kyllingkjøtt

Kostråd om bearbeidet kjøtt - Helsedirektoratet er dårlig oppdatert

Jeg er skuffet over at Helsedirektoratet ikke lytter til WHO, WCRF, AICR og Harvard. Disse fraråder å spise ferdigprodukter av bearbeidet kjøtt, mens Helsedirektoratet sier at «kunnskapsgrunnlaget ikke gir grunnlag for å anbefale en totalavholdenhet». Her skiller ikke Helsedirektoratet mellom ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både rødt kjøtt og hvirr kjøtt.

Jeg er også skuffet over at verken Helsedirektoratet, Kreftregisteret og Kreftforeningen har regnet ut hvor mange krefttilfeller per år man kunne unngå hvis ingen hadde spist bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Jeg har skrevet et leserbrev til Dagens Medisin, som kom på trykk 14. januar 2016. Deretter ble innlegget også publisert på nett her http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/02/08/kostrad-om-bearbeidet-kjott/

Kostråd om bearbeidet kjøtt: Hvorfor er det så stor diskrepans?

Kan vi håpe at Helsedirektoratets nye kostråd vil anbefale å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt så mye som mulig?

I ET INNLEGG i Dagens Medisin (21/2015) og på DM-nett (1) unnlater divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet å kommentere hvorfor det er så stor diskrepans mellom Helsedirektoratets kostråd og kostrådene til verdens største kreftforskningspaneler når det gjelder den akseptable mengden bearbeidet kjøtt per uke.

WHOs internasjonale institutt for kreftforskning (IARC), Verdens stiftelse for kreftforskning (WCRF), Det amerikanske instituttet for kreftforskning (AICR) og School of Public Health ved Harvard-universitet anbefaler totalavholdenhet når det gjelder bearbeidet kjøtt (2–5):

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft): «Avoid processed meat; limit red meat…»

Worlds Cancer Research Fund, WCRF: «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

4) American Institute for Cancer Research: «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
5) Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate: «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

HVORFOR? Alle disse fire bruker ordet «avoid» når de snakker om bearbeidet kjøtt. Og da menes det både ferdigprodukter av rødt kjøtt og hvitt kjøtt. Samtidig aksepterer Helsedirektoratets kostråd 500 gram per uke.

Det er en stor forskjell mellom 500 gram ferdigprodukter av rødt kjøtt pluss ubegrenset med ferdigprodukter av hvitt kjøtt, og «unngå», eller ingenting. Hvorfor lytter ikke Helsedirektoratet til verdens største fagpaneler?

KUNNSKAPSGRUNNLAG. Granlund skriver at helsemyndighetenes kostråd til befolkningen «er basert på omfattende kunnskapsoppsummeringer». Men også WHO og de tre andre ovennevnte institusjonene har basert sine råd om å unngå bearbeidet kjøtt på omfattende kunnskapsoppsummeringer. Granlund hevder samtidig at «kunnskapsgrunnlaget ikke gir grunnlag for å anbefale en totalavholdenhet» – og da snakker Granlund både om rødt kjøtt og om bearbeidet kjøtt (1). Men dette kan man kun si om rent rødt kjøtt.

Når det gjelder bearbeidet kjøtt, finnes det tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å anbefale totalavholdenhet, noe blant annet WHO gjør ved å si «avoid». Eller mener Granlund at WHO gir råd uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag?

Linda Granlund snakker om «rom for en pølse i bursdag». Hva med kyllingpølser, kalkunpålegg og alle typer kjøttpålegg, der mange til og med er merket med nøkkelhullet? Alt dette er også bearbeidet kjøtt (2).

NYE KOSTRÅD? Nylig var Helsedirektoratet intervjuet av NTB i forbindelse med fremleggelsen av resultatene til rapporten «Kjøttets tilstand», som viste at kjøttforbruket i Norge gikk litt ned. Til min store glede meldte NTB følgende (6): «Helsedirektoratet kommenterer til NTB at de står ved sine anbefalinger om at den norske befolkningen, sett under ett, bør spise mer fisk, grove kornprodukter og grønnsaker, og begrense inntaket av bearbeidet kjøtt så mye som mulig». Hvorfor sier nå Helsedirektoratet noe helt annet til Dagens Medisin?

Helsedirektoratets siste kostråd er fra 2011. Siden da har det kommet nye kunnskapsoppsummeringer og ny forskning. På bakgrunn av dette endret WHO i oktober 2015 sin risikovurdering av bearbeidet kjøtt. Kan vi håpe at Helsedirektoratets nye kostråd vil anbefale å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt så mye som mulig?

Referanser:
1) http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/12/07/ikke-grunn-til-panikk/?x=MjAxNS0xMi0wNyAxOToxMzo0Mg==
2) International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/): «Avoid processed meat; limit red meat…»
Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha El Ghissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 (in press)  doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1470204515004441
International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum (in press).  http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf
3) Worlds Cancer Research Fund, WCRF (Lenke er her http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods) «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»
4) American Institute for Cancer Research (lenke er her og her http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/rec ommendations_05_red_meat.html): «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
5) Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate) «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»
6) http://www.fosna-folket.no/nyheter/2015/11/18/Vi-spiser-44-gram-mindre-kj%C3%B8tt-per-dag-11823790.ece

 

 

 

Kyllingbakterier kan ha smittet mennesker

Nesten alle norske kyllinger får et bredspektret antibiotikum Narasin i fôret sitt. Kalkuner får tilsvarene Monensin. Økologiske fugler får ikke Narasin eller Monensin. Flere fagpersoner mener at dette kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier som kan ramme mennesker.

Jeg vil dele tre artikler her.

