vegansk kosthold

Vegansk kosthold og beinhelse - innlegg i Klassekampen

Mediedebatten om veganisme har eksplodert i det siste, og stadig flere nordmenn er interessert i å kutte ut eller ned på matvarer fra dyreriket. Selv om veganisme per definisjon velges ut fra dyreetiske hensyn, så har et lavere forbruk av mat fra dyr flere positive konsekvenser både for indivites helse, folkehelse, miljøet og bærekraftig fordeling av matressurser i verden. Det er per i dag bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12, passer i alle livets faser.

Dette innlegget er trykket i Klassekampen papir 20.11.2018, og er skrevet av meg o master i samfunnsernæring Nina Johansen.

Mange har kastet seg på debatten, og stadig stilles det spørsmål ved om et vegansk kosthold er helsemessig forsvarlig eller ikke. Den 15. november kastet også Klassekampen seg på, og publiserte en kort omtale av en studiesammenfatning om vegansk kosthold og risiko for benbrudd. Studien er et resultat av en analyse av 20 studier fra hele verden, med ulik kvalitet, og inkluderer studier helt tilbake fra 1990 tallet.

Når Klassekampens notisforfatter hevder at veganere og i litt mindre grad vegentarianere har større risiko for beinbrudd er dette en direkte misvisende gjengivelse og tolkning av denne studien. Klassekampens journalist unnlate nemlig å nevne at studien konkluderer at det kun var asiatiske menn over 50 år gamle som spiste vegansk som hadde høyere risiko for benbrudd.

Som forskerne selv understreker med stor tydelighet er det svært viktig å vurdere kostholdets kvalitet når man ser på forholdet mellom vegetarisk/vegansk kosthold og beinhelse. Klassekampens jounalist nevner ikke at det var det kun 1 av de 20 studiene som faktisk vurderte kvaliteten på kostholdet til studiedeltakerne. Og denne studien konkluderte med at hvis vegansk kosthold var riktig sammensatt, så hadde de som hadde vegansk kosthold akkurat samme risiko for benbrudd som kjøttspisere.

Resultater av denne studien kan altså ikke overføres verken til (VÅR?) tid eller sted. I Norge i dag har vi både nok mat, gode offentlige informasjonssider (blant annet Helsedirektoratets helsenorge.no) om hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt vegansk kosthold og i tillegg kan man kjøpe plantemelk som inneholder like mye kalsium som kumelk, i alle matvarebutikker. Man kan lure om asiatiske menn over 50 hadde samme muligheter på 1990 tallet.

Vi vil likevel understreke at det er viktig å ha et sunt og variert kosthold også når man velger et vegansk kosthold. Et sunt vegansk kosthold bør inkludere belgvekster, grønnsaker, fullkorn, frukt, bær og sunne fettkilder som rapsolje, nøtter og kjerner. Kumelk kan fint erstattes med havremelk eller soyamelk. Plantemelk er som hovedregel beriket med kalsium, vitamin B12 og vitamin D, og inneholder akkurat like mye kalsium som kumelk- nettopp fordi plantemelk er ment til å være alternativ til kumelk.

Hvordan kan en så seriøs og miljøvennlig avis, som er interessert i folkets beste, og dermed i folkehelsens og miljøets beste, unnlate så viktige opplysninger? Det er bra å sette fokus på kostholdets effekt på helsen, men fremstillingen i Klassekampen er uheldig, fordi den kan skremme nordmenn fra å kutte ned på kjøtt og meieriprodukter, og spise grønnere, altså sunnere og mer miljøvennlig.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, master i samfunnsernæring – Helsepersonell for plantebasert kosthold.

Her er noen sitater fra oppsummeringen Veganism, vegetarianism, bone mineral density, and fracture risk: a systematic review and meta-analysis :

«Asian participants (RR, 1.587; 95%CI, 1.354–1.861; P <0.001) had a significantly higher fracture risk; this effect was not significant in Caucasians (RR, 1.285; 95%CI, 0.996–1.658; P ¼ 0.054) (Figure 5c). The impact of vegetarianism or veganism in fracture rates was significant in men (RR, 1.392; 95%CI, 1.137–1.705; P ¼ 0.001) but not in women (RR, 1.183; 95%CI, 0.820–1.708).»

