Fagoppdatering om vegansk og vegetarisk kosthold

FAGEKSPERTISE i hele verden har for lengst anerkjent at kosthold uten matvarer fra dyreriket kan være fullverdig næringsmessig, noe som bekreftes i Helsedirektoratets nye nettsider om vegetarisk kosthold.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.

These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.

Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.

Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.

Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Her kommer noen gode lenker:

• Også små barn kan ha vegansk kosthold, sjekk utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring for helsepersonell og brosjyre for foreldre
• På Helsedirektoratets nettsider finner du kostråd du kan gi veganere og vegetarianere – både gravide og ammende, samt kostråd for barn
• Her er en guide for leger om plantebasert kosthold – med info om helsefordeler, næringsstoffer, oppfølging og konkrete forslag til kostholdsammensetning
• Råd til helsepersonell om hvordan rådføre og følge opp veganere
• Husk også jodtilskudd, og ikke bare for veganere
• Råd om vegansk kosthold for barn med flere lenker og kilder
• Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no kan hjelpe til å beregne inntak av næringsstoffer
• Flere lenker: Hva sier fagpaneler og myndigheter internasjonalt om vegansk ksothold

Jeg har skrevet et innlegg som (i en kortere versjon) er publisert både på nett og på trykk i Dagbladet 14. og 15. april 2015.

Det er trist at noen fagpersoner bidrar til å opprettholde gammeldagse kostholdsmyter. Det er sant at mange fortsatt tror at man må spise kjøtt for å få jern og protein eller at man må drikke kumelk for å få kalsium. Det er fortsatt mange som ikke vet at belgvekster (bønner, linser, erter og kikerter) er en utmerket, sunn kilde til både jern, protein og andre næringsstoffer. Kjøt og meieriprodukter er vanlige, lettvinte matvarer i norsk kosthold. Men dette er en dårlig unnskyldning for fagpersoner for å skape inntrykk av at det er svært vanskelig å ha et fullverdig kosthold uten kjøtt, egg og melk.

Interesse for vegetarisk og vegansk kosthold er økende i Norge. Dette er positivt fordi et balansert plantebasert kosthold gagner både folkehelse, individet og ikke minst samfunnet. Fagekspertise i hele verden har for lengst anerkjent at kosthold uten matvarer fra dyreriket kan være fullverdig næringsmessig, noe som bekreftes i Helsedirektoratets nye nettsider om vegetarisk kosthold (se helsenorge.no). Dessverre er det fortsatt flere ernæringsfysiologer og andre fagpersoner som ikke henger med i tiden.

I forbindelse med oppmerksomhetsmåneden «Vegansk vår» kom erfarne ernæringsfysiologer til ordet i mediene. Istedenfor å gi kunnskap og fortelle vegetarianere hva de bør spise advarte de mot å spise helvegetarisk. Noen kom bl.a. med skrekkeksempler som at man bør spise «tre brokkolihoder» eller «hele 15 håndfuller» mandler hver dag, samt var bekymret om at man ikke får i seg nok protein. Dette er forestillinger som hører til på 1970-tallet.

Dette skjer selv om Helsedirektoratet har sagt at «en balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. (...) Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.»

Jeg anbefaler på det varmeste Helsedirektoratets nye nettsider for veganere og vegetarianere. Her er det mange gode råd, oppskrifter, praktiske tips og grundig informasjon om næringsstoffer. Helsedirektoratet gir også informasjon om vegansk og vegetarisk kosthold for barn og vegansk og vegetarisk kosthold for gravide.

Fagpersoner bør oppdatere seg jevnlig. Rekker man ikke det, bør man ikke uttale seg.

Videre vil jeg anbefale å bruke Helsedirektoratets gratis nettside www.kostholdsplanleggeren.nofor å sjekke om man får nok næringsstofer. Les mer om hvordan bruke kostholdsplanleggeren her

Narasin i kyllingfôr er et bredspektret antibiotikum

De aller fleste norske kyllinger får kraftfôr som er tilsatt bredspektret antibiotikum Narasin. Dette har både bransjen og politikere ikke snakket høyt om, og har valgt å kalle Narasin for fôrtilsetningsstoff. Men det behøver ikke være motsetning mellom fôrtilsetningsstoff og antibiotikum. Og det er ikke byråkrater og politikere som bestemmer hvordan Narasin skal oppføre seg ift bakterier, parasitter og nadre mikroorganismer.

