diabetes

Erstatt kjøtt med bønner - også ved diabetes

Noen tror at kjøtt, ost og egg er det sunneste man kan spise ved diabetes, bare fordi disse er frie for karbohydrater. Dette er feil. Tilberedning av maten har stor betydning for blodsukkeret. Avkjølte poteter, servert sammen med brokkoli og litt rapsolje, gir mye lavere blodsukkerstigning enn varme poteter spist uten noenting. Mitt bidrag til Dagbladet er et svar på myter om kjøtt og karbohydrater ved diabetes.

Når man leser at en type behandling er mirakuløs, kan det være fristende for mange å velge nettopp det. Men slike behandlinger gir neppe bedre helse. Det er uheldig at en lege uttaler seg slik Erik Hexeberg gjør i sitt innlegg 30. juni.

Det vil neppe gi bedre helse, også hvis man har diabetes, å kutte ut sunne matvarer som rotgrønnsaker, frukt, havre, bønner og erter fra kosten sin og erstatte disse med kjøtt, egg og smør. Heller omvendt. Det som er mirakuløst for noen få er ikke det beste for en hel gruppe pasienter. Man begynner for eksempel ikke med morfin på alle som har smerter.

Det er langt fra alle med diabetes som får høyt blodsukker av måltider med belgvekster, rotgrønnsaker og fullkorn i lite bearbeidet form, og det er feil å likestille slik mat med sukkerholdig brus. Diabetesforening i Canada anbefaler et sunt plantebasert kosthold som en del i behandling av diabetes.

Det er feil å stille likhetstegn mellom karbohydrater og sukker, fordi noen karbohydrater påvirker ikke blodsukkeret i det hele tatt. Når man for eksempel avkjøler kokte poteter, ris, pasta og bønner til under 25 grader, vil en del karbohydrater omdannes til noe som heter resistent stivelse, som ikke fordøyes i tarmen og dermed ikke påvirker blodsukkeret.

I tillegg til at plantebasert kosthold er gunstig for blodsukkeret, vil belgvekster, rotgrønnsaker, frukt og fullkorn gi flere helsefordeler, som blant annet lavere risiko for hjerteinfarkt og andre senfølger ved diabetes type to. Plantebasert kosthold kan også beskytte mot flere typer kreft og overvekt, noe som også er gunstig ved diabetes. Kutter man derimot ut plantekost og spiser isteden mer kjøtt, fete meieriprodukter og egg, vil man få økt risiko for disse sykdommene.

Karbohydrater er sunt - når disse kommer fra bønner, gulrøtter, havre, bygg, epler o.l.

Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, - skriver jeg i et innlegg i Dagbladet 21. juni 2017. Det er uheldig når fagpersoner skremmer med karbohydrater generelt og stiller nærmest tlikhetstegn mellom sukker, karbohydrater og sunne karbohydratrike matvarer som bønner, linser, frukt, rotgrønnsaker, havre, rug, bygg o.a. plantekost. Ved å bli redd for karbohydrater generelt, kutter man ut de sunne og uskyldige matvarene fra kosten, og erstatter disse med store, helseskadelige mengder smør, egg, ost og spesielt kjøtt.

Les også: Helsepersonell for plantebasert kosthold har sammenstilt de siste kunnskapsoppsummeringene om plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type to

Birger Svihus ved Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap ved NMBU, utdannet innen husdyrfag og som forsker innen husdyrernæring, og lege, dr.med Erik Hexeberg demoniserer karbohydrater i sin debatt med klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Svihus sier at stivelse og sukker «forverrer» blodsukkernivåene. Svihus og Hexeberg vil trolig også fraråde å spise brokkoli, hodekål, tomater og paprika, uten å snakke om andre grønnsaker og frukt, og ellers alt annet som kommer fra planteriket.

Mesteparten av kalorier i for eksempel tomater og kål kommer nettopp fra karbohydrater og, enda «verre», fra sukkerarter.

Alle matvarer fra planteriket inneholder karbohydrater. Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, og man holder seg neppe frisk. Samtlige helseorganisasjoner og fagpaneler råder til å spise mer planter og mindre kjøtt, og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold.