«Subgroup analysis showed that the effect of vegetarianism and veganism on fracture rates was only statistically significant for vegans, Asians, and men.»

«The effect of vegetarianism and veganism on BMD at the LS and FN was only statistically significant in the population aged >50 years.»

«In the relationship between vegetarian/vegan diets and bone health, it is important to consider the possible effect that overall dietary quality can have. Among the studies included in the present systematic review and meta-analysis, only 1 study considered overall dietary quality.38 In this study, diet quality was superior for individuals adhering to a vegan diet as compared with the other diet groups, and there were no differences in BMD among vegans, vegetarians, and omnivores, which suggests that a high-quality vegan/vegetarian diets would look similar to that of an omnivore in relation to bone Health.»

Når det gjelder benhelsen, konkluderer Academy of Nutrition and Dietetics:

«To achieve and maintain excellent bone health, vegetarians and vegans are well advised to meet the RDA for all nutrients, particularly calcium, vitamin D, vitamin B-12, and protein, and to consume generous servings of vegetables and fruits.»

Sladderspredning om vegansk kosthold i norske medier, med TV2 og iTromsø i spissen

Dette innlegget er postet i flere aviser, blant annet på nettet på Dagbladet.no

Det er for lengst bred faglig enighet om at vegansk kosthold er trygt og sunt både for store og små. Likevel kom flere norske medier nylig med saftige og selgende, dog uten dekning, overskrifter som antydet det motsatte. Kvinner som har valgt et vegansk kosthold ble dermed, helt uten belegg, beskyldt for å utsette sine barn for alvorlig helserisiko.

Er det å spre sladder og slike beskyldninger, og stigmatisere livssyn virkelig i tråd med presseetiske regler?

Det begynte med at TV 2 intervjuet både norske, danske og svenske leger. Legene var bekymret for at mangel på vitamin B12 hos barn er i dag mer utbredt enn det vi vet.

B12-mangel kan oppstå av mange ulike grunner, blant annet ved økt behov for vitaminet under graviditet og amming, og på grunn av redusert opptak i tarmen ved bruk av noen medisiner.

I dag møter helsevesenet svært sjeldent veganere med vitamin B12-mangel, og andel veganere er forsvinnende liten blant dem som får påvist B12-mangel. Veganere blir godt opplyst, av både Helsedirektoratet, helsevesenet og Vegansamfunnet, om at tilskudd av vitamin B12 er nødvendig hvis man har et vegansk kosthold.

I Danmark er det, oss bekjent, kun registrert to tilfeller av symptomgivende B12-mangel hos veganere i løpet av året. Til tross for det lagde avisen i Tromsø en saftig, men totalt ubegrunnet og hardt stigmatiserende overskrift. Enda verre er at NTB plukket opp overskriften uten å sjekke fakta, sitater eller om det i det hele tatt var belegg eller dekning for budskapet i overskriften. Det samme gjorde mange norske aviser som gladelig trykket saken.

Jeg har mailet til og påpekt faktafeilene hos både I Tromsø og NTB, uten å få respons, før hele lokalpressen plukket NTB-saken opp. Sladder har spredd seg videre til hele Norge, som en følge av disse faktafeilene.

Jeg håper derfor at alle mediene som spredte sladder og beskyldninger kommer med en unnskyldning.

Kosthold for gravide: kosttilskudd eller miljøgifter?

I noen tilfeller kan kosttilskudd være den sunneste og tryggeste kilden til næringsstoffer, skriver jeg i en kronikk på forskning.no

Det er mange som påpeker at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12, og sier at vegansk kosthold derfor ikke er fullverdig. Men man bør samtidig ikke glemme at heller ikke norsk kosthold er fri for kosttilskudd som for eksempel tran.

