medier

Nei Bollestad, vanlig mat er ikke bra nok. På tide å skjerpe matindustrien!

Innlegget er publisert på Dagensmedisin.no 20. august 2019

Et vestlig kosthold tar omtrent like mange liv for tidlig som tobakk, og fedme påfører nordmenn sykdom for mange milliarder kroner årlig. Det å definere, konfrontere og ta tak i disse problemene er myndighetenes oppgave. Landbruks- og matministeren fra KrF Bollestad stryker dog matindustrien med hårene. Hun underkjenner problemet og gjentar ordrett budskap fra meieriindustriens pr-kampanje (1).

Som reaksjon på at stadig flere, spesielt unge, kutter ut ku-melk, lagde meieriindustriens melk.no reklamekampanje med slagordet «vanlig mat er bra nok», og videreførte denne i samarbeid med blant annet PR-byrået Geelmuyden-Kiese (2). Når vi vet at både et typisk vestlig kosthold og fedme er viktige årsaker for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og flere typer kreft, så er vi sterkt uenige i dette budskapet (3,4,5).

En stor rapport fra 2019 viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk (3). Rapporten Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig (4,5).

Et slikt usunt vestlig kosthold består ikke av noe annet enn det mesteparten nordmenn spiser til daglig, eller til vanlig. Så hvilken mat, hvis ikke denne vanlige maten, er det som har skylden? Dette forteller oss med store bokstaver at Bollestad tar feil: Vanlig mat ikke er bra nok, og det er på tide å gjøre radikale endringer.

Meieriprodukter er for eksempel vanlig mat, men de er også hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, noe 80 % nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye av (6,7). Melk er satt i sammenheng med enkelte sykdommer, og Harvard University fraråder derfor flere enn en til to porsjoner meieriprodukter daglig (8). I motsetning til det både melk.no, Geelmuyden-Kiese og nå også Bollestad sitt budskap skaper inntrykk av, er dette ikke noe influensere har funnet på.

Hvorfor gir Bollestad så mye drahjelp til meieriindustrien og hvordan vil dette gavne samfunnet? Når det gjelder næringsstoffer, kan både voksne og barn få disse fra havremelk (9).

Overvekt og fedme er blant de fem viktigste påvirkbare risikofaktorene for å dø for tidlig (4). Lege og leder for Senter for sykelig overvekt og for Nasjonalt råd for ernæring Jøran Hjelmesæth har uttrykt bekymring over fedmen i Norge (10). Det gjør vi også, spesielt når vi hører Bollestad redusere fedmeproblemet kun til å handle om utseende og «flate mager». 

Bollestad bør jobbe for at matindustrien serverer mat som gavner samfunnet. Istedenfor å tjene som matindustriens talerør, bør Bollestad innrømme at svært mange nordmenn spiser både usunt og for mye, og at matindustrien er en viktig del av problemet. Tobakkindustrien er i dag strengt regulert, nettopp fordi den påfører mye skade. Det er godt dokumentert at strukturelle tiltak virker bedre enn diverse råd og oppfordringer. Etter at røykeloven kom, gikk antall røykere dramatisk ned. Det er på tide å skjerpe inn også matindustien.

Tanja Kalchenko, lege og Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring, Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder:

1)     Dagens medisin 2019-08-12   https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/12/-mat-trenger-ikke-vare-sykt-vanskelig/  

2)     Kreativforum.no Vanlig mat er bra nok, Arbeid av Geelmuyden Kiese   https://kreativtforum.no/arbeid/2019/04/vanlig-mat-er-bra-nok  «Vi mener at helt vanlig mat er bra nok, og ønsker å forsterke statusen til norske meieriprodukter som en naturlig del av alles kosthold, sier Ida Berg Hauge i Melk.no»

3)     «Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext

4)     Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016. Side 28 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

5)     Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad  

6)     Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

7)     Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf  

8)     Harvard T.H. Chan School Of Public Health, Healthy Eating Plate https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-eating-plate/  

9)     Tine SA. Nå kommer havredrikk i skolemelkordningen. https://gryr.no/artikler/na-kommer-havredrikk-i-skolemelkordningen  «Velger man bort melk bør man passe på å dekke barnets behov for nødvendige næringsstoffer som blant annet jod og kalsium. En gladnyhet er at havredrikken er tilsatt mange av de næringsstoffene man finner i melka, og er eneste havredrikk på det norske markedet som er tilsatt samme mengde jod som du finner i vanlig søtmelk.»

10)  Dagens medisin 2019-05-07 https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/05/07/fedme-koster-norge-68-milliarder-kroner-arlig/

Folkehelse og matindustriene

Da Folkehelsemeldingen 2019 var lansert, ble det startet debatten om at det brukes for lite penger på forebygging av sykdom og for mye penger på behandling. Jeg kom derfor med et leserbrev til Dagens medisin, og det ble publisert på nettsidene til Dagens Medisin 23. april 2019, lenken er her: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/23/folkehelsa--og-landbruksindustriene/ .

JEG ER ENIG med Dag-Helge Rønnevik, som i Dagens Medisin 7/4 sier at det satses for lite på folkehelse og forebygging, og med Jan Marcus Sverre og Andre Bregård i at helhetlig satsing må til. Alle sektorer må skjerpes inn - forebygging handler om mye mer enn helsevesen.

Norsk mat- og landbrukspolitikk må under lupen her. La oss se hvordan våre politikere har gitt milliarder av våre felles skattekroner årlig for å produsere og få oss til å spise mer av mat som kan skade helsen og påføre milliarder i helseutgifter.

RISIKOFAKTORER. Folkehelsemeldingen 2019 trekker frem usunt kosthold som en av de fire risikofaktorene for kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, og sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål».

Lavere inntak av mettet fett har vært et av de helsepolitiske målene. Helsedirektoratets fettrapport fra 2017 sier at forbruket av mettet fett i befolkningen må «reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk», og at «siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet».

Hovedkildene til mettet fett i norsk kosthold er rødt kjøtt og meieriprodukter, mens ku- og sauedrift er en viktig grunnstein i norsk landbruk og Distrikts-Norge. Det er ingen hemmelighet at brorparten av landbrukssubsidier, altså milliarder av skattekroner, går til produksjon av storfekjøtt, meieriprodukter og sauekjøtt.

HVORFOR? Etterspørselen av kjøtt og meieriprodukter er heller ikke skapt i vakuum. Norge har en egen lov, omsetningsloven, som pålegger bønder til å betale en omsetningsavgift som brukes til å finansiere generisk reklame av blant annet kjøtt, egg og meieriprodukter. Årlig samles det inn omtrent 80 millioner kroner til å drive Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no) og omtrent 20–30 millioner til Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no).

Hvorfor subsidierer staten, med milliarder av våre skattekroner, industri som skader helsen, tar mange liv for tidlig og påfører milliardutgifter i helsebudsjett? Hvorfor samler staten inn over 100 millioner kroner fra bønder til å påvirke oss til å spise mer av rødt kjøtt og meieriprodukter?

HVA ER VERST? Den forrige regjeringen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, opprettet folkehelseministerposten og hadde en annen god intensjon, å avvikle opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Dessverre ble dette redusert til en intensjon om utredning i Granavolden-plattformen, da KrF kom inn i regjeringen.

Hva skal man utrede her? Kjøtt- og meierireklame er effektiv, men neppe nødvendig: 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett.

To tredeler av de beste norske matkorn-arealene blir i dag brukt til å dyrke husdyrfôr, ifølge regjeringen.no, i tillegg til at det blant annet importeres 200.000 tonn soya til å lage husdyrfôr.