Det er anerkjent, både av ernæringsrådet i USA og Nordisk ministerråd, at et kosthold som er mer plantebasert, altså med mer planter og med mindre mat fra dyreriket enn det er i et vanlig vestlig kosthold, er mer helsefremmende. Grønnsaker, belgvekster, fullkorn, nøtter og kjerner er det vi bør spise mer av – disse er rike både på stivelse, sukkerarter og fiber – og flere hundre ulike sunne plantestoffer samtidig. Det er altså ikke karbohydrater, men karbofobi som er helsefarlig.

Det å tenke på mat som enten sukker, karbohydrat, fett eller protein er feil. I motsetning til mannen i gata burde en lege og en professor i husdyrernæring ha et mer nyansert syn på kosthold. Jeg foreslår at disse leser hva store fagpaneler mener om plantebasert kosthold.

En av de nyeste oppsummeringene, utført av the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, oppsummerte det slik at kosthold

“that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods, is more health promoting.”

Karbohydrater er sunt! NRK Dagsnytt 18 21. juni 2017

Lavkarbotrenden er på vei ned, men debatten blusset opp de siste ukene. Et mer plantebasert lavkarbokosthold kan absolutt være en del i behandling av noen pasienter med diabetes type to, men å likestille sukker med karbohydrater og, enda verre, likestille alle de sunne matvarene som inneholder ulike typer karbohydrater, med sukker, er fullstendig feil. Derfor skrev jeg et innlegg til Dagbladet, som et motsvar til lege Erik Hexeberg. Jeg ble også invitert til å delta i en debatt med Erik Hexeberg på Dagsnytt 18, med Ole Torp som programleder, 21. juni 2017. Se hele Dagsnytt 18 her

Ved å være redd for "karbohydrater" kan man gå glipp av mange sunne stoffer fra planteriket, som blant annet finnes i havre, rug, bygg, gulrøtter, bønner, erter, linser, nøtter og frukt. Man gjør vondt verre hvis man erstatter disse sunne matvarene med store mengder kjøtt, egg og ost. Det å servere en stor bolle med grønne salatblader er sunt, men er mye sunnere hvis dette gjøres ved siden av for eksempel bønnestuing enn ved siden av egg og bacon. Det er ikke mengde karbohydrat i en matvare, men hvordan matvaren blir tilberedt og hva et måltid totalt inneholder, som er avgjørende for hvor raskt blodsukkeret stiger etter måltidet. Det som er typisk for ulike lavkarbopåstander, er fravær av helhetsaspektet.

Mat inneholder flere hundre ulike stoffer - ikke bare fett, protein og karbohydrat

Mat er mye mer enn fett og karbohydrat - mat inneholder flere hundre ulike stoffer som påvirker både helse og blodsukkeret. Karbohydrater finnes i absolutt alle planter, også i avokado, nøtter, grønnsaker og bær. Skal vi spise mindre havre, bønner, epler og hodekål for å unngå karbohydrater? Hva med blåbær?

Mer plantekost og mindre mat fra dyr beskytter mot senfølger ved diabetes

Verdens ledende forskere, leger og ernæringsfagfolk enige - spis mer planter, blant annet bønner, erter, havre, nøtter, grønnsaker, bær og frukt - og mindre kjøtt, mindre ost og smør. Middelhavskosthold, for eksempel, inneholder mye mer bønner, erter, brød og pasta, og en god del mindre kjøtt, egg og meieriprodukter enn det i et vestlig kosthold.

Plantebasert kosthold, altså som hovedsakelig består av sunn mat fra planteriket, er nylig til og med anbefalt som en del i behandling ved diabetes type to av Diabetesforeningen i Canada. Verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer påpeker også dette.

Kosthold med mer plantekost og mindre mat fra dyr kan gi bedre helse og beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to, fedme og flere typer kreft, forbedre blodtrykk og kolesterolverdier. Det er fordi planter inneholder mange ulike helsefremmende stoffer som ikke finnes i mat fra dyr, mens kjøtt inneholder flere helseskadelige stoffer som ikke finnes i mat fra planter. Mer planter og mindre kjøtt og smør gir dermed dobbelgevinst.

Helheten i kostholdet og i måltidet er viktigst

Det er publisert 1,5 millioner studier om kosthold og helse, det er flere hundre ulike stoffer i maten, det er flere ulike matvarer i et måltid, og det er mange ulike biokjemiske reaksjoner som skjer i kroppen etter måltid. Det er uheldig å henge seg opp i bare noen få av disse - kanskje de som passer inn i ens eget verdensbildet.

