politikk

Leger bør fremme et mer plantebasert kosthold som et sunt og miljøvennlig valg

Innlegget er publisert på nett og papir Journalen nr 2-2019

Oppfordringen til oss leger om å fremme grønnere livsstil som et klokt valg (Journalen 1/2019) er på tide. Et av slike valg er et grønnere kosthold, altså et kosthold der en god del av kjøtt- og meieriprodukter blir erstattet med grønnsaker, bønner, erter, nøtter og frukt.

Ikke nok at et slikt kosthold er anerkjent mer miljøvennlig enn et typisk norsk kosthold, med mye mat fra dyr. Det er også bred faglig enighet om at et mer plantebasert kosthold, ikke nødvendigvis 100% vegetarisk, kan være med på å løse vår tids største (folkehelse-) utfordringer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og fedme og flere typer kreft. Dette er såkalte NCD-sykdommer som tar unødvendig mange menneskeliv for tidlig, påfører lidelse for individet og milliardutgifter for samfunnet. Flere norske og internasjonale retningslinjer (for eksempel for forebygging av hjerte- og karsykdommer) og handlingsplaner (for eksempel for diabetes og for bedre kosthold 2017 – 2021) sier at et kosthold med mindre kjøtt og mettet fett og mer plantekost er en viktig del i både primær og sekundær forebygging.

Den ferske Folkehelsemeldingen 2019 sier følgende, side 121: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Rapporter og forskning som viser at kosthold med mindre kjøtt og fete meieriprodukter, og med mer grønnsaker, belgvekster, nøtter og frukt er både bra for helsen og miljøet, er snart vanskelig å telle. Jeg vil nevne de største og nyeste her: EAT-Lancet-rapporten, Canadas og Belgias nye kostholdsråd, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd, Ernæringsrådets Fettrapport og Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv.

Mange av våre pasienter som ikke er opptatt av helsen, er opptatt av klima, og omvendt. Ved å nevne at sunne valg er samtidig grønne valg, kan vi motivere flere.

Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mye mer plantekost for mennesker, og at omlegging til grønnere landbruk vil også gi mer mat, både til Norge og verden, og bedre selvforsyning. Et stort forskningsprosjekt Food Pro Future ser nå på praktiske løsninger.

Et kosthold med mindre kjøtt kan altså løse mange av vår tids viktigste utfordringer, og bør med god samvittighet frontes av oss leger på mange areaner. Redusert forbruk av kjøtt bør bli et eget politisk mål.

Tanja Kalchenko, lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilder:

https://fagbladetjournalen.no/nar-kommer-kampanjen-kloke-gronne-valg/

Nasjonal diabetesplan 2017-2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/701afdc56857429080d41a0de5e35895/nasjonal_diabetesplan_171213.pdf  "Ved diabetes anbefales hovedsakelig et plantebasert kosthold med grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkornsprodukter og begrenset inntak av mettet fett, sukker, rødt kjøtt og salt.»

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

Folkehelsemeldingen 2019. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

EAT-Lancet-rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

Canadas nye kostholdsråd https://food-guide.canada.ca/en/

Belgias nye kostholdsråd http://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/

Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad  

Ernæringsrådets Fettrapport https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-2625%20Kostr%C3%A5d%20fett%20-%20sammendrag%20av%20oppdatering%20og%20vurdering%20av%20kunnskapsgrunnlaget.pdf

Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/berekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-berekraftperspektiv

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018. Omtalt her https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/ 

Noen andre: USAs ernæringsråd, Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf : “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. Nordiska ministerrådet, Nordisk Ministerråds sekretariat, 2014. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Usunt kosthold tar flest liv for tidlig, etter tobakkrøyk - på tide å forby reklame for usunne matvarer!

Til tross for at usunt kosthold, blant annet med dagens mengder kjøtt og fete meieriprodukter (med bidrag fra matindustrien og statens politikk) tar, etter tobakkrøyk, flest liv for tidlig i Norge, og til tross for at sunnere kosthold kan spare samfunnet for mange milliarder kroner per år, er det verken politikere eller medier som snakker om at matindustrien bør skjerpes på samme måte som tobakkindustrien.

Annonseinntekter for mediene, distrikstpolitikk, landbrukspolitikk, arbeidsplasser og næringsinteressene ser ut til å veie tyngre enn liv og helse. Den enes død er det andres brød. Hvorfor reguleres ikke reklame for usunne matvarer på samme måte som reklame for tobakk? Hvorfor vil ikke staten forby reklame for usunn mat, i hvert fall de matvarene som staten selv råder å spise mindre av?

