Kunnskapsløse ernæringsfysiologer skremmer gravide vegetarianere

Til alle leger og ernæringsfysiologer og annet helsepersonell som tror at gravide må spise mat fra dyr for at fosteret skal utvikle seg normalt har jeg en klar oppfordring, i et innlegg på Dagbladet.no - trykket og publisert på nett 22.mars 2017.

Stadig flere nordmenn, spesielt unge kvinner, velger å kutte ut kjøtt og melk fra kosten sin. Dette kan de trygt gjøre, siden all den oppsummerte vitenskapen sier klart: Et riktig sammensatt kosthold uten mat fra dyr er helsefremmende og næringsmessig fullverdig, og passer i alle livets faser. Mange millioner friske veganere og vegetarianere verden rund er et godt praktisk eksempel på det.

Til tross for all den omfattende vitenskapelige dokumentasjonen og mange millioner levende eksempler finnes det fortsatt ernæringsfysiologer som enten ikke klarer å leve med denne nye kunnskapen eller bare ikke bryr seg om å lese seg opp. Disse holder seg trygt og fast til kostholdsmytene fra forrige årtusen. Ikke bare at de unødvendig skremmer gravide og ammende med næringsmangler. De klarer heller ikke gjøre jobben sin, nemlig gi kunnskap til publikum om hvordan sette sammen et fullverdig kosthold uten mat fra dyr – blant annet fordi de selv mangler kunnskapen.

Dette til tross for at Helsedirektoratet har gode, svært brukervennlige kostholdsråd for publikum på helsenorge.no Allerede for to år siden sa Helsedirektoratet at «En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.» For noen måneder sider lanserte Helsedirektoratet ny nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, med brosjyren Mat og måltider for spedbarn, der det tas hensyn til vegetarisk kosthold.

Til alle leger og ernæringsfysiologer og annet helsepersonell som tror at gravide må spise mat fra dyr for at fosteret skal utvikle seg normalt har jeg en klar oppfordring: Les nye vitenskapelige artikler, hold deg oppdatert. Hvis du ikke har tid, hold deg i det minste til de offentlige retningslinjene.

Overdrevet at melk er viktig for barn - intervju i foreldre.no

Meieribransjen er nå i sving med å pushe produktet sitt på store og små, og utnytter (misbruker?) den nye rapporten om lavt jodinntak hos over halvparten av norske gravide. Jeg var, sammen med en privatpraktiserende helsesøster Tone Aanderaa, intervjuet av journalist Linn Merete Rognø, og intervjuet er publisert på nettsteder foreldre.no og deretter på abcnyheter.no

Her er noen utdrag fra intervjuet.

- Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk en gang. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke melkesukker, fordi enzymet laktase som spalter opp melkesukker, laktose, forsvinner gradvis hos barn, og er nesten borte til alderen der barn begynner på skolen.

Det forteller overlege og spesialist i medisinsk radiologi, Tanja Kalchenko.

Les også: Vegetarmat er bra for barn - intervju med Helsedirektoratets Henriette Øien, lege og forsker Lars T. Fadnes og meg på nettstedet klikk.no

Tone Aanderaa, privatpraktiserende helsesøster, sykepleier og kostholdsveileder ved Toneaanderaa.no, er også skeptisk til ensidig informasjon om viktigheten av melk i barns kosthold.

- I Norge vokser vi opp med at melk nesten er livsviktig for barns utvikling, noe jeg synes er vel overdrevet, sier Aanderaa.

Ifølge Kalchenko vil et overdrevet inntak av melk ha både korttids og langtids negative konsekvenser:

- Korttidskonsekvensen er at for mye melk reduserer opptaket av jern i mage-tarmsystemet, og kan forårsake jernmangel. Langtidseffekter av overdrevet melkeinntak kan blant annet være overvekt og prostatakreft, sier overlegen.

Hun mener at norsk kumelk hovedsaklig kommer fra kuer som er drektige.

- Melken inneholder kjønnshormoner som østrogen progesteron, noe det forskes på og noe som ikke nødvendigvis er bra for mennesker, sier Kalchenko videre.

Kalchenko støtter Nasjonalt råd for ernæring når det gjelder jod:

- Det er veldig viktig med tilskudd av jod hvis man kutter ut melk. Men jodmangelen som den nye rapporten peker på, skyldes ikke for lavt inntak av melk, mener overlegen.