Det er viktig å se på oppsumert forskning. Er det at havre, bønner, grønnsaker og frukt sunt, også ved diabetes - er dette en verdens omseilende konspirasjon? Hvis det var så, er det automatisk bevis på at det er lavkarbo-tilhengere som har rett, og at det er nettopp lavkarboteoriene som stemmer??

Blodsukker påvirkes av mange flere faktorer enn mengde fett og karbohydrat i et måltid

Det er stor forskjell på hvordan en og samme matvare kan påvirke blodsukkeret - dette er avhengig av temperatur, tilberedningsmetode, tilstedeværelse av fett, protein, fruktsyrer i måltidet, og noen andre faktorer. Kalde poteter gir lavere blodsukkerstigning enn varme kokte poteter. Poteter som spises sammen med olje og med rå grønnsaker gir en langsommere stigning av blodsukkeret enn poteter som spises alene. Loff gir raskere stigning av blodsukker enn grovt brød bakt med solsikkekjerner og gulrøtter. Kokt ris som er tilsatt olje og avkjølt gir langsommere blodsukkerstigning enn varm kokt ris servert uten fett. Dette er noen få eksempler.

Det er altså ikke antall gram karbohydrater i en matvare eller i et måltid som er avgjørende for blodsukkeret. Det er helheten som er viktigst. Noen typer karbohydrater som bl.a. finnes i korn, belgvekster, frukt og i kalde poteter er bra for blodsukkeret, fordi de gjør at maten fordøyes saktere.

Fem typer karbohydrater

Det finnes for eksempel flere, minst fem, ulike typer karbohydrater. Noen karbohydrater - fiber og resistent stivelse - tas ikke opp i tarmen i det hele tatt, bidrar heller ikke med kalorier, men derimot - bidrar til at opptak av næringsstoffer fra måltidet blir saktere. Melkesukker gir langsommere stigning av blodsukker enn rent rørsukker som for eksempel i brus.

Statens egne kjøttpropaganda: Staten svikter sykdomsforebygging

Dette innlegget ble publisert i Dagens Medisin, både i papirutgaven og på nettet. Lenken er her  

Staten slurver med primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft. Vi bør satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket kan bidra til bedre folkehelse.

JEG ER ENIG med synspunktene til ernæringsfysiologene Anne Cecilie Westerberg, Tine Mejlbo Sundfør og Hege Ulveland. I en kronikk i Dagens Medisin (5/2016) skriver de at politikere nedprioriterer kostholdsveiledning som sekundær forebygging ved overvekt (1).

Jeg vil legge til at også primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft er noe staten slurver med. Kanskje det er fordi en større satsing på forebygging tilsynelatende kan ramme noen andre interesser i samfunnet?

FOREBYGGING. Både politikere og pasientforeninger liker å skryte over hvor mye penger som bevilges til screening, diagnostikk, behandling og sykehjem. Men selv om alle heller ville ønske å være friske enn å få god behandling og pleie, er det lite populært å snakke om forebygging.

Dette skyldes ikke bare at de færreste liker å høre om at de må spise mindre kjøtt, mer grønt og bevege seg mer, og fordi slike oppfordringer ikke er noe man vinner stemmer eller medlemmer på. Ja, det står en del om dette på nettet, men da må man aktivt oppsøke informasjonen – og det er noe helt annet.

PARADOKS. Et sunt, og mer plantebasert kosthold, kan forebygge mange sykdommer (2).

Statens kostråd nummer én sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert, at inntaket av både bearbeidet kjøtt og av rødt kjøtt samt fete meieriprodukter bør begrenses, og at inntaket av egg ikke bør øke (2). WHO har nylig rapportert at kjøttprodukter forårsaker tykktarmskreft (3,4).

Samtidig sørger staten for at vi spiser mer av disse produktene, ved hjelp av en egen lov – Omsetningsloven fra 1936, som har som hovedformål å fremme omsetning av jordbruksvarer (5). Norske bønder pålegges å innbetale en såkalt omsetningsavgift, noe som skal brukes på fremming av husdyrprodukter gjennom opplysningskontorene (5–7).

Bare for å fremme egg og kjøtt blir det innsamlet omtrent 70 – 80 millioner kroner per år. Landbrukssubsidier, våre egne skattepenger, kommer i tillegg.