Økonomisk betinget

Bruken av Narasin i kyllingproduksjon er utelukkende økonomisk betinget - for å gjøre kyllingkjøtt så billig som mulig. Holte gård, Stange kylling, økologiske kyllingproduksenter og noen andre kyllingprodusenter oppdretter kyllinger uten Narasin - ved å gi signifikant mer plass, velge en annen kyllingrase og ved å velge en annen type fôr. Den type kyllingkjøtt koster en del mer.

Det er godt kjent at mennesker ikke trenger kylling eller hvilken som helst annen type kjøtt for å leve, være friske og fungere optimalt. Bønner, erter og linser en sunne, proteinrike og næringsrike matvarer som er lett tilgjengelig og koster nesten ikke noe.

Det er flere leger og veterinærer som i mange år har vært bekymret over Narasinbruken, men de klarte ikke å nå fram. I fjor tok VG seg av saken - nå vet de aller fleste at norske kyllinger spiser bredspektret antibiotikum. Stor applaus til VG!

Tore Midtvedt er spesialist i medisinsk mikrobiologi og professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han har skrevet en bekymringsmelding i Tidsskrift for den norske legeforeningen. Han skriver blant annet følgende:

"Det er ingen tvil om at narasin er et antibiotikum. Både i patentsøknader og i PubMed omtales det som et polyeterantibiotikum med ionofor effekt (2, 3). Det har et meget bredt antimikrobielt spektrum, som omfatter grampositive bakterier, mykoplasma og protozoer som koksidier (2 – 5). Resistens kan sannsynligvis utvikles hos alle arter."

"Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser."

Les også denne artikkelen i VG om Narasin i kyllingfôr

Lave kjøttpriser berettiger ikke (mis-)bruk av antibiotika

Først publisert i trykkt utgave av Journalen nr 1-2015

Tidsskrift for Oslo legeforening, Journalen, intervjuet professor Wasteson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, (nr 4/2014) etter at president i Legeforeningen Hege Gjessing gikk ut i media og sa at hun ikke hadde spist kylling i høst. Wasteson sier at "det er større fare for å få i seg resistente bakterier ved å reise i Asia" enn ved å spise norsk kylling. Jeg mener at dette er et dårlig argument og jeg vil ta opp to ting her:

• Vi kan ikke bagatelisere helsefarer ved antibiotikaresistens (slik Wasteson ved NMBU gjør) – og det er derfor riktig å sette kyllingkjøttets sunnhet under tvil og opplyse om at det finnes fullgode alternative, f.eks. belgvekster
• Rutinemessig bruk av antibiotikumet Narasin i norsk kyllingproduksjon er kun økonomisk betinget og har ut fra folkehelseperspektiv ikke livets rett.

Selv om Wasteson kun kaller Narasin for fôrtilsetningsstoff, er Narasin også et bredspektret ionofor-polyeter antibiotikum med både koksidiostatisk og antibakteriell (bl.a. mot clostridier) virkning. Resistens mot Narasin kan føre til utvikling av resistens mot antibiotika som brukes på mennesker. Vi bør derfor ta opp debatten og kreve at narasinbruken i norsk kyllingindustri avvikles selv om det kan forventes politisk motsatnd. Kyllingpriser kan bli litt høyere (noe narasinfri produksjon kan føre til).

Godt over 95 % norske kyllinger fôres med Narasin daglig. Årsaken er altfor høyt smittepress – fordi det er altfor mange og altfor tett med kyllinger i et fjøs. Dette er utelukkende økonomisk betinget, med formål om å gjøre kyllingkjøttet så billig som mulig. Narasinbruken kan veldig enkelt avvikles, ved å redusere både dyretetthet og antallet kyllinger i fjøs. Men det er mye mer lønnsomt å ha 20 kyllinger per kvadratmeter, med hele 11.000 kyllinger i et fjøs samtidig. Det siste taller har Listhaug dessuten valgt å doble, til tross for protest fra kyllingbransjen selv. (Konvensjonell kyllingproduksjon har dessuten lite med norsk jordbruk eller distrikt å gjøre, dette er en svær industri med lukkede betongfjøs der kyllingfôret er nesten utelukkende kraftfôr, med soya fra Brasil som obligatorisk ingrediens. Det er per i dag omtrent 600 kyllingprodusenter i Norge.)

