Vegansk kosthold er bra for helsen. Det er «vanlig norsk» kost, kjøtt og meieri som er farlig

Det er for lengst bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold passer for både voksne og barn, noe blant annet Helsedirektoratet har opplyst om på sine nettsider helsenorge.no  i flere år. Mer enn det, i 2020 er det godt dokumentert at plantebaserte kosthold, også vegansk, basert på belgvekster, frukt og grønt, fullkorn, nøtter og kjerner, kan beskytte mot høyt kolesterol, overvekt, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og noen typer kreft.

Det er derfor synd at Kjell-Magne Rystad klamrer seg (nettavisen 5/8) til kostholdsmyter fra 1970-tallet, og har illusjoner om at mat fra dyr automatisk beskytter mot næringsmangler. Slike utsagn og forestillinger bidrar neppe til bedre folkehelse. Nordmenn spiser allerede helseskadelig mye kjøtt og meieriprodukter, men næringsmangler rammer mange, uansett kostholdet.

Vi har derfor skrevet et innlegg som ble publisert på Nettavisen.no den 13. august 2020

Jo, vegansk kosthold er bra for helsen, og dette er også bakgrunnen for at blant annet leder i den amerikanske hjerteforeningen allerede i 2014 anbefalte et sunt vegansk kosthold til sine pasienter. I en fersk artikkel på Harvard University sine nettsider anbefales det å kutte ut ost, smør og kjøtt og erstatte disse med plantekilder til fett.  Blant annet viser en oppsummeringsstudie fra 2017 at et vegansk og vegetarisk kosthold gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom og flere typer kreft, sammenlignet med typisk vestlig kosthold. For mye mat fra dyr og for lite plantekost kan være forklaringen. Kalorier fra kjøtt og meieriprodukter fortrenger plantekost – frukt og grønt, belgvekster og nøtter.

Rystad hevder, stikk i strid med Helsedirektoratet og andre fagfolk, at et vegansk kosthold er farlig, og problematiserer behovet for kosttilskudd. Rystad ser ikke ut til å vite at alle norske barn har behov for kosttilskudd. Helsedirektoratet kan opplyse om at alle norske barn har behov for tilskudd av D-vitamin daglig fra fire ukers alder, og i hvert fall de første leveårene, og alle nyfødte får (tilbud om) en sprøyte med vitamin K innen to timer etter fødselen. Matindustrien har igjen begynt med tilsetting av jern i barnegrøt, i brunost og prim beregnet for barn, fordi ifølge Ungkost 3-undersøkelsen  får mange norske barn for lite jern gjennom kostholdet.

Vegansk kosthold kan teoretisk sett være skadelig, men dette gjelder kun hvis man ikke tar relevante kosttilskudd, eller hvis man til tross for ganske alvorlige helseplager ikke går til legen. Dette gjelder alle – uavhengig av kosthold.

Men la oss se på hva som beviselig er langt farligere - nemlig et typisk norsk kosthold med dagens mengde kjøtt og meieriprodukter. 50 prosent av nordmenn spiser nemlig helseskadelig mye rødt kjøtt og 80 prosent spiser for mye mettet fett, fettvarianten som meieriprodukter er hovedkilden til. I tillegg spiser over halvparten av nordmenn for lite plantekost.

Omfattende undersøkelser gjort blant annet av Folkehelseinstituttet viser at et slik kosthold er en av de viktigste årsakene til sykdom og for tidlig død i Norge i dag. Samtidig viser Helsedirektoratets beregninger at mer plantebasert kosthold gir bedre helse og kan spare nordmenn for milliarder kroner årlig. 

Rystad har funnet ut at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12 og bruker dette som argument. Rystad burde da også vite at i realiteten er omtrent alle nordmenn avhengig av, og får allerede, tilskudd av næringsstoffer, enten direkte, fra tabletter og berikede matvarer, eller indirekte – ved at kyr og andre husdyr får næringsstoffer tilsatt i dyrefôret.

Til tross det viser undersøkelser både i Norge og andre land i Vesten tydelig at verken kjøtt eller meieriprodukter, ei heller med dagens helseskadelig høye mengder og tilsetting av næringsstoffer i maten til husdyrene, har klart å beskytte mot næringsmangler. Spesielt ikke mangel av vitaminene D og B12, og av jod og jern. For lavt inntak eller verdier av disse næringsstoffer er påvist hos flere befolkningsgrupper – både i Norge og mange andre land.

Ei heller har meieriprodukter klart å beskytte nordmenn og andre vestlige befolkningsgrupper mot benbrudd og benskjørhet, noe nordmenn, i motsetning til land med lavt meieriforbruk, har ganske høy forekomst av.

Det høye inntaket av matvarer fra dyreriket blant nordmenn hadde neppe forekommet uten hjelp av generisk markedsføring, som kjøtt og meieriindustriens pr-organer, de såkalte opplysningskontorene (matprat.no og melk.no), har drevet med i årevis.

Rystad, som er utdannet siviløkonom, burde være mer kritisk til hva slags kilder han lytter til.  Her virker det som han har latt seg forføre av kjøtt- og meierireklamen, som i flere tiår har fått oss til å tro at kjøtt og meieri i kostholdet nærmest er livsnødvendig, og som automatisk vil dekke behovet for næringsstoffer.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, master i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilder

Helsedirektratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost  «Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.  

Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Helsefordeler ved vegansk kosthold https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26853923/  Dinu M, Abbate R, Gensini GF, Casini A, So F. Vegetarian, vegan diets and multiple health outcomes: A systematic review with meta-analysis of observational studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2017;

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 - 2021. Regjeringen  https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021): «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6ccb4:f43531d1bb8588d090ee55b5d46ddeb4b2da6b23/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf

Om B12 https://www.health.harvard.edu/blog/vitamin-b12-deficiency-can-be-sneaky-harmful-201301105780

Kosttilskudd for barn. Helsedirektoratet. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/mat-for-barn/kosttilskudd-for-barn  «Barnet har behov for tilskudd av D-vitamin daglig i form av tran eller annen form, hele livet.»

Om Vitamin K, Helsedirektoratet https://helsenorge.no/etter-fodsel/helseundersokelser-av-nyfodte

Om jernberiking, Tine SA  https://www.tine.no/helse/sunt-kosthold/barn-trenger-jern

Ungkost 3, Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2017/ungkost-3-rapport-blant-9-og-13-aringer_endeligversjon-12-01-17.pdf «For vitaminer og mineraler var daglig inntak stort sett i samsvar med anbefalingene. Unntakene var vitamin D som var lavere enn anbefalt for begge alderstrinn, og jern som var under anbefalt nivå hos åttendeklassingene og jentene i fjerdeklasse.

Les hele rapporten "UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015".

Om jod

1. Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424.

Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring, 2016  sitert «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).» 

WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO, 2014

WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: WHO, 2007. Tabell 3.2 på side 26, og side 59

Om vitamin D https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/organisasjon/rad-og-utvalg/nasjonalt-rad-for-ernaering/Tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20en%20god%20vitamin%20D-status%20i%20befolkningen%20IS-1408.pdf  «En tredjedel av de voksne brukte verken tran eller vitamintilskudd. Deres gjennomsnittlige inntak av vitamin D var vesentlig lavere enn anbefalt nivå»

Om tilsetting av næringsstoffer

Desse Dagar, NRK radio, debatt om fallende meierisalget og folkehelsen

Februar 2020 var jeg med i debatt om meieri, folkehelse o.a. i radioprogrammet Desse Dagar, med tema: “Den norske mjølka blir truga frå fleire hald. Me drikk mykje mindre mjølk, samstundes som importen av meieriprodukt aukar. Har me blitt så sunne at det er usunt - for kulturen vår? Det spør me om i aktualitetsprogrammet Desse dagar med programleiar Håkon Haugsbø.” https://radio.nrk.no/serie/desse-dagar/sesong/202001/KMTE83008220

Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke ku-melk, fordi de ikke tåler melkesukker laktose, noe som naturlig finnes i ku-melk. Ku-melk øker mengden av hormonlignende stoff IgF, som kan fremskynde vekst av kreftsvulster. 80 % nordmenn inkludert de minste barna får i seg altfor mye mettet fett. Meieri er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold. Derfor er det gode nyheter for folkehelsen at stadig flere nordmenn går over til havremelk og soyamelk.

Både EAT-Lancet rapporten, Canadas nye kostråd, Harvard-oppsummering Milk and Health og Helsedirektoratet har anerkjent at ku-melk ikke er nødvendig for mennesker, og for høyt inntak av meieri øker risiko for noen sykdommer. Les mer her

Les mer om havremelk vs ku-melk her https://hepla.no/vanlige-sporsmal/hva-er-sunnere-havremelk-eller-ku-melk/

Havremelk er allerede til og med inne i skolemelkeordningen https://hepla.no/2019/08/08/havremelk-kommer-med-i-skolemelkordningen/ og selveste meieriindustrien Tine SA skriver:

“Perfekt for barn som ikke tåler melk eller gluten

Havredrikk er et perfekt for de som har melkeallergi, laktoseintoleranse eller ikke ønsker å drikke melk.”

“Hvis du har savnet et plantebasert alternativ i skolemelkordningen er ventetiden endelig over. Fra høsten 2019 kan elever i barneskolen få havredrikk til skolemåltidet. Havredrikken har en frisk og mild smak av havre og en fyldig konsistens som minner om lettmelk, det gjør plantedrikken lett å like.

Havredrikken er tilsatt jod, kalsium, vitamin D og vitamin B12

Velger man bort melk bør man passe på å dekke barnets behov for nødvendige næringsstoffer som blant annet jod og kalsium.

En gladnyhet er at havredrikken er tilsatt mange av de næringsstoffene man finner i melka, og er eneste havredrikk på det norske markedet som er tilsatt samme mengde jod som du finner i vanlig søtmelk.

Barn og unge trenger jod og kalsium for at de skal vokse og utvikle seg normalt*”

Til tross for det forsøkte direktør i meieriindustriens pr-organ melk.no forsvaret behovet for ku-melk for mennesker.

Meierisalget går ned, og dette er bra for folkehelsen - NRK Nyhetsettermiddag 10.01.2020

Jeg deltok i sendingen Nyhetsettermiddag på NRK 10.januar2020, om meieri og folkehelse, plantemelk, nedgang i ku-melk, næringsstoffer og folkehelse, fra 35. minutt ute i sendingen. Salget av plantemelk øker - stadig flere velger havremelk fremfor ku-melk!

Meieriindustriens representant Terese Glemminge Arnesen forsøkte å forsvare industriens produkt med behovet for næringsstoffer. Argumentene for dette er svært tynne, fordi 1)jod er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking og 2) Noen typer havremelk og havreyoghurt (Oatly og Tine SAs egne - merket Gryr) inneholder like mye jod og kalsium som det er i ku-melk.

Så sant man velger plantedrikker som er tilsatt samme næringsstoffer som også er i melk, er dette ikke probematisk å velge plantedrikk fremfor ku-melk, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og klinisk ernæringsfysiolog Henriette Øien.

Melk og meieri er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, fett-typen hele 80 % nordmenn spiser allerede helseskadelig mye av.

Lytt hele her https://radio.nrk.no/serie/nyhetsettermiddag/NPUB34000720/10-01-2020

Ellers, vet du hva melk.no, eller det såkalte opplysningskontoret for meieriprodukter, er? NIBIO skriver i sin utredning ifm Klimakur 2030, i oppdragsrapporten Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030: “Opplysningskontoret for meieriprodukter mottok i 2017 kroner 29 613 885 fra fondet for omsetningsavgift for melk. I 2017 gitt 46% av utgiftene deres til personal, og resten til markedsaktiviteter. Det fremgår av protokollen at det er utviklet nye kommunikasjonskonsepter, og at midler bl.a. har blitt brukt til å vise reklamefilmer på TV.” Melk.no driver med generisk reklame for meiriprodukter.

Rapporten kan du lese her Oppdragsrapport. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030, utgitt:01.03.2020 av NIBIO, ved Klaus Mittenzwei, Finn Walland, Anna Brigitte Milford og Arne Grønlund https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/

Les også:

Er melk nødvendig i kosten? https://hepla.no/vanlige-sporsmal/er-melk-nodvendig-i-kosten/

En ny og omfattende oppsummeringsartikkel fra Harvard universitetet, basert på gjennomgang av 121 relevante publikasjoner og publisert i The NEW ENGLAND JOURNAL of MEDICINE, finner ikke grunnlag for å anbefale inntak av tre eller flere meieriprodukter daglig, spesielt ikke i populasjoner med generelt god ernæring.
I slike populasjoner er det lite sannsynlig at et så høyt inntak av meieriprodukter gir noen fordeler, og kan være forbundet med mulig helseskade. Kalsium og vitamin D kan fås fra andre matvarer eller kosttilskudd uten de potensielle negative konsekvenser som meieriprodukter har.

Tre om dagen har vært meieriindustriens markedsføringskampanje verden rundt, og i Norge har dette blitt fremmet av meieriindustriens melk.no. Melk.no driver med generisk reklame for meieriprodukter, i henhold til omsetningsloven og tilhørende forskrifter.

