Bacon er svært usunt, uansett fett - et innlegg på Vårt Land sine debattsider

Nylig publiserte verdens ledende kreftforskningsorganisasjon en rapport som konkluderer med sterke bevis for at ferdigprodukter av kjøtt som for bacon, kjøttpålegg og pølser øker risiko for kreft i magesekken. Kjøtt øker også risiko for noen andre sykdommer. Men noen journalister henger ikke med i timen. Derfor hadde jeg et innlegg på debattsider til avisen Vårt Land, lenke er her

Rapporten er et resultat av gjennomgangen av 89 studier med 17,5 millioner deltakere og 77000 tilfeller av kreft i magesekken. Vårt Land publiserte imens 26/4 en artikkel med overskrift "Bacon er sunnere enn sukker" http://www.vl.no/nyhet/bacon-er-sunnere-enn-sukker-1.717157.

Journalisten i Vårt Land intervjuer samtidig både Helsedirektoratet og en kjøttprodusent. Disse er (ikke overraskende nok?) ikke enige, og artikkelen stiller et stort spørsmålstegn ved om bacon virkelig er farlig, og om helsemyndighetene vet hva de gjør.

Tvilen om bacon er farlig ser i artikkelen ut til å baseres på uenigheten angående sukker og mettet fett, og hjertesykdom. Men uansett hva man kan mene om mettet fett og hjertesykdom, er bacon farlig av helt andre grunner. Maten vi spiser handler om mye mer enn enkelte makro- eller mikronæringsstoffer, og det er mange flere stoffer og sammensetninger som kan påvirke helsen vår, uavhengig av sukker eller fett. Det finnes også andre sykdommer enn hjerte- og karsykdommer som tar menneskeliv.

Den samme kreftforskningsorganisasjonen, samt Harvard og WHOs kreftforskningspanel har i flere år frarådet å spise ferdigprodukter av kjøtt, først og fremst fordi ferdigprodukter av kjøtt også øker risiko for kreft i tykktarm. Ingen små mengder av ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøt, er trygge, og selv to skiver bacon per dag øker kreftrisikoen. Dette i motsetning til sukker som er helt ufarlig i små mengder. Det er flere ulike stoffer i kjøtt og kjøttprodukter som kan føre til kreft: såkalte nitrosoforbindelser, jernformen som finnes i kjøtt, og noen andre stoffer.

WCRF, Storbritannias avdeling, regnet nylig ut at mange tusener tilfeller tykktarmskreft kunne forebygges hvis alle hadde sluttet å spise ferdigprodukter av kjøtt og rødt kjøtt http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10/26/processed-meat-and-cancer-what-you-need-to-know/

Kjøtt er en matvare som de aller fleste fint kan klare seg uten, og det er for lengst anerkjent, blant annet av norske, svenske, amerikanske og danske helsemyndigheter, at et riktig sammensatt vegetarkost er fullverdig nærignsmessig. Bønner, erter og linser er en god erstatning for kjøtt. Disse er den viktigste kilden til protein i mange land i verden.

Advarselen mot ferdigprodukter av kjøtt kommer fra fire anerkjente fagpaneler, i deres kostholdsråd:

Worlds Cancer Research Fund, WCRF (:Lenke er herhttp://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods)

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research (lenke er her og herhttp://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html oghttp://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html)

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread11642535/

Gammeldags og feil om kjøttfri kost, innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforning

Det foreligger nå god dokumentasjon for at inntak av ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, samt ubehandlet rødt kjøtt gir økt risiko for kreft. Kjøtt er ikke en nødvendig bestanddel av et fullverdig kosthold, det er det en vred faglig enighet om. Å mene noe annet er å ikke lytte til de grundigste kunnskapsoppsummeringer. Statens målrettede fremming av kjøttomsetningen er gammeldags og gir grunn til bekymring.

Jeg har skrevet et innlegg om det, og innlegget er publisert på nettsider til Tidsskrift for Den norske legeforening, samt i papirutgaven av Tidsskriftet. Jeg vil takke redaksjonen i Tidsskriftet for gode bemerkninger og innspill.

