vegansk kosthold barn

Sladderspredning om vegansk kosthold i norske medier, med TV2 og iTromsø i spissen

Dette innlegget er postet i flere aviser, blant annet på nettet på Dagbladet.no

Det er for lengst bred faglig enighet om at vegansk kosthold er trygt og sunt både for store og små. Likevel kom flere norske medier nylig med saftige og selgende, dog uten dekning, overskrifter som antydet det motsatte. Kvinner som har valgt et vegansk kosthold ble dermed, helt uten belegg, beskyldt for å utsette sine barn for alvorlig helserisiko.

Er det å spre sladder og slike beskyldninger, og stigmatisere livssyn virkelig i tråd med presseetiske regler?

Det begynte med at TV 2 intervjuet både norske, danske og svenske leger. Legene var bekymret for at mangel på vitamin B12 hos barn er i dag mer utbredt enn det vi vet.

B12-mangel kan oppstå av mange ulike grunner, blant annet ved økt behov for vitaminet under graviditet og amming, og på grunn av redusert opptak i tarmen ved bruk av noen medisiner.

I dag møter helsevesenet svært sjeldent veganere med vitamin B12-mangel, og andel veganere er forsvinnende liten blant dem som får påvist B12-mangel. Veganere blir godt opplyst, av både Helsedirektoratet, helsevesenet og Vegansamfunnet, om at tilskudd av vitamin B12 er nødvendig hvis man har et vegansk kosthold.

I Danmark er det, oss bekjent, kun registrert to tilfeller av symptomgivende B12-mangel hos veganere i løpet av året. Til tross for det lagde avisen i Tromsø en saftig, men totalt ubegrunnet og hardt stigmatiserende overskrift. Enda verre er at NTB plukket opp overskriften uten å sjekke fakta, sitater eller om det i det hele tatt var belegg eller dekning for budskapet i overskriften. Det samme gjorde mange norske aviser som gladelig trykket saken.

Jeg har mailet til og påpekt faktafeilene hos både I Tromsø og NTB, uten å få respons, før hele lokalpressen plukket NTB-saken opp. Sladder har spredd seg videre til hele Norge, som en følge av disse faktafeilene.

Jeg håper derfor at alle mediene som spredte sladder og beskyldninger kommer med en unnskyldning.

Dagbaldet fraråder et sunt kosthold og et livssyn

8. juli har Dagbladets journalist Kaja Storrøsten en ensidig, ubalansert og ikke opplysende reportasje der hun intervjuet en klinisk ernærignsfysiolog fra Haukeland sykehus. Ernæringsfysiologen har (slik det fremstår i reportasjen, forutsatt riktig sitatsjekk) ikke oppdatert seg på Helsedirektoratets nye kostråd for veganere, ei heller på den moderne vitenskapelige litteraturen, og vil heller ikke hjelpe dem som blant annet ut fra etiske overbevisninger har valgt et vegansk kosthold. Dette er både slett journalistikk og uholdbar medisinsk praksis - det er fullt mulig å sette sammen et sunt vegansk kosthold, og kunnskapsmangel i helsevesenet eller hos journalister er ingen god grunn til å fraråde det.

Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht tidligere Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd - akkurat som alle de andre. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

(Dagbladet, ved Kaja Storrøsten som snakket med sin sjef, ønsket ikke å følge opp saken og supplere med viktig og riktig informasjon.)

Det er fullt forsvarlig at barn har et vegansk kosthold – det er det bred faglig enighet om, og Helsedirektoratet har gode råd for veganerbarn (deres foreldre altså) på sine nettsider . Nå må ernæringsfysiologer oppdatere sine fagkunnskaper – istedenfor å fraråde et livssyn og et forsvarlig, helsefremmende kosthold! De må lære selv og fortelle foreldre hvordan dekke behovet for kalsium, protein o.a. uten melk, kjøt og egg.

Denne setningen er en skandale i 2016, og vitner om kunnskapsmangel (både om samfunn og kosthold) hos både klinisk ernæringsfysiolog, Kaja Storrøsten og Dagbladets nyhetsredaksjon: «Hun advarer blant annet om å sette barn på såkalte vegandietter, som utelukker alle typer animalske produkter, som melk og ost, i tillegg til kjøtt og fisk. –Vi har sett B12-mangel hos barn som har fått vegansk kost. Det kan føre til blodmangel og varige skader på nervesystemet,sier hun.» Over halvparten av spedbarna som fullammes, av mødre med et vanlig norsk kosthols, har lave verdier av vitamin B12 i blodet http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/ og http://tidsskriftet.no/article/3300568/

Det er flere fagpersoner som tidligere var intervjuet og som ga god, riktig info, for eksempel kliniske ernæringsfysiologer Henriette Øien, Gry Hay (begge fra Helsedirektoratet), Mette Svendsen (Oslo Univeritetssykehus), Baljit Kaur (Vestre Viken Helseforetak), lege med doktorgrad som omhandler ernæring hos spedbarn Lars Thore Fadnes (Universitetet i Bergen, han var med på å utarbeide Helsedirektoratets kostråd for veganere, jobber både som forsker og som fastlege – mye kontakt med barn). Også en av rådgivere til foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold kunne bidra med informasjon.