Beriking av salt med jod i Skandinavia:

http://matvaretabellen.no/salt-bordsalt-jodert-12.025
http://www7.slv.se/SokNaringsinnehall/Home/FoodDetails/1975#
http://www.foodcomp.dk/v7/fvdb_details.asp?FoodId=0388

Oslo Universitetssykehus: Maten for pasientene blir rønnere og mer plantebasert! En tidligere kreftpasient fikk det til

I regi av HePla har jeg bidratt til opplysning om viktigheten av et mer plantebasert mat for sykehuspasienter, samt om betydning av kjøttreduksjon, spesielt av bearbeidet kjøtt som pølser. Pølsereklame burde ikke være tillatt i kiosker som vinner anbud og selger mat på sykehusområder. Sykehuskjøkken må lære vegansk/plantebasert mat som både gir nok protein og kalorier/energi, samt metter og smaker godt. Dette er fullt mulig. Plantebasert middag er ikke bare brokkoli og poteter, det er også bønner, linser, erter, rapsolje, peanøttsmør, nøtter og kjerner, uten å snakke om rotgrønnsaker og fullkorn. Alle pasienter får helsefordeler av å spise mindre kjøtt og meieri og spise mer fiberrikt kost som belgvekster og nøtter - fordeler både på kort og lang sikt.

I denne forbindelsen var jeg intervjuet av Dagens Næringsliv. Har du abonnement på DN, kan du lese hele saken i DN Magasinet! https://www.dn.no/magasinet/livet/helse/mat/miljo/tidligere-kreftpasient-kjemper-mot-syk-sykehusmat/2-1-723689

Å spise sunt og hovedsakelig plantebasert er noe ut av det viktigste man kan gjøre for å forebygge kreft, sammen med det å være røykfri og holde sunn vekt (sunn vekt har tett sammenheng med sunt kosthold, og plantebasert kosthold kan bidra til å holde sunn vekt over tid), ifølge verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF.

Sykehuskjøkken og andre som serverer mat på norske sykehus bør lære seg å lage og servere så velsmakende, sunne og næringsrike plantebaserte måltider at til og med pasientene under pågående kreftbehandling får lyst på dem! Vi må si tusen takk til Dagens Næringsliv for å sette fokus på denne viktige problemstillingen. Journalisten @Line Kaspersen i DN Magasinet skriver i ingressen:

«Som «dritkvalm» kreftpasient ble hun slått i bakken av pølselukten fra kiosken på Radiumhospitalet – og vegetartilbudet på sykehuset skuffet stort. Nå er Annette Staubo (45) i ferd med å få gjennomslag for grønnere sykehusmat i Oslo.»

Og tusen takk til Annette Staubo for å ha hatt flere møter med sykehuset, og takk til Oslo universitetssykehus for å lytte til vitenskapen og for å ha endret sykehusmenyen og sykehusinnkjøpene i riktig retning! Vi forventer at andre norske sykehus skal følge eksempelet. Les mer på nettsider til Helsepersonell for plantebasert kosthold hepla.no

Kjøttproduksjon/husdyrhold ligger til grunn for Corona-pandemi - plantebasert kosthold er løsningen også her

Vi må redusere risikoen for fremtidige pandemier: SARS og CoV 2 viser oss hvor sårbare vi er, både helsemessig og økonomisk, overfor en pandemi. Husdyrindustrien og forbruket av animalsk mat er nøkkelfaktorer i utvikling av pandemier og antibiotikaresistens. Derfor er plantebasert kosthold igjen en nøkkelfaktor for å beskytte verden fra fremtidige pandemier. Les mer her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/vare-matvaner-kjottspising-zoonoser-og-pandemier/ 

Ved å spise plantebasert kan du bidra til å forebygge sykdommer som for eksempel koronapandemi!

For tre år siden ble et brev undertegnet av over 200 forskere sendt til Verdens helseorganisasjon.

Brevet hadde en klar advarsel:  Industrielt husdyrhold utgjør en økende fare for global helse og smitte mellom mennesker og dyr. Flere eksperter peker på at menneskers store appetitt på kjøtt kan gi grobunn for nye pandemier.

Våre matvaner kan føre til nye pandemier, mener forskere

Noen av de farligste sykdommene som kan ramme oss mennesker er de som kan hoppe fra dyr til mennesker – såkalte zoonoser på fint. Det finnes nok av skrekkeksempler på hvor galt det kan gå. Koronaviruset som nå herjer løs på verdens befolkning er en slik zoonose som skal ha utgått fra flaggermus, og via pangoliner eller andre dyr har infisert ett eller flere mennesker på et såkalt «wet-marked» i Kina.

Men zoonoseproblemet kan ikke reduseres kun til flaggermus, eksotiske dyr og snuskete bakgater i Kina. Selv om covid-19 viruset som sprer seg nå kommer fra ville dyr stuet sammen og solgt på urene kjøttmarkeder, er det godt kjent at også tamme husdyr som kyllinger og griser,  kan fungere som smittemedium for virus og bakterier.  

Jo flere husdyr som presses sammen i store fabrikkgårder,  jo større er smittefaren, og forskere forventer at mange av de smittsomme sykdommene som vil ramme mennesker framover er zoonoser hvor industrielt husdyrhold spiller en vesentlig rolle i spredning.

Epidemier som skyldes smitte fra husdyr er ikke noe nytt , men spredningshastigheten er ny. Bare siden 1980 ser vi en tredobling av antall epidemier.

Et fryktet scenario er utvikling av såkalte «superbugs», antibiotikaresistente bakterier som sprer seg blant dyr stuet sammen i store industilandbruk, samt fremvekst av ulike virusvarianter.

Den globale husdyrproduksjonen kan føre til ukontrollbare sykdommer

En rekke forskere har pekt på sammenhengen mellom en stadig mer intensiv kjøttproduksjon og økningen i smittsomme sykdommer overført fra husdyr. Les mer på hepla.no https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/vare-matvaner-kjottspising-zoonoser-og-pandemier/

Kjøttbransjen ved matprat.no bruker feil metodologi, overprøver oppsummert vitenskap og forvirrer forbrukere

Vi står for tiden midt i en miljø-, klima- og helsekrise, og det er bred faglig enighet om at kjøttforbruket må ned. Kjøttbransjens bestilte forskning, nemlig finansiert av kjøttindustriens generiske markedsføringsorgan matprat.no, skaper derimot forvirring rundt helseskadene av rødt og bearbeidet kjøtt. Vi mistenker at det er fordi de vet at de er tjent med forvirring blant sine forbrukere.

Vi, Tanja Kalchenko, lege og Nina Cathrine Johansen, master i samfunnsernæring, Helsepersonell for plantebasert kosthold – hepla.no har skrevet en kronikk på Norsk tidsskrift for ernæring https://www.ntfe.no/i/2019/4/p-1

Hvordan skapes denne forvirringen? Svaret på dette er valg av metodologi under forskningen. Velger man feil metodologi, får man feil resultat. Det publiseres titalls ulike studier om hese og ernæring per år, og for å lage konklusjoner og kostråd basert på alle disse, er man avhengig av å oppsummere alle disse studiene på en riktig måte. Hva som er riktig, er avgjort av noe som heter metodologi, og det er bred internasjonal enighet om hvilken metodologi bør brukes til hva. Det er utarbeidet noen få metodologier som brukes i hele verden. Noen studier derimot, studier som enten direkte bestilt av kjøttbransjen eller der er i etterkant funnet forbindelse mellom universitet og kjøttindustrien, har brukt metodologi ikke slik den skal brukes.