110 mill kroner per år blir krevd inn av staten for å drive generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter, gjennom matprat-no og melk-no, bl.a. på å få nordmenn til å tro at kjøtt og meieir er viktige og nødvendige for å få nok næring.

Jeg har bidratt til denne saken på NRK.no: "Mener staten må trekke seg ut av kjøttreklame. Helsedirektoratets kostråd er klare: spis mer frukt og grønt og mindre kjøtt. Allikevel har Opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner i budsjett, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt har 19 millioner."

Det er gledelig å se at flere fagpersoner mener at meieri- og kjøttindustriens markedsføringsetater ikke er de rette kildene for å informere nordmenn om kosthold. Les kronikk ved Anna Birgitte Milford, som er samfunnsøkonom (PhD) og forsker blant annet på klimavennlig kosthold, og Anette Hjartåker, som er professor i ernæringsepidemiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og forsker og underviser om kosthold og helse på lavere og høyere nivåer.  De skriver blant annet følgende:

"Vi vil gjerne spise det vi er vant til. I tillegg mangler mange kunnskap, både om hva som er sunn og bærekraftig mat, og om hvordan man tilbereder den. Det er for eksempel mange som er svært opptatt av å få i seg nok proteiner, til tross for at proteinmangel er et svært sjelden fenomen i vår del av verden.

Det er mulig å få i seg alle de næringsstoffene kroppen trenger, også proteiner, gjennom et riktig sammensatt kosthold som bare består av planter, – selv om et rent plantebasert kosthold blir for ekstremt for de fleste nordmenn. Unntaket er vitamin B12, som man bør ta tilskudd av.

Å begrense inntaket av kjøtt-, egg- og meieriprodukter er derfor heller ikke noe som i seg selv skulle gi helseutfordringer. Men mange er ikke er klar over dette. Og selv for dem som vet at et mer plantebasert kosthold har mange fordeler, kan det være vanskelig å komme på hva man skal spise istedenfor kjøtt, når man ønsker seg et måltid som smaker godt, er sunt, og ikke tar for lang tid å tilberede.

Det å veilede befolkningen slik at vi lettere kan lære oss å leve både sunnere og med lavere utslipp, er derfor en svært viktig oppgave."

"Spørsmålet er da hvilken rolle Opplysningskontoret for egg og kjøtt har. I tillegg til å finansiere reklamekampanjer, delta i den offentlige debatten og drive nettstedet matprat.no, produserer de også boken Kokeboka mi, som deles ut gratis til elever på 5.–7. trinn og 8–10. trinn, i tillegg til lærerveiledninger.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt tilbyr også undervisning og praktisk gjennomgang av råvarene deres for høyskoler og universiteter i hele landet, hovedsakelig de som utdanner lærere i mat- og helsefaget. De er med andre ord tydelig til stede i kostholdsundervisningen i Norge i dag.

Studier av tiltak for bedret kosthold viser at opplæring er av stor betydning, og kan ha effekt over lang tid. Oppgaven med å lære våre barn og unge hva og hvordan de bør spise er derfor særlig viktig."

 

Kilder:

  • Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
  • Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94  https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/
  • Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14 i https://www.fhi.no/publ/2012/dodelighet-og-dodsarsaker-i-norge-g/  
  • Flere kilder samlet her https://hepla.no/kontakt-oss/krav-om-at-staten-avvikler-sin-rolle-i-kjottreklame

Nei til kjøttbransjens lærebøker i faget Mat og helse, og staten bør trekke seg ut av kjøttreklame

Tiddskriftet for Den norske legeforening publiserte et innlegg der forfatterne etterlyste helhetlig forebyggende kostholdspolitikk, blant annet større satsing på skolefaget Mat og helse. Siden jeg har sterke meninger om at staten bør trekke seg ut av kjøttreklame, og at det er feil at norsk kjøttbransje lager lærebøker for norske skolebarn, har jeg skrevet et svar som ble publisert i Tidsskriftet januar 2018.

Ja til bedre forebyggende kostholdspolitikk

Jeg er enig med forfatterne som etterlyser en helhetlig politikk som fremmer sunne kostholdsvaner. Et sunnere kosthold kan forebygge sykdommer som tar liv, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter. Helheten i statens politikk mangler per i dag.
Norske kostråd anbefaler å begrense inntaket av fete meieriprodukter, rødt og bearbeidet kjøtt (1, 2). Det er godt dokumentert at disse matvarene øker risiko for sykdommer som tar flest liv i den vestlige verden: flere typer kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt (1-3). Omtrent halvparten av Norges befolkning spiser for mye kjøtt (3). 80 % spiser for mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt (1). Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostråd om kjøtt er beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året (4).