Noen gamle intervjuer med ovennevnte fagpersoner er her

Vegansk kosthold er et viktig, forsvarlig og sunt valg

1. Det er en dårlig praksis når helsepersonell fraråder et livssyn uten noen som helst medisinsk grunn (egen kunnskapsløshet er ingen god grunn) når kostholdet ihht livssynet er fullt forsvarlig helsemessig. De har plikt til å gi veganere riktig informasjon og kostråd, slik både Helsedirektoratet og mange leger og ernæringsfysiologer har gjort. Det er synd at klinisk ernæringsfysiolog ikke har sjekket med Helsedirektoratet eller med vitenskapelige tidsskrifter.

Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) http://www.vl.no/nyhet/anerkjent-som-livssyn-1.387607

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

2. Det er bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold er forsvarlig, helsefremmende og velegnet i alle livets faser. Både Helsedirektoratet, flere leger og kliniske ernæringsfysiologer har flere ganger tidligere opplyst om dette, og oppfordret til å tilegne seg gode kunnskaper. Helsedirektoratet har utarbeidet kostråd for veganere som står på Helsedirektoratets nettsider.

Det er kjent at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12. Vitamin D må alle barn ta tilskudd av uansett type kosthold. Jod er vanskelig å få i seg gjennom maten flere steder i verden inkludert Norge, og over halvparten norske gravide har urovekkende lavt inntak av jod – og det er ikke fordi halvparten norske gravide er veganere. Myndigheter i mange land beriker derfor bordssalt med jod. Norske undersøkelser viser også at mer enn halvparten norske spedbarn som full-ammes får i seg for lite B12, med dårligere resultater av motoriske tester http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/  og her http://tidsskriftet.no/article/3300568/

3. B12-mangel er lett å forebygge og korrigere. I motsetning til det å korrigere sykdommer som kreft, diabetes type to, hjerteinfarkt og hjerneslag – altså sykdommer vestlig kosthold er forbundet med.

Barnelegene har sett feilernærte barn som ikke drikker melk? Så synd at helsevesenet ikke ga god info, og at det er kunnskapsmangel blant helsepersonell, og at de ikke har fått gode retningslinjer fra helsedirektoratet! Man ser samtidig mange pasienter hver dag – med kreft, slag og hjerteinfarkt, og mange av dem kunne vært friske hvis de ikke hadde kjøttprodukter i kosten sin! En stor kreftforskningsorganisasjon i UK har regnet ut at nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i UK per år kunne vært unngått hvis britere hade sluttet å spise rødt og bearbeidet kjøtt! Selv om barn sjelden rammes av slag, hjerteinfarkt og tykktarmskreft så danner kostvaner i barndommen grunnlaget for kostvaner senere i livet. Utallige studier viser, og det er bred faglig enighet om at vegansk kosthold kan gi flere helsefordeler – forebygge nemlig de sykdommene som er forbundet med et vestlig, animalskbasert kosthold.

Diet defineres ikke som avvik fra hva den tradisjonelle etniske nordmenn/ majoritetsbefolkning spiser til enhver tid.

Helsedirektoratet, 2016:

Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Uetisk av helsepersonell å fraråde vegansk kosthold

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har av den grunn konkludert med at veganisme er å forstå som et livssyn. I avgjørelsen formulerte LDO det slik:

«Slik ombudet forstår det, bygger veganismen på en gjennomgripende etikk som man baserer livet sitt på. Idet norsk rett er ment å være i overenstemmelse med EMK og tolkningen av denne, og, sett i sammenheng med norske forarbeider som legger til grunn en vid forståelse av hva som skal omfattes av livssyn i diskrimineringslovgivningen, legger ombudet, under noe tvil, til grunn at veganisme også må falle inn under diskrimineringsvernet for livssyn i norsk rett.»

