omsetningsloven

Kjøttreklame og myter som "Norge er et grasland" ødelegger for bærekraftig utvikling - men Statens ernæringsråd jatter med løgnene

Å dyrke mer plantekost som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke norsk selvforsyningsgrad.

Dette innlegget er publisert i Dagens Medisin 6. mars

DET HØYE kjøttforbruket fører til sykdom og koster samfunnet milliarder, og senest i desember var Helsedirektoratet bekymret for nordmenns høye kjøttforbruk. Men det er den norske stat, ikke norsk klima og jordsmonn, som er skyld i at det både produseres og konsumeres for mye kjøtt i Norge.

I henhold til omsetningsloven krever staten inn 80 millioner kroner hvert år fra norske bønder for å drive generisk reklame via Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no), der Trine Thorkildsen er fagsjef for ernæring, bærekraft og dyrevelferd. I Dagens Medisin (04/2018) skylder hun på været for at gress og annet husdyrfôr dyrkes på bekostning av erter, grønnsaker og korn i Norge.

Verre er det at Statens ernæringsråd ikke ønsker å problematisere dette.

INGEN UNNSKYLDNING. Jeg håper bjellene ringer når opplysning om hvilken mat man kan og bør produsere i Norge, kommer fra kjøttbransjens PR-organ. Det er ikke slik at norsk matproduksjon «må ta utgangspunkt i dagens rammebetingelser og produksjonsmetoder». En vanlig myte som Thorkildsen gjentar, om at det meste av norsk dyrket mark er «best egnet til dyrking av husdyrfôr», er heller tvilsom.

Jeg mener at norsk matproduksjon må ta utgangspunkt i det som er best for folkehelsen – i så stor grad det er mulig ut ifra norsk jordsmonn. At det er ressurskrevende å legge om landbrukspraksis, er ingen unnskyldning for å ofre folkehelsen.

FORBRUK. Det finnes god dokumentasjon for at man kan mangedoble dyrking av erter, kålvekster, rotgrønnsaker og matkorn i Norge. Men da må man dyrke mindre husdyrfôr – og produsere mindre kjøtt. Potensialet ved norsk jordsmonn er basert på grundige utredninger fra store instanser som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), i flere publikasjoner.

Å dyrke mer plantekost, som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke – og ikke redusere – norsk selvforsyningsgrad.

REKLAME. Norske kostråd sier: «Begrens mengden av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt», fordi det blant annet finnes mye dokumentasjon for at bearbeidet og rødt kjøtt fører til sykdom. Kjøttreklame er neppe ment til å få nordmenn til å begrense kjøttspisingen, og skjer dermed i strid med, og ikke «med bakgrunn i kostrådene», noe Thorkildsen hevder.

Selv om bønder selv finansierer matprat.no, skjer dette ikke frivillig. Det er staten som, i henhold til omsetningsloven fra 1936, krever inn reklamepengene.

Det er på tide at Nasjonalt råd for ernæring, som blant annet utarbeider norske offentlige kostråd, problematiserer at staten, ved å drive kjøttreklame, motarbeider kostrådene. Ernæringsrådet bør tørre å gå i bresjen med opplysning og jobbe for at folkehelsen ikke ofres til fordel for den etablerte landbrukspraksisen.

Kilder:

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» – A.Grønlund og K. Mittenzwei, NIBIO https://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (6, side 10 og 11, NIBIO) https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr..." https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser

NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/

SSB. Fiskeri https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri og Norges sjømatråd http://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/ 

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 og Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/ 

Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf

 

Statens egne kjøttpropaganda: Staten svikter sykdomsforebygging

Dette innlegget ble publisert i Dagens Medisin, både i papirutgaven og på nettet. Lenken er her  

Staten slurver med primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft. Vi bør satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket kan bidra til bedre folkehelse.

JEG ER ENIG med synspunktene til ernæringsfysiologene Anne Cecilie Westerberg, Tine Mejlbo Sundfør og Hege Ulveland. I en kronikk i Dagens Medisin (5/2016) skriver de at politikere nedprioriterer kostholdsveiledning som sekundær forebygging ved overvekt (1).

Jeg vil legge til at også primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft er noe staten slurver med. Kanskje det er fordi en større satsing på forebygging tilsynelatende kan ramme noen andre interesser i samfunnet?