Selv om det per i dag er lettere å få antibiotikaresistente bakterier ved å reise til Asia enn å spise norsk kylling, må vi passe på at dette i morgen ikke blir omvendt. Norsk helsevesen og matproduksjon bør ha litt større ambisjoner enn det situasjonen dessverre tillater i andre deler av verden. Det har vi råd til, selv om kyllingkjøtt kan bli litt dyrere. Dette er uansett billigere enn de konsekvenser antibiotikaresistens kan måtte koste, både regnet i kroner, folkehelse og menneskeliv.

"Koksidiostatika har antibakteriell effekt mot en rekke bakterier, blant annet klostridier, og brukes derfor for å kontrollere bakteriesykdommen nekrotiserende enteritt." - Animalia.no, kjøttbransjens fagsenter

"Må ikke brukes sammen med ionofor-polyeter antibiotika, f.eks. salinomycin, monensin og narasin." - Felleskatalogen

Raske og sunne karbohydrater - ikke ett fett!

Ingen mennesker kan leve uten sukker i blodet! Innlegget er skrevet som et motsvar til demonisering av karbohydrater som næringsstoff generelt og karbofobi. Visste du at det finnes karbohydrater som ikke tas opp i blodet og som ikke bidrar til blodsukkerstigning? Det finnes også et begrep glykemisk indeks som er viktig å ta i betraktning når man snakker om karbohydrater. De siste årene har det vært mye fokus på karbohydrater som næringsstoff. Noen mener at uansett hvor karbohydratene kommer fra og uansett type karbohydrater så er karbohydrater helseskadelig fordi de spaltes opp til glukose.

Innlegget er publisert på Dagbladets nettsider den 20. feb 2015 http://www.dagbladet.no/2015/02/20/kultur/meninger/debatt/kronikk/sukker/37800670/

Jeg er flau på vegne av legestanden da jeg leser Hexeberg problematisere inntak av karbohydrater (Dagbladet 20/01): «Om du spiser 60 % av energien som druesukker (glukose) eller 60 % av energien som ‘grove’ karbohydrater av typen grovbrød så er det like mange glukosemolekyler kroppen skal håndtere.»

Problemet er at kroppen til absolutt alle levende menneske må til enhver tid håndtere en god del glukosemolekyler - for å kunne eksistere. Hvis vi ikke spiser karbohydrater (som brytes ned til glukose) så begynner kroppen å bryte ned både fett og protein, bl.a. fra muskler, for å produsere de livsviktige glukosemolekyler. Prosessen kalles glukoneogenese.

Det som er viktig er hvor raskt karbohydrater brytes ned til glukosen. Raske karbohydrater som sukker og de i fine bakevarer brytes raskt ned og kan gi en ugunstig stor blodsukkerstigning.

Langsomme karbohydrater som f.eks. i grovt brød fordøyes over lengre tid og gir en jevn forsyning med sukker, slik at kroppen slipper å bl.a. bryte ned protein for å produsere glukose. Noen karbohydrater (fiber) brytes ikke ned til blodsukker i det hele tatt.

Ingen mennesker kan leve uten å ha glukosemolekyler i blodet. Når nivået av sukker i blodet faller til under bestemt grense så faller en i koma.

Hvis blodsukkeret faller ytterliggere så er det ikke så mange minutter til hjernen er død.

Sunn og slank med planteproteiner

Vil du spise sunt, bli mett, opprettholde sunn vekt, få nok fiber, protein og antioksidanter? Og samtidig slippe resistent bakterier? Da bør du velge bønner, linser og kikerter og ikke kylling. Kikerter og bønner er sunnere enn kylling!

Innlegget har også stått på trykk, noe forkortet og modifisert, i Aftenbladet

Hittil er det kyllingfileter som har vært slankemat, men hva nå? Når kyllingfileter bugner av resistente bakterier slik at forskere og fageksperter ikke tør å ta i rå kylling med fingrene, og Legeforeningens president setter kylingens sunnhet under tvil?