Dette må ikke forveksles med at veganere prioriterer livssyn foran egen (eller sine barns) helse. Et vegansk kosthold er ansett som ernæringsmessig fullverdig, forutsatt (slik alle kosthold forutsetter) at det er riktig sammensatt. Da er det merkelig at helsepersonell heller velger, uten at det følges opp nærmere av journalisten, å kalle et vegansk kosthold for en «farlig diett». Utover at dette er en svært misvisende påstand, innebærer den, enten det er tilsiktet eller ei, at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot en etisk levemåte, som i tråd med LDOs avgjørelse har krav på vern mot diskriminering etter diskrimineringsloven. Det bør foreligge svært gode grunner til at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot et livssyn som ikke utelukker et sunt kosthold. At Kahrs muligens selv oppfatter vegankost som en fremmed tanke, er ikke til hinder for at mange mennesker (og stadig flere) opplever det som normalt og riktig for dem.

Det er helsepersonells oppgave å gi god, kunnskapsbasert informasjon til pasienter og andre grupper man henvender seg til i kraft av å være fagutdannet. Denne oppgaven innebærer selvsagt også å advare mot potensielt skadelige dietter. Dersom et vegansk kosthold dypest sett var en helsemotivert diett, og det i tillegg ikke eksisterte evidens for at en slik diett kunne ha helsemessige fordeler, ville det være svært betimelig å sette spørsmålstegn ved den. Når kostholdet snarere er tuftet på en dypereliggende (etisk) overbevisning, og det er bred faglig enighet om at det er et ernæringsmessig fullgodt alternativ, som i tillegg knyttes til lavere forekomst av flere livsstilssykdommer, er det vanskelig å se noen god grunn til hva en slik generell advarsel kan være tuftet på, annet enn mangel på kunnskap.

En slik tilnærming er dårlig praksis fra en ernæringsfysiolog, som i kraft av å være helsepersonell plikter å gi god kunnskapsbasert informasjon om kosthold. Denne oppgaven innebærer også å anerkjenne ulike gruppers behov. Da er det helt grunnleggende at man har satt seg inn i saken man mener noe om. Det er vanskelig å se at Kahrs har gjort det her.

At det kan være mer krevende for en veganer å sette seg inn i hvordan et sunt (vegansk) kosthold kan/bør settes sammen, enn det er for en som velger et mer tradisjonelt norsk kosthold, er ingen god grunn til å avvise en vegansk levemåte. Om noe, burde en ernæringsfysiolog kjenne sin besøkelsestid og gi råd om et godt plantebasert kosthold.

Videre burde journalisten kjenne sin besøkelsestid og i større grad følge opp med flere kritiske spørsmål. Det ville også være naturlig å henvende seg til flere intervjuobjekter.

Vegetarmat er bra for barn

Det er en bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig, velegnet i alle livets faser, inkludert spedbarn og små barn, og om at vegetarkost kan gi flere helsefordeler. Det er dessverre fortsatt noen som tviler på det.

I april fikk jeg oppklare mytene. Jeg var intervjuet av Klikk.no 4. april og deltok i en liten debatt på TV2 God morgen Norge 8. april.

Artikkelen på klikk.no er her:

Klart barna dine kan være vegetarianere. Men det er noen ting du må huske på.

I denne artikkelen var det også avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Henriette Øien og lege og forsker Lars T. Fadnes som ble intervjuet.

Innslaget på TV2 God morgen Norge er her:

Delte meninger om barns kosthold

For et år siden gikk Helsedirektoratet ut og sa at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte,- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere».

Les gjerne hva Helsedirektoratet skriver om vegetarkost for barn her

Les hva Livsmedelsverket (Sverige) skriver om vegetarkost for barn her

Videre vil jeg vise til en artikkel publisert i tidsskriftet for Den svenske legeforeningen:

«En väl sammansatt vegetarisk kost kan innebära hälsofördelar. Om kosten är välplanerad kan även små barn äta helt vegetariskt.»
— Sara Ask, dietist, Åsa Strindlund, nutritionist

Kommentar til God morgen Norge

"Det var det jeg skulle sagt" er typisk å tenke etter intervjuer. Desverre blir det satt av kort tid til innslaget, noe som selvfølgelig var tilfellet i God Morgen Norge, og jeg ønsker derfor å få frem noen poeng nå. Jeg hadde gleden av å være gjest i God Morgen Norge på TV2, hvor temaet var hvorvidt et vegetarisk kosthold var egenet for barn.

Vegetarkost er ikke en diett

Det første jeg ønsker å poengtere er at ordet diett for mange gir assosiasjoner til et restriktivt kosthold. Jeg mener således at diett ikke er dekkende for et vegetarisk kosthold. Fordi om man bytter ut Gilde’s kjøttdeig med bønner i fredagstacoen betyr ikke det at man fornekter seg noe. Snarere tvert i mot.

