politikk

Hvorfor lyver NMBU-professor Harstad om gress og kjøtt?

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU har utmerket seg ved at flere professorer har ved flere anledninger kommet med pseudovitenskapelige påstander om vegetarisk kosthold, kjøttproduksjon og bruk av beite- og matressurser. Denne ganger er det Odd Magne Harstad som skrev et innlegg i Aftenposten, med påstander som jeg ville kalt for direkte løgn, om hvor smart og effektivt det er å produsere kjøtt i Norge. Jeg har derfor skrevet et innlegg som er publisert i Vårt Land, papirutgave 6/10-2017. Hele innlegget er lagt ut på verdidebatt.no her

Flere enn meg reagerte heldigvis på mytespredningen fra NMBU-professoren Harstad. Arne Grønlund, agronom og forsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, som i mange år har forsket på matproduksjon og utslipp fra klimagasser ved ulike typer jordbruk, og er forfatter av mange rapporter til staten, blant annet Miljødirektoratet (bl.a. Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak, 2017 og Økt matproduksjon på norske arealer), kalte Harstad sine påstander for misvisende. Han sier i Aftenposten 6/10-2017 at produksjon av drøvtyggerkjøtt er en ganske beskjeden bidrag til norsk matproduksjon:

“Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster.

Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp.
— Arne Grønlund, agronom og forsker, NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser. Jordkvalitet og klima.

Nedenfor er mitt tilsvar i Vårt Land, publisert, forkortet, i papirutgaven 6/10-2017

Nyheten om at bispedømmerådet i Borg vil servere mindre kjøtt og mer vegetarmat på sine møter har skapt debatt, selv om dette er et tiltak som både gagner miljøet, folkehelse og bidrar til rettferdig matfordeling i verden.

Odd Magne Harstad, professor fra NMBU og Ola Flaten, landbruksforsker og sauebonde, kritiserer derimot bispedømmerådet. De påstår, blant annet i et innlegg i Aftenposten (2/10), at beitedyr «verner skapeverket» og at norsk kjøtt i hovedsak er "produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr". Påstanden stemmer ikke overens med tall fra SSB, Landbruksdirektoratet eller regjeringen. Selv om "hovedsakelig"-begrepet ikke er helt presist, er måten det brukes på her direkte misvisende. 

Les også: Helsefordeler ved et mer plantebasert kosthold

Norske husdyr spiser både gress og kraftfôr. Kraftfôret utgjør for eksempel omtrent en tredjedel av fôrrasjonen til norske kuer, og nesten 100 % av fôrrasjonen til griser og kyllinger. Norske drøvtyggere spiser like store mengder kraftfôr som kyllinger og griser tilsammen, ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg til at de beste norske korndyrkningsarealene sløses bort til å lage kraftfôr, importeres det mye korn, mais og raps, samt 200 000 tonn soya per år fra Brasil, til Norge, til dette formålet.

I tillegg til kraftfôr spiser kuer og sauer riktig nok en del gress. Beitesongen i Norge er kort, maksimalt fire måneder i året, derfor må hovedparten av gresset dyrkes og høstes med traktor. Til tross for at hele 30 prosent av norsk dyrket jord er, ifølge regjeringen, egnet til å produsere korn som kan spises av mennesker, brukes bare 10 prosent av dyrket jord til å direkte dyrke maten til mennesker, mens hele 90 prosent brukes til å dyrke maten til husdyrene.

Mange jorder som brukes til å dyrke gress kan isteden brukes til å dyrke kål, poteter, gulrøtter og andre frilandsgrønnsaker, samt frukt og bær, noe som kan spises av mennesker direkte. Plantekost er en mye mer effektiv måte å bruke jord på, fordi plantekost gir mer mat per dyrket areal, målt både i protein og kalorier, enn kjøttproduksjon.

Flaten og Harstad snakker om norske kyr, sauer og geiter i samme åndedrag som de snakker om artsmangfoldet og truede arter. Artsmangfoldet blir neppe større når regnskogen i Brasil hugges vekk for å dyrke soya til norske kuer. I motsetning til arter i regnskogen, står horske drøvtyggere heller ikke på den røde listen.

Det er ikke første gang NMBU-forskere bruker sine titler for å spre myter. Jeg har vanskelig for å tro at Harstad, som er en husdyrekspert og professor, ikke vet hvor fôret til drøvtyggerne kommer fra. Vi må i alle fall kunne kreve av en professor, når han henvender seg til en biskop og viser slik rørende omsorg for skaperverket, at han ikke bryter det åttende bud: Du skal ikke lyve.

 

Tanja Kalchenko, lege

leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)


Kilder

Landbruksdirektoratet https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347 

Regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/  , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/10/mindre-kjottforbruk-vil-gi-gevinst-helse-og-klima

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket

Sitat ved seniorforsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, i abcnyheter.no

“– Nina Jensen sa at biff gir 50 ganger så stort klimagassutslipp som vegetabilsk kost, og det stemmer med norske forhold, sa Grønlund som mener det ikke vil være noe problem å klimamerke ulike norske matvarer.

Grønlunds hovedbudskap var at vi i Norge kan øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, samtidig som man oppnår helsefordeler.

– Nøkkelen er å øke produksjon av vegetabilske produkter og redusere produksjon av kjøtt fra drøvtyggere. Man kan gjerne redusere produksjon av andre animalske produkter, men det gir mindre effekt, sa Grønlund.”
— Arne Grønlund, abcnyheter.no 7. mars 2017

 

 

Klimagasser fra norsk landbruk. Kraftfôrmøtet 2017. Arne Grønlund http://docplayer.me/52655710-Klimagasser-fra-norsk-landbruk.html

44 % av ammekuproduksjonforegår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag (tilskuddssone1, 3 og 4)
En betydelig del må antas å skje på jord eget til korndyrking
Dyrking av korn til kraftfôr til svin gir ca 5 ganger så mye mat per dekar enn gras til ammekyr
Omlegging fra ammekyr til korn i kornområdene vil gi mer mat
Det brukes om lag like mye kraftfôr per kg kjøtt til ammekyr som til svin
— Klimagasser fra norsk landbruk, Kraftfôrmøtet 2017, Arne Grønlund, NIBIO