Det kan dyrkes mye mer menneskemat i Norge enn det skjer i dag. Bønner, erter, poteter, kål er noen gode eksempler. Det er en utbredt misoppfatning at i Norge kan man nesten utelukkende dyrke mat til dyr, som gress og noen kornsorter som "ikke er egnet som menneskemat". Norge er dekket med snø store deler av året, derfor er det ikke helt riktig å si at Norge er et "grasland". Å si at Norge er et "grasland" er en dårlig unnskyldning til å øke kjøttproduksjon i Norge. Sammen med seniorforsker ved NiBio - Norsk Institutt for Bioøkonomi Arne Grønlund har jeg en kronikk på trykk i Nationen 29. oktober 2016 ( http://www.nationen.no/kronikk/helseskadelig-og-unodvendig-2/ ):

I avisen Nationen har det i høst vært en til dels heftig debatt om grasbasert kjøttproduksjon, om den er klimavennlig og om den er nødvendig for å utnytte dyrkingspotensialet og for å dekke matbehovet for en økende befolkning i Norge.

Men det er et viktig aspekt ved kjøttproduksjon som er utelatt i debatten, nemlig folkehelse. Nordmenn spiser allerede omlag dobbelt så mye rødt kjøtt som helsemyndighetene regner som øvre trygg grense. Å dyrke mer gras for å produsere mer kjøtt er derfor en dårlig ide, også hvis det skal bidra til en mer bærekraftig og klimavennlig matproduksjon. Kjøtt fra drøvtyggere bidrar til 50 prosent av klimagassutslippene fra landbruket i Norge, men bare 8 prosent av matproduksjonen, målt som energi.

Påstander om at grasbasert kjøttproduksjon bidrar til økt matproduksjon er ikke helt i samsvar med virkeligheten. At det bare er drøvtyggere som kan foredle gras til mat er lite relevant, siden disse dyrene er svært ineffektive til kjøttproduksjon, og bruker ved vanlig fôringspraksis betydelig mengder kraftfôr, inklusiv soya fra Brasil.

Produksjon av sunne matvarer som f.eks. havre, poteter, ulike typer kål, erter og bønner gir langt mer mat enn husdyrbasert produksjon. Husdyrene forbruker mer energi, protein og annen næring enn det de produserer i form av spiselig mat.

Det er en utbredt misforståelse at områder som ikke er egnet til korndyrking, bare kan brukes til grasproduksjon. Faktum er at poteter og en rekke grønnsaker kan dyrkes nesten over hele landet, bare med unntak av de mest værharde områdene i Finnmark.

Etterspørselen etter kjøtt er ikke oppstått i et vakuum, men er i stor grad styrt av staten og reklame. Opplysningskontoret for egg og kjøtt bruker flere titalls millioner kroner, såkalt omsetningsavgift, per år på å fremme kjøttforbruket. I tillegg til reklame og butikkjedenes prispolitikk, der kjøttet selges billigere og grønnsaker dyrere. Dette innebærer i praksis at kjøtt sponses av de som kjøper grønnsaker.