MYTEN. Ut ifra det jeg har lest og forstått, bidrar produksjonen av kjøtt, egg og meieriprodukter til større verdiskaping og sysselsetting i landbruket enn produksjon av belgvekster og grønnsaker (8). Dyrking av matvarer som erter og bønner kan sikre både inntaket av protein, jern og mange andre næringsstoffer og kan erstatte kjøtt i kosten, men krever samtidig betydelig mindre arbeid – sysselsetting – enn kjøttproduksjon.

Myten om at kosthold uten kjøtt fører til næringsmangler, er motbevist for lenge siden.

BÆREKRAFTIG FORSLAG? Ved å forvalte våre skattepenger på denne måten, motarbeider staten sine egne kostholdsråd og ødelegger for sykdomsforebygging. I stedet bør staten satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket bidrar til bedre folkehelse, og ikke omvendt. Jeg har noen forslag:

- Å endre Omsetningsloven fra 1936 ved å fjerne omsetningsavgift på kjøtt
- legge ned Opplysningskontoret for kjøtt
- satse på økt dyrking av erter og bønner i Norge.

Dette kan gjøre det lettere å følge statens kostråd, bidra til bedre folkehelse og mer bærekraftig matproduksjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:
1) Westerberg AC, Mejlbo Sundfør T, Ulveland H. Det er ikke feige leger som dreper overvektige pasienter, men politiske prioriteringer. Dagens Medisin 8/3-2016
2) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
3) Bouvard V, Loomis D, Guyton K et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, Volume 16, Issue 16, December 2015, Pages 1599-1600, ISSN 1470-2045, http://dx.doi.org/10.1016/S1470-2045(15)00444-1.
4) Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. The International Agency for Research on Cancer (IARC), World Health Organization, 2015 http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf  
5) Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarorhttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
6) Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
7) Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift   https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
8) Svihus B. Kjøttsmakens forbannelse? NMBU blogg http://blogg.nmbu.no/mat/2016/01/kjottsmakens-forbannelse/

Bønner, gulrøtter og frukt er sunt – også ved diabetes

Å sette likhetstegn mellom sukker og karbohydrater, er feil. Og humus er et sunnere valg enn egg og bacon – ikke bare for dem med diabetes.

Det er stadig noen som setter likhetstegn mellom sukker, karbohydrater, stivelse, frukt, rotgrønnsaker og belgvekster. Noen snakker om glykemisk indeks uten å samtidig snakke om glykemisk belastning. Derfor skrev jeg et debattinnlegg til Dagens Medisin som ble publisert 13. mars 2016

I DAGENS MEDISIN (3/2016) gir Erik Hexeberg uttrykk for at pasienter med diabetes eller prediabetes får dårlig blodsukkerregulering hvis de spiser mer enn 50 gram karbohydrater per dag, noe som tilsvarer cirka ti prosent av energibehovet. Dette begrunner han med at fullkornsbrød har samme glykemiske indeks som sukker (1).

Men glykemisk indeks (GI) er kun et utgangspunkt, og videre utregninger bør foretas. Blodsukkerpåvirkningen er ikke bare avhengig av GI, men også av porsjonsstørrelse, det vil si hvor mye mat man klarer å få i seg til et måltid. Videre har matvarer som bønner, erter, havre, fullkornsris, linser, de fleste rotgrønnsaker og frukt mye lavere glykemisk indeks enn brød (2).

GLYKEMISK BELASTNING. Det som er viktig ved diabetes, er mengden sukker som sirkulerer i blodet til enhver tid. Derfor eksisterer det et begrep til – glykemisk belastning (GB). GB tar både høyde for GI i matvarer og mengden karbohydrater i en porsjon (3, 4).

Det er ingen som anbefaler å ha brød som eneste karbohydratkilde. Hvis dette var tilfellet, hadde man måttet spise omtrent 700 gram brød, eller 22 brødskiver, i løpet av én dag (5). Spiser man karbohydratrik mat sammen med fett, forsinkes opptaket av karbohydrater i tarmen, og GI/GB blir lavere (3, 4). Kokte kikerter og bønner har for eksempel ganske lav GI, på 10–30, mens humus – puré av kikerter med olje og sesamsmør – har enda lavere GI; kun 6 (2).