Staten krever inn kjøttreklamepengene via hjemmel i Omsetningsloven

Samtidig er staten tungt engasjert i reklame for kjøtt og meieriprodukter. Omsetningsloven pålegger alle bønder å betale omsetningsavgift for varene sine, noe som brukes på å finansiere opplysningskontorene for egg, kjøtt, melk og meieriprodukter (5). I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 75 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt bare brukte 19 millioner (5).

Kjøttbransjens lærebok i faget mat og helse Matopedia brukes på norsk skole

Skolefaget mat og helse er en viktig folkehelsearena. Dessverre er det det samme opplysningskontoret for egg og kjøtt som har lagd lærebøker i faget. Opplysninger om at kjøttprodukter og smør er matvarer som staten råder å spise mindre av, fordi disse blant annet kan føre til kreft, hjerneslag og overvekt, er fraværende i læreboken deres Matopedia. Hva om oljeindustrien hadde lagd lærebøker i natur- og miljøvernfagene?

Kjøttbransjen opplysningskontor/matprat.no bør avvikles

Staten bør arbeide for at Norge skal bli et foregangsland for forebygging av livsstilssykdommer. Potensialet her er heldigvis (eller dessverre?) enormt. Innsatsen bør være helhetlig, slik at staten står for et konsistent budskap overfor befolkningen. Ved å lovfeste generisk kjøttreklame gjennom omsetningsloven og opplysningskontorene, motarbeider staten sine egne kostråd og ødelegger for et effektivt forebyggende folkehelsearbeid.
Som lege som ser de helsemessige konsekvensene av det høye kjøttforbruket, mener jeg at staten bør trekke seg ut av all kjøttreklame. Høyre-FrP-regjeringen har allerede foreslått dette, og saken blir snart behandlet på Stortinget (5). Jeg krysser fingrene!

Litteratur
1. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011.
2. Nordisk Ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity (NNR 2012), side 22. København: Nordic Council of Ministers, 2014.
3. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021).
4. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Tabell 3.1, side 27.
Oslo: Helsedirektoratet, 2016
5. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139.

Partisk rapport om bærekraftig kosthold?

Hvis staten er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide å innrømme at dagens måte å drive landbruk på, er et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling. Defor har jeg en kronikk i Dagens Medisin nr 2 2018, publisert på nett 3. februar og på papir i utgaven 2/2018.

DEN 28. NOVEMBER lanserte Ernæringsrådet rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv». Konklusjonen er at sunn mat er bærekraftig mat, og at det er gode grunner til å anbefale et kosthold med mer grønnsaker, belgvekster og frukt, og med en del lavere konsum av kjøtt enn i dag. Rapporten virker dog å være partisk med landbruksnæringer, og den nevner ikke hva som må til for å oppnå den anbefalte endringen.

Bakgrunnen er FNs 17 bærekraftsmål, som Norge har forpliktet seg til å følge. Ifølge Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021 bør myndighetene nå vurdere om det er behov for å justere de eksisterende kostrådene med tanke på bærekraft (side 20 – bærekraft, side 9 – om mettet fett). Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet som har det siste ordet og vil avgjøre om Norge blir det sjette landet i verden, etter Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland, som inkluderer bærekrafthensyn i sine kostholdsråd.

Rapporten ble aldri sendt ut på en åpen høring, men norske matnæringer – i motsetning til miljøvernorganisasjoner eller miljøetater – ble bedt om å komme med innspill. Har norsk meieri- og kjøttindustri de beste forutsetningene til å vite hvilken mat som er bærekraftig?

GRESS ELLER PLANTEKOST? Rapportens vurdering av ressursgrunnlaget og rammene for norsk matproduksjon baseres på sviktende grunnlag. Til tross for at det er stort potensial i norsk landbruk for å mangedoble dyrking av den sunne plantekosten, skriver rapporten at mesteparten av norsk dyrket jord er best egnet til å dyrke gress og annet husdyrfôr, noe som er feil. Ifølge den offentlige inndelingen av norsk jordsmonn i ulike dyrkingsklasser, er en tredel av norsk dyrket jord egnet til å dyrke matkorn og noen belgvekster, mens store deler av det resterende jordarealet er egnet til å dyrke ulike typer kål, gulrøtter, beter, poteter og andre rotgrønnsaker. Til tross for dette brukes i dag hele 90 prosent av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr. Hvorfor skjer dette, når det ikke er jordsmonnet som setter begrensninger? 

Man bør være forsiktig med å skylde på forbrukere, fordi vegetarburgere og kjøttkaker iblandet grønnsaker blir stadig mer populære.

