Lave kjøttpriser berettiger ikke (mis-)bruk av antibiotika

Først publisert i trykkt utgave av Journalen nr 1-2015

Tidsskrift for Oslo legeforening, Journalen, intervjuet professor Wasteson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, (nr 4/2014) etter at president i Legeforeningen Hege Gjessing gikk ut i media og sa at hun ikke hadde spist kylling i høst. Wasteson sier at "det er større fare for å få i seg resistente bakterier ved å reise i Asia" enn ved å spise norsk kylling. Jeg mener at dette er et dårlig argument og jeg vil ta opp to ting her:

  • Vi kan ikke bagatelisere helsefarer ved antibiotikaresistens (slik Wasteson ved NMBU gjør) – og det er derfor riktig å sette kyllingkjøttets sunnhet under tvil og opplyse om at det finnes fullgode alternative, f.eks. belgvekster
  • Rutinemessig bruk av antibiotikumet Narasin i norsk kyllingproduksjon er kun økonomisk betinget og har ut fra folkehelseperspektiv ikke livets rett.

Selv om Wasteson kun kaller Narasin for fôrtilsetningsstoff, er Narasin også et bredspektret ionofor-polyeter antibiotikum med både koksidiostatisk og antibakteriell (bl.a. mot clostridier) virkning. Resistens mot Narasin kan føre til utvikling av resistens mot antibiotika som brukes på mennesker. Vi bør derfor ta opp debatten og kreve at narasinbruken i norsk kyllingindustri avvikles selv om det kan forventes politisk motsatnd. Kyllingpriser kan bli litt høyere (noe narasinfri produksjon kan føre til).

Godt over 95 % norske kyllinger fôres med Narasin daglig. Årsaken er altfor høyt smittepress – fordi det er altfor mange og altfor tett med kyllinger i et fjøs. Dette er utelukkende økonomisk betinget, med formål om å gjøre kyllingkjøttet så billig som mulig. Narasinbruken kan veldig enkelt avvikles, ved å redusere både dyretetthet og antallet kyllinger i fjøs. Men det er mye mer lønnsomt å ha 20 kyllinger per kvadratmeter, med hele 11.000 kyllinger i et fjøs samtidig. Det siste taller har Listhaug dessuten valgt å doble, til tross for protest fra kyllingbransjen selv. (Konvensjonell kyllingproduksjon har dessuten lite med norsk jordbruk eller distrikt å gjøre, dette er en svær industri med lukkede betongfjøs der kyllingfôret er nesten utelukkende kraftfôr, med soya fra Brasil som obligatorisk ingrediens. Det er per i dag omtrent 600 kyllingprodusenter i Norge.)

Selv om det per i dag er lettere å få antibiotikaresistente bakterier ved å reise til Asia enn å spise norsk kylling, må vi passe på at dette i morgen ikke blir omvendt. Norsk helsevesen og matproduksjon bør ha litt større ambisjoner enn det situasjonen dessverre tillater i andre deler av verden. Det har vi råd til, selv om kyllingkjøtt kan bli litt dyrere. Dette er uansett billigere enn de konsekvenser antibiotikaresistens kan måtte koste, både regnet i kroner, folkehelse og menneskeliv.

"Koksidiostatika har antibakteriell effekt mot en rekke bakterier, blant annet klostridier, og brukes derfor for å kontrollere bakteriesykdommen nekrotiserende enteritt." - Animalia.no, kjøttbransjens fagsenter

"Må ikke brukes sammen med ionofor-polyeter antibiotika, f.eks. salinomycin, monensin og narasin." - Felleskatalogen