden. Men økte effektivitetskrav krever likevel bruk av antibiotika, og det kan ikke forsvares, hevder kronikkforfatteren.

I motsetning til det Kristin Taraldsrud Hoff fra Norsk Landbrukssamvirke skriver i noe jeg vil kalle for en reklamekronikk for norsk husdyrhold, er det ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika. Og grunnen til dette er snarveier som også norsk husdyrhold velger å ta, for å gjøre matproduksjonen mest mulig lønnsom.

Ett av eksemplene er at minst 15 % av norske melkekuer får jurbetennelse, en tilstand som krever antibiotikabehandling. Dette fremgår av næringens egen rapport. Høye ytelses- og inntjeningskrav har ført til at dagens melkekuer er blitt mye mer effektive og «produserer» betydelig mer melk enn for 80 år siden, noe som kan være en medvirkende årsak til at kuene får jurbetennelse.

Det er ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika.

Snarveier – også i Norge

En av snarveiene i norsk husdyrhold er at dagens kuer spiser store mengder kraftfôr – konsentrert fôr laget av korn og soya, tilsatt store mengder vitaminer og mineraler, noe som bidrar til at kuer klarer å produsere mye mer melk enn hvis de bare hadde spist gress og høy. Antibiotikabruken på grunn av denne snarveien er med på å skape resistente bakterier som mennesker kan dø av.

I og med at mennesker fint og sunt kan leve uten melk og kjøtt, har jeg vanskelig for å forsvare den type husdyrhold som krever antibiotika. Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Spørsmålet er om eneste løsning er å bytte ut animalske produkter med plantebaserte produkter. Her er svaret at med alternative driftsformer ville behovet for antibiotika trolig vært mindre – men dessverre ikke til å unngå.

Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Les også:

Må endre både landbruk og kosthold

Uansett hvilken måte man holder husdyr på og hvilket fôr husdyrene spiser, vil de som levende vesener kunne få betennelser og ha bruk for antibiotika. Akkurat slik som oss mennesker. Mens vi kvinner kan få betennelse i bryster når vi ammer, kan kuer få jurbetennelse.

Dette er det ikke mulig å komme utenom. Så hvis vi som samfunn virkelig vil ha så lite resistente bakterier som mulig – ja, da må vi faktisk gjøre noe med landbruket og kostholdet vårt.

At 68 EU-borgere dør daglig av resistente bakterier og at Tyskland (som også har mange flere husdyr og blant annet derfor) bruker mer antibiotika enn Norge, er en dårlig grunn til å forsvare antibiotikabruken i Norge, når man fint kan klare seg uten.

Reklame for kjøtt og melk på forskning.no - felt i PFU, NTB fikk kritikk av PFU

Forskning.no var 23.08.2016 felt av Pressens faglige utvalg for brudd av Vær varsom plakatens §2.6. Betalte artikler «fra forskningsmiljøene» er innholdsmarkedsføring og må merkes som kommersielt innhold, sa PFU. Jeg var en av tre klagere (les oppsummert klage her) . Mens jeg ventet på behandling i PFU, ønsket jeg likevel å skape oppmerksomhet rundt saken, uavhengig av PFUs avgjørelse og sendte derfor et debattinnlegg til Klassekampen som tidligere omtalte en rapport «Bruksmangfold – en analyse av nordmenns nyhetskonsum» 

Les mer om saken på Journalisten.no  Saken er også omtalt på NRK.no, DN.no, Klassekampen, Dagligvarehandelen og Medier24.no

Dette innlegget var på trykk i Klassekampen samme dag, 23. august.

Urovekkende innholdsmarkedsføring på forskning.no

Saker på forskning.no som er merket ”Fra forskningsmiljøene…” er innholdsmarkedsføring fra forskning.no sine eiere. Tirsdag 23. august vil PFU avgjøre om forskning.no har brutt Vær varsom-plakaten i en slik sak.

I juni hadde en rådgiver fra NMBU en artikkel på forskning.no hvor hovedbudskapet var at kjøtt og melk er sunt og at det ikke er grunn til å hoppe på trenden med å kutte ut disse matvarene.

Dette budskapet går mot oppsummert forskning med evidensgrad 1. Oppsummert forskning utført av bl.a. WHO konkluderer med evidens grad 1 (overbevisende dokumentasjon) for at kjøttprodukter er kreftfremkallende, og evidens grad 2a (sannsynlig dokumentasjon) for at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende for mennesker.

Det er altså like sikkert at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende som at tobakk er kreftfremkallende.

Til tross for dette var det altså en sak på selveste forskning.no som påstod at kjøtt er sunt. Hvordan kan dette skje? Svaret er innholdsmarkedsføring.

Mange har sikkert fått med seg det siste innen markedsføring, nemlig saker på nyhetsmedier som ser ut som vanlige nyheter, men som faktisk er innhold skrevet for eller av betalende kunder.