GENERISK REKLAME. Rapporten problematiserer heller ikke det faktumet at en god del av norsk kjøtt og meieriprodukter baseres på importert kraftfôr samtidig som mesteparten av norsk villfanget fisk går til eksport. Når rapporten vurderte rammene, burde Ernæringsrådet regne ut hvor stor andel av norsk kjøttproduksjon som baseres på importerte ressurser.

Rapporten opplyser ikke om at matvalg og matkultur ikke er skapt i vakuum, og at det finnes store hindringer for sunne og bærekraftige kostholdsendringer. Samtidig som staten anbefaler å spise mindre kjøtt og fete meieriprodukter, har staten helt siden 1936 styrt generisk reklame av landbruksproduktene. Omsetningsloven fra 1936 pålegger bønder til å betale en såkalt omsetningsavgift på varene sine, noe som går til å fremme omsetningen gjennom de såkalte opplysningskontorene.

I 2015 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt omtrent 79 millioner kroner på generisk kjøttreklame.

KJØTTINNTAKET. I 1865 spiste nordmenn syv kilo kjøtt per år (1). I 1989 var det 53 kilo, og i 2015 – 76 kilo per år.

Tallene i rapporten «Utvikling i norsk kosthold 2016» gjør at Helsedirektoratet er bekymret over utviklingen med det høye kjøttinntaket. Høyre-/Frp-regjeringen har foreslått å avvikle opplysningskontorene, mens de rødgrønne, med Arbeiderpartiet i spissen, stopper dessverre avviklingen. Dette til tross for at Arbeiderpartiet anerkjenner i sitt program at «Arbeidet for å fremme et sunt kosthold basert på kostrådene, er viktig for å styrke folkehelsen, samtidig som det har gunstige effekter på andre sektorer som klima og miljø».

SNU TRENDEN! Mange land har kommet mye lenger enn Norge i å ta hensyn til bærekraft og helse på bekostning av kjøttindustrienes interesser. Sveriges Livsmedelsverk anbefaler belgvekster som et næringsrikt alternativ til kjøtt.

Kostrådene i USA anbefaler et vegetarisk kosthold som ett av helsefremmende kosthold. I England fremheves belgvekster som god proteinkilde, på lik linje med kjøtt.

Landbrukspolitikken angår vår helse og bærekraft, men disse har lenge vært tapere mens landbruket har blitt den store vinneren. Det er på tide å snu trenden. Hvis staten ved Helsedirektoratet på alvor er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide at staten innrømmer at dagens måte å drive landbruk på er en stor hindring og et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling.

Matprat.no skader for helsen og matsikkerhet

I en nylig pressemelding uttalte Helsedirektoratets divisjonsdirektør følgende: «– Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Granlund. Kjøttprodukter er en av hovedkildene til mettet fett og salt, og et høyt inntak av dette utgjør en helserisiko. I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt.». Direktør ved kjøttbransjens reklameorgan Matprat.no Dag Henning Reksnes bagatelliserer alt dette og kommer med faktafeil da han forsvarer i Aftenbladet 18/12 ordningen der staten, gjennom omsetningsloven fra 1936, pålegger norske bønder til å betale en kjøttreklameavgift.

Innlegget er publisert på Stavanger Aftenblad 29. desember 2017

Kjøttreklame skader helsen

Nordmennenes høye kjøttforbruk fører til unødvendig mange tilfeller av hjerneslag, hjerteinfarkt, tykktarmskreft og andre sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden og påfører samfunnet store utgifter. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd fra 2016 har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året (side 27, tabell 3.1). Gevinstene er både lengre og friskere liv, mindre helse- og pleieutgifter, sykemeldinger og uføretrygd.

Mens Helsedirketoratets rapport «Utvikling i norsk kosthold 2016» skriver at «Forbruket av kjøtt har økt over lang tid» så hevder Reksnes at «nordmenns kjøttforbruk holder seg relativt stabilt.»

Kjøtt er en trussel for matsikkerhet og bærekraft

Mens Helsedirektoratet sier at «I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt», og mens   seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning skriver Bob van Oort sier i en kronikk i Nationen at det «Å legge om til et mer plantebasert kosthold som er bedre for klima, bedre for helsen og bedre for matsikkerheten er også nødvendig», så fremstiller Reksnes det slik som om det å opprettholde det høye kjøttforbruket var viktig for matsikkerhet.

For å produsere kjøtt må husdyrene spise opp en god del næringsrike matvarer som korn, soya og mais. Store mengder av protein og annen næring går tapt under denne "omdannelsesprosessen".  Hvis mennesker isteden spiste disse direkte, ville mange flere blitt mette. Bare soyaimporten alene som brukes til å lage kraftfôr til norske husdyr kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. I tillegg dyrkes husdyrfôr på to tredjedeler av de beste norske kornarealene.