Her er utdrag fra kronikken vår:

“Forfatterne av de to studiene fremhever at «deres» studier brukte det anerkjente og solide AMSTAR- og GRADE- verktøyet til å oppsummere studiene om kjøtt og helse. Vi er enige i at verktøyet virker svært solid når det gjelder oppsummering av vitenskapelige studier, men metoden er derimot dårlig egnet til å gjennomgå andre studier enn randomiserte kontrollerte forsøk, studietypen som hovedsakelig brukes til å utprøve nye medikamenter. Som det kommer fremkommer tydelig på hjemmesidene til utviklere av AMSTAR kan bruk til å vurdere andre studietyper enn randomiserte kliniske forsøk føre til såkalte bias, eller feil. Vi siterer: «AMSTAR was initially developed to assess systematic review of RCTs. However, it is increasingly being used to assess those that include observational studies as well. Using the current AMSTAR on NRS could result in publication bias». Omtrent det samme gjelder GRADE-verktøyet.”

“Kjøttindustriens freidige overprøving av verdens største kunnskapsoppsummeringer, er ikke bare skadelig for ernæringsforskningens renommé hos folk flest, den medfører også en oppblomstring av forvirring industrien er godt tjent med. Det å svekke tidligere solide funn medfører ikke bare en sunnvasking av kjøttprodukter (og dermed antagelig bedre inntjening for kjøttindustrien - fordi mange vil lytte til det de ønsker å høre), men dette «stuntet» har også helseskadelige konsekvenser på befolkningsnivå. Kroniske sykdommer som følge av usunn mat øker våre helseutgifter. Storsamfunnet er ikke tjent med at folk får kreft.

Vi i Hepla oppfordrer alle til å lytte til Harvard og WCRF og at de eksisterende anbefalinger om et hovedsakelig plantebasert kosthold, med så lite som mulig bearbeidet og begrenset mengde rødt kjøtt, som er basert på solide bevis fra og systematisk oppsummering av både randomiserte kontrollerte studier samt epidemiologiske studier, fortsatt er det som bør fremmes av hensyn til helse og miljø/bærekraft. 

Konklusjonen til kjøttforskerne sammenblandet med kjøttbransjen bør derimot etter vår mening ikke tolkes som noe annet enn reklame og propaganda. “

les også: https://academy.binance.com/glossary/fear-uncertainty-and-doubt sitert “

Fear, Uncertainty and Doubt (FUD)

Share

Community Submission - Author: Shohel Chowdhury

The expression “Fear, uncertainty, and doubt” (FUD) describes the act of spreading dubious or false information about a business, startup, or cryptocurrency project. The term is also used to describe a set of negative sentiment that spreads around traders and investors when bad news comes out or when the market presents a strong bearish downtrend.

The traditional meaning of FUD relates to a malicious marketing strategy that involves the dissemination of negative information about the competitors of a particular company, with the final goal to undermine their credibility. The idea is to invite unfavorable opinions and speculation about the products or services of competing businesses so that customers lose confidence in them.”

Les hele her https://www.ntfe.no/i/2019/4/p-1 og del gjerne!

Skamløst av pr-organet melk.no - framsnakker mat 80% nordmenn spiser helseskadelig mye av

Kanskje folkehelseminister Terje Søviknes, som har overtatt etter Sylvi Listhaug, tør forsvare folkehelsen, spør vi i Dagbladet den 6. januar 2020. Dette innlegget er skrevet av Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og rådgiver ved Plantebasertkosthold.no og meg, Tanja Kalchenko, lege (Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Thea Myklebust-Hansen og Ida Berg Hauge ved meieriindustriens pr- og reklameorgan melk.no, er bekymret over at halvparten av nordmenn har dårlig samvittighet etter å ha spist julemat i desember. Men det er dessverre grunn til å reflektere over dette.

Les også: Sunnere og lettere julemat - vegetar!

Forbruket av meieriprodukter og rødt kjøtt i Norge er nemlig helseskadelig høyt året rundt, og blir enda høyere i desember.

80 prosent av nordmenn spiser, ifølge Helsedirektoratet, helseskadelig mye mettet fett. Meieriprodukter og kjøtt er verstingene her.

Det er ikke uten grunn at helsemyndighetene ber oss om å spise mindre ost, smør, skinke, pølser, og storfe- og svinekjøtt generelt. Helsedirektoratet har beregnet at et mer plantebasert kosthold, med mindre kjøtt, og mer frukt, grønnsaker, fullkorn og nøtter kan spare samfunnet for mange milliarder kroner i helseutgifter.

Det er ikke vi forbrukere, men staten og meieri- og kjøttindustrien som burde føle skam. Isteden framsnakker meieri- og kjøttindustrien, som i dette innlegget, sine produkter, og underkjenner problemene.

Og enda verre er det at staten i stor grad er skyldig i dagens høye forbruk av meieriprodukter og rødt kjøtt. Omsetningsloven pålegger norske bønder å samle penger og drive generisk reklame for sine produkter, noe som skjer via melk.no og matprat.no. Staten subsidierer i tillegg meieri- og kjøttindustrien med mange milliarder av våre skattekroner årlig.

Da vi spurte tidligere folkehelseminister Sylvi Listhaug, hva hun tenkte om at statens landbrukspolitikk motarbeidet staten egne kostråd, lot hun som hun ikke forsto problemet. Kanskje nåværende folkehelseminister Terje Søviknes tør forsvare folkehelsen?

Folkehelseministeren må påvirke landbrukspolitikken og stoppe kjøttpushing fra staten (milliarder i subsidier til kjøttproduksjon og statspålagt generisk kjøttreklame)

50 - 80 % av nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og dyrefett. Allikevel bruker staten mange milliarder skattekroner, i form av landbrukssubsidier, til å produsere nettopp denne maten.  Det er synd at Norges folkehelseminister Sylvi Listhaug later 19/11 som hun er uvitende om dette. Å rydde oppi dagens motsetninger mellom landbruks- og folkehelsepolitikk er hennes ansvar.

I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»  Ifølge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd kan et slikt kosthold spare samfunnet for mange milliarder kroner årlig. Kosthold er altså svært viktig for folkehelsen!

50 % nordmenn som spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn som spiser helseskadelig mye mettet fett, har valgt å gjøre dette med god hjelp fra staten. Tung subsidiering av kjøtt, meieriprodukter og egg, samt statspålagt, med hjemmel i omsetningsloven, generisk reklame av disse produktene via de såkalte opplysningskontorene matprat.no og melk.no, gjør det vanskelig å spise sunt, og skader folkehelsen. Vi spør nå direkte: Vil Listhaug ta ansvar, jobbe for kutt i kjøttsubsidier og avvikling av de såkalte opplysningskontorene?