I fjor høst konkluderte Verdens helseorganisasjon at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt er sannsynlig/sikkert kreftfremkallende for mennesker (1, 2). Kokk og forfatter Andreas Viestad forbinder dette med hysteri i sitt gjesteinnlegg i Tidsskriftet nr. 5/2016. Han etterlyser samtidig et større engasjement hos legene for et sunnere kosthold (3). Men hans eget engasjement, nemlig aktivt å fremme kjøttforbruket og ufarliggjøre kjøttet, bidrar neppe til et sunnere kosthold. Dessuten er Viestads uttalelser og begrepsbruk basert på gammeldags og utdatert kunnskap.

I tillegg til å gi økt risiko for kreft i tykktarm er kjøtt og kjøttprodukter forbundet med overvekt, hjerte- og karsykdommer, flere typer kreft og diabetes type 2 (4, 5). Helsemyndigheter og fagpaneler i Vesten har derfor oppfordret oss til å spise mindre kjøtt, dessuten er det flere fagpaneler som råder oss til fullstendig å unngå ferdigprodukter av kjøtt (4 – 8). Helsedirektoratets kostråd nummer 1 anbefaler et «kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt …» (4).

Vegetarkost for alle

Et variert kjøttfritt kosthold omtales av både norske, danske og svenske myndigheter samt flere vestlige fagpaneler som næringsrikt og helsefremmende, og det behøver overhodet ikke suppleres med «piller», i motsetning til det Viestad antyder (9). I hvert fall ikke med mer enn tran i vinterhalvåret eller lettmelk beriket med vitamin A og vitamin D, noe også mange kjøttspisere inntar. Helsedirektoratet har anerkjent at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere» (9). Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring har konkludert med grad 1-evidens (overbevisende dokumentasjon) for at et vegetarisk kosthold reduserer risikoen for å dø av iskemisk hjertesykdom (4).

Et kjøttfritt kosthold er ingen diett. Her forveksler Viestad begrepene. Begrepet «diett», i den forstand Viestad bruker det – spesialkost ved en bestemt sykdom – brukes nesten ikke lenger i dag. Heller ingen av de kjente spesialkostene er kjøttfrie. Dessuten er spesialkostene sammensatt slik at de sikrer nok næring, på tross av at enkelte næringskilder eller stoffer utelukkes.

Det er ikke så lett for mannen i gaten å forstå at kjøtt er et produkt som ikke er helsefremmende og som de aller fleste kan klare seg uten. Hvorvidt kjøtt er en naturlig del av hverdagskosten, kan diskuteres. Ifølge blant annet Statens institutt for forbruksforskning var tradisjonell norsk bondekost «tilnærmet laktovegetariansk» (10).

Statlig finansisert uhelse

Siden 1936 har staten drevet med målrettet fremming av kjøttomsetningen gjennom omsetningsloven. Bøndene er pålagt å innbetale en såkalt omsetningsavgift når de leverer kjøtt til slakteriet. De innsamlede midlene blir brukt til å fremme omsetningen av kjøtt gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt. I 2014 ble det for eksempel hentet inn 75 millioner kroner som ble brukt på å fremme forbruket av kjøtt og egg.

Å øke kjøttinntaket var trolig på sin plass i 1936, den gang mange var underernært og fedme og diabetes ikke var noe problem. Men i 2016, når vi vet vi at dagens høye kjøttinntak blant annet er kreftfremkallende, vil jeg som lege sette spørsmålstegn ved om det å fremme kjøttforbruket har livets rett.

Litteratur

1.

Bouvard V, Loomis D, Guyton KZ et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. Lancet Oncol 2015; 16: 1599 – 600. [PubMed] [CrossRef]

2.

Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. Lyon: International Agency for Research on Cancer (IARC), 2015. www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf (25.3.2016).

3.

Viestad A. Antidietten. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 500.

4.

Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. København: Nordisk ministerråd, 2014. https://www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 (25.3.2016).

5.

Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet, 2011.

6.

Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. Washington D.C: Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015. http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf (25.03.2016)

7.

Worlds Cancer Research Fund (WCRF). Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods (25.3.2016).

8.

European Code Against cancer. Lyon: International Agency for Research on Cancer (IARC), http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/ (25.3.2016).

9.

  Helsedirektoratet. Vegetarisk kosthold. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost (25.3.2016).

10. Bugge A. Kjøtt er ikke typisk norsk. Oslo: Statens institutt or forbruksforskning, 2015. www.sifo.no/page/Nyheter//10178/80370.html (30.3.2016).