Matprat sin kjøttreklame ødelegger dermed både for helsen og matsikkerhet. Det er derfor trist at KrF og de rødgrønne stoppet regjeringens tidsriktige forslag om å trekke staten ut av kjøttreklame.

Kilder:

Rapport https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1257/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2016-IS-2558.pdf

Pressemelding https://helsedirektoratet.no/nyheter/utviklingen-i-norsk-kosthold-gronnsaker-oker-mest

Rapport https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

Bob van Oort  http://www.nationen.no/debatt/matsikkerhet-er-ikke-lik-daglig-kjottinntak/

 

Innlegget under er publisert i HT

Matprat.no sin kjøttreklame styres av staten 

I henhold til omsetningsloven fra 1936 krever den norske stat inn en omsetningsavgift fra norske kjøttbønder. Avgiften er i praksis en kjøttreklameavgift, som ikke brukes til noe annet enn generisk kjøttreklame gjennom matprat.no   Dag Reksnes fra kjøttbransjens pr-organ matprat.no villeder leserne i HT (11/1-2018) da han skriver at det er slakterier, og ikke staten, som krever inn avgiften. Reksnes fremstilling om at kjøttreklamen bidrar til utnyttelse av norske matressurser stemmer heller ikke.

Den gjeldende omsetningsloven lyder slik: «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.» Matprat.no bruker 75 – 80 millioner kroner per år på generisk reklame, samtidig som opplysningskontoret for frukt og grønt bruker kun 19 millioner kroner per år.

Kjøttforbruket i Norge er altså styrt av staten, og ikke av slakteriene eller bøndene. Staten tvinger kjøttprodukter på folk samtidig som staten sier at nordmenn bør spise mindre kjøtt.

Reksnes glemmer å opplyse at norsk kjøttproduksjon baseres i stor grad på importerte ressurser, samt på de beste norske matkornarealene som sløses bort til å dyrke gress og annet husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn hvis soyaen var spist av mennesker direkte. Norsk kjøttproduksjon fortrenger altså produksjon av annen, mer arealeffektiv, sunn og bærekraftig mat, både i Norge og i utlandet. Mindre norsk kjøttproduksjon ville frigjøre store landbruksområder der sunn menneskemat kan dyrkes direkte.

Matprat.no motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt fordi matprat.no jobber for at kjøttforbruket øker. I Nationen 5/12 2017 sa Reksnes følgende : "Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen." Mesteparten av kjøttinntaket i Norge kommer dessverre ikke i form av magert kjøtt, men i form av rødt kjøtt (som sammen med meieriproduktene er hovedkilden til mettet fett i kosten) og bearbeidet kjøtt.

Det beste for folkehelsen og økt matproduksjon på norske ressurser er å produsere mindre kjøtt. Å avvikle den statsstyrte ordningen med PR-organet matprat.no som tvinger kjøttet på forbrukere er et godt sted å begynne.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

 

Kilder

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/213Vya/Dyrevernalliansens-ubegrunnede-pastander 

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

Nationen, Reksnes http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer  http://agrianalyse.no/file=3347

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Kronikker ved fagpersoner og FIVH

Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei oppsummerer i en kronikk hvordan det er best å øke matproduksjon i Norge:

«Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes.»

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.»

Gressdyrking fortrenger norsk matproduksjon

Det er et faktum at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr, og at dyrking av erter og bønner i Norge kan mangedobles. Det er også et faktum at korn og belgvekster er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia, i et innlegg på morgenbladet.no, å underslå at norsk gressdyrking fortrenger menneskemat.

Dette innlegget er publisert på Morgenbladet.no 4. januar 2018

En tredjedel norsk dyrket jord egnes seg til matkorn

Til tross for at 30 prosent av 10 millioner dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn, så sløses mer enn halvparten av kornarealene bort til å dyrke dyrefôr. Dette er dokumentert i rapporten Økt matproduksjon på norske arealer på side 57: «2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)».

Mer enn halvparten av kornarealene i Norge sløses bort til å dyrke dyrefôr.

90 % av norsk dyrket jord sløses nort til å dyrke husdyrfôr

Det samme står på regjeringen.no: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» Dette er ikke i tråd med FNs oppfordring om at alle land bør bruke sitt landbruksareal til å produsere mat på mest mulig effektiv måte.

Kan dyrke 40 ganger mer erter og bønner i Norge

Det samme rapporten, på side 59 og 62, har beregnet at dyrking av erter og åkerbønner i Norge kan økes med opp til 40 ganger. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med mye protein og annen næring, hvis matindustrien lager grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter.