Heldigvis har vi matvarer som både er sunnere enn kylling og helt trygge: Linser, bønner, erter og kikerter. Disse er sunne kilder til fiber, protein, viktige aminosyrer, jern, folat, magnesium og mange andre næringsstoffer. Belgvekster er rike på mange helsefremmende plantestoffer som bl.a. antioksianter - som ikke finnes i kylling eller annet kjøtt. En god del protein, mye fiber og sunne, langsomme karbohydrater bidrar til langvarig metthetsfølelse og hjelper til å holde sunn vekt.

Fiber er både et stoff som er helsefremmende og som samtidig gir god metthetsfølelse og bidrar til et mer stabilt blodsukker. Fiber finnes kun i mat fra planteriket. Kylling er dermed fri for fiber, samt for helsefremmende plantestoffer - antioksidanter.

Belgvekster er mye brukt i hele verden, og var mye brukt i Norge før, men er dessverre glemt. Libanesisk, gresk, indisk og meksikansk kjøkken er noen av de mest kjente kjøkkener som bruker mye belgvekster. Med litt prøving med krydder og tomatsaus får du bønner til å smake himmelsk! Gresk linsesuppe, indisk linsegryte, chana masala, bønnestuing, hummus o.a. er spennende retter som absolutt fortjener en sjanse.

Kilder:

http://www.vg.no/forbruker/mat/legeforeningens-president-har-ikke-spist-kylling-i-hele-hoest/a/23344380/

http://www.vg.no/forbruker/mat-og-drikke/mat/ikke-vask-raa-kylling/a/23293435/

Matvaretabellen 2014. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. http://www.matvaretabellen.no

Unngå bearbeidet kjøtt

Jeg vil fraråde å spise bearbeidet kjøtt (pølser, kjøtt- og kyllingpålegg, kjøttkaker, deig tilsatt salt o.l.), også i små mengder, på grunn av deres kreftfremkallende virkning.

4. februar er feiret som verdens kreftdag. Forekomst av kreft øker i hele verden inkludert Norden. En god del krefttilfeller, anslått en tredel av de mest vanlige kreftformene, kan forebygges ved hjelp av sunn livsstil inkludert kosthold. Jeg ser kreftpasienter på jobb nesten hver dag og vil derfor spre budskapet om at sunt kosthold kan spille en rolle i forebygging.

Les også denne artikkelen i Tidsskriftet for den norske legeforeningen om at mange krefttilfeller kan forebygges. Lege og to ernæringsfysiologer sier følgende:

Tar vi utgangspunkt i et gjennomsnittlig norsk inntak av bearbeidet kjøtt sammenlignet med et kosthold uten bearbeidet kjøtt, er dette forbundet med en økning i relativ risiko for tidlig dødsfall på rundt 35 %

Erstatt kjøttpålegg med hummus og nøttesmør

Plantebasert kosthold har vist seg å ha helsefordeler ift. animalskbasert kosthold. Jeg vil oppfordre å velge nøttepålegg (uten salt eller sukker) som pålegg istedenfor skinke, kyllingpålegg, salami o.l. Jeg vil også oppfordre til å lage bønne-, linse- og erteburgere istedenfor kjøttkaker. Hummus og bønnepostei er gode erstatninger for kjøtt- og kyllingpålegg.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Bearbeidet kjøtt er alle ferdigprodukter av kjøtt som er produsert ved å tilsette enten salt eller natriumnitritt eller natriumnitrat eller som er røykt. Pølser, kjøttkaker, pålegg, pateer, saltet kjøttdeig, skinke og andre ferdige produkter av kjøtt vi får kjøpt i butikken er alle bearbeidet kjøtt.  

Fagpaneler fraråder å spise bearbeidet kjøtt - også i små mengder

Det finnes så mye god dokumentasjon på at bearbeidet kjøtt (både hvitt og rødt) øker risiko for kreft at verdens ledende fagpaneler fraråder å spise bearbeidet kjøtt selv i veldig små mengder. Først og fremst øker bearbeidet kjøtt risiko for kreft i tykktarm og endetarm (kolorektal kreft) - den hyppigste kreftformen i den vestlige verden. Bearbeidet kjøtt kan føre til kreft og frarådes derfor av tre ledende organisasjoner/fagpaneler innen kreftforskning og kreftforebygging: WCRF, EU og AICR.