Les dere opp om vegetarkost, helsepersonell!

"Det var det jeg skulle sagt" er typisk å tenke etter intervjuer. Jeg hadde gleden av å være gjest i God Morgen Norge på TV2, hvor temaet var hvorvidt et vegetarisk kosthold var egenet for barn. Les også dette innlegget  Desverre ble det satt av kort tid til innslaget (som alltid!), noe som selvfølgelig var tilfellet i God Morgen Norge, og jeg ønsker derfor å få frem noen poeng nå.

Det er mange fordommer om vegansk og vegetarisk kosthold, og det er forståelig når disse kommer fra mannen i gaten. Men når ernæringsfaglige rådgivere, kliniske ernæringsfysiologer, leger og annet helsepersonell ikke har fått med seg at vegetarkost er fullverdig og helsefremmende, og sier at det kan være vanskelig å sette sammen en fullverdig vegetarkost, fordi man trenger mye kunnskap, vil jeg bare si: "Gjør din hjemmelekse - les deg opp!" Enda verre er når personlige fordommer mot vegetarkost hindrer helsepersonell å gjøre sin jobb på en riktig måte.

Vegetarkost er ikke en diett

Det første jeg ønsker å poengtere er at ordet diett for mange gir assosiasjoner til et restriktivt kosthold. Jeg mener således at diett ikke er dekkende for et vegetarisk kosthold. Fordi om man bytter ut Gilde’s kjøttdeig med bønner i fredagstacoen betyr ikke det at man fornekter seg noe. Snarere tvert i mot.

Vestlig kosthold er en risikofaktor for livsstilssykdommer

Det er slått fast fra flere fagpaneler at et vegetarisk kosthold er fullverdig, og at det å være vegetarianer gir flere helsefordeler. Det er også slik at et «vanlig» norsk kosthold på ingen måte er en garanti for at man spiser sunt og ikke får mangel på viktige næringsstoffer. Et eksempel er økning i antallet livsstilsykdommer som i stor grad kan tilskrives kosthold. Høyt inntak av kjøtt og meieriprodukter kan være en av risikofaktorene.

Sunne matvaner dannes i barndommen

Det er mange grunner til å velge et vegetarisk kosthold. Sunnhet er bare ett argument som for mange ikke er det viktigste. Det er ingen som velger et vegetarisk kosthold for sine barn uten at de selv er vegetarianere og har positive erfaringer med det. Videre er det slik at et sunt kosthold i barneårene kan påvirke kostvaner som voksen til det bedre og hjelpe til med å redusere fremtidige problemer. Flere kilder finner du her 

Da debatten omhandlet barn, må jeg nevne at det selvfølgelig er slik at de fleste barn ikke pådrar seg livsstilssykdommer på grunn av kostholdet, og derfor ikke behøver å spise seg friske. Alle foreldre ønsker å gjøre de beste valgene for sine barn, og er det da forsvarlig å velge et vegetarisk kosthold for barna?

Det er lett å sette sammen sunn vegetarkost

Det typiske argumentet mot vegetarkost er at "man trenger mye kunnskap for å spise vegetarisk". Alle som klarer å følge handlelisten eller middagsoppskriften, og som har internettilgang og kan lese - enten norsk, engelsk eller dansk - klarer fint å tilegne all den nødvendige kunnskapen. På nettsider til Helsepersonell for plantebasert kosthold finnes det en god del info, med lenker og oppskrifter.

Ernæringsfysiologenes oppgave å opplyse hva barn bør spise

Jeg kan forstå hvis mannen i gaten sier at "man må ha kunnskap for å spise vegetarisk". Men når ernæringsfaglig rådgiver, ernæringsfysiolog eller en annen helseperson bruker dette argumentet har jeg lyst til å si: "Er ikke dette din jobb - å fortelle publikummet eller pasientene hva de bør spise for å ha et sunt vegetarisk eller vegansk kosthold? Har du all den nødvendige kunnskapen selv? Og hvilke artikler har du lest om vegetarisk kosthold de to siste årene?"

Har du som fagperson nok kunnskap?