I dag er det bredt anerkjent at et kosthold uten kjøtt, melk og annen mat fra dyr er sunt og fullverdig for alle, inkludert gravide, noe som blant annet er slått fast i en stor oppsummering fra verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer. Selv om stadig flere nordmenn vil spise mindre kjøtt er det fortsatt kjøtt mange tenker på når man snakker om næringsstoffer. Dette er tydelig i en artikkel fra forskning.no hvor det skrives at «Gravide som spiser lite kjøtt og egg kan få barn med forsinket hjerneutvikling».

Men prinsippet om at vitaminer og mineraler bør aller helst komme med mat fremfor tilskudd bør ikke tolkes bokstavelig. I noen tilfeller kan kosttilskudd være den sunneste og tryggeste kilden til næringsstoffer.

Å bruke kosttilskudd og berike matvarer for å sikre adekvat inntak av næringsstoffer, for eksempel jod og vitamin D, har i flere tiår vært anbefalt av Verdens helseorganisasjon og norske myndigheter.

Jod, omega-3 fra havet og vitaminene B12 og D er viktige for gravide

For normal utvikling av fosteret bør gravide passe på å få nok av alle næringsstoffer. Jod, marine omega-3 fettsyrer (som finnes i fiskefett og algeoljer) og vitaminene D og B12 er spesielt viktige for gravide uansett type kosthold. Vitamin D er viktig for normal vekst av skjelettet, mens jod, omega-3 fettsyrer og vitamin B12 er blant annet viktig for utvikling av hjernen og nervesystemet, ifølge Helsedirektoratet..

Helsedirektoratets nye kostråd for vegetarianere og veganere oppfordrer gravide til å sørge for tilstrekkelig inntak av nettopp disse fire næringsstoffene. Hos dem som har et «vanlig norsk kosthold» er fokus på disse mye svakere, til tross for at forskningen har påvist at nordmenn har et lavt inntak av jod.

Nytten av fet fisk veies opp mot risikoen, på grunn av miljøgifter

Tidligere var villfanget fisk den beste kilden til alle disse fire næringsstoffene. Nå veies fordelene ved det å få i seg omega-3 fettsyrer fra fisk mot helserisiko, siden miljøgifter samles opp i fettvevet og går over i morsmelk. Leger og forskere fra Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen er bekymret.

I en kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening skriver de at norske studier har påvist helseskader hos barna selv om mødrene deres ikke fikk i seg mer miljøgifter med kosten enn det som regnes som trygt. Flere studier har blant annet påvist redusert fødselsvekt, atferdsproblemer i barnealder og redusert språkutvikling og immunrespons, noe som er relatert til inntak og nivå av miljøgifter hos mor.

Omtrent halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod, og Nasjonalt råd for ernæring kom i fjor med en sterk anbefaling om å berike alt matsalt med nok jod. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt om er hovedkilden til jod. WHO har i flere tiår anbefalt beriking av matsalt med jod. I Sverige er det ti ganger mer jod i jodberiket matsalt enn i Norge, ifølge Livsmedelsdatabasen. Danske myndigheter har også tilsatt jod i brød, og har et eget program for å overvåke jodstatus. Norge har av en eller annen grunn ingen konkrete tidsperspektiver for å komme i gang.

Tang og tare er gode kilder til jod. Tang og tare er mye brukt til matlaging verden over. Til tross for at Norge har ubegrenset tilgang på tang og tare, er det lite kunnskap om hvordan disse sjøplantene kan brukes.

Vitamin B12 – flere nordmenn kan ha for lite

Morsmelk er den beste maten for spedbarn. Undersøkelser fra Universitetet i Bergen viser dog at mange norske spedbarn kan få i seg for lite av vitamin B12 gjennom morsmelken. Opptaket av vitamin B12 blir redusert hvis man for eksempel tar syrehemmende og noen andre medisiner, samt ved ulike sykdommer i fordøyelsesorganer.

Vitamin D – lave verdier om vinteren

Hovedkilden til vitamin D er sol. Vitamin D lagres i kroppen, og lagrene kan vare i flere måneder. Likevel er lave verdier av vitamin D påvist hos mange nordmenn i vinterhalvåret. Tilskudd av vitamin D i form av tran har derfor vært vanlig i Norden. For å forebygge rakitt får alle norske barn tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle.

