Høsten 2018 kom en stor studie i Nature, om et bærekraftig kosthold. Studien er omtalt flere steder, blant annet i The Guardian, BBC og en nettside til Nuffield Department of Population Health (en Oxford avdeling)
Konklusjonene i studien er at et mer plantebasert kosthold er det kostholdet som gir mest mat og næring til verden.
Jeg er så stolt - VG har bedt meg om å kommentere denne artikkelen! Jeg bidro dermed til denne saken i VG+ Slik legger du om til et mer bærekraftig og sunt kosthold
Jeg kom med ti råd til et grønnere, sunnere og mer bærekraftig kosthold (noe forkortet):
Grønnsaker, belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær, nøtter og frø danner basis i et sunt og bærekraftig plantebasert kosthold, og det er ok med små mengder mat fra dyr, gjerne fisk som makrell, sei og sild fremfor kjøtt.
Erstatt kjøtt med belgvekster - bønner, erter og linser – helt eller delvis, og bruk dem som middagsmat og pålegg: Spe ut eller erstatt kjøttdeig med moste bønner, erter eller linser når du lager taco, wraps og gryter.
Spis mer havre, spesielt til frokost. Av havre kan man lage grøt i mange varianter, musli, kjeks, supper og smoothy, samt bake brød.
Velg havremelk, havrefløte, havreis og andre havrebaserte meierierstatninger fremfor kumelk og ekte meieriprodukter. Havre vokser spesielt godt i Norge og Norden ellers, og det blir i størrelsesorden ti ganger mindre klimagassutslipp fra produksjon av havremelk enn av kumelk, målt per kalori.
Også bygg er spesielt sunn type korn som er rik på fiber og betaglukaner - sunne plantestoffer som er bra for kolesterolet. Bruk bygg på samme måte som ris. Forskning viser at fullkorn kan forebygge livsstilssykdommer og noen typer kreft.
Spis mer av alle typer kål, spesielt hodekål, både i salat, supper og gryter, kokt, stekt eller bakt. Hodekål er spesielt lurt å bruke om vinteren, den kan snittes fint, gjerne med spesialkniv, og brukes som basis i salater, istedenfor salatblader.
Spis mer av sunne norske rotgrønnsaker – rødbeter, kålrot, gulrøtter, selleri, persille og neper. Disse er rike på sunne, sakte karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og mange helsefremmende plantestoffer, spesielt kalium som blant annet er bra for blodtrykket.
Poteter er sunt, spesielt bakt eller kokt, og avkjølt til romtemperatur, med god olje- og eddikdressing - dette gir et mer stabilt blodsukker og danner godt vekstmiljø for sunne bakterier i tarmen. Så lenge du ikke har diabetes, må du ikke ta forbehold.
Spis gjerne litt soya som en del av både sunt og bærekraftig kosthold. Mesteparten soya som dyrkes i verden går til husdyrfôr, derfor er det mye mer miljøvennlig og bærekraftig å spise soya direkte enn å la den gå gjennom dyrekropp.
Importert er ikke nødvendigvis mindre miljøvennlig enn norsk. Linser, soya og tomater er sunne og næringsrike råvarer som vokser godt i Sør Europa. Traansport av disse med båt fra Spania er neppe verre enn transport av kjøtt med lastebil fra Nord Norge, spesielt hvis dyret var fôret med soya fra Brasil.
Jeg viste blant annet til disse rapportene
NIBIO: «Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge» «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» .
Forsker ved Nordlandsforskning Bjørn Vidar Vangelsten leverte nylig en mastergradoppgave som konkluderer med at overgang til større forbruk og produksjon av norsk planteksot vil gjøre Norge mer selvforsynt.
Nordisk ministerråd konkluderer i en rapport fra 2017 «Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics».
I 2019 kom en av vår tids største oppsummeringer om kosthold, helse og bærekraftig matproduksjon - EAT-Lancet-rapporten, Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems, ledet av en av verdens mest anerkjente og publiserte forskere innen kosthold og folkehelse, Walter C. Willett ved Harvard University. Konklusjonen er omtrent den samme.