Det er også lite kundevennlig/pasientvennlig å betvile pasientenes valg uten grunn, istedenfor å gi dem god informasjon. Det er nå anerkjent av samtlige fagmiljøer at et riktig sammensatt vegansk og vegetarisk kosthold er både helsefremmende og fullverdig næringsmessig. Eneste man trenger tilskudd av er vitamin B12 - i motsetning til et vanlig vestlig kosthold. Mangel på jod, vitamin D er vanlig hos mange i Norden. Mangel på vitamin B12 er vanlig hos de over 50. Finnes det noen grunn til å gi utrykk for at du er skeptisk når du har en pasient/kunde som vil spise vegansk?

Problemet er at ganske mange ernæringsfaglige rådgivere, leger, ernæringsfysiologer, helsesøstre og annen helsepersonell mangler denne kunnskapen selv. Er du en av dem? Kanskje de burde sørge for å tilegne seg denne kunnskapen?

Alle foreldre ønsker det beste for sine barn

Spørsmålet om foreldre virkelig gidder å lese Helsedirektoratets nettsider om vegetarkost til barn når de vil legge om til vegetarkost var overraskende. Selvsagt vil de aller fleste foreldre søke kunnskap når de vil legge om til en annen kost.

(Jeg vil samtidig spørre: Vil foreldre til barn som har et animalskbasert kosthold aktivt oppsøke informasjon om alle de helseulempene og helserisiki kosthold der man spiser kjøtt, egg og meieriprodukter fem ganger per dag?)

Ekskluderende tankegang

I debatten kom det frem at barn som spiser vegetarisk kan bli sosialt stigmatisert, og «utenfor». Dette er et vanlig "argument" mot vegetarisk kosthold. Heldigvis har samfunnet i lang tid gått i retning av større aksept for å gjøre andre valg enn majoritetsbefolkningen. Dette gir en større grad av individuell frihet, og må således være positivt. At barn skal læres opp til å ligne mest mulig på sine jevnaldrende kan virke mot sin hensikt i denne sammenhengen. Hva hvis et barn skiller seg på en annen måte fra "flokken", som for eksempel har annen hudfarge, utenlandsk navn eller snakker med aksent?

Hold deg til vitenskapen, ikke til dine personlige fordommer

I rollen som helsepersonell er jeg opptatt av at vi gir objektiv informasjon om vegetarkost ut fra det beste vi vet i dag. Denne kunnskapen er oppsummert av flere internasjonale fagpaneler og norske helsemyndigheter. På bakgrunn av dette kan vi med trygghet slå fast at et vegetarisk kosthold er velegnet i alle livets faser, også for barn.

For et år siden gikk Helsedirektoratet ut og sa at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte,- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere».

Les gjerne hva Helsedirektoratet skriver om vegetarkost for barn her

Les hva Livsmedelsverket (Sverige) skriver om vegetarkost for barn her

Videre vil jeg vise til en artikkel publisert i tidsskriftet for Den svenske legeforeningen:

“«En väl sammansatt vegetarisk kost kan innebära hälsofördelar. Om kosten är välplanerad kan även små barn äta helt vegetariskt.»

— Sara Ask, dietist, Åsa Strindlund, nutritionist

Vegetarmat er bra for barn

Det er en bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig, velegnet i alle livets faser, inkludert spedbarn og små barn, og om at vegetarkost kan gi flere helsefordeler. Det er dessverre fortsatt noen som tviler på det.

I april fikk jeg oppklare mytene. Jeg var intervjuet av Klikk.no 4. april og deltok i en liten debatt på TV2 God morgen Norge 8. april.

Artikkelen på klikk.no er her:

Klart barna dine kan være vegetarianere. Men det er noen ting du må huske på.

I denne artikkelen var det også avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Henriette Øien og lege og forsker Lars T. Fadnes som ble intervjuet.

Innslaget på TV2 God morgen Norge er her:

Delte meninger om barns kosthold

For et år siden gikk Helsedirektoratet ut og sa at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte,- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere».

Les gjerne hva Helsedirektoratet skriver om vegetarkost for barn her

Les hva Livsmedelsverket (Sverige) skriver om vegetarkost for barn her

Videre vil jeg vise til en artikkel publisert i tidsskriftet for Den svenske legeforeningen:

“«En väl sammansatt vegetarisk kost kan innebära hälsofördelar. Om kosten är välplanerad kan även små barn äta helt vegetariskt.»”