Omega-3 fettsyrer - i rapsolje, nøtter, algeolje og fiskefett

Omega-3-fettsyrer kan både komme fra havet (langkjedede omega-3) og fra land (kortkjedede omega-3). Kortkjedede omega-3-fettsyrer finnes spesielt i rapsolje, nøtter og kjerner. Langkjedede omega-3-fettsyrer kommer fra havet, og finnes i fisk og alger.

Det er nettopp omega-3 fra planter, og ikke fra havet, som er viktige å innta med kosten for voksne. Voksne mennesker har dermed ikke behov for de marine omega-3-fettsyrene, mens gravide og ammende er unntak, ifølge anbefalingene til Helsedirektoratet.

Kosthold med tilskudd eller med miljøgifter og helseskadelig stoffer?

Noen oppfatter det slik at mat er alltid den beste og tryggeste måten å få i seg næringsstoffer på. Å få absolutt alle næringsstoffer med kosten har dog vært en utfordring i hele verden. Derfor ser myndigheter på andre løsninger. WHOs globale strategi er beriking av matsalt med jod. Norske myndigheter anbefaler å berike melkeprodukter med vitamin D. Alle norske spedbarn får vitamin K i form av sprøyte og vitamin D i form av dråper. Alle gravide anbefales tilskudd av folat.

Selv om fisk er kilde til miljøgifter anbefales gravide å spise fisk, fordi omega-3 fra havet er viktig for normal utvikling av foster og spedbarn. Fisk er samtidig ikke den eneste kilden til omega-3. Algeoljer er både en god kilde til marine omega-3 fettsyrer og er samtidig frie for miljøgifter, siden alger dyrkes i lukkede systemer på land.

Kjøtt er en dårlig kilde til jod, omega-3 og vitamin D, og en dårligere kilde til B12 enn makrell, noe du kan sjekke selv på Helsedirektoratets matvaretabell. Siden kjøtt øker risiko for flere sykdommer, noe man kan lese mer om blant annet i denne oppsummeringen fra 2016, kan kjøtt neppe fremmes som en sunn kilde til næringsstoffer.

Vegetarkosthold gir helsefordeler, selv om vitamin B12 kommer i form av kosttilskudd. Derfor setter jeg et spørsmålstegn ved det om fisk og kjøtt er den beste måten å få i seg næringsstoffer på. Er et kosthold med miljøgifter og matvarer som gir helserisiko virkelig sunnere enn et sunt og variert vegansk kosthold med tilskudd av vitamin B12? Alle tilskuddene er heldigvis tilgjengelige på norske apoteker.

NTNU- magasin fremmer kjøtt og skremmer unge kvinner fra å bli veganere/vegetarianere

Denne artikkelen er publisert i Adressa 30. januar 2017. Jeg har gjort noen små endringer i teksten.

NTNUs magasin Gemini omtalte nylig en stor studie fra NTNU om vitamin B12-status hos gravide og for tidlig fødsel. Det ble dessverre gjort på en misvisende og jeg ville sagt useriøs måte. Til tross for at, slik studiens førsteforfatter kommenterte i etterkant: «Vi har altså ikke sett på matinntaket hos kvinnene, og uttaler oss heller ikke om dette i forskningsartikkelen», så var overskriften: «For lite mat fra dyr kan øke gravides risiko for tidlig fødsel». Det høres nesten ut som «spis kjøtt og drikk melk, ellers kan du miste barnet».

I motsetning til selve studien problematiserte Gemini-artikkelen veganer og deres kosthold. Hvorfor? Studien har ikke sett på kosthold eller vegetarianere i det hele tatt! Budskapet, nemlig at kosthold uten mat fra dyr kan øke risiko for tidlig fødsel, er en feilkobling. Dette er ikke noe som tas opp i studien, og for øvrig ikke noe det finnes dekning for andre steder heller.