Mange vet sikkert at Aftenposten og VG benytter seg av dette. Du har kanskje lagt merke til at noen av sakene deres er merket med ”annonsørinnhold” og har navnet eller logoen til en kommersiell aktør påklistret?

Eller kanskje er du blant de 1 av 5 som ikke ser forskjell på denne nye formen for reklame og nyheter? Reklamefinansierte tekster i norske aviser er så vanskelige å skille fra redaksjonelt innhold at hver femte leser ikke oppdager forskjellen, skriver NTB. Det var rapporten «Bruksmangfold – en analyse av nordmenns nyhetskonsum» som avdekket problemet.

– Den skjulte reklamen er sleip og vanskelig å oppdage. Vi vet ikke om vi blir utsatt for den eller ikke, uttalte generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund til Klassekampen.

Vi vil likevel mene at denne formen for reklame er lettere å oppdage på Aftenposten og VG enn på forskning.no.

Grunnen til dette er at Aftenposten og VG bruker teksten ”Annonsørinnhold” og setter på navnet eller logoen til kunden de skriver på oppdrag fra. Forskning.no er på sin side mer subtile. De merker kun innholdsmarkedsføringssakene med teksten ”Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra (navn på aktør)”.

Vi er villige til å vedde et større beløp på at de fleste av leserne til forskning.no ikke skjønner at teksten ”Fra forskningsmiljøene...” betyr at saken er innholdsmarkedsføring. Når noe kommer ”fra forskningsmiljøene” er det naturlig å tenke at man får objektivt, fritt og uavhengig innhold.

Det ligger også fjernere fra manges tankegang at forskningsmiljøene driver markedsføring på denne måten. De er jo ikke kommersielle aktører og selger ikke produkter. Men dette er noe av problemet med innholdsmarkedsføring. Stavrum i PFU peker på at er det en utfordring at innholdsmarkedsføring ikke alltid selger et produkt. Det kan også være en annen agenda - for eksempel omdømmebygging.

Vi tror neppe at NMBU forsøker å bygge omdømme ved å argumentere mot oppsummert forskning med evidensgrad 1. Men kanskje har de en agenda vi ikke kjenner til? Kanskje er det bindinger til kjøttbransjen som gjør at de hevder at kjøtt er sunt?

Når leseren tror hun får objektivt innhold når det ligger en agenda bak – økonomisk eller annet - er det et problem.

Neste problem med forskning.no er at forskningsmiljøene som skriver for dem ikke er hvem som helst – de er faktisk betalende samarbeidspartnere. NMBU betaler ca. 400.000 kr i året for samarbeidet.

Nå begynner det virkelig å bli problematisk her. Og her har vi det. Dette er bakgrunnen for at NMBU på forskning.no kan spre informasjon som går mot oppsummert forskning med evidensgrad 1.

Kjennelsen i PFU har ikke falt ennå, så vi kan ikke påstå at forskning.no bryter regelverket. Men vi mener at hvis dette faktisk er tillatt, ja – da er det noe galt med regelverket.

Innlegget er skrevet av Hilde Valbjørn Hagelin, samfunnsviter og strategisk rådgiver

og Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

Overdrevet at melk er viktig for barn - intervju i foreldre.no

Meieribransjen er nå i sving med å pushe produktet sitt på store og små, og utnytter (misbruker?) den nye rapporten om lavt jodinntak hos over halvparten av norske gravide. Jeg var, sammen med en privatpraktiserende helsesøster Tone Aanderaa, intervjuet av journalist Linn Merete Rognø, og intervjuet er publisert på nettsteder foreldre.no og deretter på abcnyheter.no

Her er noen utdrag fra intervjuet.

- Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk en gang. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke melkesukker, fordi enzymet laktase som spalter opp melkesukker, laktose, forsvinner gradvis hos barn, og er nesten borte til alderen der barn begynner på skolen.

Det forteller overlege og spesialist i medisinsk radiologi, Tanja Kalchenko.

Les også: Vegetarmat er bra for barn - intervju med Helsedirektoratets Henriette Øien, lege og forsker Lars T. Fadnes og meg på nettstedet klikk.no

Tone Aanderaa, privatpraktiserende helsesøster, sykepleier og kostholdsveileder ved Toneaanderaa.no, er også skeptisk til ensidig informasjon om viktigheten av melk i barns kosthold.

- I Norge vokser vi opp med at melk nesten er livsviktig for barns utvikling, noe jeg synes er vel overdrevet, sier Aanderaa.

Ifølge Kalchenko vil et overdrevet inntak av melk ha både korttids og langtids negative konsekvenser:

- Korttidskonsekvensen er at for mye melk reduserer opptaket av jern i mage-tarmsystemet, og kan forårsake jernmangel. Langtidseffekter av overdrevet melkeinntak kan blant annet være overvekt og prostatakreft, sier overlegen.