UTEN BLODSUKKERSTIGNING. Å sette likhetstegn mellom sukker og karbohydrater, er feil. Noen typer karbohydrater – fiber og resistent stivelse - bidrar ikke til blodsukkerstigning i det hele tatt fordi de ikke fordøyes i tarmen. Resistent stivelse dannes når kokte bønner, linser, erter, havre, poteter og andre stivelsesrike matvarer avkjøles til under 25 grader etter koking (6).

Både fiber og resistent stivelse har flere positive helseeffekter. I tillegg bidrar de ovennevnte matvarene med flere andre helsefremmende stoffer som kun finnes i matvarer fra planteriket.

RISIKO. Hvis man kun får ti prosent av energibehovet fra karbohydrater, slik Hexeberg ønsker, går man for det første glipp ut av de positive helseeffektene ved plantekost. I tillegg blir det vanskelig å dekke proteinbehovet uten å måtte spise mye matvarer fra dyreriket, fordi plantekilder til protein – bønner, nøtter og fullkorn – inneholder en del karbohydrater (5). Flere fagpaneler oppfordrer jo til å spise mindre kjøtt (7–9). Rødt og bearbeidet kjøtt øker risiko for flere typer kreft (10) samt for hjerte- og karsykdommer, inkludert hjerneslag og type 2-diabetes (11–15).

Også et høyere inntak av egg øker risiko for å utvikle type 2-diabetes i befolkningen generelt, i tillegg til å øke risiko for hjerte- og karsykdom hos dem som allerede har utviklet diabetes (16 og 17). Humus er med andre ord et mye sunnere valg enn egg og bacon – og ikke bare ved diabetes.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Dagens Medisin 3.februar: http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/02/15/sukkerplan-mot-diabetes/)
2) Harvard University. Glycemic index and glycemic load for 100 foods http://www.health.harvard.edu/healthy-eating/glycemic_index_and_glycemic_load_for_100_foods
3) Diabetesforbundet. https://kosthold.diabetes.no/hva-inneholder-maten/artikler-om-karbohydrater/glykemisk-belastning-gb/
4) Norsk Helseinformatikk, Glykemisk indeks. URL: http://nhi.no/seminarer/type-2-diabetes/pasientinformasjoner/glykemisk-indeks-15340.html
5) Matvaretabellen.no
6) Resistant Starch in Food: A Review http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25331334
7) http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf
8) Nordisk ministerråd, Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://dx.doi.org/10.6027/Nord2013-009 Nord 2013:009 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
9) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011. https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-1881-sammendrag-av-kostr%C3%A5d-for-%C3%A5-fremme-folkehelsen-og-forebygge-sykdommer-s-302-315.pdf
10) Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha ElGhissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1470204515004441
International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum. http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf
11) Chen GC, Lv DB, Pang Z, Liu QF. Red and processed meat consumption and risk of stroke: a meta-analysis of prospective cohort studies. Eur J Clin Nutr. 2013 Jan;67(1):91-5. doi: 10.1038/ejcn.2012.180. Epub 2012 Nov 21.
12) Kaluza J, Wolk A, Larsson SC. Red meat consumption and risk of stroke: a meta-analysis of prospective studies. Stroke. 2012 Oct;43(10):2556-60. Epub 2012 Jul 31.
13) Feskens EJ, Sluik D, van Woudenbergh GJ: Meat consumption, diabetes, and its complications. Curr Diab Rep. 2013 Apr;13(2):298-306. doi: 10.1007/s11892-013-0365-0
14) Aune, D., Ursin, G., og Veierod, M. B. Meat consumption and the risk of type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Diabetologia. 2009 Nov;52(11):2277-87. doi: 10.1007/s00125-009-1481-x. Epub 2009 Aug 7.
15) Micha R, Michas G, Mozaffarian D. Unprocessed red and processed meats and risk of coronary artery disease and type 2 diabetes–an updated review of the evidence. Curr Atheroscler Rep. 2012 Dec;14(6):515-24. doi: 10.1007/s11883-012-0282-8.
16) Shin JY, Xun P, Nakamura Y, He K.: Egg consumption in relation to risk of cardiovascular disease and diabetes: a systematic review and meta-analysis. Am J Clin Nutr. 2013 Jul;98(1):146-59. doi: 12.051318. Epub 2013 May 15 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23676423/
17) Rong Y, Chen L, Zhu T, Song Y, Yu M, Shan Z, Sands A, Hu FB, Liu L.: Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort. BMJ. 2013 Jan 7;346:e8539. doi: 10.1136/bmj.e8539. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181