— Sara Ask, dietist, Åsa Strindlund, nutritionist

Kommentar til God morgen Norge

"Det var det jeg skulle sagt" er typisk å tenke etter intervjuer. Desverre blir det satt av kort tid til innslaget, noe som selvfølgelig var tilfellet i God Morgen Norge, og jeg ønsker derfor å få frem noen poeng nå. Jeg hadde gleden av å være gjest i God Morgen Norge på TV2, hvor temaet var hvorvidt et vegetarisk kosthold var egenet for barn.

Vegetarkost er ikke en diett

Det første jeg ønsker å poengtere er at ordet diett for mange gir assosiasjoner til et restriktivt kosthold. Jeg mener således at diett ikke er dekkende for et vegetarisk kosthold. Fordi om man bytter ut Gilde’s kjøttdeig med bønner i fredagstacoen betyr ikke det at man fornekter seg noe. Snarere tvert i mot.

Vestlig kosthold er en risikofaktor for livsstilssykdommer

Det er slått fast fra flere fagpaneler at et vegetarisk kosthold er fullverdig, og at det å være vegetarianer gir flere helsefordeler. Det er også slik at et «vanlig» norsk kosthold på ingen måte er en garanti for at man spiser sunt og ikke får mangel på viktige næringsstoffer. Et eksempel er økning i antallet livsstilsykdommer som i stor grad kan tilskrives kosthold. Høyt inntak av kjøtt og meieriprodukter kan være en av risikofaktorene.

Sunne mtvaner dannes i barndommen

Det er mange grunner til å velge et vegetarisk kosthold. Sunnhet er bare ett argument som for mange ikke er det viktigste. Det er ingen som velger et vegetarisk kosthold for sine barn uten at de selv er vegetarianere og har positive erfaringer med det. Videre er det slik at et sunt kosthold i barneårene kan påvirke kostvaner som voksen til det bedre og hjelpe til med å redusere fremtidige problemer.

Da debatten omhandlet barn, må jeg nevne at det selvfølgelig er slik at de fleste barn ikke pådrar seg livsstilssykdommer på grunn av kostholdet, og derfor ikke behøver å spise seg friske. Alle foreldre ønsker å gjøre de beste valgene for sine barn, og er det da forsvarlig å velge et vegetarisk kosthold for barna?

Ernæringsfysiologenes oppgave å opplyse hva barn bør spise

Det typiske argumentet mot vegetarkost er at "man trenegr mye kunnskap for å spise vegetarisk". Alle som klarer å følge handlelisten eller middagsoppskriften, og som har internettilgang og kan lese - enten norsk, engelsk eller dansk - klarer fint å tilegne all den nødvendige kunnskapen.

Jeg kan forstå hvis mannen i gaten sier at "man må ha kunnskap for å spise vegetarisk". Men når ernæringsfaglig rådgiver, ernæringsfysiolog eller en annen helseperson bruker dette argumentet har jeg lyst til å si: "Er ikke dette din jobb - å fortelle publikummet eller pasientene hva de bør spise for å ha et sunt vegetarisk eller vegansk kosthold? Har du all den nødvendige kunnskapen selv? Og hvilke artikler har du lest om vegetarisk kosthold de to siste årene?"

Har du som fagperson nok kunnskap?

Det er også lite kundevennlig/pasientvennlig å betvile pasientenes valg uten grunn, istedenfor å gi dem god informasjon. Det er nå anerkjent av samtlige fagmiljøer at et riktig sammensatt vegansk og vegetarisk kosthold er både helsefremmende og fullverdig næringsmessig. Eneste man trenger tilskudd av er vitamin B12 - i motsetning til et vanlig vestlig kosthold. Mangel på jod, vitamin D er vanlig hos mange i Norden. Mangel på vitamin B12 er vanlig hos de over 50. Finnes det noen grunn til å gi utrykk for at du er skeptisk når du har en pasient/kunde som vil spise vegansk?

Problemet er at ganske mange ernæringsfaglige rådgivere, leger, ernæringsfysiologer, helsesøstre og annen helsepersonell mangler denne kunnskapen selv. Er du en av dem? Kanskje de burde sørge for å tilegne seg denne kunnskapen?

Alle foreldre ønsker det beste for sine barn

Spørsmålet om foreldre virkelig gidder å lese Helsedirektoratets nettsider om vegetarkost til barn når de vil legge om til vegetarkost var overraskende. Selvsagt vil de aller fleste foreldre søke kunnskap når de vil legge om til en annen kost.

