Overdrevet at melk er viktig for barn - intervju i foreldre.no

Meieribransjen er nå i sving med å pushe produktet sitt på store og små, og utnytter (misbruker?) den nye rapporten om lavt jodinntak hos over halvparten av norske gravide. Jeg var, sammen med en privatpraktiserende helsesøster Tone Aanderaa, intervjuet av journalist Linn Merete Rognø, og intervjuet er publisert på nettsteder foreldre.no og deretter på abcnyheter.no

Her er noen utdrag fra intervjuet.

- Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk en gang. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke melkesukker, fordi enzymet laktase som spalter opp melkesukker, laktose, forsvinner gradvis hos barn, og er nesten borte til alderen der barn begynner på skolen.

Det forteller overlege og spesialist i medisinsk radiologi, Tanja Kalchenko.

Les også: Vegetarmat er bra for barn - intervju med Helsedirektoratets Henriette Øien, lege og forsker Lars T. Fadnes og meg på nettstedet klikk.no

Tone Aanderaa, privatpraktiserende helsesøster, sykepleier og kostholdsveileder ved Toneaanderaa.no, er også skeptisk til ensidig informasjon om viktigheten av melk i barns kosthold.

- I Norge vokser vi opp med at melk nesten er livsviktig for barns utvikling, noe jeg synes er vel overdrevet, sier Aanderaa.

Ifølge Kalchenko vil et overdrevet inntak av melk ha både korttids og langtids negative konsekvenser:

- Korttidskonsekvensen er at for mye melk reduserer opptaket av jern i mage-tarmsystemet, og kan forårsake jernmangel. Langtidseffekter av overdrevet melkeinntak kan blant annet være overvekt og prostatakreft, sier overlegen.

Hun mener at norsk kumelk hovedsaklig kommer fra kuer som er drektige.

- Melken inneholder kjønnshormoner som østrogen progesteron, noe det forskes på og noe som ikke nødvendigvis er bra for mennesker, sier Kalchenko videre.

Kalchenko støtter Nasjonalt råd for ernæring når det gjelder jod:

- Det er veldig viktig med tilskudd av jod hvis man kutter ut melk. Men jodmangelen som den nye rapporten peker på, skyldes ikke for lavt inntak av melk, mener overlegen.

Ifølge Kalchenko skyldes jodmangelen blant befolkningen at den norske ernæringspolitikken har satset på at folk skal få i seg jod via kumelk i stedet for å berike andre matvarer med jod:

- Slik gjør de i andre land som Tyskland, Danmark og Sverige i tråd med WHO sine anbefalinger. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt, sier hun.

Overlegen syns at folk bør få vite om hvilke jodtilskudd som finnes.

- Det er over halvparten av gravide som har jodmangel. De klarer neppe å rette opp mangel gjennom kost alene, noe rapporten understreker på side 61. Rapporten gir faktisk klar dosering på jod, for dem som ikke drikker mye melk, understreker Kalchenko.

Hun er enig i at melk er den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet, men mener at grunnen til dette er at norske myndigheter frem til nå ikke har ønsket å berike salt med jod slik de gjør i andre land:

- Og dette er grunnen til at vi nå har jodkrisen. Melk er altså ikke tilstrekkelig kilde til jod - med mindre man drikker skyhøye mengder, sier overlegen.

----------

Meieribransjens markekdsføringskontor ved Guro Waage (som bruker sin utdannelse innen ernæring til å fremme produkter som neppe kan bidra til bedre folkehelse, og som glemmer at hun ga Hippokrates løfte som helseperson, der primum non nocere, eller aldri skade, er et viktig prinsipp) fikk komme med sin uttalelse: "Ernæringsrådgiveren forteller at Opplysningskontoret for meieriprodukter støtter seg til myndighetene som anbefaler et daglig inntak av melk, også til barn. – Det ville de nok ikke gjort om det var så mye risiko ved å innta det, sier hun." Her unnlater meieriindustriens lakei med universitetutdannelse å si at norske kostholdsråd baserer seg på et vanlig norsk kosthold, og kostholdet er i sin tur påvirket av næringens massive, politisk styrte (Omsetningsloven fra 1936) propaganda. Meieribransjen er selvsagt ikke opptatt av å opplyse om hvordan man kan endre et norsk kosthold i en sunnere, bedre retning.