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder og sitater:

• Folkehelsemeldingen 2019, side 121 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/ :

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

• Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver følgende på side 21 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold :

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

• Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

• Omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3, som er en stor norsk kostholdsundersøkelse fra 2011, ovenfor øvre trygg grense iht. anbefalingene om inntak av rødt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf ):

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

• Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27). https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

• Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»

«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»

«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

• Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

“Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

• Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

• Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift  Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343  

«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

• Reksnes, direktør ved matprat.no/opplysningskontoret, har uttalt i Nationen https://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/   :  «Det finnes solid dokumentasjon på at:

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).

2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015)»

Bollestad er folkehelsefiende. Nå må Listhaug reagere!

Se også innlegg i Dagsnytt 18 den 7. november 2019 https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/201911/NNFA56110719/avspiller Klikk på innlegg 4. Strid om nordmenn bør spise…

Når landbruks- og matministeren Bollestad fra KrF hevder at «nordmenn spiser for lite sau», og oppfordrer matvarekjedene til å fremme salget, motarbeider hun folkehelsen.

Statistikken viser at kjøttforbruket faller andre år på rad, og sauekjøttlagrene har vært sprengt i fem år. Lavere kjøttforbruk er en sunn trend, fordi ifølge Helsedirektoratet spiser halvparten nordmenn allerede helseskadelig mye rødt kjøtt, og hele 80 % nordmenn spiser for mye dyrefett.

Det er staten som har gjort feil og ikke reagert på trendene i samfunnet. Det er derfor verken forbrukernes eller kjedenes ansvar, å rydde opp etter statens hodeløse politikk.

Nok at staten har ranet oss gjennom milliardsubsidiene til landbruket, der kun mindre enn ti prosent går til produksjon av frukt, grønt og korn, og over 90 % - til kjøtt, egg- og meieriproduksjon.

Vi vil høre hva eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug tenker om dette, at Bollestad både motarbeider folkehelsen og ber nordmenn og næringslivet til å rydde opp?

Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring, Tanja Kalchenko, lege
Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder og sitater:

·         I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

·         Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver følgende på side 21:

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

·         Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

·         Omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3, som er en stor norsk kostholdsundersøkelse fra 2011, ovenfor øvre trygg grense iht. anbefalingene om inntak av rødt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021):

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

·         Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).

·         Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

·         Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Kjøttpropaganda og milliardsubsidier overdøver kostråd fra leger

Anette Staubø mener (Dagsavisen 25. oktober) at «legestanden» i større grad enn i dag burde påvirke til et grønnere kosthold, med lavere kjøttforbruk, som både et sunt og miljøvennlig valg. Ja, helsefordelene ved et mer plantebasert kosthold er godt dokumentert. Men i dagens system blir legene dessverre overkjørt og overdøvd av den massive, statsstyrte kjøttpropagandaen.

Helsedirektoratet lager kostholdsråd som en del av primærforebygging. Leger gir kostholdsråd som en del av sekundærforebygging, i samarbeid med pasientforeningene og i tråd med relevante retningslinjer fra Helsedirektoratet. Statens kostråd gir ingen oppfordring til å spise kjøtt, egg, smør eller ost – kun til å begrense disse. Kjøttfritt kosthold omtales også som helsefremmende på Helsedirektoratets nettsider.

Dessverre blir både statens og legenes kostråd overdøvd av at den statspålagte, med hjemmel i omsetningsloven, generiske reklamen for kjøtt, egg og meieri, som skjer gjennom de såkalte opplysningskontorene, eller matprat.no og melk.no 

Over hundre millioner kroner per år kreves inn fra norske bønder til dette formålet. Derimot brukes det ingen midler til å opplyse at verken kjøtt, egg, ost eller smør er nødvendig næringsmessig og fint kan erstattes med belgvekster, nøtter og plantemelk.

I tillegg er kjøtt, egg og meieri subsidiert med mange milliarder av våre skattekroner årlig, noe som gjør dem mye billigere og bidrar til økt forbruk. Over 90 prosent av subsidiene går i dag til produksjon av kjøtt, egg om meieriprodukter, og mindre enn ti prosent – til både korn, frukt og grønt.

Det er ikke lett for oss leger å overstyre denne kjøttpolitikken.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

Reklamekontoret melk.no skader folkehelsen - bør legges ned

Ida Berg Hauge, som er direktør for meieriindustriens pr- og reklameorgan melk.no, beskylder i Dagsavisen 8. november meg for å «demonisere matvregrupper» etter at jeg påpekte at 80 prosent nordmenn inkludert barn spiser, ifølge Helsedirektoratet, helseskadelig mye mettet fett. Hovedkildene til mettet fett i Norge er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt, og staten har bedt oss om å begrense inntaket av disse matvarene.

Dette innlegget er publisert i Dagsavisen november 2019

Les mer hvor mye mettet fett nordmenn spiser og hvor viktig å kutte ned på inntaket dette er, her

Jeg mener også at det er feil av staten å samtidig både subsidiere produksjon av kjøtt og meieriprodukter med mange milliarder skattekroner årlig, og pålegge bønder til å bruke over 100 000 kroner årlig på generisk kjøtt- og meierireklame. Reklamen drives gjennom de såkalte opplysningskontorene, melk.no og matprat.no, med hjemmel i omsetningsloven fra 1936.

Det er altså melk.no, med Ida Berg Hauge i spissen, som har gjennom sin framsnakking bidratt til at nordmenn får helseskader av for mye fjøsfett. Som eksempel vil jeg nevne at i sitt siste «nyhetsbrev» skriver melk.no at vi «bør» spise gulost, og fremstiller den nærmest som medisin. I henhold til statens kostråd og nettsider så bør derimot inntaket av ost og andre fete meieriprodukter ikke være større enn en porsjon per dag, og ingen nordmenn "bør" spise ost.

Jeg håper da virkelig at våre politikere snart blir enige om at, ut fra hensynet til folkehelsen, så bør både Matprat og Berg Hauges arbeidsgiver melk.no legges ned. Når allerede 80 % nordmenn spiser for mye fjøsfett, så har ikke denne helseskadelige framsnakkingen gjennom melk.no livets rett.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold - hepla.no

Kilder:

Allerede i 2015 konkluderte WHO med overbevisende vitenskapelig dokumentasjon på at ferdigprodukter av kjøtt, eller såkalt bearbeidet kjøtt, øker risiko for kreft i tykktarm. Samt at det er sannsynlig at også ubehandlet rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm. Det finnes også dokumentasjon for at disse typer kjøtt øker risiko for noen andre typer kreft, samt for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes type to og overvekt.

Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker og frukt, mens hele 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.

En stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.

(Kildene:

• «Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext

• Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016. Side 28 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

• Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad )

I Norge kommer dessverre hele halvparten av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg og andre kjøttprodukter fremstilt ved å tilsette ulike stoffer som enten forlenger holdbarhet eller forbedrer smak eller lukt, i henhold til kunnskapsgrunnlaget til de offentlige kostrådene (1 kapittel 9 og 29, side 117 og 309).

Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver følgende på side 21:

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3, som er en stor norsk kostholdsundersøkelse fra 2011, ovenfor øvre trygg grense iht. anbefalingene om inntak av rødt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021):

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt»

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).

Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»

«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»

«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

Leger bør fremme et mer plantebasert kosthold som et sunt og miljøvennlig valg

Innlegget er publisert på nett og papir Journalen nr 2-2019

Oppfordringen til oss leger om å fremme grønnere livsstil som et klokt valg (Journalen 1/2019) er på tide. Et av slike valg er et grønnere kosthold, altså et kosthold der en god del av kjøtt- og meieriprodukter blir erstattet med grønnsaker, bønner, erter, nøtter og frukt.

Ikke nok at et slikt kosthold er anerkjent mer miljøvennlig enn et typisk norsk kosthold, med mye mat fra dyr. Det er også bred faglig enighet om at et mer plantebasert kosthold, ikke nødvendigvis 100% vegetarisk, kan være med på å løse vår tids største (folkehelse-) utfordringer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og fedme og flere typer kreft. Dette er såkalte NCD-sykdommer som tar unødvendig mange menneskeliv for tidlig, påfører lidelse for individet og milliardutgifter for samfunnet. Flere norske og internasjonale retningslinjer (for eksempel for forebygging av hjerte- og karsykdommer) og handlingsplaner (for eksempel for diabetes og for bedre kosthold 2017 – 2021) sier at et kosthold med mindre kjøtt og mettet fett og mer plantekost er en viktig del i både primær og sekundær forebygging.

Den ferske Folkehelsemeldingen 2019 sier følgende, side 121: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Rapporter og forskning som viser at kosthold med mindre kjøtt og fete meieriprodukter, og med mer grønnsaker, belgvekster, nøtter og frukt er både bra for helsen og miljøet, er snart vanskelig å telle. Jeg vil nevne de største og nyeste her: EAT-Lancet-rapporten, Canadas og Belgias nye kostholdsråd, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd, Ernæringsrådets Fettrapport og Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv.

Mange av våre pasienter som ikke er opptatt av helsen, er opptatt av klima, og omvendt. Ved å nevne at sunne valg er samtidig grønne valg, kan vi motivere flere.

Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mye mer plantekost for mennesker, og at omlegging til grønnere landbruk vil også gi mer mat, både til Norge og verden, og bedre selvforsyning. Et stort forskningsprosjekt Food Pro Future ser nå på praktiske løsninger.

Et kosthold med mindre kjøtt kan altså løse mange av vår tids viktigste utfordringer, og bør med god samvittighet frontes av oss leger på mange areaner. Redusert forbruk av kjøtt bør bli et eget politisk mål.

Tanja Kalchenko, lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold

Kilder:

https://fagbladetjournalen.no/nar-kommer-kampanjen-kloke-gronne-valg/

Nasjonal diabetesplan 2017-2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/701afdc56857429080d41a0de5e35895/nasjonal_diabetesplan_171213.pdf  "Ved diabetes anbefales hovedsakelig et plantebasert kosthold med grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkornsprodukter og begrenset inntak av mettet fett, sukker, rødt kjøtt og salt.»

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

Folkehelsemeldingen 2019. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

EAT-Lancet-rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

Canadas nye kostholdsråd https://food-guide.canada.ca/en/

Belgias nye kostholdsråd http://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/

Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad  

Ernæringsrådets Fettrapport https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-2625%20Kostr%C3%A5d%20fett%20-%20sammendrag%20av%20oppdatering%20og%20vurdering%20av%20kunnskapsgrunnlaget.pdf

Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/berekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-berekraftperspektiv

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018. Omtalt her https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/ 

Noen andre: USAs ernæringsråd, Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf : “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. Nordiska ministerrådet, Nordisk Ministerråds sekretariat, 2014. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Nei Bollestad, vanlig mat er ikke bra nok. På tide å skjerpe matindustrien!

Innlegget er publisert på Dagensmedisin.no 20. august 2019

Et vestlig kosthold tar omtrent like mange liv for tidlig som tobakk, og fedme påfører nordmenn sykdom for mange milliarder kroner årlig. Det å definere, konfrontere og ta tak i disse problemene er myndighetenes oppgave. Landbruks- og matministeren fra KrF Bollestad stryker dog matindustrien med hårene. Hun underkjenner problemet og gjentar ordrett budskap fra meieriindustriens pr-kampanje (1).

Som reaksjon på at stadig flere, spesielt unge, kutter ut ku-melk, lagde meieriindustriens melk.no reklamekampanje med slagordet «vanlig mat er bra nok», og videreførte denne i samarbeid med blant annet PR-byrået Geelmuyden-Kiese (2). Når vi vet at både et typisk vestlig kosthold og fedme er viktige årsaker for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og flere typer kreft, så er vi sterkt uenige i dette budskapet (3,4,5).

En stor rapport fra 2019 viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk (3). Rapporten Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig (4,5).

Et slikt usunt vestlig kosthold består ikke av noe annet enn det mesteparten nordmenn spiser til daglig, eller til vanlig. Så hvilken mat, hvis ikke denne vanlige maten, er det som har skylden? Dette forteller oss med store bokstaver at Bollestad tar feil: Vanlig mat ikke er bra nok, og det er på tide å gjøre radikale endringer.

Meieriprodukter er for eksempel vanlig mat, men de er også hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, noe 80 % nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye av (6,7). Melk er satt i sammenheng med enkelte sykdommer, og Harvard University fraråder derfor flere enn en til to porsjoner meieriprodukter daglig (8). I motsetning til det både melk.no, Geelmuyden-Kiese og nå også Bollestad sitt budskap skaper inntrykk av, er dette ikke noe influensere har funnet på.

Hvorfor gir Bollestad så mye drahjelp til meieriindustrien og hvordan vil dette gavne samfunnet? Når det gjelder næringsstoffer, kan både voksne og barn få disse fra havremelk (9).

Overvekt og fedme er blant de fem viktigste påvirkbare risikofaktorene for å dø for tidlig (4). Lege og leder for Senter for sykelig overvekt og for Nasjonalt råd for ernæring Jøran Hjelmesæth har uttrykt bekymring over fedmen i Norge (10). Det gjør vi også, spesielt når vi hører Bollestad redusere fedmeproblemet kun til å handle om utseende og «flate mager». 

Bollestad bør jobbe for at matindustrien serverer mat som gavner samfunnet. Istedenfor å tjene som matindustriens talerør, bør Bollestad innrømme at svært mange nordmenn spiser både usunt og for mye, og at matindustrien er en viktig del av problemet. Tobakkindustrien er i dag strengt regulert, nettopp fordi den påfører mye skade. Det er godt dokumentert at strukturelle tiltak virker bedre enn diverse råd og oppfordringer. Etter at røykeloven kom, gikk antall røykere dramatisk ned. Det er på tide å skjerpe inn også matindustien.