(Jeg vil samtidig spørre: Vil foreldre til barn som har et animalskbasert kosthold aktivt oppsøke informasjon om alle de helseulempene og helserisiki kosthold der man spiser kjøtt, egg og meieriprodukter fem ganger per dag?)

Ekskluderende tankegang

I debatten kom det frem at barn som spiser vegetarisk kan bli sosialt stigmatisert, og «utenfor». Heldigvis har samfunnet i lang tid gått i retning av større aksept for å gjøre andre valg enn majoritetsbefolkningen. Dette gir en større grad av individuell frihet, og må således være positivt. At barn skal læres opp til å ligne mest mulig på sine jevnaldrende kan virke mot sin hensikt i denne sammenhengen. Hva hvis et barn skiller seg på en annen måte fra "flokken", som for eksempel har annen hudfarge, utenlandsk navn eller snakker med aksent?

Hold deg til vitenskapen, ikke til dine personlige fordommer

I rollen som helsepersonell er jeg opptatt av at vi gir objektiv informasjon om vegetarkost ut fra det beste vi vet i dag. Denne kunnskapen er oppsummert av flere internasjonale fagpaneler og norske helsemyndigheter. På bakgrunn av dette kan vi med trygghet slå fast at et vegetarisk kosthold er velegnet i alle livets faser, også for barn.

Bønner, gulrøtter og frukt er sunt – også ved diabetes

Å sette likhetstegn mellom sukker og karbohydrater, er feil. Og humus er et sunnere valg enn egg og bacon – ikke bare for dem med diabetes.

Det er stadig noen som setter likhetstegn mellom sukker, karbohydrater, stivelse, frukt, rotgrønnsaker og belgvekster. Noen snakker om glykemisk indeks uten å samtidig snakke om glykemisk belastning. Derfor skrev jeg et debattinnlegg til Dagens Medisin som ble publisert 13. mars 2016. 

I DAGENS MEDISIN (3/2016) gir Erik Hexeberg uttrykk for at pasienter med diabetes eller prediabetes får dårlig blodsukkerregulering hvis de spiser mer enn 50 gram karbohydrater per dag, noe som tilsvarer cirka ti prosent av energibehovet. Dette begrunner han med at fullkornsbrød har samme glykemiske indeks som sukker (1).

Men glykemisk indeks (GI) er kun et utgangspunkt, og videre utregninger bør foretas. Blodsukkerpåvirkningen er ikke bare avhengig av GI, men også av porsjonsstørrelse, det vil si hvor mye mat man klarer å få i seg til et måltid. Videre har matvarer som bønner, erter, havre, fullkornsris, linser, de fleste rotgrønnsaker og frukt mye lavere glykemisk indeks enn brød (2).

GLYKEMISK BELASTNING. Det som er viktig ved diabetes, er mengden sukker som sirkulerer i blodet til enhver tid. Derfor eksisterer det et begrep til – glykemisk belastning (GB). GB tar både høyde for GI i matvarer og mengden karbohydrater i en porsjon (3, 4).

Det er ingen som anbefaler å ha brød som eneste karbohydratkilde. Hvis dette var tilfellet, hadde man måttet spise omtrent 700 gram brød, eller 22 brødskiver, i løpet av én dag (5). Spiser man karbohydratrik mat sammen med fett, forsinkes opptaket av karbohydrater i tarmen, og GI/GB blir lavere (3, 4). Kokte kikerter og bønner har for eksempel ganske lav GI, på 10–30, mens humus – puré av kikerter med olje og sesamsmør – har enda lavere GI; kun 6 (2).

UTEN BLODSUKKERSTIGNING. Å sette likhetstegn mellom sukker og karbohydrater, er feil. Noen typer karbohydrater – fiber og resistent stivelse - bidrar ikke til blodsukkerstigning i det hele tatt fordi de ikke fordøyes i tarmen. Resistent stivelse dannes når kokte bønner, linser, erter, havre, poteter og andre stivelsesrike matvarer avkjøles til under 25 grader etter koking (6).

Både fiber og resistent stivelse har flere positive helseeffekter. I tillegg bidrar de ovennevnte matvarene med flere andre helsefremmende stoffer som kun finnes i matvarer fra planteriket.