Ifølge Kalchenko skyldes jodmangelen blant befolkningen at den norske ernæringspolitikken har satset på at folk skal få i seg jod via kumelk i stedet for å berike andre matvarer med jod:

- Slik gjør de i andre land som Tyskland, Danmark og Sverige i tråd med WHO sine anbefalinger. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt, sier hun.

Overlegen syns at folk bør få vite om hvilke jodtilskudd som finnes.

- Det er over halvparten av gravide som har jodmangel. De klarer neppe å rette opp mangel gjennom kost alene, noe rapporten understreker på side 61. Rapporten gir faktisk klar dosering på jod, for dem som ikke drikker mye melk, understreker Kalchenko.

Hun er enig i at melk er den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet, men mener at grunnen til dette er at norske myndigheter frem til nå ikke har ønsket å berike salt med jod slik de gjør i andre land:

- Og dette er grunnen til at vi nå har jodkrisen. Melk er altså ikke tilstrekkelig kilde til jod - med mindre man drikker skyhøye mengder, sier overlegen.

----------

Meieribransjens markekdsføringskontor ved Guro Waage (som bruker sin utdannelse innen ernæring til å fremme produkter som neppe kan bidra til bedre folkehelse, og som glemmer at hun ga Hippokrates løfte som helseperson, der primum non nocere, eller aldri skade, er et viktig prinsipp) fikk komme med sin uttalelse: "Ernæringsrådgiveren forteller at Opplysningskontoret for meieriprodukter støtter seg til myndighetene som anbefaler et daglig inntak av melk, også til barn. – Det ville de nok ikke gjort om det var så mye risiko ved å innta det, sier hun." Her unnlater meieriindustriens lakei med universitetutdannelse å si at norske kostholdsråd baserer seg på et vanlig norsk kosthold, og kostholdet er i sin tur påvirket av næringens massive, politisk styrte (Omsetningsloven fra 1936) propaganda. Meieribransjen er selvsagt ikke opptatt av å opplyse om hvordan man kan endre et norsk kosthold i en sunnere, bedre retning.

Vegetarmat er bra for barn

Det er en bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig, velegnet i alle livets faser, inkludert spedbarn og små barn, og om at vegetarkost kan gi flere helsefordeler. Det er dessverre fortsatt noen som tviler på det.

I april fikk jeg oppklare mytene. Jeg var intervjuet av Klikk.no 4. april og deltok i en liten debatt på TV2 God morgen Norge 8. april.

Artikkelen på klikk.no er her:

Klart barna dine kan være vegetarianere. Men det er noen ting du må huske på.

I denne artikkelen var det også avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Henriette Øien og lege og forsker Lars T. Fadnes som ble intervjuet.

Innslaget på TV2 God morgen Norge er her:

Delte meninger om barns kosthold

For et år siden gikk Helsedirektoratet ut og sa at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte,- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere».

Les gjerne hva Helsedirektoratet skriver om vegetarkost for barn her

Les hva Livsmedelsverket (Sverige) skriver om vegetarkost for barn her

Videre vil jeg vise til en artikkel publisert i tidsskriftet for Den svenske legeforeningen:

“«En väl sammansatt vegetarisk kost kan innebära hälsofördelar. Om kosten är välplanerad kan även små barn äta helt vegetariskt.»”

— Sara Ask, dietist, Åsa Strindlund, nutritionist

Kommentar til God morgen Norge

"Det var det jeg skulle sagt" er typisk å tenke etter intervjuer. Desverre blir det satt av kort tid til innslaget, noe som selvfølgelig var tilfellet i God Morgen Norge, og jeg ønsker derfor å få frem noen poeng nå. Jeg hadde gleden av å være gjest i God Morgen Norge på TV2, hvor temaet var hvorvidt et vegetarisk kosthold var egenet for barn.

Vegetarkost er ikke en diett

Det første jeg ønsker å poengtere er at ordet diett for mange gir assosiasjoner til et restriktivt kosthold. Jeg mener således at diett ikke er dekkende for et vegetarisk kosthold. Fordi om man bytter ut Gilde’s kjøttdeig med bønner i fredagstacoen betyr ikke det at man fornekter seg noe. Snarere tvert i mot.

Vestlig kosthold er en risikofaktor for livsstilssykdommer

Det er slått fast fra flere fagpaneler at et vegetarisk kosthold er fullverdig, og at det å være vegetarianer gir flere helsefordeler. Det er også slik at et «vanlig» norsk kosthold på ingen måte er en garanti for at man spiser sunt og ikke får mangel på viktige næringsstoffer. Et eksempel er økning i antallet livsstilsykdommer som i stor grad kan tilskrives kosthold. Høyt inntak av kjøtt og meieriprodukter kan være en av risikofaktorene.

