protein

Fullverdig uten kjøtt, intervju i Dagbladet

Nylig ble jeg intervjuet i Dagbladet i forbindelse med en sak om det om å både spise sunnere og mer miljøvennlig. Takk til Dagbladets journalist Isak Ladegaard! Saken er både trykket i papirutgaven 19.august og på nettet i Dagbladet pluss www.dagbladet.no/2015/08/19/tema/pluss/mat/kjott/miljovern/40675050/

Også forsker ved Statens institutt for forbrukerforskning samfunnsgeograf Gunnar Vittersø og Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender er intervjuet i denne saken.

Dagbladet skriver bl.a. følgende:

"Tanja Kalchenko, overlege ved Ullevål universitetssykehus, sier at helseeffekten ved å spise mindre kjøtt og mer grønt er stor, også hvis man kutter kjøttet helt.

- Forskningsoppsummeringer viser at vegetarisk kosthold i seg selv, minus fisk og kjøtt, reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt, og her har man justert for andre faktorer, som trening og røyking.

Helsedirektoratets oppdaterte kostholdsråd for 2015 sier at vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft."

Les også:

 

 

Narasin i kyllingfôr er et bredspektret antibiotikum

De aller fleste norske kyllinger får kraftfôr som er tilsatt bredspektret antibiotikum Narasin. Dette har både bransjen og politikere ikke snakket høyt om, og har valgt å kalle Narasin for fôrtilsetningsstoff. Men det behøver ikke være motsetning mellom fôrtilsetningsstoff og antibiotikum. Og det er ikke byråkrater og politikere som bestemmer hvordan Narasin skal oppføre seg ift bakterier, parasitter og nadre mikroorganismer.

Økonomisk betinget

Bruken av Narasin i kyllingproduksjon er utelukkende økonomisk betinget - for å gjøre kyllingkjøtt så billig som mulig. Holte gård, Stange kylling, økologiske kyllingproduksenter og noen andre kyllingprodusenter oppdretter kyllinger uten Narasin - ved å gi signifikant mer plass, velge en annen kyllingrase og ved å velge en annen type fôr. Den type kyllingkjøtt koster en del mer.

Det er godt kjent at mennesker ikke trenger kylling eller hvilken som helst annen type kjøtt for å leve, være friske og fungere optimalt. Bønner, erter og linser en sunne, proteinrike og næringsrike matvarer som er lett tilgjengelig og koster nesten ikke noe.

Det er flere leger og veterinærer som i mange år har vært bekymret over Narasinbruken, men de klarte ikke å nå fram. I fjor tok VG seg av saken - nå vet de aller fleste at norske kyllinger spiser bredspektret antibiotikum. Stor applaus til VG!

Tore Midtvedt er spesialist i medisinsk mikrobiologi og professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han har skrevet en bekymringsmelding i Tidsskrift for den norske legeforeningen. Han skriver blant annet følgende:

"Det er ingen tvil om at narasin er et antibiotikum. Både i patentsøknader og i PubMed omtales det som et polyeterantibiotikum med ionofor effekt (2, 3). Det har et meget bredt antimikrobielt spektrum, som omfatter grampositive bakterier, mykoplasma og protozoer som koksidier (2 – 5). Resistens kan sannsynligvis utvikles hos alle arter."
"Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser."

Les også denne artikkelen i VG om Narasin i kyllingfôr