Tanja Kalchenko, lege og Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring, Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder:

1)     Dagens medisin 2019-08-12   https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/12/-mat-trenger-ikke-vare-sykt-vanskelig/  

2)     Kreativforum.no Vanlig mat er bra nok, Arbeid av Geelmuyden Kiese   https://kreativtforum.no/arbeid/2019/04/vanlig-mat-er-bra-nok  «Vi mener at helt vanlig mat er bra nok, og ønsker å forsterke statusen til norske meieriprodukter som en naturlig del av alles kosthold, sier Ida Berg Hauge i Melk.no»

3)     «Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext

4)     Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016. Side 28 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

5)     Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad  

6)     Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

7)     Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf  

8)     Harvard T.H. Chan School Of Public Health, Healthy Eating Plate https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-eating-plate/  

9)     Tine SA. Nå kommer havredrikk i skolemelkordningen. https://gryr.no/artikler/na-kommer-havredrikk-i-skolemelkordningen  «Velger man bort melk bør man passe på å dekke barnets behov for nødvendige næringsstoffer som blant annet jod og kalsium. En gladnyhet er at havredrikken er tilsatt mange av de næringsstoffene man finner i melka, og er eneste havredrikk på det norske markedet som er tilsatt samme mengde jod som du finner i vanlig søtmelk.»

10)  Dagens medisin 2019-05-07 https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/05/07/fedme-koster-norge-68-milliarder-kroner-arlig/

Ja til et mer plantebasert landbruk i Norge: Utmarksbeite er en illusjon!

Når FNs nye rapport Climate change and land oppfordrer til kjøttkutt, viser norsk kjøttlobby til «store beiteressurser i norsk utmark». Ifølge Landbruksdirektoratet er det dog kun «Om lag 30% av alt storfe gjekk på utmarksbeite i 2016». Det er mye som setter begrensninger på hvor mye og hvor lenge norsk utmark kan utnyttes, og brorparten av maten kyrne spiser, både gress og kraftfôr, kommer derfor fra dyrket jord.

Norsk sommer er kort, og beitesesongen varer derfor ikke mer enn 16 uker i året. Avstand mellom fjøs med melkerobot og utmarksbeite er ofte betydelig. Kyrne behøver tilsyn og kan være farlige for mennesker. Selv om noen flere kyr enn i dag kan komme seg i utmark, er det ingen som kan endre norsk klima, forlenge norsk sommer og forkorte avstander.

I tillegg til at det importeres enorme mengder soya og korn til å lage kraftfôr, så brukes 90 prosent av norsk dyrket jord, inkludert to tredjedeler av matkornarealene, til å dyrke husdyrfôr. Mer enn halvparten av dette utgjør gress, både til beite og til vinterfôr.  En rapport fra NIBIO anslår at «…mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Det å dyrke menneskemat direkte er en mye mer effektiv måte å produsere mat på. Kjøtt er ikke nødvendig næringsmessig, og dagens høye forbruk er til og med helseskadelig. Derfor bør man innse at FNs oppfordring til kjøttkutt gjelder også Norge.

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder:

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

LMD, regjeringen.no, sitert: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ 

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Økt matproduksjon på norske arealer. Agrianalyse, sitert: «Arealfordelingen ved anvendelse av agronomisk optimale vekstskifter (jamfør Tabell 4-4) er vist i Tabell 5-4. En sammenligning med nåværende arealbruk (Tabell 5-3) viser at den største forskjellen ligger i økt dyrking av oljevekster og belgvekster (for eksempel åkerbønner og erter). Arealet med oljevekster blir mer enn femdoblet,og belgvekster øker fra 8 230 dekar til 301 676 dekar.» https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html 

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

Mattilsynet. "Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for løsdriftsfjøs bygd før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård." https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/storfe/mattilsynet_minner_om_mosjonskrav_og_beite_for_storfe.15210

Forskrift om hold av storfe, §10 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665   «Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.»

Frimtiden i våre hender. Kjøtt spiser opp jorda. Se side 36, Tabell 28: Fulldyrket engareal og annet engareal på innmark, og anslag for fôrproduksjon på de samme arealene (Fulldyrket engareal er 4 736 000 daa, og totalt egnareal er 6 489 000 daa) https://www.framtiden.no/201611227070/aktuelt/mat/kjott-spiser-opp-jorda.html

Folkehelse og matindustriene

Da Folkehelsemeldingen 2019 var lansert, ble det startet debatten om at det brukes for lite penger på forebygging av sykdom og for mye penger på behandling. Jeg kom derfor med et leserbrev til Dagens medisin, og det ble publisert på nettsidene til Dagens Medisin 23. april 2019, lenken er her: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/23/folkehelsa--og-landbruksindustriene/ .

JEG ER ENIG med Dag-Helge Rønnevik, som i Dagens Medisin 7/4 sier at det satses for lite på folkehelse og forebygging, og med Jan Marcus Sverre og Andre Bregård i at helhetlig satsing må til. Alle sektorer må skjerpes inn - forebygging handler om mye mer enn helsevesen.

Norsk mat- og landbrukspolitikk må under lupen her. La oss se hvordan våre politikere har gitt milliarder av våre felles skattekroner årlig for å produsere og få oss til å spise mer av mat som kan skade helsen og påføre milliarder i helseutgifter.

RISIKOFAKTORER. Folkehelsemeldingen 2019 trekker frem usunt kosthold som en av de fire risikofaktorene for kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, og sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål».

Lavere inntak av mettet fett har vært et av de helsepolitiske målene. Helsedirektoratets fettrapport fra 2017 sier at forbruket av mettet fett i befolkningen må «reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk», og at «siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet».

Hovedkildene til mettet fett i norsk kosthold er rødt kjøtt og meieriprodukter, mens ku- og sauedrift er en viktig grunnstein i norsk landbruk og Distrikts-Norge. Det er ingen hemmelighet at brorparten av landbrukssubsidier, altså milliarder av skattekroner, går til produksjon av storfekjøtt, meieriprodukter og sauekjøtt.

HVORFOR? Etterspørselen av kjøtt og meieriprodukter er heller ikke skapt i vakuum. Norge har en egen lov, omsetningsloven, som pålegger bønder til å betale en omsetningsavgift som brukes til å finansiere generisk reklame av blant annet kjøtt, egg og meieriprodukter. Årlig samles det inn omtrent 80 millioner kroner til å drive Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no) og omtrent 20–30 millioner til Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no).

Hvorfor subsidierer staten, med milliarder av våre skattekroner, industri som skader helsen, tar mange liv for tidlig og påfører milliardutgifter i helsebudsjett? Hvorfor samler staten inn over 100 millioner kroner fra bønder til å påvirke oss til å spise mer av rødt kjøtt og meieriprodukter?