Alle gravide går til jevnlige kontroller hos fastlege. Gravide som er veganer, i motsetning til ikke-veganer, får rutinemessig sjekket B12-verdier i blodet. Eller insinuerer NTNUs magasin at helsevesenet slurver?

Videre er kostholdsmønstre med begrensede mengder kjøtt og mettet fett anerkjent for å være sunnere enn et vanlig vestlig kosthold. Helsemyndigheter oppfordrer derfor til å spise mindre mat fra dyr, for å forebygge hjerteinfarkt, overvekt, diabetes og kreft. Det er derfor uheldig å skremme kvinner som vil ha barn til å spise mer «mat fra dyr».

Tidlig fødsel kan heller ikke forebygges med mer mat fra dyreriket. Istedenfor å problematisere veganenes kosthold, kunne man opplyse om faktumet at vitamin B12-mangel er mer vanlig enn mange tror.

Man behøver ganske små mengder mat fra dyreriket til å dekke behovet for vitaminet. 120 gram makrellfilet dekker for eksempel hele ukebehov for vitamin B12. Dette er dog forutsatt at opptaket av vitamin B12 i tarmen er optimalt, noe som dessverre ikke er tilfelle hos alle.

Ca. ti prosent eldre har mangel på vitamin B12. Aldersforandringer i magesekken fører til lavere opptak av vitamin B12 i tarmen. Også de som bruker syrehemmende medisiner kan ha dårligere opptak av vitaminet.

Statsråd og leger bør støtte vegetartrenden

Når vegetarkostholdet kan redusere forekomsten av sykdommer som tar flest liv for tidlig og påfører store samfunnskostnader, bør leger – og helseministeren – utnytte vegetartrenden til å løse vår tids viktigste helseutfordringer.

(innlegget er publisert i Dagens Medisin nr 21 2016 og deretter på nett)

VEGETARTRENDEN har endelig nådd Norge. Økende vegetartilbud fra næringslivet og stadig flere oppslag i medier tyder på at vegetarmat er spennende for nordmenn. Vegetartrenden er samtidig en gavepakke for helsevesenet.

I og med at omfattende forskning dokumenterer at vegetarkostholdet både kan forebygge og være et ledd i behandling av overvekt og en rekke sykdommer, i tillegg til å redusere risiko for flere typer kreft, burde leger og hele helsevesenet utnytte «trenden» til å løse vår tids viktigste helseutfordringer.

HELSEFREMMENDE. Verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer, Academy of Nutrition and Dietetics, har nettopp publisert sitt oppdaterte standpunkt – kunnskapsoppsummering – om vegetariske kostholdstyper (1). Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt kosthold uten matvarer fra dyreriket er næringsmessig fullverdig, egnet for både voksne, barn, gravide og idrettsutøvere, og kan både forebygge og være et ledd i behandling av livsstilssykdommer som type 2-diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer.

Vegetarisk og vegansk kosthold kan også redusere risiko for flere typer kreft, blant annet kreft i tykktarm, magesekk og kjønnsspesifikk kreft. Vegetarisk kosthold er i tillegg mindre miljøbelastende enn kosthold med en stor andel av matvarer fra dyreriket, som et typisk vestlig og norsk kosthold.

FULLVERDIG. Da forskere fra Oxford satte seg ned for å beregne hvordan ulike kostholdsmønstre påvirker miljø og helse, kom vegansk kosthold – altså kosthold uten noen matvarer fra dyreriket – best ut både for miljøet, helsebudsjettet og helsen/livslengden, sammenlignet med kosthold i forhold til vestlige offentlige anbefalinger, med redusert mengde kjøtt, jamfør «Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change» (2). Beregningene er basert på verdens største folkehelseundersøkelse The Global Burden of Desease. 

Dette er ikke noe nytt. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider for veganere og vegetarianere fra 2015 at «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer». Og videre: «Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer» (3). I motsetning til det som kjøtt- og meieribransjen prøver å skape inntrykk av, er deres produkter totalt unødvendige i kosten (4).