Legemiddelindustrien er altså neppe verstingen her: Det er bra at vi kan reparere skadene som påføres av matindustrien og statens feighet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/07/folkehelsesatsingen--et-spill-for-galleriet/

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/12/god-folkehelse-krever-felles-innsats/

·         Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag

·         Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/   “There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

·         Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf  “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

·         Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

·         Folkehelsemeldingen 2019, bl.a. side 120 og innledning https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/

·         Fettrapporten 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

·         Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at  «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

·         Omsetningsloven (Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6 «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

·         Forskrift om innkreving av omsetningsavgift    https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343  

·         Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift  «Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.» 

·         Om matprat.no https://www.matprat.no/om-oss/ «MatPrat finansieres av omsetningsavgiften, en avgift bonden betaler inn til tre omsetningsfond når hun/han leverer produktene sine til foredling og salg. Noen av disse midlene tildeles merkenøytral opplysningsvirksomhet og andre faglige tiltak. Midlene forvaltes av Omsetningsrådet med Landbruksdirektoratet som sekretariat for rådet.»

·         Om melk.no https://www.melk.no/Kontakt-oss/Om-oss : «Organisering og finansiering. Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) har 8 årsverk, og er finansiert via en omsetningsavgift som betales av melkebøndene i Norge. Omsetningsavgiften forvaltes av Omsetningsrådet og administreres av Landbruksdirektoratet.»

·         Side 45 i Granavolden plattformen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/  «Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.»

·         Sitert Reksnes fra matprat.no http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

·         Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende:  «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

·         Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk     https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Kjøtt fra norske beitedyr er verken sunt, nødvendig eller bærekraftig

I Vårt Land 24.juli fronter pensjonert professor Reidar Almås gamle myter om kjøtt og protein som vi for lengst er ferdige med.

Vårt tilsvar er publisert i Vårt Land papir 27. juli, og er også publisert på nettet her Det startet med debatten i Aftenposten mellom Almås og Hanne-Lene Norup Dahlgren, som er forfatter av Norges mest solgte kokebok 2019. Almås kalte blant annet Hanne-Lene Norup Dahlgren for “vegansektene” - og hans saklighet er på dette nivået også når det gjelder kildebruk.

I likhet med samtlige seriøse etater uttaler Helsedirektoratet at

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

De nyeste kostrådene i flere land, blant annet Canada, råder nå til å velge proteinkilder fra planteriket fremfor dyreriket. Protein er et viktig næringsstoff, men det er for lengst anerkjent at vi mennesker kan dekke vårt proteinbehov utelukkende ved å spise planter.

Verdens helseorganisasjon konkluderte allerede i 2015, etter å ha gått gjennom over 800 studier, at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende også i små mengder. I Norge kommer omtrent halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, og nesten halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Almås fornekter alt dette ved å isteden referere til personlige ytringer fra en forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU. Dette er en lettvint omgang med kildekritikk og fakta som ikke gagner det norske folk.

Det at den norske kua har “lov­pålagt uteliv" gjelder dessverre langt fra alle kuer i Norge. Kuer i løsdriftsfjøs er unntatt beitekravet, og kommer aldri ut på beite. Dette ble fremforkjempet av norske bønder, med begrunnelse i at det mange steder i Norge foregår storfedrift i områder der beite er svært krevende å få til.

Til tross for at drøvtyggere "kan nyttiggjera seg gras og halm" så legger de i praksis beslag på mye matjord der sunn og næringsrik menneskemat kan dyrkes direkte. Landbruks- og matdepartementets skriver på regjeringen.no at "90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr", derav to tredjedeler av norske matkornarealer. Norsk sommer er kort og vinteren, med mye snø, lang, og beitesesongen varer fra en til fire måneder, avhengig av terrenget. Det hevdes ofte at vi ikke kan dyrke noe annet enn gress i mange områder, men rapporten fra MIttenzwei med flere/NIBIO viser at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Mesteparten av året står norske kuer inne og spiser det som er høstet med traktor. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at norske drøvtyggere - kuer og sauer - forbruker totalt like mye kraftfôr som norske griser og kyllinger, på tross av at bøndene snakker mest om beitedyr. Mindre kjøttspising i Norge ville frigitt mye av verdifulle areal- og matressurser, og hadde gitt mer mat til både Norge og verden.

Kjøttforbruket har økt i Norge like lenge som Almås har levd, det er merkelig at han hevder at vi må spise akkurat så mye som vi gjør i dag.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring

Foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilder:

· Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost og https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/pass-pa-naringsstoffer-vegetar

· Innlegg med flere kilder i Aftenposten, om vegetar, helse og protein https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/xgLn/Svart-mange-store-og-viktige-forskningsstudier-viser-gunstige-helseeffekter-av-vegetarisk-kost--Lars-T-Fadnes

· (Sitater fra panelene under er samlet her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/helsedirektoratet-om-vegetarisk-og-vegansk-kosthold/ )

· Academy of Nutrition and Dietetics http://jandonline.org/article/S2212-2672%2816%2931192-3/fulltext

· EAT-Lancet rapporten anser verken meieri- eller kjøttprodukter som nødvendige å ha i kosten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

· Canadas nye kostråd anbefaler å velge plantekilder til protein https://food-guide.canada.ca/en/

· Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf

· Side 12 og 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021): «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt» https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

· Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene (Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011. side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29): «Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).» https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

· Mattilsynet. "Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for løsdriftsfjøs bygd før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård." https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/storfe/mattilsynet_minner_om_mosjonskrav_og_beite_for_storfe.15210

· Forskrift om hold av storfe, §10 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665 «Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året. Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller annet utendørs område der dyrene sikres mulighet til fri bevegelse og mosjon.»

· LMD, regjeringen.no, sitert: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

· Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

· Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

· Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

· Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

· Flere kilder og sitater er samlet her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/baerekraftig-matproduksjon-i-norge-gressdyrkning-fortrenger-mat-til-mennesker/

· Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).

Bidrag til en reportasje i DNs D2 om norske og utenlandske idrettsutøvere som spiser plantebasert

Høsten 2018 var det flere reportasjer om grønnere kostholdstyper i norske medier, og jeg var intervjuet i flere av dem. Her er en reportasje i DNs D2 (Dagens Næringsliv sitt helgemagasin) (bak betalingsmur)

“Nå kaster atletene seg over vegan-trenden

Alpinist Bjørnar Neteland spiser kun plantekost – det samme gjør ultraløperen Mari Mauland og styrkeløfteren Patrik Baboumian. Er tiden da atleter gnafset i seg kylling, drakk rå eggeplommer og kylte nedpå melk på hell?”

I reportasjen viste jeg til oppsummering om vgetarisk kosthold utført av verdens største organisasjon for fagpersonell innen ernæring:

“– Hvis man fortsetter å spise like mye egg og meieriprodukter som før, vil disse fortsatt fortrenge sunn plantemat, sier Tanja Kalchenko, som er overlege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold.

– Nordmenn flest spiser altfor mye kjøtt og meieriprodukter.

Kalchenko viser til en uttalelse fra USAs største organisasjon for ernæringsfysiologer, Acadamy of Nutrition and Dietetics, som er tydelig på at et vegansk kosthold passer for alle, også atleter – i tillegg til at det er helsefremmende. Man må bare spise variert, forteller Kalchenko, få i seg fullkorn, bønner, linser, erter, soya, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer – og ta noen tilskudd. Men tilskudd, som D-vitamin, er det mange som må ta også blant dem som spiser blandet kost, presiserer hun.

Den siste tiden har Kalchenko opplevd at idrettsfolk tar kontakt med henne for å få råd – om så mangt innen vegansk kosthold.

– Flere idrettsutøvere spør om hva de skal gjøre med luft i magen, sier hun. Da forteller legen at det for eksempel er lurt å bløtlegge bønner og linser før man koker dem.”