Hun mener at norsk kumelk hovedsaklig kommer fra kuer som er drektige.

- Melken inneholder kjønnshormoner som østrogen progesteron, noe det forskes på og noe som ikke nødvendigvis er bra for mennesker, sier Kalchenko videre.

Kalchenko støtter Nasjonalt råd for ernæring når det gjelder jod:

- Det er veldig viktig med tilskudd av jod hvis man kutter ut melk. Men jodmangelen som den nye rapporten peker på, skyldes ikke for lavt inntak av melk, mener overlegen.

Ifølge Kalchenko skyldes jodmangelen blant befolkningen at den norske ernæringspolitikken har satset på at folk skal få i seg jod via kumelk i stedet for å berike andre matvarer med jod:

- Slik gjør de i andre land som Tyskland, Danmark og Sverige i tråd med WHO sine anbefalinger. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt, sier hun.

Overlegen syns at folk bør få vite om hvilke jodtilskudd som finnes.

- Det er over halvparten av gravide som har jodmangel. De klarer neppe å rette opp mangel gjennom kost alene, noe rapporten understreker på side 61. Rapporten gir faktisk klar dosering på jod, for dem som ikke drikker mye melk, understreker Kalchenko.

Hun er enig i at melk er den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet, men mener at grunnen til dette er at norske myndigheter frem til nå ikke har ønsket å berike salt med jod slik de gjør i andre land:

- Og dette er grunnen til at vi nå har jodkrisen. Melk er altså ikke tilstrekkelig kilde til jod - med mindre man drikker skyhøye mengder, sier overlegen.

----------

Meieribransjens markekdsføringskontor ved Guro Waage (som bruker sin utdannelse innen ernæring til å fremme produkter som neppe kan bidra til bedre folkehelse, og som glemmer at hun ga Hippokrates løfte som helseperson, der primum non nocere, eller aldri skade, er et viktig prinsipp) fikk komme med sin uttalelse: "Ernæringsrådgiveren forteller at Opplysningskontoret for meieriprodukter støtter seg til myndighetene som anbefaler et daglig inntak av melk, også til barn. – Det ville de nok ikke gjort om det var så mye risiko ved å innta det, sier hun." Her unnlater meieriindustriens lakei med universitetutdannelse å si at norske kostholdsråd baserer seg på et vanlig norsk kosthold, og kostholdet er i sin tur påvirket av næringens massive, politisk styrte (Omsetningsloven fra 1936) propaganda. Meieribransjen er selvsagt ikke opptatt av å opplyse om hvordan man kan endre et norsk kosthold i en sunnere, bedre retning.

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror. Blant dem med innvandrerbakgrunn er det mesteparten som ikke tåler kumelk. Her er mitt andre debattinnlegg i melkedebatten, publisert i papirutgaven av Nordlys under overskriften norsk melkepropaganda.

Kaja Helland-Kigen som er ansatt i Opplysningskontoret for meieriprodukter melk.no påpeker i Nordlys, nettartikkel fra 12/5, at melk.no er eid av tre norske melkeprodusenter og ikke bare en. Dette betyr likevel ikke at informasjon vi får fra melk.no er nøytral eller objektiv, ei heller at kontorets viktigste formål er å fremme folkehelse. Opplysningen er betalt av næringen, og det stilles ingen krav til nøytralitet eller objektivitet når det gjelder informasjon om hvordan meieriprodukter påvirker helse. Hovedformålet til alle næringer er å selge sine produkter.

Les også mitt første innlegg på nordnorsk debatt

Helseulemper ved (for mye) melk

Jeg husker ikke Opplysningskontoret opplyse oss om at meieriprodukter, både magre og fete, kan øke risiko for utvikling av prostatakreft (1,2), samt at melk er assosiert med kreft i testikler - kreftformen Norge og Danmark, noen av verdens mest melkedrikkende land, topper verdensstatistikken for. Husker vi Opplysningskontorets ansatte fortelle oss at melk reduserer opptaket av jern? Jernmangel er vanlig blant norske barn.

Variert kosthold uten kumelk

Jeg har heller ikke hørt at ansatte i Opplysningskontoret oppfordrer til å drikke soyamelk, havremelk eller mandelmelk i tillegg til kumelk - for å ha et mer variert og derfor sunnere kosthold. Kan man virkelig kalle kosthold uten melk for "en streng diett"?

Kunstige tall
Hvorfor velger Opplysningskontoret å forholde seg til tallet på 2 -3 % når det gjelder melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse)? Tallet kommer ikke fra primærkilder men fra Norges astma- og allergiforbund, NAAF. Leter man gjennom medisinsk nettbibliotek finner man flere vitenskapelige artikler der tallet for dem som ikke tåler melkesukker i nordisk befolkning er mye høyere enn 2 %.