B12-VITAMIN. Bekymringer om at tilskudd av vitamin B12 er nødvendig i et kosthold uten noen matvarer fra dyreriket, er grunnløse og bør ikke hindre omlegging til et sunnere kosthold. Vitamin B12 er minst like trygg som tilskudd av vitamin D i form av tran, og er i hvert fall mye tryggere enn store mengder matvarer fra dyreriket som er nødvendig til å dekke vitamin B12- behovet (5).

Det er heller ikke vitamin B12-piller som tar flest liv for tidlig i vår del av verden, men livsstilssykdommene og kreft, der matvarer fra dyreriket spiller en kjent rolle (6). Dessuten viser forskning at lave B12-verdier er vanlig både blant norske spedbarn og eldre, og at halvparten norske gravide har altfor lavt inntak av jod (7 og 8). Risiko for næringsstoff-mangel er altså ikke «forbeholdt» vegetarkosthold.

ANBEFALING. Når vegetarkostholdet kan redusere forekomsten av sykdommer som tar flest liv for tidlig, og som påfører store kostnader for samfunnet, burde leger – og helseministeren – fremme vegetarkostholdet både for sekundær og primærforebygging.

Hensynet til distriktspolitikk og landbruksøkonomi, noe som ivaretas av Omsetningsloven (9), bør ikke stå i veien.

Kilder:
1) Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980
2) Springmann M, Godfray HCJ, Rayner M, Scarborough P. Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change. Proc Natl Acad Sci U S A. Published online March 21, 2016. http://www.pnas.org/content/113/15/4146.abstract
3) Helsedirektoratet, helsenorge.no, Vegetarisk kosthold https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

4) Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Kosthold og helse http://www.matprat.no/matnyttig/kosthold-og-helse/
5) National Institutes of Health, U.S. Department of Health & Human Services. Vitamin B12. Vitamin B12, https://ods.od.nih.gov/factsheets/VitaminB12-HealthProfessional/
6) Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
7) Norsk barnelegeforening. Cand. med. Ingrid Kristin Torsvik disputerte innen spedbarnsernæring. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/
8) Nasjonalt råd for ernæring. Anbefaler å tilsette jod til salt. http://www.ernaeringsradet.no/?p=248
9) Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016

Vegetarmat er bra for barn

Det er en bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig, velegnet i alle livets faser, inkludert spedbarn og små barn, og om at vegetarkost kan gi flere helsefordeler. Det er dessverre fortsatt noen som tviler på det.

I april fikk jeg oppklare mytene. Jeg var intervjuet av Klikk.no 4. april og deltok i en liten debatt på TV2 God morgen Norge 8. april.

Artikkelen på klikk.no er her:

Klart barna dine kan være vegetarianere. Men det er noen ting du må huske på.

I denne artikkelen var det også avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Henriette Øien og lege og forsker Lars T. Fadnes som ble intervjuet.

Innslaget på TV2 God morgen Norge er her:

Delte meninger om barns kosthold

For et år siden gikk Helsedirektoratet ut og sa at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte,- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere».

Les gjerne hva Helsedirektoratet skriver om vegetarkost for barn her

Les hva Livsmedelsverket (Sverige) skriver om vegetarkost for barn her

Videre vil jeg vise til en artikkel publisert i tidsskriftet for Den svenske legeforeningen:

«En väl sammansatt vegetarisk kost kan innebära hälsofördelar. Om kosten är välplanerad kan även små barn äta helt vegetariskt.»
— Sara Ask, dietist, Åsa Strindlund, nutritionist

Kommentar til God morgen Norge

"Det var det jeg skulle sagt" er typisk å tenke etter intervjuer. Desverre blir det satt av kort tid til innslaget, noe som selvfølgelig var tilfellet i God Morgen Norge, og jeg ønsker derfor å få frem noen poeng nå. Jeg hadde gleden av å være gjest i God Morgen Norge på TV2, hvor temaet var hvorvidt et vegetarisk kosthold var egenet for barn.

Vegetarkost er ikke en diett

Det første jeg ønsker å poengtere er at ordet diett for mange gir assosiasjoner til et restriktivt kosthold. Jeg mener således at diett ikke er dekkende for et vegetarisk kosthold. Fordi om man bytter ut Gilde’s kjøttdeig med bønner i fredagstacoen betyr ikke det at man fornekter seg noe. Snarere tvert i mot.