Vestlig kosthold er en risikofaktor for livsstilssykdommer

Det er slått fast fra flere fagpaneler at et vegetarisk kosthold er fullverdig, og at det å være vegetarianer gir flere helsefordeler. Det er også slik at et «vanlig» norsk kosthold på ingen måte er en garanti for at man spiser sunt og ikke får mangel på viktige næringsstoffer. Et eksempel er økning i antallet livsstilsykdommer som i stor grad kan tilskrives kosthold. Høyt inntak av kjøtt og meieriprodukter kan være en av risikofaktorene.

Sunne mtvaner dannes i barndommen

Det er mange grunner til å velge et vegetarisk kosthold. Sunnhet er bare ett argument som for mange ikke er det viktigste. Det er ingen som velger et vegetarisk kosthold for sine barn uten at de selv er vegetarianere og har positive erfaringer med det. Videre er det slik at et sunt kosthold i barneårene kan påvirke kostvaner som voksen til det bedre og hjelpe til med å redusere fremtidige problemer.

Da debatten omhandlet barn, må jeg nevne at det selvfølgelig er slik at de fleste barn ikke pådrar seg livsstilssykdommer på grunn av kostholdet, og derfor ikke behøver å spise seg friske. Alle foreldre ønsker å gjøre de beste valgene for sine barn, og er det da forsvarlig å velge et vegetarisk kosthold for barna?

Ernæringsfysiologenes oppgave å opplyse hva barn bør spise

Det typiske argumentet mot vegetarkost er at "man trenegr mye kunnskap for å spise vegetarisk". Alle som klarer å følge handlelisten eller middagsoppskriften, og som har internettilgang og kan lese - enten norsk, engelsk eller dansk - klarer fint å tilegne all den nødvendige kunnskapen.

Jeg kan forstå hvis mannen i gaten sier at "man må ha kunnskap for å spise vegetarisk". Men når ernæringsfaglig rådgiver, ernæringsfysiolog eller en annen helseperson bruker dette argumentet har jeg lyst til å si: "Er ikke dette din jobb - å fortelle publikummet eller pasientene hva de bør spise for å ha et sunt vegetarisk eller vegansk kosthold? Har du all den nødvendige kunnskapen selv? Og hvilke artikler har du lest om vegetarisk kosthold de to siste årene?"

Har du som fagperson nok kunnskap?

Det er også lite kundevennlig/pasientvennlig å betvile pasientenes valg uten grunn, istedenfor å gi dem god informasjon. Det er nå anerkjent av samtlige fagmiljøer at et riktig sammensatt vegansk og vegetarisk kosthold er både helsefremmende og fullverdig næringsmessig. Eneste man trenger tilskudd av er vitamin B12 - i motsetning til et vanlig vestlig kosthold. Mangel på jod, vitamin D er vanlig hos mange i Norden. Mangel på vitamin B12 er vanlig hos de over 50. Finnes det noen grunn til å gi utrykk for at du er skeptisk når du har en pasient/kunde som vil spise vegansk?

Problemet er at ganske mange ernæringsfaglige rådgivere, leger, ernæringsfysiologer, helsesøstre og annen helsepersonell mangler denne kunnskapen selv. Er du en av dem? Kanskje de burde sørge for å tilegne seg denne kunnskapen?

Alle foreldre ønsker det beste for sine barn

Spørsmålet om foreldre virkelig gidder å lese Helsedirektoratets nettsider om vegetarkost til barn når de vil legge om til vegetarkost var overraskende. Selvsagt vil de aller fleste foreldre søke kunnskap når de vil legge om til en annen kost.

(Jeg vil samtidig spørre: Vil foreldre til barn som har et animalskbasert kosthold aktivt oppsøke informasjon om alle de helseulempene og helserisiki kosthold der man spiser kjøtt, egg og meieriprodukter fem ganger per dag?)

Ekskluderende tankegang

I debatten kom det frem at barn som spiser vegetarisk kan bli sosialt stigmatisert, og «utenfor». Heldigvis har samfunnet i lang tid gått i retning av større aksept for å gjøre andre valg enn majoritetsbefolkningen. Dette gir en større grad av individuell frihet, og må således være positivt. At barn skal læres opp til å ligne mest mulig på sine jevnaldrende kan virke mot sin hensikt i denne sammenhengen. Hva hvis et barn skiller seg på en annen måte fra "flokken", som for eksempel har annen hudfarge, utenlandsk navn eller snakker med aksent?

Hold deg til vitenskapen, ikke til dine personlige fordommer

I rollen som helsepersonell er jeg opptatt av at vi gir objektiv informasjon om vegetarkost ut fra det beste vi vet i dag. Denne kunnskapen er oppsummert av flere internasjonale fagpaneler og norske helsemyndigheter. På bakgrunn av dette kan vi med trygghet slå fast at et vegetarisk kosthold er velegnet i alle livets faser, også for barn.