Regjeringen har nylig foreslått å avvikle opplysningskontorene, men KrF, Ap, SV og Sp forhindret dette. Dette er tragisk og en hån mot folkehelse og rettferdig ressursfordeling i verden. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen.

Helt siden 1936 har staten styrt generisk kjøttreklame. Gjennom omsetningsloven blir norske bønder krevd inn en avgift for å finansiere kjøttbransjens reklameorgan, et såkalt opplysningskontor. Når kjøttforbruket per capita nå har mer enn doblet seg og derfor blitt et problem både for folkehelsen, klima og ressursfordeling i verden, er det trolig på tide at staten bør trekke seg ut av kjøttreklamen. Regjeringen har nylig foreslått å avvikle opplysningskontorene, men KrF, Ap, SV og Sp forhindret dette.

Norge kan riktignok bidra til verdens matfat ved å bruke utmarksbeite om sommeren, mens jorder som er dårlig egnet til matproduksjon kan brukes til å dyrke vinterfôr. Men på disse ressurser alene kunne Norge aldri produsert så mye kjøtt som i dag. Store deler av norsk kjøttproduksjon baseres isteden på landgrabbing og på sløseri med matjord.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det importeres enorme mengder soya, korn, raps og mais til Norge, for å lage husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn. Mange flere kunne bli mette, og store klimagassutslipp ville bli unngått hvis maten som går til husdyrfôr var spist av mennesker direkte.

I tillegg til importen, blir de beste norske kornarealene brukt til å dyrke gress og annet husdyrfôr, og regjeringen skriver at kun 10 % norsk dyrket mark går til å dyrke mat til mennesker direkte. Samtidig er flere ganger mer enn dette egnet til å dyrke matkorn, erter og grønnsaker, noe som kunne være mye mer ressurseffektivt.

KrF og rødgrønne har nettopp stemt for høyere kjøttforbruk, landgrabbing og større klimagassutslipp. Dette vil neppe gagne noen andre enn kjøttindustrien. Deres prat om solidaritet med resten av verden, rettferdig ressursfordeling, kampen mot fattigdom og klimaendringer er derfor ikke noe annet enn hykleri og populisme.