La nordmenn drikke havremelk!

Havremelk er bra for både voksne og barn, og erstatter fint melk fra kuer. Kumelk er i utgangspunktet en helt unødvendig matvare, som bidrar til unødvendig store mengder mettet fett, klimagasser og som legger beslag på unødvendig store dyrkbare jordarealer. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen, publisert 1.11.2017

Les mer om bærekraftig matproduksjon her

Samtidig som mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker og derfor ikke drikker kumelk, er nordmenn overbevist om at mennesker, spesielt små barn, må drikke kumelk. Heldigvis drikker stadig flere nordmenn mindre kumelk, og havremelk, fra Sverige, er blitt populær. Å spise havre opp direkte istedenfor å la den gå veien om kuas kropp er både bra for helsen, miljøet og bærekraftig jordbruk, samtidig som den gir nok næring. Havremelk er bra for både voksne og barn, og kan fint erstatte melk fra kuer. Kanskje norske melkeprodusenter, Tine og andre, vil lage norsk havremelk?

Helse og ernæring

Selv om små barn sjelden lider av livsstilssykdommer, er det en fordel å lære å drikke havremelk som barn. Sunne matvaner dannes i barndommen. I motsetning til kumelk inneholder havre flere sunne plantestoffer, er fri for mettet fett og kan ha en gunstig effekt ved behandling av diabetes og redusere kolesterolet.

Havremelk kan fint erstatte kumelk, både for voksne og barn. På samme måte som kalsium, jod og vitamin B12 er tilsatt maten til kyrne, det såkalte kraftfôret, sammen med mange andre næringsstoffer, blir disse tilsatt i havremelk. Hvis man i tillegg tilsetter minimale mengder norsk tang og tare i havremelk, kan havremelk bli en god jodkilde. Selv om det er mindre protein i havremelk enn i kumelk, er det ikke et problem å få protein fra annen mat. Drikker små barn seg mette på kumelken, som inneholder mye protein, nekter de å spise middagsmat.

Havremelk kan bli en sunn drikke for dem som får magetrøbbel av å drikke kumelk. Nye undersøkelser viser at dette gjelder omtrent 12 % av den som bor i Norge. Dette kan forklares ut fra det faktumet at ti prosent av Norges befolkning har en ikke-vestlig bakgrunn, og at mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker, av genetiske årsaker.

Matnyttig jodbruk

Selv om havre er det sunneste og mest næringsrike norske kornet (for dem som ønsker det – helt glutenfritt,) som vokser fint i norsk klima, blir havre brukt på en lite rasjonell måte – hovedsakelig til å fôre husdyr. Ingen husdyr, heller ikke kuer, kan produsere mer næring i form av spiselig mat enn det de selv forbruker. Det å spise eller drikke havre direkte er derfor en mye mer matnyttig bruk av norsk dyrkbar jord enn det å fôre kuer med havre.

Reklame av havremelk istedenfor kumelk

Opplysningskontoret for brød og korn skriver at i dag brukes ca. 90 prosent norsk havre til å lage kraftfôr, mens kun mindre enn 2 prosent brukes til matproduksjon. «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker», skriver opplysningskontoret videre.

Det er dog ikke forbrukerne, men politikere som er årsaken til at det i dag forbrukes mye mer kumelk enn havre. Staten pålegger norske bønder, gjennom omsetningsloven, å samle penger som vil brukes på generisk reklame av meieriprodukter gjennom markedsføringsorganet melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter). Det samles omtrent 31 millioner kroner per år til dette formålet. Isteden kan staten sørge for at like mye penger brukes til å framsnakke havremelk, for å påvirke etterspørselen. Tine SA skriver for eksempel følgende om skolemelkordningen i et dokument til staten at «Hovedformålet med ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere». Hvorfor ikke etablere en like positiv holdning til havremelk?

I dag er tiden overmoden for norsk havremelk. Navnet på Tines skolemelkordning er nå blitt endret fra «skolemelk» til «skolelyst», og nå er det både frukt og grønnsaksprodukter, i tillegg til kumelk, i ordningen. Å drikke mer havremelk og mindre kumelk, både for voksne, små og større barn, vil være et godt bidrag både til verdens matfat og egen helse helse.

 

Opplysningskontorene for kjøtt og for meieriprodukter er farlig for folkehelesen

Hva er opplysningskontoret for egg og kjøtt (som driver matprat.no), og opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (eller melk.no)? Mens nordmenn allerede spiser for mye kjøttprodukter, rødt kjøtt og mettet fett, jobber disse reklamekontorene med å få nordmenn til å spise enda mer. Opplysningskontorenes virksomhet er farlig for folkehelse og har derfor ikke livets rett, og bør avvikles. Politikere må ta ansvar! Dette innlegget er publisert i Nationen, både nett og papir, 5. oktober 2017.

Regjeringen vil trekke staten ut av kjøttreklame, ved å avslutte finansiering av opplysningskontorene, som er kjøtt- og meieribransjens egne markedsføringsorgan som jobber for å øke kjøttforbruket, gjennom omsetningsavgiften. Nationen opplyser dog at Bondelaget med flere vil beholde ordningen. Dette er egoistisk og navlebeskuende.

Opplysningskontorene er kjøtt- og meierireklame

Opplysningskontorene driver i praksis generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter. Formålet med opplysningskontorene er, i henhold til omsetningsloven, å fremme omsetning av disse produktene. Omsetningsloven pålegger norske bønder til å betale en såkalt omsetningsavgift av varene sine, noe som skal brukes til å finansiere opplysningskontorene. I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner, meieriprodukter 31 millioner, mens det bare var brukt 19 millioner av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Etterspørsel etter kjøtt skapes altså ikke i vakuum, men er strategisk planlagt og politisk styrt.

Staten styrer kjøtt- og meierireklamen gjennom omsetningsloven

Staten bidrar dermed til å organisere et byråkrati som fordeler midlene til generisk reklame for egg, kjøtt og andre landbruksprodukter. Samtidig anbefaler statens egne kostråd å spise mindre rødt kjøtt, kjøttprodukter og mindre mettet fett. Dette fordi for mange nordmenn spiser så mye mettet fett, kjøttprodukter og rødt kjøtt at de pådrar seg unødvendig mange sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og flere typer kreft. Rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd» viser at gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt er omtrent 30 milliarder kroner i året. Dette er penger som i dag brukes på behandling og pleie av blant annet hjerte- og kreftpasienter. Mye lidelse, sykdom og tapte leveår kunne altså vært unngått.

MDG, Høyre, Venstre og FrP tar ansvar allerede - nå må Ap, AV og Rødt ta avstand fra kjøttpushing!

Når industrien bryr seg lite om folkehelse, må staten ta ansvar. Flertallet politiske partier har allerede ønsket mindre kjøttreklame og/eller lavere kjøttforbruk i sine partiprogrammer. MDG, Venstre og Frp vil avvikle finansiering av opplysningskontorene gjennom omsetningsavgiften. Høyre erkjenner problemene kjøttindustrien medfører for helse og vil gjøre det lettere å ta grønne matvalg. SV og Rødt ønsker et lavere kjøttforbruk, men ønsker ikke å trekke staten ut av kjøttreklame. Arbeiderpartiet sier dessverre ikke noe om kjøttforbruk. Når kjøtt og mettet fett øker risiko for sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden, og når helsemyndighetene råder å spise mindre av disse, er det på tide at også venstresiden tar tydelig standpunkt: Staten bør trekke sin rolle i reklame av helseskadelige produkter. Statlig styrt finansiering av kjøttreklame har ikke livets rett.