International Agency for Research on Cancer: European Code Against cancer under EU anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt i sine tolv nye råd for kreftforebygging.

• Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund konkluderte allerede i 2007 med overbevisende årsakssammenheng mellom både bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. WCRF skriver: "Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats."

• Siden har det kommet flere nye studier, og i slutten av 2014 kom også International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (under EU) med advarsel, som ett av 12 kreftforebyggende råd: "Avoid processed meat; limit red meat..."

• Også American Institute for Cancer Research anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt: “Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions."

Disse konklusjonene baseres på solid, internasjonalt anerkjent metodologi og mange studier som er publisert i seriøse vitenskapelige tidsskrifter.

Les også:

• Fagpaneler og forskning om animalske matvarer

• Helsefarer ved animalske matvarer

Kilder: 

1. WCRF - World Cancer Research Fund International. Animal foods  http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods 

2. International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer, 12 ways to reduse your cancer risk http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/

3. AICR (American Institute for Cancer Research: Precessed meat http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html  og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html  

Animalskbasert lavkarbo er ikke sunt

Nylig kom rapport fra Helsedirektoratet som viser at vi spiser altfor mye kjøtt og mettet fett. Kan dette bl.a. skyldes forvirrende, men så populære og behagelige, alternative kostråd om at kjøtt og mettet fett er helsefremmende? Ser man på resultater fra nyere forskning, er det ikke grunn til å betvile Helsedirektoratets råd om å spise mindre kjøtt.

En nylig publisert studie av Tilman og Clark, blant annet, støtter statens kostråd om å spise mindre kjøtt og mer mat fra planteriket. Studien viser nemlig at vegetarisk kosthold gir hele 42 % lavere risiko for utvikling av diabetes type to. Andre type plantebaserte kosthold som middelhavskost (som baseres på grønnsaker, belgvekster, fullkorn, poteter, frukt, kilder til umettet fett, samt litt melkeprodukter og veldig lite kjøtt) og pescovegetarisk kosthold (vegetarisk kosthold med fisk) skiller seg også positivt ut.

En annen nylig publsert studie fra Harvard, av forskerne Wu, Flint, Qi et al. (Association between dietary whole grain intake and risk of mortality: two large prospective studies in us men and women. JAMA Intern Med. Published online January 5, 2015.) viser at de som spiser mer fullkorn har lavere risiko for å dø, blant annet av hjerte- og karsykdomer.

En studie fra i fjor høst viser at å ha et lavkarbokosthold med høyt inntak av animalske kilder til fett og protein etter gjennomgått hjerteinfarkt gir hele 33 - 53 % høyere risiko for å dø for tidlig (Shanshan Li, Alan Flint, Jennifer K. Pai, John P. Forman, Frank B. Hu, Walter C. Willett, Kathryn M. Rexrode, Kenneth J. Mukamal, Eric B. Rimm: Low-Carbohydrate Diet From Plant or Animal Sources and Mortality Among Myocardial Infarction Survivors. J Am Heart Assoc. 2014; 3: e001169 originally published September 22, 2014 doi: 10.1161/JAHA.114.001169 http://m.jaha.ahajournals.org/content/3/5/e001169.full )

Dette er i tråd med tidligere funn.

Det er dog ikke så entydig lenger at alt mettet fett er skadelig i seg selv. Det kommer an på hvor mettet fett kommer fra, samt på kostholdet som helhet. Kost med redusert mengde raske karbohydrater er ofte gunstig. Velger man lavkarbo, bør man velge hovedsakelig matvarer fra planteriket. Nasjonalt råd for ernæring oppsummerer:

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Flere studier viser dessuten at pølser o.l. kjøttprodukter er kreftfremkallende, og EU kom nylig med råd om å unngå bearbeidet kjøtt. (International Agency for Research on Cancer: European Code Against cancer  http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/

Les også: Unngå ferdigprodukter av kjøtt

Norske og nordiske offentlige kostholdsanbefalinger er basert på god vitenskapelig dokumentasjon.