Vestlig kosthold er en risikofaktor for livsstilssykdommer

Det er slått fast fra flere fagpaneler at et vegetarisk kosthold er fullverdig, og at det å være vegetarianer gir flere helsefordeler. Det er også slik at et «vanlig» norsk kosthold på ingen måte er en garanti for at man spiser sunt og ikke får mangel på viktige næringsstoffer. Et eksempel er økning i antallet livsstilsykdommer som i stor grad kan tilskrives kosthold. Høyt inntak av kjøtt og meieriprodukter kan være en av risikofaktorene.

Sunne mtvaner dannes i barndommen

Det er mange grunner til å velge et vegetarisk kosthold. Sunnhet er bare ett argument som for mange ikke er det viktigste. Det er ingen som velger et vegetarisk kosthold for sine barn uten at de selv er vegetarianere og har positive erfaringer med det. Videre er det slik at et sunt kosthold i barneårene kan påvirke kostvaner som voksen til det bedre og hjelpe til med å redusere fremtidige problemer.

Da debatten omhandlet barn, må jeg nevne at det selvfølgelig er slik at de fleste barn ikke pådrar seg livsstilssykdommer på grunn av kostholdet, og derfor ikke behøver å spise seg friske. Alle foreldre ønsker å gjøre de beste valgene for sine barn, og er det da forsvarlig å velge et vegetarisk kosthold for barna?

Ernæringsfysiologenes oppgave å opplyse hva barn bør spise

Det typiske argumentet mot vegetarkost er at "man trenegr mye kunnskap for å spise vegetarisk". Alle som klarer å følge handlelisten eller middagsoppskriften, og som har internettilgang og kan lese - enten norsk, engelsk eller dansk - klarer fint å tilegne all den nødvendige kunnskapen.

Jeg kan forstå hvis mannen i gaten sier at "man må ha kunnskap for å spise vegetarisk". Men når ernæringsfaglig rådgiver, ernæringsfysiolog eller en annen helseperson bruker dette argumentet har jeg lyst til å si: "Er ikke dette din jobb - å fortelle publikummet eller pasientene hva de bør spise for å ha et sunt vegetarisk eller vegansk kosthold? Har du all den nødvendige kunnskapen selv? Og hvilke artikler har du lest om vegetarisk kosthold de to siste årene?"

Har du som fagperson nok kunnskap?

Det er også lite kundevennlig/pasientvennlig å betvile pasientenes valg uten grunn, istedenfor å gi dem god informasjon. Det er nå anerkjent av samtlige fagmiljøer at et riktig sammensatt vegansk og vegetarisk kosthold er både helsefremmende og fullverdig næringsmessig. Eneste man trenger tilskudd av er vitamin B12 - i motsetning til et vanlig vestlig kosthold. Mangel på jod, vitamin D er vanlig hos mange i Norden. Mangel på vitamin B12 er vanlig hos de over 50. Finnes det noen grunn til å gi utrykk for at du er skeptisk når du har en pasient/kunde som vil spise vegansk?

Problemet er at ganske mange ernæringsfaglige rådgivere, leger, ernæringsfysiologer, helsesøstre og annen helsepersonell mangler denne kunnskapen selv. Er du en av dem? Kanskje de burde sørge for å tilegne seg denne kunnskapen?

Alle foreldre ønsker det beste for sine barn

Spørsmålet om foreldre virkelig gidder å lese Helsedirektoratets nettsider om vegetarkost til barn når de vil legge om til vegetarkost var overraskende. Selvsagt vil de aller fleste foreldre søke kunnskap når de vil legge om til en annen kost.

(Jeg vil samtidig spørre: Vil foreldre til barn som har et animalskbasert kosthold aktivt oppsøke informasjon om alle de helseulempene og helserisiki kosthold der man spiser kjøtt, egg og meieriprodukter fem ganger per dag?)