 

Mindre norsk kjøttproduksjon vil gi mer mat

Innlegget under er publisert i Nationen 22.september 2017, både papir og nett

Både hensynet til miljøet, folkehelsen og bærekraftig jordbruk tilsier at norsk kjøttproduksjon bør reduseres. Selv om Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sier at bønder èr opptatt av å kutte landbrukets klimautslipp, ønsker han ikke å akseptere redusert kjøttproduksjon. Vi har utallige ganger hørt påstander fra landbruksorganisasjonene og Nationen på lederplass at redusert produksjon av rødt kjøtt vil føre til redusert matproduksjon, med begrunnelsen at bare drøvtyggere kan utnytte de "ubegrensede" beiteressursene i Norge. Realiteten er at beitesesongen i Norge er kort, og at de beste norske korndyrkingsarealene blir sløst bort til å dyrke fôr til drøvtyggerne. Hvis man isteden dyrker mat som kan spises av mennesker, vil Norge kunne produsere flere ganger mer mat.

Det er en vanlig illusjon at norske beiteressurser, med mye gress og lyng på fjellet og i utmarka ellers, er ubegrenset. På grunn av klima, nemlig den lange vinteren med mye snø, varer ikke beitesesongen i Norge lenger enn fire måneder i året. Det drøvtyggere spiser de resterende åtte månedene, mens de er inne i fjøset, både grovfôr og kraftfôr, kommer fra dyrkbar jord – enten i Norge eller i utlandet.

Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrkbar jord til å produsere dyrefôr, og kun 10 prosent – til å dyrke menneskemat direkte, ifølge regjeringen. Samtidig er hele 30 prosent norsk dyrkbar jord egnet til å dyrke korn som kan spises av mennesker. Mer enn 40 prosent av for eksempel ammekuproduksjonen foregår i de områdene som regnes som mat- korndyrkingsområdene. Slutter man å dyrke husdyrfôr her, kan man allerede tredoble norsk matproduksjon. Noen av kornområdene kan dessuten brukes til å dyrke erter og bønner, sunne proteinkilder for mennesker, og beregninger viser at også produksjonen av disse kan mangedobles i Norge.

I tillegg importerer Norge 200.000 tonn soya fra Brasil, og mye raps, til å lage kraftfôr, blant annet for sauer og kuer. Denne soyaen alene vil kunne dekke proteinbehovet for alle nordmenn hvis man spiser den direkte, uten å gå veien om kuas kropp. Mye energi og næring blir tapt når husdyrene, spesielt kyrne, «omdanner» fôret til spiselig menneskemat. Siden gress fra beite utgjør kun en brøkdel av kyrnes matrasjon, kan beiting ikke kompensere for dette energitapet. Ingen husdyr kan produsere mer mat og energi enn det de selv forbruker, derfor er det å dyrke plantekost som menneskemat en mye mer effektiv utnyttelse av jordarealer.

Selv om de andre 70 prosentene av norsk dyrkbart jordareal egner seg dårlig til å dyrke matkorn, kan mye annet dyrkes her: poteter, kål, gulrøtter, neper og beter, samt frukt og bær. Å erstatte en del av kjøttet med grønnsaker hadde vært en stor fordel for folkehelsen og helsebudsjettet. Å redusere inntaket av mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt, er et eget politisk mål.

Å skylde på forbrukere som etterspør så mye kjøtt at man må importere kjøtt fra utlandet er uredelig. Kjøttforbruket er i dag politisk styrt. Omsetningsloven pålegger bønder til å betale omsetningsavgift som blir brukt på generisk reklame av kjøtt gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt. Avvikling av denne formen for reklamen, noe det brukes nesten 80 millioner kroner per år på, vil kunne redusere kjøttetterspørselen.

Les også: Nationens lederartikkel – Dyrere kjøtt, ja takk

Hvis norske bønder virkelig vil øke norsk produksjon, på norske ressurser, og bidra til verdens matfat ved å importere mindre mat og husdyrfôr, og samtidig bidra til bedre klima og bedre folkehelse, er man nødt til kvitte seg med en del av drøvtyggere, og produsere menneskemat isteden der det lar seg gjøre. Å produsere mindre kjøtt fra ammekyr er en god start.

Kilder:

Landbruksdirektoratethttps://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk )

Opplysningskontoret for brød og korn om havre: «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.», http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347  : «Sammenlignes disse tallene med tallene for optimale vekstskifter på nåværende areal (jamfør Tabell 5-4), ser vi at areal til oljevekster kan bli 6 ganger større, og et areal til belgvekster som er 40 ganger større enn dagens (fra 8 230 dekar til 332 189 dekar).»

Ifølge regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  er det omtrent 10 millioner dekar dyrkbar jord i drift i Norge (rapporten Økt matproduksjon på norske arealer http://agrianalyse.no/file=3347  gir tall på 11,5 millioner dekar dyrket jord totalt) der 90 % blir brukt til å lage dyrefôr, mens 30 % kan brukes til å dyrke korn av høy kvalitet: "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Tall fra SSB viser at det fanges (altså utenom oppdrettslaks) https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri ca. 2 millioner tonn fisk i Norge.

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/ , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet, har vist (se tiltak 2, side 6, 25 og 42) at det å redusere såkalt gressfôret kjøttproduksjon og erstatte næringsinnholdet ved økt forbruk av planteprodukter og fisk, ville kunne gitt minst like mye mat/viktig næring til mennesker, i tillegg til gevinster både for folkehelse og miljøet.

Helsedirektoratet anbefaler kreftfremkallende kjøtt

Det har vært kjent i flere år at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende, og store fagpaneler innen kreftforskning inkludert WHOs kreftpanel har frarådet å spise ferdigprodukter av kjøtt som pølser, kjøttpålegg, bacon og lignende, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. I Norge kommer hele halvparten av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt. Helsedirektoratet vil likevel ikke ta avstand fra slike produkter og gå i bresjen for å endre nordmennenes matvaner. Dette er veldig trist, fordi Norge topper tykktarmskreftstatitistikken. Derfor har jeg skrevet et leserbrev til VG, som var trykket 27. juni 2017. Her kommer teksten.

Kjøttprodukter er sikkert kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon slår fast at bearbeidet kjøtt gir kreft, og råder å helst unngå slike kjøttprodukter. Til tross for at hele halvparten av kjøttet nordmenn spiser nettopp er bearbeidet kjøtt, er det få som vet hvilke produkter dette gjelder. Heller ikke Helsedirektoratet opplyser om det.

Bearbeidet kjøtt - ikke bare pølser, men også skinke og kyllingpålegg

Bearbeidet kjøtt er ifølge WHO ikke bare pølser, bacon og salami. Det er alle typer kjøtt, både hvitt og rødt, som er blitt tilsatt salt eller natriumnitritt, røykt eller annet som er nødvendig for å forbedre smak eller øke holdbarheten. Dette er i det minste alle typer kjøttpålegg og pølser fra butikk, uansett hvor mye salt de inneholder.

Ser du salt og nitritt på ingredienslisten - dropp kjøttproduktet

Salt og nitritt tilsettes kjøttpålegg nettopp for å øke holdbarheten, altså konservere. Dette fører til at det dannes egne, helseskadelige, kreftfremkallende stoffer, som dessverre ikke kommer med i ingredienslisten på pakningen. Det er altså ikke bare salt og mettet fett som fører til sykdom.

Nøkkelhullet på kreftfremkallende kjøttprodukter

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider «Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt, som for eksempel bacon eller spekepølse». Listen etter «for eksempel» burde være mye lengre enn bacon og spekepølse, slik at alle vet hva man bør holde seg unna. Det er videre lite konsekvent av Helsedirektoratet å samtidig oppfordre til å velge «magre kjøttprodukter med lite salt» - disse er jo også kreftfremkallende, selv om de er magre.