RISIKO. Hvis man kun får ti prosent av energibehovet fra karbohydrater, slik Hexeberg ønsker, går man for det første glipp ut av de positive helseeffektene ved plantekost. I tillegg blir det vanskelig å dekke proteinbehovet uten å måtte spise mye matvarer fra dyreriket, fordi plantekilder til protein – bønner, nøtter og fullkorn – inneholder en del karbohydrater (5). Flere fagpaneler oppfordrer jo til å spise mindre kjøtt (7–9). Rødt og bearbeidet kjøtt øker risiko for flere typer kreft (10) samt for hjerte- og karsykdommer, inkludert hjerneslag og type 2-diabetes (11–15).

Også et høyere inntak av egg øker risiko for å utvikle type 2-diabetes i befolkningen generelt, i tillegg til å øke risiko for hjerte- og karsykdom hos dem som allerede har utviklet diabetes (16 og 17). Humus er med andre ord et mye sunnere valg enn egg og bacon – og ikke bare ved diabetes.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Dagens Medisin 3.februar: http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/02/15/sukkerplan-mot-diabetes/)
2) Harvard University. Glycemic index and glycemic load for 100 foods http://www.health.harvard.edu/healthy-eating/glycemic_index_and_glycemic_load_for_100_foods
3) Diabetesforbundet. https://kosthold.diabetes.no/hva-inneholder-maten/artikler-om-karbohydrater/glykemisk-belastning-gb/
4) Norsk Helseinformatikk, Glykemisk indeks. URL: http://nhi.no/seminarer/type-2-diabetes/pasientinformasjoner/glykemisk-indeks-15340.html
5) Matvaretabellen.no
6) Resistant Starch in Food: A Review http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25331334
7) http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf
8) Nordisk ministerråd, Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://dx.doi.org/10.6027/Nord2013-009 Nord 2013:009 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
9) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011. https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-1881-sammendrag-av-kostr%C3%A5d-for-%C3%A5-fremme-folkehelsen-og-forebygge-sykdommer-s-302-315.pdf
10) Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha ElGhissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1470204515004441
International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum. http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf
11) Chen GC, Lv DB, Pang Z, Liu QF. Red and processed meat consumption and risk of stroke: a meta-analysis of prospective cohort studies. Eur J Clin Nutr. 2013 Jan;67(1):91-5. doi: 10.1038/ejcn.2012.180. Epub 2012 Nov 21.
12) Kaluza J, Wolk A, Larsson SC. Red meat consumption and risk of stroke: a meta-analysis of prospective studies. Stroke. 2012 Oct;43(10):2556-60. Epub 2012 Jul 31.
13) Feskens EJ, Sluik D, van Woudenbergh GJ: Meat consumption, diabetes, and its complications. Curr Diab Rep. 2013 Apr;13(2):298-306. doi: 10.1007/s11892-013-0365-0
14) Aune, D., Ursin, G., og Veierod, M. B. Meat consumption and the risk of type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Diabetologia. 2009 Nov;52(11):2277-87. doi: 10.1007/s00125-009-1481-x. Epub 2009 Aug 7.
15) Micha R, Michas G, Mozaffarian D. Unprocessed red and processed meats and risk of coronary artery disease and type 2 diabetes–an updated review of the evidence. Curr Atheroscler Rep. 2012 Dec;14(6):515-24. doi: 10.1007/s11883-012-0282-8.
16) Shin JY, Xun P, Nakamura Y, He K.: Egg consumption in relation to risk of cardiovascular disease and diabetes: a systematic review and meta-analysis. Am J Clin Nutr. 2013 Jul;98(1):146-59. doi: 12.051318. Epub 2013 May 15 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23676423/
17) Rong Y, Chen L, Zhu T, Song Y, Yu M, Shan Z, Sands A, Hu FB, Liu L.: Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort. BMJ. 2013 Jan 7;346:e8539. doi: 10.1136/bmj.e8539. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Foredrag om belgvekster for Spire

Lørdag 5. mars hadde jeg foredrag om belgvekster for Spire – en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden, og som er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon.