Sunne mtvaner dannes i barndommen

Det er mange grunner til å velge et vegetarisk kosthold. Sunnhet er bare ett argument som for mange ikke er det viktigste. Det er ingen som velger et vegetarisk kosthold for sine barn uten at de selv er vegetarianere og har positive erfaringer med det. Videre er det slik at et sunt kosthold i barneårene kan påvirke kostvaner som voksen til det bedre og hjelpe til med å redusere fremtidige problemer.

Da debatten omhandlet barn, må jeg nevne at det selvfølgelig er slik at de fleste barn ikke pådrar seg livsstilssykdommer på grunn av kostholdet, og derfor ikke behøver å spise seg friske. Alle foreldre ønsker å gjøre de beste valgene for sine barn, og er det da forsvarlig å velge et vegetarisk kosthold for barna?

Ernæringsfysiologenes oppgave å opplyse hva barn bør spise

Det typiske argumentet mot vegetarkost er at "man trenegr mye kunnskap for å spise vegetarisk". Alle som klarer å følge handlelisten eller middagsoppskriften, og som har internettilgang og kan lese - enten norsk, engelsk eller dansk - klarer fint å tilegne all den nødvendige kunnskapen.

Jeg kan forstå hvis mannen i gaten sier at "man må ha kunnskap for å spise vegetarisk". Men når ernæringsfaglig rådgiver, ernæringsfysiolog eller en annen helseperson bruker dette argumentet har jeg lyst til å si: "Er ikke dette din jobb - å fortelle publikummet eller pasientene hva de bør spise for å ha et sunt vegetarisk eller vegansk kosthold? Har du all den nødvendige kunnskapen selv? Og hvilke artikler har du lest om vegetarisk kosthold de to siste årene?"

Har du som fagperson nok kunnskap?

Det er også lite kundevennlig/pasientvennlig å betvile pasientenes valg uten grunn, istedenfor å gi dem god informasjon. Det er nå anerkjent av samtlige fagmiljøer at et riktig sammensatt vegansk og vegetarisk kosthold er både helsefremmende og fullverdig næringsmessig. Eneste man trenger tilskudd av er vitamin B12 - i motsetning til et vanlig vestlig kosthold. Mangel på jod, vitamin D er vanlig hos mange i Norden. Mangel på vitamin B12 er vanlig hos de over 50. Finnes det noen grunn til å gi utrykk for at du er skeptisk når du har en pasient/kunde som vil spise vegansk?

Problemet er at ganske mange ernæringsfaglige rådgivere, leger, ernæringsfysiologer, helsesøstre og annen helsepersonell mangler denne kunnskapen selv. Er du en av dem? Kanskje de burde sørge for å tilegne seg denne kunnskapen?

Alle foreldre ønsker det beste for sine barn

Spørsmålet om foreldre virkelig gidder å lese Helsedirektoratets nettsider om vegetarkost til barn når de vil legge om til vegetarkost var overraskende. Selvsagt vil de aller fleste foreldre søke kunnskap når de vil legge om til en annen kost.

(Jeg vil samtidig spørre: Vil foreldre til barn som har et animalskbasert kosthold aktivt oppsøke informasjon om alle de helseulempene og helserisiki kosthold der man spiser kjøtt, egg og meieriprodukter fem ganger per dag?)

Ekskluderende tankegang

I debatten kom det frem at barn som spiser vegetarisk kan bli sosialt stigmatisert, og «utenfor». Heldigvis har samfunnet i lang tid gått i retning av større aksept for å gjøre andre valg enn majoritetsbefolkningen. Dette gir en større grad av individuell frihet, og må således være positivt. At barn skal læres opp til å ligne mest mulig på sine jevnaldrende kan virke mot sin hensikt i denne sammenhengen. Hva hvis et barn skiller seg på en annen måte fra "flokken", som for eksempel har annen hudfarge, utenlandsk navn eller snakker med aksent?

Hold deg til vitenskapen, ikke til dine personlige fordommer

I rollen som helsepersonell er jeg opptatt av at vi gir objektiv informasjon om vegetarkost ut fra det beste vi vet i dag. Denne kunnskapen er oppsummert av flere internasjonale fagpaneler og norske helsemyndigheter. På bakgrunn av dette kan vi med trygghet slå fast at et vegetarisk kosthold er velegnet i alle livets faser, også for barn.