Helsedirektoratet går god for et halvt kilo kreftfremkallende kjøtt per uke - i motsetning til null ihht WHOs og WCRFs kostråd

I tillegg er det nøkkelhullet på mye av det som er «røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt». Verdens ledende kreftforskere, inkludert WHOs kreftpanel, og tre store norske pasientforeninger råder å unngå eller å spise så lite bearbeidet kjøtt som mulig. Helsedirektoratet går likevel god for hele halvt kilo kreftfremkallene kjøtt per uke.

Karbohydrater er sunt - når disse kommer fra bønner, gulrøtter, havre, bygg, epler o.l.

Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, - skriver jeg i et innlegg i Dagbladet 21. juni 2017. Det er uheldig når fagpersoner skremmer med karbohydrater generelt og stiller nærmest tlikhetstegn mellom sukker, karbohydrater og sunne karbohydratrike matvarer som bønner, linser, frukt, rotgrønnsaker, havre, rug, bygg o.a. plantekost. Ved å bli redd for karbohydrater generelt, kutter man ut de sunne og uskyldige matvarene fra kosten, og erstatter disse med store, helseskadelige mengder smør, egg, ost og spesielt kjøtt.

Les også: Helsepersonell for plantebasert kosthold har sammenstilt de siste kunnskapsoppsummeringene om plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type to

Birger Svihus ved Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap ved NMBU, utdannet innen husdyrfag og som forsker innen husdyrernæring, og lege, dr.med Erik Hexeberg demoniserer karbohydrater i sin debatt med klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Svihus sier at stivelse og sukker «forverrer» blodsukkernivåene. Svihus og Hexeberg vil trolig også fraråde å spise brokkoli, hodekål, tomater og paprika, uten å snakke om andre grønnsaker og frukt, og ellers alt annet som kommer fra planteriket.

Mesteparten av kalorier i for eksempel tomater og kål kommer nettopp fra karbohydrater og, enda «verre», fra sukkerarter.

Alle matvarer fra planteriket inneholder karbohydrater. Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, og man holder seg neppe frisk. Samtlige helseorganisasjoner og fagpaneler råder til å spise mer planter og mindre kjøtt, og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold.

Det er anerkjent, både av ernæringsrådet i USA og Nordisk ministerråd, at et kosthold som er mer plantebasert, altså med mer planter og med mindre mat fra dyreriket enn det er i et vanlig vestlig kosthold, er mer helsefremmende. Grønnsaker, belgvekster, fullkorn, nøtter og kjerner er det vi bør spise mer av – disse er rike både på stivelse, sukkerarter og fiber – og flere hundre ulike sunne plantestoffer samtidig. Det er altså ikke karbohydrater, men karbofobi som er helsefarlig.

Det å tenke på mat som enten sukker, karbohydrat, fett eller protein er feil. I motsetning til mannen i gata burde en lege og en professor i husdyrernæring ha et mer nyansert syn på kosthold. Jeg foreslår at disse leser hva store fagpaneler mener om plantebasert kosthold.

En av de nyeste oppsummeringene, utført av the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, oppsummerte det slik at kosthold

“that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods, is more health promoting.”

Karbohydrater er sunt! NRK Dagsnytt 18 21. juni 2017

Lavkarbotrenden er på vei ned, men debatten blusset opp de siste ukene. Et mer plantebasert lavkarbokosthold kan absolutt være en del i behandling av noen pasienter med diabetes type to, men å likestille sukker med karbohydrater og, enda verre, likestille alle de sunne matvarene som inneholder ulike typer karbohydrater, med sukker, er fullstendig feil. Derfor skrev jeg et innlegg til Dagbladet, som et motsvar til lege Erik Hexeberg. Jeg ble også invitert til å delta i en debatt med Erik Hexeberg på Dagsnytt 18, med Ole Torp som programleder, 21. juni 2017. Se hele Dagsnytt 18 her

Ved å være redd for "karbohydrater" kan man gå glipp av mange sunne stoffer fra planteriket, som blant annet finnes i havre, rug, bygg, gulrøtter, bønner, erter, linser, nøtter og frukt. Man gjør vondt verre hvis man erstatter disse sunne matvarene med store mengder kjøtt, egg og ost. Det å servere en stor bolle med grønne salatblader er sunt, men er mye sunnere hvis dette gjøres ved siden av for eksempel bønnestuing enn ved siden av egg og bacon. Det er ikke mengde karbohydrat i en matvare, men hvordan matvaren blir tilberedt og hva et måltid totalt inneholder, som er avgjørende for hvor raskt blodsukkeret stiger etter måltidet. Det som er typisk for ulike lavkarbopåstander, er fravær av helhetsaspektet.

Mat inneholder flere hundre ulike stoffer - ikke bare fett, protein og karbohydrat

Mat er mye mer enn fett og karbohydrat - mat inneholder flere hundre ulike stoffer som påvirker både helse og blodsukkeret. Karbohydrater finnes i absolutt alle planter, også i avokado, nøtter, grønnsaker og bær. Skal vi spise mindre havre, bønner, epler og hodekål for å unngå karbohydrater? Hva med blåbær?

Mer plantekost og mindre mat fra dyr beskytter mot senfølger ved diabetes

Verdens ledende forskere, leger og ernæringsfagfolk enige - spis mer planter, blant annet bønner, erter, havre, nøtter, grønnsaker, bær og frukt - og mindre kjøtt, mindre ost og smør. Middelhavskosthold, for eksempel, inneholder mye mer bønner, erter, brød og pasta, og en god del mindre kjøtt, egg og meieriprodukter enn det i et vestlig kosthold.

Plantebasert kosthold, altså som hovedsakelig består av sunn mat fra planteriket, er nylig til og med anbefalt som en del i behandling ved diabetes type to av Diabetesforeningen i Canada. Verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer påpeker også dette.

Kosthold med mer plantekost og mindre mat fra dyr kan gi bedre helse og beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to, fedme og flere typer kreft, forbedre blodtrykk og kolesterolverdier. Det er fordi planter inneholder mange ulike helsefremmende stoffer som ikke finnes i mat fra dyr, mens kjøtt inneholder flere helseskadelige stoffer som ikke finnes i mat fra planter. Mer planter og mindre kjøtt og smør gir dermed dobbelgevinst.

Helheten i kostholdet og i måltidet er viktigst

Det er publisert 1,5 millioner studier om kosthold og helse, det er flere hundre ulike stoffer i maten, det er flere ulike matvarer i et måltid, og det er mange ulike biokjemiske reaksjoner som skjer i kroppen etter måltid. Det er uheldig å henge seg opp i bare noen få av disse - kanskje de som passer inn i ens eget verdensbildet.

Det er viktig å se på oppsumert forskning. Er det at havre, bønner, grønnsaker og frukt sunt, også ved diabetes - er dette en verdens omseilende konspirasjon? Hvis det var så, er det automatisk bevis på at det er lavkarbo-tilhengere som har rett, og at det er nettopp lavkarboteoriene som stemmer??

Blodsukker påvirkes av mange flere faktorer enn mengde fett og karbohydrat i et måltid

Det er stor forskjell på hvordan en og samme matvare kan påvirke blodsukkeret - dette er avhengig av temperatur, tilberedningsmetode, tilstedeværelse av fett, protein, fruktsyrer i måltidet, og noen andre faktorer. Kalde poteter gir lavere blodsukkerstigning enn varme kokte poteter. Poteter som spises sammen med olje og med rå grønnsaker gir en langsommere stigning av blodsukkeret enn poteter som spises alene. Loff gir raskere stigning av blodsukker enn grovt brød bakt med solsikkekjerner og gulrøtter. Kokt ris som er tilsatt olje og avkjølt gir langsommere blodsukkerstigning enn varm kokt ris servert uten fett. Dette er noen få eksempler.

