Kjøttprofessorens misforståelse og begrepsforvekslinger

Det er provoserende når NTB lar ikke-fagpersoner uten relevant ansvar uttale seg om sykdom og helse. Det FN mener er en maksgrense for kjøttinntak, har en norsk professor (dog ikke innen det relevante fagområdet) tolket som en minimumsgrense. Dette innlegget ble publisert på nettsider til Bergens Tidende Debatt http://www.bt.no/meninger/debatt/Kjottprofessorens-misforstaelse-3523048.html?xtor=RSS-2

En fersk undersøkelse fra Sentio utført for distriktenes næringsavis Nationen viser at hver fjerde nordmann ønsker å spise mindre kjøtt i 2016. Det er utvilsomt gode nyheter både for folkehelsen, miljø, dyrevelferd og bærekraft.

Likevel klarte NTB å finne en professor, Bjørg Egelandsdal, ved tidligere landbrukshøyskole, nå NMBU, som var bekymret over trenden og som kom med flere oppsiktsvekkende uttalelser. Forsøkte NTB å lage en morsom sak eller var saken «arrangert»?

Uttalelsene var så kontroversielle at Aftenposten valgte å intervjue en annen professor, som ifølge Aftenposten mente at uttalelsene bidro til forvirring, og kalte noen av dem for «tull».

Å spise mindre kjøtt er bra for helsen. Mye forskning viser at rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, fedme og visse typer kreft. Derfor oppfordrer helsemyndigheter i flere vestlige land til å spise mindre kjøtt. Norske helsemyndigheter har sagt at man ikke bør spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke.

Flere store internasjonale fagpaneler, inkludert Verdens helseorganisasjon, har gått enda lengre og sagt at bearbeidet kjøtt, altså i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, bør unngås på regelmessig grunnlag. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt – ikke bare pølser, men også alle typer kjøttpålegg, farseprodukter, pateer o.l.

Mens helsemyndighetene sier at man ikke bør spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke, oppfattet Egelandsdal sannsynligvis 500 gram som minimum og uttalte at «I Norge er konsumet bare litt over anbefalt nivå hos menn, mens for kvinner er konsumet under det som anbefales fra flere faglige hold».

Det er fullt forsvarlig å spise lite eller intet kjøtt. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»

Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring, var intervjuet av Aftenpostens nettutgave i etterkant, og ifølge Aftenposten mente hun at «utspillet til Bjørg Egelandsdal bidrar til å forvirre, snarere enn å oppklare», samt at «at det bare er tull at vi må spise kjøtt for å dekke behovet vårt for proteiner, det kan vi få gjennom andre typer mat».

Tittelen professor bidrar til å skape tillit, og gir inntrykk av faglig tyngde. Men det finnes mange ulike fagområde man kan være professor i. Når NTB valgte Egelandsdal som intervjuobjekt, så «glemte» NTB å stille to viktige spørsmål: Om professor sitt fagområdet var relevant når man skulle spørre om helse og ernæring, og om intervjuobjektet hadde interessekonflikter.

Egelandsdal er ingeniørutdannet og forsker i kjemi. Det er bra at mange har interesse for helse og ernæring, men kjemi- og helsekunnskap er ikke det samme, og en professor i kjemi har neppe like mye kunnskap om helse som professor innen medisin eller menneskeernæring har. NTB glemte også å nevne at Egelandsdal eier et lite engrosfirma med navnet Red Meat.

I motsetning til for eksempel helsepersonell har ikke en professor i kjemi/ingeniørfag noe juridisk ansvar for sine uttalelser om helsespørsmål. Og hva med presseetikken her: Har NTB ansvar for å spre den type feilaktige opplysninger, samt har NTB ansvar for kildevalg og kildekritikk? Lesere forventer at landsdekkende medier velger en relevant fagperson for å opplyse om sykdom og helse.