Helsedirektoratet ukritisk til helserisiko i sine melkeråd
Innlegget sto på trykk og nett på Dagbladet.no 13. juli. 18. juli redigerte helsenorge.no sine nettsider for publikum med kostråd om meieriprodukter, uten å vise til begrunnelse. https://www.dagbladet.no/kultur/meierireklame-er-helsefarlig/70010087
Meierireklame er helsefarlig
Direktør ved meieriindustriens pr-organ Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, Ida Berg Hauge, forsvarer bruken av meieriprodukter til tross for flere kjente helserisiko både ved melk og melkefett. Hun viser til statens kostholdsråd, men kostrådene tar ikke bare hensyn til helsen. Det er heller ikke sant at det anbefales tre magre meieriprodukter om dagen. Anbefalingen er opp til tre porsjoner meieriprodukter per dag totalt.
Som Nasjonalt råd for ernæring skriver i sitt grunnlag for kostrådene (side 302): «Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge.» Blir rådene for strenge, er det kun få som vil følge dem. Statens kostråd skal derfor balansere mellom sunnhet og det nordmenn flest er vant til å spise.
Matkultur og matvaner skapes ikke i vakuum, men blir til en stor grad påvirket av reklame og markedsføring, også generisk, noe opplysningskontoret for melk og meierieprodukter bruker 31 millioner kroner per år på. Statens kostråd kommer derfor etter, dessverre.
Verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF har i vår oppsummert hvordan kosthold påvirker risikoen for kreft i prostata. Her sier WCRF at oppsummert forskning foreslår at et høyere inntak av meieriprodukter kan øke risiko for kreft i prostata. Jeg vil derfor stille spørsmålstegn om generisk markedsføring og reklame av melk, der formålet altså er å øke melkeforbruket, er etisk akseptabel.
Som Harvard University sier, er kumelk verken den beste eller eneste måten å få i seg næringsstoffer på. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk i det hele tatt.
Noen kilder:
Harvard fraråder mer enn en – to glass melk per dag
There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.
«Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.»
Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health?
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/
«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.»
Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > What Should I Eat? > Calcium and Milk
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/
Andre meieriprodukter som f.eks. ost og kefir er også kilder til kalsium. Kalsiumberikede plantemelktyper som soya- og havremelk bidrar med samme mengder kalsium som kumelk. Kalsium finnes i flere ulike matvarer, som for eksempel appelsiner, brokkoli, hodekål, sesamfrø, mandler, bønner, erter, pasta og annet – dog i mindre mengder/lavere konsentrasjoner enn det er i ku-melk eller kalsiumberiket plantemelk.
Den offentlige matvaretabellen.no viser innholdet av kalsium i ulike matvarer.
Melk er ikke noen pålitelig kilde til jod
Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse. Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til jod, og for eksempel i Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark er jodberiking av salt obligatirosk, og det er også vanlig å berike brød med jod i Danmark. I norsk kosthold kommer ca 60 % jod fra meierivarer, og ca 20 % fra fisk.
Jordsmonnet er fattig på jod mange deler i verden, inkludert Europa. WHOs globale strategi for å forebygge jodmangel er derfor jodisering av salt og overvåkung av jodstatus i befolkningen. Helsefarlig lavt inntak av jod er påvist hos halvparten norske gravide kvinner. Norske myndigheter har så langt ikke fulgt WHOs anbefaling, men nå har Helsedirektoratet sett på saken og levert en anmodning til Mattilsynet om å se på det praktiske. Konkrete tidsperspektiver for eventuell igangssettelse er ikke kjent. Rapporten fra Ernæringsrådet, juni 2016, «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», gir en sterk anbefaling om å berike alt norsk matsalt med jod:
«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»
«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)
«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)
«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»
Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf
Helsemyndighetenes kunskapsgrunnlag for kostråd 2011 ga ikke kvantitative anbefalinger på inntak av meieriprodukter
«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»
Kilde: Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, side 308.
URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
Melk er kilde til jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket
Jod er et mineral det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse.