HVA ER VERST? Den forrige regjeringen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, opprettet folkehelseministerposten og hadde en annen god intensjon, å avvikle opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Dessverre ble dette redusert til en intensjon om utredning i Granavolden-plattformen, da KrF kom inn i regjeringen.

Hva skal man utrede her? Kjøtt- og meierireklame er effektiv, men neppe nødvendig: 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett.

To tredeler av de beste norske matkorn-arealene blir i dag brukt til å dyrke husdyrfôr, ifølge regjeringen.no, i tillegg til at det blant annet importeres 200.000 tonn soya til å lage husdyrfôr.

Legemiddelindustrien er altså neppe verstingen her: Det er bra at vi kan reparere skadene som påføres av matindustrien og statens feighet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/07/folkehelsesatsingen--et-spill-for-galleriet/

·         https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/04/12/god-folkehelse-krever-felles-innsats/

·         Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag

·         Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/   “There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

·         Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf  “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

·         Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

·         Folkehelsemeldingen 2019, bl.a. side 120 og innledning https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/

·         Fettrapporten 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

·         Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 skriver på side 21 at  «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold». https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

·         Omsetningsloven (Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6 «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

·         Forskrift om innkreving av omsetningsavgift    https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343  

·         Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift  «Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.» 

·         Om matprat.no https://www.matprat.no/om-oss/ «MatPrat finansieres av omsetningsavgiften, en avgift bonden betaler inn til tre omsetningsfond når hun/han leverer produktene sine til foredling og salg. Noen av disse midlene tildeles merkenøytral opplysningsvirksomhet og andre faglige tiltak. Midlene forvaltes av Omsetningsrådet med Landbruksdirektoratet som sekretariat for rådet.»

·         Om melk.no https://www.melk.no/Kontakt-oss/Om-oss : «Organisering og finansiering. Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) har 8 årsverk, og er finansiert via en omsetningsavgift som betales av melkebøndene i Norge. Omsetningsavgiften forvaltes av Omsetningsrådet og administreres av Landbruksdirektoratet.»

·         Side 45 i Granavolden plattformen https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/  «Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.»

·         Sitert Reksnes fra matprat.no http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

·         Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende:  «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

·         Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk     https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Beiteillusjoner - mesteparten av året kan ikke kyrne beite, men legger beslag på dyrket jord

Når Senterpartiets Pollestad ønsker (NTB 15.04) større bruk av norsk beite for å oppnå bedre selvforsyning, viser han total mangel på forståelse både av norske klima- og værforhold, kyrnes biologi eller matregnskap. Kyrne kan kun beite om sommeren, når det ikke er snø på bakken, mens de lever gjennom hele året, og går drektige i ni måneder. Derfor må man bruke mye større arealer med dyrket jord for at kyrne skal ha mat i fjøset om vinteren.

Økt bruk av norsk beite ville dermed lagt beslag på en ressurs det ikke finnes overskudd av (hvis ikke Pollestad kan trylle) – norsk dyrket jord. Det er nettopp derfor vi importerer soya. I tillegg brukes i dag to tredjedelene av de beste norske matkornarealene, ifølge regjeringen.no, både til beite og vinterfôr.

Mest mat både til Norge og til verden blir det hvis man på alle egnede norske jordarealer dyrker mer av sunn norsk plantekost som mennesker kan spise direkte, istedenfor husdyrfôr. Plantekost for mennesker gir mer protein og kalorier per dyrket jordareal, samt mye lavere utslipp av klimagasser per produsert gram protein.

Det er mulig å dyrke mye mer plantekost for mennesker på norsk jordsmonn, blant annet hvis man tar tilbake matjord som i dag brukes til husdyrfôr. Man kan dyrke mange ganger mer av sunne proteinkilder som erter og bønner i Norge, noe både eldre rapporter og pågående stort forskningsprosjekt Food Pro Future konkluderer med. Også mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til kål og rotgrønnsaker, ifølge NIBIOs rapport Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.

Dette er fullt i tråd med norske helsepolitiske mål om økt inntak av plantekost og mindre av mettet fett, som meieri og rødt kjøtt som er hovedkilden til, noe som blant annet er nedskrevet i Folkehelsemeldingen 2019. Helsedirektoratet skriver også i Fettrapporten at ut fra folkehelseperspektivet så bør inntaket av mettet fett i Norge reduseres med en fjerdedel. Norsk landbruk bør bidra til bedre folkehelse, i dag er det omvendt.

Kilder:

Viser også til kronikken ved Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei Landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei skriver følgende i en kronikk

“«Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».”

Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende: 

“«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»”

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Side 11 og 12 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

“«En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

«Tabell 4.2 viser at det potensielle arealet av potet og grønnsaker kan være 6-7 ganger større enn dagens areal, mens den potensielle produksjonen målt i avlingsstørrelse kan være 5-6 ganger større enn dagens produksjon.» ”


Rapporten Økt matproduksjon på norske arealer http://agrianalyse.no/file=3347 på side 57:

“«2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)».”

Nofima, Food Pro Future https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/ :

“«Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.»
”

Folkehelsemeldingen https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/

Fettrapporten 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget sitert:

“«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»”


Landbruksoppgjøret og intensjon om et mer plantebasert landbruk
Under Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2019/2020 uttaler landbruksministeren Bollestad (Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2019/2020 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/landbruks--og-matministerens-innlegg-under-stortingets-behandling-av-jordbruksoppgjoret-2019/id2660809/ ):

“«Det gjorde vi også når det gjelder ønsket om en kraftfull satsing på grøntnæringa. Det heier jeg helhjertet på. Det er bra for folkehelsa, for klima, og for sjølfor¬syninga. Vi bør spise mer norsk frukt og grønt i årene fremover.» og «Samtidig gir avtalen en vesentlig styrking av kornøkonomien, og andre plantebaserte produksjoner av mat.»”

I forbindelsen med landbruksoppgjøret skriver regjeringen.no i en pressemelding (pressemelding | Dato: 07.05.2019 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-tilbyr-jordbruket-en-inntekstvekst-pa-fem-prosent/id2643986/ ):

“Statens tilbud legger godt til rette for økt produksjon av plantebasert mat som korn, poteter, grønnsaker, bær og frukt.» Jordbruksoppgjøret: Staten tilbyr jordbruket inntektsvekst på 5 prosent ”

Grønnsaker i Nord Norge https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-produsere-mer-mat-i-nord-norge/id2662274/

“«Jeg mener at vi kan øke verdiskapingen av matproduksjonen i nord, og doblingen av bevilgningen til arktisk landbruk vil gi bønder god og nyttig kunnskap som de kan få nytte av i sin produksjon, sier Bollestad. «Funnene viser at produkter fra arktisk landbruk faktisk er «søtere, sprøere, saftigere og mindre bitterhet». De nordlige natur- og klimaforholdene med mye lys og lite varme gir unike egenskaper til nordnorske matprodukter. Det viser en NIBIO-rapport. Forskerne har sett på smak, konsistent, og ønsket og uønsket innholdsstoffer i produktene.»”