Det er altså ikke antall gram karbohydrater i en matvare eller i et måltid som er avgjørende for blodsukkeret. Det er helheten som er viktigst. Noen typer karbohydrater som bl.a. finnes i korn, belgvekster, frukt og i kalde poteter er bra for blodsukkeret, fordi de gjør at maten fordøyes saktere.

Fem typer karbohydrater

Det finnes for eksempel flere, minst fem, ulike typer karbohydrater. Noen karbohydrater - fiber og resistent stivelse - tas ikke opp i tarmen i det hele tatt, bidrar heller ikke med kalorier, men derimot - bidrar til at opptak av næringsstoffer fra måltidet blir saktere. Melkesukker gir langsommere stigning av blodsukker enn rent rørsukker som for eksempel i brus.

Mitt bidrag om avokado i Dagbladet

Nylig var jeg intervjuet av Dagbladet, ved journalisten Cecilie Louise Berg, om en stor oppsummeringsartikkel om avokado. I den nylig publiserte oppsummeringsartikkelen trykket i Phytotherapy Research har iranske forskere systematisk gjennomgått 129 internasjonale forskningsprosjekter med avokado i hovedrollen. Konklusjonen er at avokadoen har en rekke helt spesielle, helsefremmende effekter, skriver Dagbladet. Som lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold var jeg bedt om å kommentere artikkelen.

Artikkelen bekrefter noe vi visste fra før - at avokadofrukten er rik på flere næringsstoffer og at avokadoen utvilsomt kan ha en rekke helsebringende egenskaper.

- Artikkelen om undersøkelsen er absolutt seriøs, og publisert i et anerkjent tidsskrift, kommenterte jeg. Undersøkelsen viser at avokado, i tillegg til å inneholde en del vitaminer og mineraler, sunt fett, fiber og gunstige plantestoffer, kan ha flere helsefremmende effekter. Eksempler på dette er forbedrede kolesterolverdier i blodet og et mer stabilt blodsukker.

- At avokadoen er næringsrik, inneholder fett av den gunstige typen, samt flere sunne plantestoffer, karotenoider og fenoler, har vi visst lenge.

Avokadoen er utvilsomt en mye sunnere kilde til fett enn meierismør, rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter. Les også den nyeste oppsummeringen om mettet fett, Ernæringsrådets oppdaterte kunnskapsgrunnlag for kostrådet om å spise mindre mettet fett og erstatte mettet fett med flerumettet her

- Selv om det trengs en del mer forskning før vi kan foreskrive avokado på resept er det god grunn til å anbefale avokado som en del av et sunt og variert kosthold.

 
Jeg fikk støtte av lege Berit Nordstrand, som slår fast at avokado bør ligge på tallerkenen hver dag.

 

 

 

 

Kunnskapsløse ernæringsfysiologer skremmer gravide vegetarianere

Til alle leger og ernæringsfysiologer og annet helsepersonell som tror at gravide må spise mat fra dyr for at fosteret skal utvikle seg normalt har jeg en klar oppfordring, i et innlegg på Dagbladet.no - trykket og publisert på nett 22.mars 2017.

Stadig flere nordmenn, spesielt unge kvinner, velger å kutte ut kjøtt og melk fra kosten sin. Dette kan de trygt gjøre, siden all den oppsummerte vitenskapen sier klart: Et riktig sammensatt kosthold uten mat fra dyr er helsefremmende og næringsmessig fullverdig, og passer i alle livets faser. Mange millioner friske veganere og vegetarianere verden rund er et godt praktisk eksempel på det.

Til tross for all den omfattende vitenskapelige dokumentasjonen og mange millioner levende eksempler finnes det fortsatt ernæringsfysiologer som enten ikke klarer å leve med denne nye kunnskapen eller bare ikke bryr seg om å lese seg opp. Disse holder seg trygt og fast til kostholdsmytene fra forrige årtusen. Ikke bare at de unødvendig skremmer gravide og ammende med næringsmangler. De klarer heller ikke gjøre jobben sin, nemlig gi kunnskap til publikum om hvordan sette sammen et fullverdig kosthold uten mat fra dyr – blant annet fordi de selv mangler kunnskapen.

Dette til tross for at Helsedirektoratet har gode, svært brukervennlige kostholdsråd for publikum på helsenorge.no Allerede for to år siden sa Helsedirektoratet at «En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.» For noen måneder sider lanserte Helsedirektoratet ny nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, med brosjyren Mat og måltider for spedbarn, der det tas hensyn til vegetarisk kosthold.

Til alle leger og ernæringsfysiologer og annet helsepersonell som tror at gravide må spise mat fra dyr for at fosteret skal utvikle seg normalt har jeg en klar oppfordring: Les nye vitenskapelige artikler, hold deg oppdatert. Hvis du ikke har tid, hold deg i det minste til de offentlige retningslinjene.

Kosthold for gravide: kosttilskudd eller miljøgifter?

I noen tilfeller kan kosttilskudd være den sunneste og tryggeste kilden til næringsstoffer, skriver jeg i en kronikk på forskning.no

Det er mange som påpeker at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12, og sier at vegansk kosthold derfor ikke er fullverdig. Men man bør samtidig ikke glemme at heller ikke norsk kosthold er fri for kosttilskudd som for eksempel tran.

I dag er det bredt anerkjent at et kosthold uten kjøtt, melk og annen mat fra dyr er sunt og fullverdig for alle, inkludert gravide, noe som blant annet er slått fast i en stor oppsummering fra verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer. Selv om stadig flere nordmenn vil spise mindre kjøtt er det fortsatt kjøtt mange tenker på når man snakker om næringsstoffer. Dette er tydelig i en artikkel fra forskning.no hvor det skrives at «Gravide som spiser lite kjøtt og egg kan få barn med forsinket hjerneutvikling».

Men prinsippet om at vitaminer og mineraler bør aller helst komme med mat fremfor tilskudd bør ikke tolkes bokstavelig. I noen tilfeller kan kosttilskudd være den sunneste og tryggeste kilden til næringsstoffer.

Å bruke kosttilskudd og berike matvarer for å sikre adekvat inntak av næringsstoffer, for eksempel jod og vitamin D, har i flere tiår vært anbefalt av Verdens helseorganisasjon og norske myndigheter.

Jod, omega-3 fra havet og vitaminene B12 og D er viktige for gravide

For normal utvikling av fosteret bør gravide passe på å få nok av alle næringsstoffer. Jod, marine omega-3 fettsyrer (som finnes i fiskefett og algeoljer) og vitaminene D og B12 er spesielt viktige for gravide uansett type kosthold. Vitamin D er viktig for normal vekst av skjelettet, mens jod, omega-3 fettsyrer og vitamin B12 er blant annet viktig for utvikling av hjernen og nervesystemet, ifølge Helsedirektoratet..

Helsedirektoratets nye kostråd for vegetarianere og veganere oppfordrer gravide til å sørge for tilstrekkelig inntak av nettopp disse fire næringsstoffene. Hos dem som har et «vanlig norsk kosthold» er fokus på disse mye svakere, til tross for at forskningen har påvist at nordmenn har et lavt inntak av jod.

Nytten av fet fisk veies opp mot risikoen, på grunn av miljøgifter

Tidligere var villfanget fisk den beste kilden til alle disse fire næringsstoffene. Nå veies fordelene ved det å få i seg omega-3 fettsyrer fra fisk mot helserisiko, siden miljøgifter samles opp i fettvevet og går over i morsmelk. Leger og forskere fra Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen er bekymret.