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

En nyere rapport ved NIBIO har derimot vurdert dette og skriver på side 10 at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Dårlige år er ingen grunn til å aldri dyrke matkorn

Risikoen for at kornavlinger noen ganger kan dø på grunn av været gjelder dessverre i hele verden, og er ikke til å unngå. Gress er alltid mer robust enn menneskemat. I Ukraina, der jeg kommer fra, dør kornavlinger ofte når det er lite snø og mye kulde om vinteren, eller når det er lite regn om sommeren. Mener Nesse derfor at hele verden bare skal dyrke gress? Eller at Norge skal være det eneste landet i verden som alltid skal drive risikofritt mens resten av verden, spesielt fattige land, innimellom må lide tap?

Gressdyrkning ødelegger for matprodksjon - Illusjonen om norsk gress er løgn som spres av kjøttbransjen

Når kjøttbransjens PR-organ fortsetter å villede, må det stadig gjentas: Norsk kjøttproduksjon ødelegger for helsen, miljøet og selvforsyningen. (Jeg har skrevet et innlegg til Morgenbladet publisert her

Jeg er enig med Elling Bere og Tormod Bjørkkjær i at det beste for helsen, miljøet og selvforsyningen er at nordmenn reduserer sitt kjøttforbruk og at norske bønder heller dyrker mer plantekost. Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia sprer derimot myter, blant annet når hun påstår at det ikke er noen «motsetning mellom å øke planteproduksjonen og å øke kjøttproduksjonen …». Allerede i dag brukes mesteparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres det mye kraftfôr.

Fordi plantekost gir mer næring per areal dyrket jord enn kjøtt, kan matproduksjonen i Norge og verden økes betraktelig hvis man heller dyrker mer korn, bønner og erter, altså menneskemat direkte, i stedet for å produsere fôr til kjøttproduksjon.

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet. Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkingsklasser, der ca. 30 prosent dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er fagkunnskap, blant annet beskrevet i rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, og er ikke noe kjøttbransjens talsperson skal overprøve.

Medforfattere i rapporten, landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, skriver følgende i en kronikk: «Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» I tillegg vokser rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær fint nesten over hele Norge, der matkorn ikke kan dyrkes.

I praksis blir mindre enn 10 prosent norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker, ifølge regjeringen: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet.

Det importeres i tillegg enorme mengder korn, mais og soya for å fôre norske husdyr, inkludert kuer og sauer. Bare soyaimporten til husdyrfôr (utenom oppdrettslaks) alene kan dekke proteinbehovet til hele Norges befolkning.

Ingen husdyr kan produsere mer mat enn de selv forbruker. Å dyrke mat som mennesker kan spise direkte, uten å la maten gå veien om husdyr, er et mye mer ressurseffektivt jordbruk. Plantekost gir mye mer mat og næring per jordareal, både i form av protein og energi, enn kjøtt, og lavere utslipp av klimagasser. I Norge er det fullt mulig å doble produksjonen av matkorn og mangedoble dyrking av bønner og erter (såkalte proteinvekster), frukt og bær, rotgrønnsaker og ulike typer kål. For å få det til, må man kutte ned på dyrking av husdyrfôr.

Det er en illusjon at «Norge er et gressland».

Grønlund og Mittenzwei skriver videre i sin kronikk: «Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».

Fuktig vær er ingen god grunn til å produsere mer kjøtt. Avlinger blir med jevne mellomrom skadet i alle land, ikke bare i Norge. Gress er alltid mer robust enn korn, men det betyr ikke at gressdyrking alltid bør prioriteres. Det er derimot viktig å satse på å produsere mer korn og belgvekster, for å skape gode matlagre.

Kutter Norge litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betraktelig. Tall fra SSB viser at det fanges 2 millioner villfisk per år i Norge, noe som tilsvarer en kilo villfisk per nordmann per dag, der mesteparten eksporteres. Selvforsyning måles dessuten i energi/kalorier og ikke i noen bestemte matvarer, og handler heller ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster, men om at det blir nok mat i kriseperioder, altså om overlevelse.

Ønsker Norge å produsere mer mat på egne ressurser, bør man dyrke mer plantekost og redusere kjøttforbruket. Å avvikle kjøttbransjens PR-organ Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som driver generisk kjøttreklame og påvirker forbrukere, er et godt sted å begynne.

 

Hvorfor lyver NMBU-professor Harstad om gress og kjøtt?

