Staten kan og bør ordne opp i jodsituasjonen i Norge - halvparten gravide har et faretruende lavt inntak av jod

Jeg har bidratt med opplysning om hvordan jodsituasjonen er i Norge med en innlegg i Klassekampen, på trykk 3. juni 2017.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at over halvparten av norske gravide får i seg altfor lite jod – et næringsstoff som er nødvendig for stoffskiftet og utvikling av fosterets hjerne. Hovedkilden til jod har i Norge vært kumelk, som inneholder jod fordi maten til kyrne, kraftfôr, kunstig er tilsatt jod. Jod finnes også i fisk, men mengden jod varierer betydelig mellom ulike fiskeslag. Internasjonalt er hovedkilden til jod jodberiket salt. Det er ikke slik at for å få i seg nok jod så man spise mer salt - 70–80 prosent av saltinntaket kommer med ferdigmat som brødvarer, kjøttprodukter og annet – kun 25 prosent kommer fra saltbøsse.

Fordi det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking, har Verdens helseorganisasjon (WHO) i flere tiår anbefalt å tilsette nok jod i matsalt, også i salt som brukes av matindustrien. Danmark, Sverige, Tyskland, Ukraina og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt tilstrekkelig med jod i matsaltet – betydelig større mengder enn i Norge. I fjor kom også Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, med en sterk oppfordring til staten om å tilsette mer jod i norsk matsalt. Etter flere tiår med antakelser om at tilsetting av jod i maten til kyrne vil dekke jodbehovet for mennesker, bør myndighetene nå lytte til fagråd. I 2017 skal det være enkelt for alle å unngå jodmangel.

Jodkrisen i Norge har oppstått til tross for at melk og fisk har vært anbefalt i flere tiår. Som Folkehelseinstituttets studie viser, klarer mer enn halvparten av norske kvinner ikke å drikke så mye melk som de trenger for å dekke jodbehovet. Det er mange grunner til at stadig flere drikker mindre melk, og det er naivt å tro at kostråd om melk og fisk vil kunne forebygge jodmangel.

Det at så mye som halvparten norske gravide får i seg «urovekkende» og «faretruede» lite jod, slik myndighetene selv uttrykker det, var oppdaget i 2013. Hvorfor har ikke staten fulgt bedre med på jodinntaket i befolkningen, slik WHO har anbefalt og mange andre land har gjort?

Noen skylder på «trenddietter». Men kostholdet til de fleste norske kvinner kan neppe kalles en trenddiett. Jodmangel kan gi alvorlige helsekonsekvenser som medfødte hjerneskader, men kan heldigvis lett forebygges. Alle skal kunne få i seg nok jod, og staten bør derfor satse på robuste og pålitelige løsninger. Det er usikkert hvor mange som vil drikke melk i framtiden, derfor bør det tilsettes mer jod i alt norsk matsalt. Mengden jod kan økes i takt med at vi spiser mindre salt.

Siterer Ernæringsrådets rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Kilder:

1 https://www.fhi.no/nyheter/2017/jodmangel-hos-mor-kan-pavirke-barnets-utvikling/ 

2 http://www.ernaeringsradet.no/?p=248

3 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

4 https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/salt/hvordan-spise-mindre-salt