I en kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening skriver de at norske studier har påvist helseskader hos barna selv om mødrene deres ikke fikk i seg mer miljøgifter med kosten enn det som regnes som trygt. Flere studier har blant annet påvist redusert fødselsvekt, atferdsproblemer i barnealder og redusert språkutvikling og immunrespons, noe som er relatert til inntak og nivå av miljøgifter hos mor.

Omtrent halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod, og Nasjonalt råd for ernæring kom i fjor med en sterk anbefaling om å berike alt matsalt med nok jod. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt om er hovedkilden til jod. WHO har i flere tiår anbefalt beriking av matsalt med jod. I Sverige er det ti ganger mer jod i jodberiket matsalt enn i Norge, ifølge Livsmedelsdatabasen. Danske myndigheter har også tilsatt jod i brød, og har et eget program for å overvåke jodstatus. Norge har av en eller annen grunn ingen konkrete tidsperspektiver for å komme i gang.

Tang og tare er gode kilder til jod. Tang og tare er mye brukt til matlaging verden over. Til tross for at Norge har ubegrenset tilgang på tang og tare, er det lite kunnskap om hvordan disse sjøplantene kan brukes.

Vitamin B12 – flere nordmenn kan ha for lite

Morsmelk er den beste maten for spedbarn. Undersøkelser fra Universitetet i Bergen viser dog at mange norske spedbarn kan få i seg for lite av vitamin B12 gjennom morsmelken. Opptaket av vitamin B12 blir redusert hvis man for eksempel tar syrehemmende og noen andre medisiner, samt ved ulike sykdommer i fordøyelsesorganer.

Vitamin D – lave verdier om vinteren

Hovedkilden til vitamin D er sol. Vitamin D lagres i kroppen, og lagrene kan vare i flere måneder. Likevel er lave verdier av vitamin D påvist hos mange nordmenn i vinterhalvåret. Tilskudd av vitamin D i form av tran har derfor vært vanlig i Norden. For å forebygge rakitt får alle norske barn tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle.

Omega-3 fettsyrer - i rapsolje, nøtter, algeolje og fiskefett

Omega-3-fettsyrer kan både komme fra havet (langkjedede omega-3) og fra land (kortkjedede omega-3). Kortkjedede omega-3-fettsyrer finnes spesielt i rapsolje, nøtter og kjerner. Langkjedede omega-3-fettsyrer kommer fra havet, og finnes i fisk og alger.

Det er nettopp omega-3 fra planter, og ikke fra havet, som er viktige å innta med kosten for voksne. Voksne mennesker har dermed ikke behov for de marine omega-3-fettsyrene, mens gravide og ammende er unntak, ifølge anbefalingene til Helsedirektoratet.

Kosthold med tilskudd eller med miljøgifter og helseskadelig stoffer?

Noen oppfatter det slik at mat er alltid den beste og tryggeste måten å få i seg næringsstoffer på. Å få absolutt alle næringsstoffer med kosten har dog vært en utfordring i hele verden. Derfor ser myndigheter på andre løsninger. WHOs globale strategi er beriking av matsalt med jod. Norske myndigheter anbefaler å berike melkeprodukter med vitamin D. Alle norske spedbarn får vitamin K i form av sprøyte og vitamin D i form av dråper. Alle gravide anbefales tilskudd av folat.

Selv om fisk er kilde til miljøgifter anbefales gravide å spise fisk, fordi omega-3 fra havet er viktig for normal utvikling av foster og spedbarn. Fisk er samtidig ikke den eneste kilden til omega-3. Algeoljer er både en god kilde til marine omega-3 fettsyrer og er samtidig frie for miljøgifter, siden alger dyrkes i lukkede systemer på land.

Kjøtt er en dårlig kilde til jod, omega-3 og vitamin D, og en dårligere kilde til B12 enn makrell, noe du kan sjekke selv på Helsedirektoratets matvaretabell. Siden kjøtt øker risiko for flere sykdommer, noe man kan lese mer om blant annet i denne oppsummeringen fra 2016, kan kjøtt neppe fremmes som en sunn kilde til næringsstoffer.

Vegetarkosthold gir helsefordeler, selv om vitamin B12 kommer i form av kosttilskudd. Derfor setter jeg et spørsmålstegn ved det om fisk og kjøtt er den beste måten å få i seg næringsstoffer på. Er et kosthold med miljøgifter og matvarer som gir helserisiko virkelig sunnere enn et sunt og variert vegansk kosthold med tilskudd av vitamin B12? Alle tilskuddene er heldigvis tilgjengelige på norske apoteker.

Kjøtt, kreft og akademisk frihet ved NMBU: Husdyrforskere har sterke meninger om kreft hos mennesker

Det er merkelig at flere forskere ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, der instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann,»  har i flere år vært aktive i debatten om kjøtt og menneskehelse, og kontinuerlig har betvilt og bagatellisert konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner. Samtidig har de unnlatt å opplyse om sitt forskningsområde, nemlig storfe og husdyrfôr. En av slike forskere er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU Laila Aass. Hun skrev bl.a. flere innlegg til Nationen der hun bl.a. forvekslet proteinbehovet for et menneske med proteininntaket i Norge per i dag. Derfor konfronterte jeg henne i Nationen. Innlegget var på trykk og på nett 29.mars 2017. 

Les også: Bondelaget underslår opplysning om kjøttreklame

Les om en annen professor ved NMBUs Institutt for husdyrfag, Anna Haug, som torlig også misforstår sin kademiske frihet og forveksler den med ytringsfrihet, og legger frem sine egne teorier om kjøtt og kreft hos mennesker

Aass kommer i Nationen 21.03 med enda flere feilslutninger, samt påstander som er kontroversielle men ikke dokumenterte, alt fra dyrkning av proteinvekster og ernæring, til årsaker til kreft hos nordmenn og kreftstatistikk. Aass skriver under som forsker, fakultet for biovitenskap, NMBU. Fakultetet er stort, mens Aass er ansatt ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, og instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann.»  Ut fra publikasjoner så seg jeg at hun forsker på storfehold.

Jeg reagerer derfor på måten Aass bruker sin akademiske tittel på når hun uttaler seg på andre felt enn sitt eget, og jeg tror at hun forveksler ytringsfriheten med den akademiske friheten. Aass er ikke den første eller eneste forskeren ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap som bagatelliserer konklusjonen til WHOs kreftpanel når det gjelder tykktarmskreft og rødt kjøtt.

Hvilket kunnskapsgrunnlag baserer Aass sine uttalelser på, når hun mener at hun vet bedre enn WHOs oppsummerte forskning? Eller står disse påstandene på et noe tynt grunnlag for at forskere ved NMBU skal kunne fortsette sin virksomhet med bedre samvittighet? Når en forsker innen husdyrfag bruker forskertittel og universitetets navn til å fremme kontroversielle påstander om kreft hos mennesker, er dette dekket av begrepet «akademisk frihet» og en korrekt bruk av forskertittel?

Aass skriver videre at «ca. tre firedeler av norske bønder er produsenter av storfe, sau og svin, og dermed har god tilgang på rødt kjøtt (…)». Jeg var ikke klar over at det var vanlig at bønder slakter gris og ku hjemme. Dette kan uansett ikke brukes som motbevis på den medisinske forskningen som viser at for mye rødt kjøtt er skadelig. Og selv noen studier viser at bønder og gartnere er yrkesgrupper som har lavere kreftrisiko, betyr det slett ikke at alt som denne gruppen spiser og gjør er faktorer som bidrar til redusert kreftrisiko. Det er oppsiktsvekkende at en forsker begår slike feilslutninger.