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU har utmerket seg ved at flere professorer har ved flere anledninger kommet med pseudovitenskapelige påstander om vegetarisk kosthold, kjøttproduksjon og bruk av beite- og matressurser. Denne ganger er det Odd Magne Harstad som skrev et innlegg i Aftenposten, med påstander som jeg ville kalt for direkte løgn, om hvor smart og effektivt det er å produsere kjøtt i Norge. Jeg har derfor skrevet et innlegg som er publisert i Vårt Land, papirutgave 6/10-2017. Hele innlegget er lagt ut på verdidebatt.no her

Flere enn meg reagerte heldigvis på mytespredningen fra NMBU-professoren Harstad. Arne Grønlund, agronom og forsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, som i mange år har forsket på matproduksjon og utslipp fra klimagasser ved ulike typer jordbruk, og er forfatter av mange rapporter til staten, blant annet Miljødirektoratet (bl.a. Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak, 2017 og Økt matproduksjon på norske arealer), kalte Harstad sine påstander for misvisende. Han sier i Aftenposten 6/10-2017 at produksjon av drøvtyggerkjøtt er en ganske beskjeden bidrag til norsk matproduksjon:

“Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster.

Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp.
— Arne Grønlund, agronom og forsker, NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser. Jordkvalitet og klima.

Nedenfor er mitt tilsvar i Vårt Land, publisert, forkortet, i papirutgaven 6/10-2017

Nyheten om at bispedømmerådet i Borg vil servere mindre kjøtt og mer vegetarmat på sine møter har skapt debatt, selv om dette er et tiltak som både gagner miljøet, folkehelse og bidrar til rettferdig matfordeling i verden.

Odd Magne Harstad, professor fra NMBU og Ola Flaten, landbruksforsker og sauebonde, kritiserer derimot bispedømmerådet. De påstår, blant annet i et innlegg i Aftenposten (2/10), at beitedyr «verner skapeverket» og at norsk kjøtt i hovedsak er "produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr". Påstanden stemmer ikke overens med tall fra SSB, Landbruksdirektoratet eller regjeringen. Selv om "hovedsakelig"-begrepet ikke er helt presist, er måten det brukes på her direkte misvisende. 

Les også: Helsefordeler ved et mer plantebasert kosthold

Norske husdyr spiser både gress og kraftfôr. Kraftfôret utgjør for eksempel omtrent en tredjedel av fôrrasjonen til norske kuer, og nesten 100 % av fôrrasjonen til griser og kyllinger. Norske drøvtyggere spiser like store mengder kraftfôr som kyllinger og griser tilsammen, ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg til at de beste norske korndyrkningsarealene sløses bort til å lage kraftfôr, importeres det mye korn, mais og raps, samt 200 000 tonn soya per år fra Brasil, til Norge, til dette formålet.

I tillegg til kraftfôr spiser kuer og sauer riktig nok en del gress. Beitesongen i Norge er kort, maksimalt fire måneder i året, derfor må hovedparten av gresset dyrkes og høstes med traktor. Til tross for at hele 30 prosent av norsk dyrket jord er, ifølge regjeringen, egnet til å produsere korn som kan spises av mennesker, brukes bare 10 prosent av dyrket jord til å direkte dyrke maten til mennesker, mens hele 90 prosent brukes til å dyrke maten til husdyrene.

Mange jorder som brukes til å dyrke gress kan isteden brukes til å dyrke kål, poteter, gulrøtter og andre frilandsgrønnsaker, samt frukt og bær, noe som kan spises av mennesker direkte. Plantekost er en mye mer effektiv måte å bruke jord på, fordi plantekost gir mer mat per dyrket areal, målt både i protein og kalorier, enn kjøttproduksjon.

Flaten og Harstad snakker om norske kyr, sauer og geiter i samme åndedrag som de snakker om artsmangfoldet og truede arter. Artsmangfoldet blir neppe større når regnskogen i Brasil hugges vekk for å dyrke soya til norske kuer. I motsetning til arter i regnskogen, står horske drøvtyggere heller ikke på den røde listen.

Det er ikke første gang NMBU-forskere bruker sine titler for å spre myter. Jeg har vanskelig for å tro at Harstad, som er en husdyrekspert og professor, ikke vet hvor fôret til drøvtyggerne kommer fra. Vi må i alle fall kunne kreve av en professor, når han henvender seg til en biskop og viser slik rørende omsorg for skaperverket, at han ikke bryter det åttende bud: Du skal ikke lyve.

 

Tanja Kalchenko, lege

leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)


Kilder

Landbruksdirektoratet https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347 

Regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/  , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/10/mindre-kjottforbruk-vil-gi-gevinst-helse-og-klima

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket

Sitat ved seniorforsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, i abcnyheter.no

“– Nina Jensen sa at biff gir 50 ganger så stort klimagassutslipp som vegetabilsk kost, og det stemmer med norske forhold, sa Grønlund som mener det ikke vil være noe problem å klimamerke ulike norske matvarer.