Kumelk inneholder jod fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket med dette.
I andre land velger man å tilsette jod i salt i mye høyere doser enn i Norge. I Sverige er det ti ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark beriker man også brød med jod, og jodberiking av salt er obligatorisk.
Jodinnholdet i ku-melk har gått mye ned de siste årene
«Cirka 60 % av det daglige inntaket av jod er fra meieriprodukter på grunn av tilsetningen av jod i kraftfor. Jodinnholdet i melk er redusert de siste 10 årene og man prøver nå å finne årsaken til dette»
Kilde: Apotek1, Forsiden /Kost og ernaering/ Vitaminer og mineraler A til Å/ Jod /
URL: https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/jod
Melk hemmer opptaket av jern
Melk reduserer absorbsjon av jern. Undersøkelser fra Helsedirektoratet viser at mange barn og unge i skolealder sliter med for lite jern.
Kilde: 1. Helsedirektoratet: Ernæring – lokalt folkehelsearbeid: Kunnskapsgrunnlag: Kostholdet i ulike befolkningsgrupper: Barn og unge i skolealder.
URL: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokalt-folkehelsearbeid/ernering-lokalt-folkehelsearbeid
2. Matportalen: Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak? URL http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/stemmer_det_at_melk_hindrer_kroppens_jernopptak
Meieriprodukter og kreft i prostata
Meieriprodukter gir økt fare for prostatakreft
Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lettmelk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.
Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning. Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller).
Kilde: Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat, Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157.
URL: http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html
Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft
Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst. Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.
«However, whole milk intake in men contributed to elevated prostate cancer mortality risk significantly. Furthermore, a linear dose–response relationship existed between increase of whole milk intake and increase of prostate cancer mortality risk.»
Kilde: Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-
En oversiktsstudie over risikofaktorene for prostatakreft, Prostate cancer progression and mortality: a review of diet and lifestyle factors, Peisch med flere, 2016, konkluderer med følgende:
«Several studies have reported that high intakes of calcium (above the recommended dietary allowance of ~1000 mg/day) or dairy products are associated with increased risk of developing prostate cancer [49]. Data on post-diagnostic calcium and dairy intake are limited. However, among men diagnosed with non-metastatic prostate cancer in the PHS, men who consumed >1 serving/day of whole milk had a significantly increased risk of disease progression to fatal prostate cancer compared with men who drank <0.5 servings/day (HR 2.17, 95 % CI 1.34–3.51, P trend ≤0.001 [50]. Similar findings were reported in a similar cohort of men in the HPFS [51]. In contrast, consumption of low-fat dairy foods has not been consistently linked to adverse outcomes after a prostate cancer diagnosis, though data are limited [49, 51].»
Kilde: Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC.
Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.
IgF1 kan være en av forklaringene på hvorfor melk øker risiko for kreft
Mengdeanbefaling av melk er dessuten omdiskutert og støttes ikke av Helsedirektoratet. Det er ikke god nok dokumentasjon for å si hvor mye/lite melk det er trygt å drikke, altså hvor mye melk som kan inntas uten negative helseeffekter, noe blant annet en fersk oppsummering av 172 studier utført ved Verdens kreftforskningsfond (WCRF) påpeker.
Mettet fett gir mer aggressiv kreft i prostata
Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.
Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.
Kilde: Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27595916
Melk forebygger ikke beinbrudd
Kalsium er viktig for å forebygge benskjørhet, men ifølge blant annet Harvard School of Public Health, er melk verken den eneste eller beste kilden til kalsium.
Studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies» viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år.
Kilder:
Karl Michaëlsson, professor1, Alicja Wolk, professor2, Sophie Langenskiöld, senior lecturer3, Samar Basu, professor3, Eva Warensjö Lemming, researcher14, Håkan Melhus, professor5, Liisa Byberg, associate professor1, Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. British Medical Journal, 2014;349:g6015.
URL: http://www.bmj.com/content/349/bmj.g6015
Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.
URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580
Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.
URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183