FOREBYGGING. Både politikere og pasientforeninger liker å skryte over hvor mye penger som bevilges til screening, diagnostikk, behandling og sykehjem. Men selv om alle heller ville ønske å være friske enn å få god behandling og pleie, er det lite populært å snakke om forebygging.

Dette skyldes ikke bare at de færreste liker å høre om at de må spise mindre kjøtt, mer grønt og bevege seg mer, og fordi slike oppfordringer ikke er noe man vinner stemmer eller medlemmer på. Ja, det står en del om dette på nettet, men da må man aktivt oppsøke informasjonen – og det er noe helt annet.

PARADOKS. Et sunt, og mer plantebasert kosthold, kan forebygge mange sykdommer (2).

Statens kostråd nummer én sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert, at inntaket av både bearbeidet kjøtt og av rødt kjøtt samt fete meieriprodukter bør begrenses, og at inntaket av egg ikke bør øke (2). WHO har nylig rapportert at kjøttprodukter forårsaker tykktarmskreft (3,4).

Samtidig sørger staten for at vi spiser mer av disse produktene, ved hjelp av en egen lov – Omsetningsloven fra 1936, som har som hovedformål å fremme omsetning av jordbruksvarer (5). Norske bønder pålegges å innbetale en såkalt omsetningsavgift, noe som skal brukes på fremming av husdyrprodukter gjennom opplysningskontorene (5–7).

Bare for å fremme egg og kjøtt blir det innsamlet omtrent 70 – 80 millioner kroner per år. Landbrukssubsidier, våre egne skattepenger, kommer i tillegg.

MYTEN. Ut ifra det jeg har lest og forstått, bidrar produksjonen av kjøtt, egg og meieriprodukter til større verdiskaping og sysselsetting i landbruket enn produksjon av belgvekster og grønnsaker (8). Dyrking av matvarer som erter og bønner kan sikre både inntaket av protein, jern og mange andre næringsstoffer og kan erstatte kjøtt i kosten, men krever samtidig betydelig mindre arbeid – sysselsetting – enn kjøttproduksjon.

Myten om at kosthold uten kjøtt fører til næringsmangler, er motbevist for lenge siden.

BÆREKRAFTIG FORSLAG? Ved å forvalte våre skattepenger på denne måten, motarbeider staten sine egne kostholdsråd og ødelegger for sykdomsforebygging. I stedet bør staten satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket bidrar til bedre folkehelse, og ikke omvendt. Jeg har noen forslag:

- Å endre Omsetningsloven fra 1936 ved å fjerne omsetningsavgift på kjøtt
- legge ned Opplysningskontoret for kjøtt
- satse på økt dyrking av erter og bønner i Norge.

Dette kan gjøre det lettere å følge statens kostråd, bidra til bedre folkehelse og mer bærekraftig matproduksjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:
1) Westerberg AC, Mejlbo Sundfør T, Ulveland H. Det er ikke feige leger som dreper overvektige pasienter, men politiske prioriteringer. Dagens Medisin 8/3-2016
2) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
3) Bouvard V, Loomis D, Guyton K et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, Volume 16, Issue 16, December 2015, Pages 1599-1600, ISSN 1470-2045, http://dx.doi.org/10.1016/S1470-2045(15)00444-1.
4) Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. The International Agency for Research on Cancer (IARC), World Health Organization, 2015 http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf  
5) Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarorhttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
6) Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
7) Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift   https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
8) Svihus B. Kjøttsmakens forbannelse? NMBU blogg http://blogg.nmbu.no/mat/2016/01/kjottsmakens-forbannelse/

Foredrag på Radiumhospitalet

4.mars hadde jeg foredrag på Radiumhospitalet (Olso Universitetssykehus). Hovedfokuset i foredraget var på hvor mye evidens (bevismateriale, forskning) som finnes om at kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for ulike typer kreft og andre sykdommer, samt på at plantebaserte kosttyper reduserer risiko for kreft.

Les også:

Pålegg, pølser og andre kjøttprodukter: Ingen små mengder er trygge

Helsefordeler ved vegetarisk kosthold

Det kom et spørsmål om det finnes forskning om kosthold og sekundær forebygging av kreft.

Her er noen studier og anbefalinger fra verdens ledende kreftforskningsorganisasjon

Du kan laste ned og gjerne dele hele foredraget her: Hvor farlig er kjøtt – pdf