Grønlunds hovedbudskap var at vi i Norge kan øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, samtidig som man oppnår helsefordeler.

– Nøkkelen er å øke produksjon av vegetabilske produkter og redusere produksjon av kjøtt fra drøvtyggere. Man kan gjerne redusere produksjon av andre animalske produkter, men det gir mindre effekt, sa Grønlund.”
— Arne Grønlund, abcnyheter.no 7. mars 2017

 

 

Klimagasser fra norsk landbruk. Kraftfôrmøtet 2017. Arne Grønlund http://docplayer.me/52655710-Klimagasser-fra-norsk-landbruk.html

44 % av ammekuproduksjonforegår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag (tilskuddssone1, 3 og 4)
En betydelig del må antas å skje på jord eget til korndyrking
Dyrking av korn til kraftfôr til svin gir ca 5 ganger så mye mat per dekar enn gras til ammekyr
Omlegging fra ammekyr til korn i kornområdene vil gi mer mat
Det brukes om lag like mye kraftfôr per kg kjøtt til ammekyr som til svin
— Klimagasser fra norsk landbruk, Kraftfôrmøtet 2017, Arne Grønlund, NIBIO

 

 

 

Opplysningskontorene for kjøtt og for meieriprodukter er farlig for folkehelesen

Hva er opplysningskontoret for egg og kjøtt (som driver matprat.no), og opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (eller melk.no)? Mens nordmenn allerede spiser for mye kjøttprodukter, rødt kjøtt og mettet fett, jobber disse reklamekontorene med å få nordmenn til å spise enda mer. Opplysningskontorenes virksomhet er farlig for folkehelse og har derfor ikke livets rett, og bør avvikles. Politikere må ta ansvar! Dette innlegget er publisert i Nationen, både nett og papir, 5. oktober 2017.

Regjeringen vil trekke staten ut av kjøttreklame, ved å avslutte finansiering av opplysningskontorene, som er kjøtt- og meieribransjens egne markedsføringsorgan som jobber for å øke kjøttforbruket, gjennom omsetningsavgiften. Nationen opplyser dog at Bondelaget med flere vil beholde ordningen. Dette er egoistisk og navlebeskuende.

Opplysningskontorene er kjøtt- og meierireklame

Opplysningskontorene driver i praksis generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter. Formålet med opplysningskontorene er, i henhold til omsetningsloven, å fremme omsetning av disse produktene. Omsetningsloven pålegger norske bønder til å betale en såkalt omsetningsavgift av varene sine, noe som skal brukes til å finansiere opplysningskontorene. I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner, meieriprodukter 31 millioner, mens det bare var brukt 19 millioner av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Etterspørsel etter kjøtt skapes altså ikke i vakuum, men er strategisk planlagt og politisk styrt.

Staten styrer kjøtt- og meierireklamen gjennom omsetningsloven

Staten bidrar dermed til å organisere et byråkrati som fordeler midlene til generisk reklame for egg, kjøtt og andre landbruksprodukter. Samtidig anbefaler statens egne kostråd å spise mindre rødt kjøtt, kjøttprodukter og mindre mettet fett. Dette fordi for mange nordmenn spiser så mye mettet fett, kjøttprodukter og rødt kjøtt at de pådrar seg unødvendig mange sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og flere typer kreft. Rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd» viser at gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt er omtrent 30 milliarder kroner i året. Dette er penger som i dag brukes på behandling og pleie av blant annet hjerte- og kreftpasienter. Mye lidelse, sykdom og tapte leveår kunne altså vært unngått.

MDG, Høyre, Venstre og FrP tar ansvar allerede - nå må Ap, AV og Rødt ta avstand fra kjøttpushing!

Når industrien bryr seg lite om folkehelse, må staten ta ansvar. Flertallet politiske partier har allerede ønsket mindre kjøttreklame og/eller lavere kjøttforbruk i sine partiprogrammer. MDG, Venstre og Frp vil avvikle finansiering av opplysningskontorene gjennom omsetningsavgiften. Høyre erkjenner problemene kjøttindustrien medfører for helse og vil gjøre det lettere å ta grønne matvalg. SV og Rødt ønsker et lavere kjøttforbruk, men ønsker ikke å trekke staten ut av kjøttreklame. Arbeiderpartiet sier dessverre ikke noe om kjøttforbruk. Når kjøtt og mettet fett øker risiko for sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden, og når helsemyndighetene råder å spise mindre av disse, er det på tide at også venstresiden tar tydelig standpunkt: Staten bør trekke sin rolle i reklame av helseskadelige produkter. Statlig styrt finansiering av kjøttreklame har ikke livets rett.