I NAAF sin nettartikkel om laktoseintoleranse brukes melkeprodusenten Tine som kilde. I en av de andre kildene NAAF bruker her, en artikkel fra 2008 (3) - som er den nyeste av kildene, står det at de hvite voksne nordeuropeere, nordamerikanere og australiere har forekomstet av melkesukkerintoleranse på fra 5 % i britisk population til 17 % i Finnland og Nord Frankrike. Hvor kommer tallet 2 - 3 % fra vet jeg ikke. Hvorfor velger opplysningskontoret å kun forholde seg til det laveste tallet og kun for primær laktoseintoleranse? For dem som har plager av melkesukker spiller det liten rolle om laktoseintoleranse er primær eller sekundær. Tallet på dem som ikke tåler protein fra kumelk er ifølge NAAF 2 - 5 % - også høyere enn det Helland-Kigen oppgir.

(Anbefaler ellers en artikkel fra Forskning og Framsteg om svensk melkepropaganda http://fof.se/tidning/2006/3/den-svenska-mjolkpropagandan)

Kilder:
1. Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/jcn.113.067157  http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html
2. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

3. Lomer MCE, Parkes GC and Sanderson JD. Alimen Pharmacol Ther 2008; 27: 93-103.

Vi kan fint leve uten (ku-) melk

Jeg har vært med og debattert på Nordnorskdebatt.no med en organisasjon som fremmer meieriprodukter i Norge. Mitt innlegg er publisert i avisen Nordlys og lagt ut på nett her  http://nordnorskdebatt.no/article/leve-uten-melk Jeg skrev innlegget sammen med master i fysiologi Asgeir Brevik.

Skremselspropaganda

Melkeprodusenten Tine ved Kaja Helland-Kigen skremmer foreldre med å hevde at det er «stor risiko» ved melkefritt kosthold hos barn (Nordlys 4/4) og oppfordrer til en «skikkelig utredning» før man kutter ut melken. Hun bagatelliserer andelen som lider av melkeintoleranse og hevder også at melkeintoleranse kun gjelder noen få prosent.  

75 % av verdens befolkning tåler ikke kumelk

Nyere forskning viser imidlertid at tallene for dem som ikke tåler melkesukker i dag er mye høyere enn de hva Helland-Kigen ved Tine påstår. På verdensbasis viser nye studier at rundt 75 prosent av verdens befolkning i løpet av livet vil få laktoseintoleranse (1).

Mengden av laktase i tarmene – enzymet som spalter melkesukkeret laktose – reduseres vanligvis gradvis med økende alder og fallet i mengden laktase starter ofte før 7 års alder. Mage-tarm infeksjoner kan også forårsake melkeintoleranse – som kan være forbigående, men som også ofte er vedvarende (2).

17 % med eksem allergiske mot kumelk

Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse i Norge, kan studier i Sverige tyde på er det også i Norge en betydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager på kumelk. Det er også viktig å huske på at ikke alle har etnisk opphav utelukkende fra Nord-Europa. I tillegg har ca. 2-3 % allergi mot melkeprotein og blant de som har atopisk eksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein (2). Allergi og intoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er betydelig sjeldnere.

Sunne drikker istedenfor kumelk

Finnes det gode alternativer til kumelk?  Melk.no ved Helland-Kigen unnlater dessverre også å opplyse om at det heldigvis finnes mange gode alternativer til kumelk for de 60.000 barna som har plager og venter i kø på utredning av melkeallergi og intoleranse.

Plantemelk som for eksempel soyamelk har proteinkvalitet som er fullt på høyde med melkeprotein. Både soya- og havremelk berikes også ofte slik at de vanligvis inneholder tilsvarende mengde av kalsium og vitamin B12 som kumelk.

Havremelk er også en bedre kilde til fiber, mens soyamelk og havremelk har flere næringsstoffer som ikke finnes i kumelk som ser ut til å ha gunstige helseeffekter – slik som betaglukaner og isoflavoner. Kumelkeprodukter på den andre siden kan ha en del uheldige effekter blant annet ved at det kan redusere opptaket av jern.

Det er med andre ord kanskje ikke så grunnløst som Helland-Kigen hevder, at mange barn og voksne velger vekk kumelk.

Kilder:
1. Di Rienzo T, D'Angelo G, D'Aversa F, Campanale MC, Cesario V, Montalto M, Gasbarrini A, Ojetti V: Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. European review for medical and pharmacological sciences 2013, 17 Suppl 2:18-25.
http://www.europeanreview.org/wp/wp-content/uploads/018-025.pdf

2. Kattan JD, Cocco RR, Jarvinen KM: Milk and soy allergy. Pediatric clinics of North America 2011, 58(2):407-426.    

Les mer om melk på optimaltkosthold.no