Risikoen ved animalske produkter
Animalske produkter i små mengder er ok, men så store mengder som vi i Vesten spiser i dag, er helseskadelig. De inneholder en del stoffer som ikke er bra for kroppen vår. Oppsummert forskning viser at både animalske matvarer, enkelte stoffer disse inneholder og kosthold med høyt inntak av mat fra dyreriket kan føre til utvikling av sykdom. Dette gjelder både råvarer og bearbeidede produkter.
Danmarks nye kostråd anbefaler:
Maksimum 350 gram kjøtt per uke, av alle slag til sammen
To egg per uke er passe.
Nordmenn spiser omtrent 1 kilo kjøtt per uke, altså 3 ganger så mye. 80 % av nordmenn spiser helseskadelig mye dyrefett. Kun 20 % av nordmenn spiser nok frukt og grønt.
De siste hundre årene er såkalte NCD - ikke smittsomme sykdommer, som tidligere ble kalt for livsstilssykdommer, tar flest liv for tidlig og påfører mest sykdom, uføretrygd og utgifter i helsevesenet. Dette er hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og noen typer kreft. Samtidig er inntaket av animalske produkter som kjøtt, egg og melk skutt i været. Hele 50 prosent av kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt.
Samtidig er verken kjøtt, meieriprodukter eller egg nødvendige for å ha i kosten, og innebærer for vestlige mennesker ingen helsefordeler.
Rødt og bearbeidet kjøtt øker risiko for sykdom
Det er godt dokumentert at rødt kjøtt og spesielt bearbeidet kjøtt øker risiko for diabetes type 2, overvekt, hjerteinfarkt og kreft i tykktarm og endetarm, den vanligste formen for kreft i Norge og Vesten.
Både EU, Verdens ledende stiftelse for kreftforskning WCRF, World Cancer Research Fund, Harvard School og Public Health og American Institute for Cancer Research fraråder å spise bearbeidet kjøtt.
De nye nordiske kostrådene NNR 2023 skriver dette om kjøtt:
“Science advice: For health reasons, it is recommended that consumption of red meat (including red meat in products and processed foods) should be low and not exceed 350 gram/week ready-to-eat (cooked) weight. Processed red meat should be as low as possible. For environmental reasons, the consumption of red meat should be considerably lower than 350 grams/week (ready-to-eat (cooked) weight).
The choice of meat should comply with the recommendations for fatty acids. The reduction of red meat consumption should not result in an increase in white meat consumption. To minimize environmental impact, meat consumption should be replaced by increased consumption of plant foods, such as legumes, and fish from sustainably managed stocks.”
Meieriprodukter og økt risiko for prostatakreft og fedme
World Cancer Research Fund har vurdert effekten av viktige innholdsstoffer i meieriprodukter med hensyn til kreftsykdommer. De konkluderer med at det er mulig at kost med høyt innhold av kalsium øker risiko for utvikling av prostatakreft. Dette fremgår i rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, av Nasjonalt råd for ernæring, 2011.
Også nyere forskning viser at det er en sammenheng mellom flere typer meieriprodukter og risiko for kreft i prostata.
Fete meieriprodukter har ofte høy energitetthet. I nevnte rapport fremgår det at World Cancer Research Fund konkluderer med at det er sannsynlig sammenheng mellom inntak av mat med høy energitetthet og risiko for vektøkning, overvekt og fedme. Sammenhengen er knyttet til mat med høyt energiinnhold i form av animalsk fett og hurtigmat. Også annen forskning setter meieriprodukter i forbindelse med fedme.
Nordiske kostråd NNR 2023 sier dette om meieriprodukter:
“Science advice: Intake of between 350 ml to 500 ml low fat milk and dairy products per day is sufficient to meet dietary requirements of calcium, iodine and vitamin B12 if combined with adequate intake of legumes, dark green vegetables and fish (varies among different species).
The range depends on national fortifications programs and diets across the Nordic and Baltic countries. If consumption of milk and dairy is lower than 350 gram/day, products may be replaced with fortified plant-based alternatives or other foods.”
Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold
Meieriprodukter er den største kilder til mettet fett i norsk kosthold, etterfulgt av rødt kjøtt. 80 prosent nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett. Det er også en god del kolesterol i melkeprodukter.
Meieriprodukter er den største kilden til transfett i norsk kosthold. Hele 50 % av transfettet i norsk kosthold kommer fra meieriprodukter. Et høyt inntak av transfettsyrer gir økt risiko for koronar hjertesykdom, død av koronar hjertesykdom, plutselig hjertedød, komponenter av metabolsk syndrom og diabetes type 2. Dette fremgår blant annet av rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, av Nasjonalt råd for ernæring, 2011.
Egg - kolesterol og diabetes
Egg er hovedkilden til kolesterol i kosten. Høye kolesterolverdier i blodet er en viktig risikofaktor hjerte- og karsykdom. Norske helsemyndigheter har uttalt at det ikke er ønskelig at forbruket av egg øker. De nyeste kunnskapsoppsummeringer om egg viser at forbruk av mer enn et par egg per uke øker risiko for hjerte- og karsykdom.
Nordiske kostråd NNR 2023 sier dette om egg: “Adverse health effects Eggs may increase plasma cholesterol and LDL/HDL ratio but observational studies indicate no adverse effects on CVD, T2D or cancer of intake up to one egg per day.”
Også egg kan være assosiert med økt risiko for diabetes type 2 i befolkningen generelt og med økt risiko for hjerte- og karsykdom hos dem som allerede har fått påvist diabetes.
Sjekk kildene - anbefalinger om begrensning av animalske produkter
Kreftforskningsorganisasjonene er enige: Unngå ferdigprodukter av kjøtt!
Hva sier helseorganisasjoner, helsemyndigheter og pasientforeninger om kosthold og helse?