Ekskluderende tankegang

I debatten kom det frem at barn som spiser vegetarisk kan bli sosialt stigmatisert, og «utenfor». Heldigvis har samfunnet i lang tid gått i retning av større aksept for å gjøre andre valg enn majoritetsbefolkningen. Dette gir en større grad av individuell frihet, og må således være positivt. At barn skal læres opp til å ligne mest mulig på sine jevnaldrende kan virke mot sin hensikt i denne sammenhengen. Hva hvis et barn skiller seg på en annen måte fra "flokken", som for eksempel har annen hudfarge, utenlandsk navn eller snakker med aksent?

Hold deg til vitenskapen, ikke til dine personlige fordommer

I rollen som helsepersonell er jeg opptatt av at vi gir objektiv informasjon om vegetarkost ut fra det beste vi vet i dag. Denne kunnskapen er oppsummert av flere internasjonale fagpaneler og norske helsemyndigheter. På bakgrunn av dette kan vi med trygghet slå fast at et vegetarisk kosthold er velegnet i alle livets faser, også for barn.

Veganmat på sitt beste - anmeldelse i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen

Jeg var gledelig overrasket da redaksjonen i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen kom med forespørsel om å anmelde boken Veganmat på sitt beste skrevet av Jane H. Johansen. Jeg vil takke redaksjonen for det! Min anmeldelse kom på trykk i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen i siste nummer 2015. Teksten er også publisert på nett http://tidsskriftet.no/article/3432814/

Jane H. Johansen

Veganmat på sitt beste

240 s, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2015. Pris NOK 379

ISBN 978-82-02-47405-8

Det er per i dag bred faglig enighet om at et mer plantebasert kosthold har mange helsefordeler sammenliknet med et vanlig vestlig kosthold, og at befolkningen bør øke sitt inntak av plantekost. Samtidig kan et kosthold med lite kjøtt, egg og meieriprodukter være utfordrende for mange, fordi man ikke vet hva man kan spise isteden. Slik sett er boken et utmerket bidrag til bedre folkehelse.

Veganmat på sitt beste er en oppskriftsbok med over 100 enkle, veganske retter. Boken er inndelt etter måltider som frokost, lunsj, middag og dessert, i tillegg til festmat og bakst. Det er også en kort presentasjon av utvalgte matvarer og tips til innkjøp og tilberedning. Til slutt er det en enkel oversikt over typiske råvarer i en vegansk husholdning.

Målgruppen er både de som vil spise mindre kjøtt ut fra helse-, miljø- og dyreetiske hensyn, og de som er glad i matlaging og vil prøve noe nytt. Hensikten er å gjøre det enklere å kutte ned på forbruket av kjøtt, egg og meieriprodukter.

Boken ser innbydende, proff og solid ut. Layouten er lekker, med mange flotte, proffe bilder av rettene.

Det er spesielt positivt at rettene ikke bare baseres på grønnsaker, korn, poteter og frukt, men også på belgvekster og nøtter. Belgvekster (bønner, erter og linser) er en næringsrik, mettende og miljøvennlig erstatning for kjøtt. Belgvekster er en viktig matvaregruppe, en hjørnestein i et plantebasert kosthold, som ikke har hatt en stor plass i det moderne nordiske kostholdet. Flere oppskrifter inkluderer også nøtter, kjerner og frø, som er kilder til sunt fett og mange næringsstoffer.

Sett i et helse- og næringsperspektiv ville jeg ønsket at hver av oppskriftene var deklarert med næringsinnhold, for å illustrere at en riktig sammensatt vegankost er sunn og næringsrik. Det kunne forlaget enkelt kostet på seg.

Forfatterens første kokebok ble utgitt for fem år siden. Den så beskjeden ut, men har vært et fast innslag på mitt kjøkken og bidratt til at jeg er blitt glad i veganmat. Jeg anbefaler boken spesielt fordi det ellers er utgitt svært få veganske kokebøker på norsk.

Oppgitte interessekonflikter:

Anmelder er leder i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold. Hun får ikke betalt for vervet og heller ingen andre økonomiske kompensasjoner.