Bekymringsmelding av professor i mikrobiologi Tore MIdtvedt, publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen: http://tidsskriftet.no/article/3322119  Jeg siteter Tore Midtvedt her:

"Det er nå allment akseptert at bruk av antibiotika trigger resistensutvikling. Dette gjelder også narasin. Det faktum at kyllingene får økt antall med E. coli er egentlig å forvente. I en studie fra Canada hvor kyllingene fikk ulike antibiotika, blant annet narasin, heter det: «Our study clearly shows that broiler chickens act as a reservoir for commensal E. coli strains carrying large numbers of antibiotic resistance genes. These bacteria have the potential to spread through fecal waste, potentially contaminating both farm workers and processing plants, food or the natural environment» (9). Jeg mener vi må anta at en liknende smittevei med multiresistente E. coli går fra norske kyllingfarmer til ditt og mitt kjøkkenbord. Hvor stor smitterisikoen er, vet vi ikke, men at den er med på å øke forekomsten av multiresistens, tviler jeg ikke på.

Ny svensk forskning tyder på at det er en sammenheng mellom vankomycin- og narasinresistens (10). Om dette er tilfellet, vil det etter min mening ikke redusere problemet med vankomycinresistente enterokokker.

Statsråd Sylvi Listhaug har nylig skriftlig slått fast at «Innledningsvis vil jeg presisere at det ikke er tillatt å bruke antibiotika som tilsetningsstoff i dyrefôr» (11). Likevel nedsetter både Mattilsynet og helseministeren komiteer for å undersøke forholdene. Det bevilges penger til å forske på noe som er forbudt! Jeg kjenner ikke til mandat eller tidsrammer for de ulike komiteene – realiteten er at de kan forsinke en rask løsning. Eksponering for multiresistens er for alvorlig til at problemstillingen kan gjemmes bort i ulike komiteer. Foreliggende data er mer enn tilstrekkelig til å aksjonere. Om ikke næringen selv reagerer raskt, heter løsningen konsumentmakt. Det virker både på myndigheter og næringsinteresser.

Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser."

2. NRK melder 3. juni 2015 http://www.nrk.no/norge/tarmbakterier-i-kylling-kan-ha-smittet-mennesker-1.12390076:

"En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet tyder på at folk kan ha blitt smittet av antibiotikaresistente bakterier fra kyllingkjøtt. – Det er noe skit, sier en overlege."

"Dag Berild er overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus og har forsket på antibiotikaresistens i over 20 år.

BEKYMRET: – Det er ikke noe hyggelig å tenke på at vi kan spise oss til resistente bakterier, sier Dag Berild ved Oslo universitetssykehus.

– Undersøkelsen bekrefter det vi har hatt en sterk mistanke om før, at kyllinger og mennesker har felles resistente bakterier og at vi sannsynligvis kan få det ved å spise kylling, sier Berild.

Mennesker som er bærere av resistente bakterier, trenger ikke å bli syke av det. Men blir de syke, er det vanskeligere å behandle infeksjonen."

3. Dette er ikke noe nytt. Denne artikkelen beskriver et lignende problem - for tre år siden: http://www.npr.org/sections/thesalt/2012/07/11/156626766/studies-tie-human-bladder-infections-to-antibiotics-in-chicken


Hvordan få i seg nok protein uten kyllingkjøtt?

Bønner, linser, erter og kikerter

Protein, aminosyrer og trening - hvor mye er nok?

Narasin i kyllingfôr er et bredspektret antibiotikum

De aller fleste norske kyllinger får kraftfôr som er tilsatt bredspektret antibiotikum Narasin. Dette har både bransjen og politikere ikke snakket høyt om, og har valgt å kalle Narasin for fôrtilsetningsstoff. Men det behøver ikke være motsetning mellom fôrtilsetningsstoff og antibiotikum. Og det er ikke byråkrater og politikere som bestemmer hvordan Narasin skal oppføre seg ift bakterier, parasitter og nadre mikroorganismer.

Økonomisk betinget

Bruken av Narasin i kyllingproduksjon er utelukkende økonomisk betinget - for å gjøre kyllingkjøtt så billig som mulig. Holte gård, Stange kylling, økologiske kyllingproduksenter og noen andre kyllingprodusenter oppdretter kyllinger uten Narasin - ved å gi signifikant mer plass, velge en annen kyllingrase og ved å velge en annen type fôr. Den type kyllingkjøtt koster en del mer.

Det er godt kjent at mennesker ikke trenger kylling eller hvilken som helst annen type kjøtt for å leve, være friske og fungere optimalt. Bønner, erter og linser en sunne, proteinrike og næringsrike matvarer som er lett tilgjengelig og koster nesten ikke noe.

Det er flere leger og veterinærer som i mange år har vært bekymret over Narasinbruken, men de klarte ikke å nå fram. I fjor tok VG seg av saken - nå vet de aller fleste at norske kyllinger spiser bredspektret antibiotikum. Stor applaus til VG!

Tore Midtvedt er spesialist i medisinsk mikrobiologi og professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han har skrevet en bekymringsmelding i Tidsskrift for den norske legeforeningen. Han skriver blant annet følgende:

"Det er ingen tvil om at narasin er et antibiotikum. Både i patentsøknader og i PubMed omtales det som et polyeterantibiotikum med ionofor effekt (2, 3). Det har et meget bredt antimikrobielt spektrum, som omfatter grampositive bakterier, mykoplasma og protozoer som koksidier (2 – 5). Resistens kan sannsynligvis utvikles hos alle arter."
"Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser."

Les også denne artikkelen i VG om Narasin i kyllingfôr