På NMBUs nettsider står det at fakultet for biovitenskap har «som mål å bidra til å forme fremtidens matproduksjon gjennom både grunnleggende og anvendt forskning innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk.» Ut fra uttalelser fra flere av fakultetets forskere har jeg fått inntrykk av at de konsekvent motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt, bl.a. ved å latterliggjøre og bagatellisere konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner, noe som forvirrer publikum og skaper inntrykk av at rødt kjøtt er trygt å spise.

Lavkarbo, kjøtt, smør og overvekt

Siden det fortsatt mange som tror at det å spise smør og kjøtt er sunnere enn det å spise belgvekster, har jeg et innlegg i Nationen 4.april 2017, som et svar til Morten Nilsen. Et kosthold med mindre karbohydrater og mer fett kan være gunstig for dem som har diabetes, men fettet kan fint komme med mat fra planteriket, og det er ikke behov for å spise mer kjøtt, egg eller smør for å få mer fett og mindre karbohydrater. Nøtter, kjerner og frø er sunne tilder til fett og protein. Rapsolje er en sunn kilde til fett, med spesielt gunstig fordeling mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Morten Nilsen er en av mange som ikke vil ta innover seg at det er sunt å spise mindre kjøtt og mer plantekost. Han påstår i Nationen 22. mars at fedmeepidemien i Sverige er snudd, og grunnen til det skulle være at svensker spiser nå mer mat fra dyreriket og mindre plantekost.

Akkurat om fedmeepidemien er snudd er kanskje litt for tidlig å si, men i Sverige er både vegetarisk kosthold og spesielt belgvekster mye mer populært enn i Norge. Det som virkelig ser ut til å ha snudd er lavkarbotrenden.

Nilsen hevder videre at jeg uttalte meg om folkehelse i USA og overgang til lyst kjøtt, men dette er kun et produkt av hans egen fantasi. En annen fantasi er at det å steke biff i smør kan beskytte mot tarmkreft.

Undersøkelser fra i fjor viser at omtrent 10 prosent av svenskene er vegetarianere og veganere. I motsetning til Norge satser Sverige for fullt på dyrkning av erter og bønner. Det er til og med en egen organisasjon bestående av agronomer og ernæringsfysiologer i Sverige, Baljväxtakademin, som fremmer storskala dyrkning av belgvekster i Sverige, og som har mange vellykkede prosjekter.

Svenske myndigheter har lenge anbefalt å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. Når vil Norge følge etter?

Videre har Sverige Oatly - en egen produsent av havremelk, havreyoghurt, havreis, havrefløte og andre lignende produkter. Produktene er blitt populære, og nå har også Coop lansert sin egen havremelk. Mye av norsk havre brukes i dag til husdyrfôr. Hvorfor ikke følge Sveriges eksempel og bruke den til å lage havremelk isteden?

Ser man på verdens sunneste kostholdsmønstre, er ingen av dem lavkarbo eller inneholder mye kjøtt eller smør. Innbyggere av en øygruppe i Japan, Okinawa, er kjent for å være verdens slankeste og lengst levende befolkning. Okinawa-kostholdet er nesten 100 prosent plantebasert, og hele 85% energi i Okinawa-kostholdet kommer fra karbohydrater.

Middelhavskostholdet er også mye mer plantebasert enn det mange vet, og inkluderer mye stivelsesrike matvarer som brød og pasta, og nesten ikke rødt kjøtt, og mindre meieriprodukter enn i et vestlig kosthold.

Luft i magen av bønner og erter, noe Nilsen er redd for, er kun et nybegynnerproblem. Dette er et tegn på at sunne tarmbakterier begynner å formere seg, noe som går over i løpet av et par uker.

Grønnsaker, poteter og erter gir mer næring enn gress og storfekjøtt

Denne var trykket i Dagbladet 14. februar 2017

Hvordan produsere mest mulig mat på norske ressurser er et spesielt aktuelt spørsmål nå, når Stortinget snart vil behandle Landbruksmeldingen. Noen påstår at storfekjøtt er en framtidsrettet næring, siden drøvtyggere er de eneste som kan omdanne gress til protein i «graslandet» Norge. Dessverre glemmer mange at for at storfe skal klare seg om vinteren, så må gresset dyrkes, samt at poteter, kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes istedenfor, nesten over hele Norge. Disse kan spises av mennesker direkte, og gir mye mer mat og næring inkludert protein per dyrket jordareal enn gressfôret storfekjøtt.

Det at omlegging fra gressfôret storfekjøtt til plantekost gir både mer mat, mindre klimagassutslipp og bedre folkehelse viser den ferske rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak», bestilt av Miljødirektoratet og utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som er Norges største institusjon for landbruksforskning.

Er Norge virkelig et «grasland» med ubegrensede beiteressurser? Store deler av skog og fjell, noe som kalles utmarksbeite, kan selvsagt brukes om sommeren, under forutsetning at man har forsvarlig tilsyn for dyrene. Mesteparten av Norge er dekket med snø minst halvparten av året. Norge er derfor, ifølge blant annet forskere ved NIBIO, heller et vinterland og fjelland enn et «grasland».

I motsetning til elg, hjort og rein har kuer vanskelig for å overleve i naturen på vinteren. Hva skal kuene spise fra oktober til mai? Her er det to muligheter: Enten kraftfôr, altså korn og belgvekster, eller grovfôr, altså tørket eller syrnet/fermentert gress. Uansett hva dyrene spiser om vinteren, kommer dette fra dyrkbar jord.

Finnes det mye dyrkbar jord i Norge der man ikke kan dyrke kålvekster, bete, gulrøtter, poteter eller andre grønnsaker, samt matkorn? Denne kan selvsagt brukes til å dyrke gress og fôrkorn til husdyrene. Det neste spørsmålet er da om det er kjøttfe som er mest effektive på å «omdanne» gress og korn til menneskemat.

Man kan også dyrke mye mer bønner og erter i Norge. Disse er spesielt rike på protein og annen næring og kan i hvert fall delvis erstatte kjøtt i kosten. Rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» fra Agrianalyse 2014, viser at det kan dyrkes 40 ganger mer erter og bønner sør for Oslo enn det gjøres i dag. Quinoa er en annen tilpasningsdyktig og næringsrik vekst som har potensial i Norge, og dyrkes allerede blant annet i Ringsaker kommune.

Protein finnes i alle planter, og ikke bare i kjøtt, melk, egg, fisk eller «proteinvekster» som erter og bønner.

Havre inneholder for eksempel 13 prosent protein, mens erter, bønner og kjøtt inneholder cirka 22 prosent. Storfekjøtt er altså ikke den eneste proteinkilden i Norge.

Å spise mindre kjøtt og mer grønnsaker er kostendringene som kan forebygge diabetes, fedme, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og vil dermed både gi store helsegevinster og innsparinger i helsebudsjettet. Dette viser også Helsedirektoratets rapport «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd».

Distriktsnæringer er ikke fritatt ansvaret. Storfehold er per i dag en viktig næring i distriktene, men er langt fra den mest helsevennlige, miljøvennlige eller bærekraftige næringen. Når det forventes at alle de andre næringene, og ikke minst forbrukere, tilpasser seg tidens krav om en mer bærekraftig produksjon, forbruk og reduserte klimautslipp, burde storfenæringen da være et unntak? Færre kyr og mindre kjøttproduksjon er ikke det samme som færre arbeidsplasser. Å legge om er ikke det samme som å legge ned. Å legge om til å produsere mer plantekost er mulig i mange distrikter. Det er et stort potensial for utvikling av grønnsakprodukter, og det er nettopp det Norge bør satse på.