Les gjerne mer – hele foredraget kan lastes ned som pdf her: Belgvekster-Spire-2016-PDF

Her er en del informasjon om belgvekstenes positive egenskaper:

• Belgvekster er rike på protein, folat, fiber, jern og sink, og kan erstate kjøtt i kosten. Belgvekster er spesielt viktige i et sunt plantebasert kosthold, fordi de er rike på aminosyren lysin som det er lite av i korn.

• Belgvekster kan også ha positiv effekt i forebygging og delvis i håndtering og behandling av diabetes type to, overvekt, fedme og hjerte- og karsykommer.

• Når man erstatter kjøtt (dette gjelder mesteparten av kjøttet som produseres i Norge og den vestlige verden) med belgvekster, sparer man en god del vann- og matressurser.

• I Norge kan man dyrke betydelig mer belgvekster, erter og åkerbønner enn det gjøres i dag. Belgvekster binder nitrogen fra luften, noe som bidrar til at man sparer gjødsel.

• Les mer om belgvekster her

Det pågår nå et felleseuropeisk prosjekt Eurolegume, der Norge er med. Les om presjektet på NiBio sine nettsider

Foredrag på Radiumhospitalet

4.mars hadde jeg foredrag på Radiumhospitalet (Olso Universitetssykehus). Hovedfokuset i foredraget var på hvor mye evidens (bevismateriale, forskning) som finnes om at kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for ulike typer kreft og andre sykdommer, samt på at plantebaserte kosttyper reduserer risiko for kreft.

Les også:

Pålegg, pølser og andre kjøttprodukter: Ingen små mengder er trygge

Helsefordeler ved vegetarisk kosthold

Det kom et spørsmål om det finnes forskning om kosthold og sekundær forebygging av kreft.

Du kan laste ned og gjerne dele hele foredraget her: Hvor farlig er kjøtt – pdf

Kjøtt kan gi kreft - innlegg på Ytring, NRK

Det er per i dag ikke helt sikkert hvilke mekanismer som ligger bak kjøttets kreftfremkallende virkning. Stoffer som dannes ved steking, salt, nitritter, nitrater, TMAO, hemjern - alle disse stoffene er foreslått til å delta i mekanismene bak utvikling av kreft.

Det er samtidig godt dokumentert at ferdigprodukter av kjøtt er overbevisende kreftfremkallende. Norsk kjøttbransje gir seg likevel ikke, og har finansiert en studie Ved NMBU Adamstuen (tidligere Veterinærhøyskole) som en del av prosjektet "Sunnere storfekjøtt". Studien gikk ut på å forstå mekanismene bak kjøttets kreftfremkallende virkning. (Om prosjektet: "Prosjektet «Sunnere storfekjøtt» startet i 2013, varer til 2017 og fokuserer på storfekjøtt og tykktarmskreft. Målet er å utvikle sunnere storfekjøtt. (...) Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og hele den norske kjøttbransjen.")

Studieforfatterne har skrevet en kronikk som var postet på Ytring, med følgende overskrift: Ingen kobling mellom rødt kjøtt og kreft. I sykdomslære har vi to ulike begreper: Mekanismer (patogenese) og årsak (etiologi). Det ser ikke ut som om kronikkforfatterne skiller mellom disse to. Det finnes mange sykdommer og medisiner der mekanismene ikke er fullstendig klarlagt. Men dette betyr ikke at sykdommen ikke oppstår eller at medisinene ikke virker. En av studieforfatterne sitter i styret sammen med en annen professor ved NMBU, som nylig presterte å skrive at 500 gram kjøtt per uke er minimumsanbefaling, mens det i virkeligheten er øvre trygg grense. Les mer om det her

Men uansett hvor godt man forsker på mekanismene, og selv om man utvikler en ny type, "sunnere" storfekjøtt, så kommer det til å ta flere tiår før man kan si at nettopp denne type storfekjøtt ikke fører til kreft.

Jeg skrev et leserbev til Ytring, for å forklare at museforsøk på mekanismer kan aldri overprøve de flere tiår lange studier på mennesker. Innlegget mitt ble publisert på nett 28.01.2016, lenken er her

http://www.nrk.no/ytring/rodt-kjott-kan-gi-kreft-1.12774015

Rødt kjøtt kan gi kreft. Kjøttprodukter gir kreft. De som mener det motsatte lytter ikke til verdens beste forskning.

Kronikkforfatterne bak Ytringen Ingen kobling mellom rødt kjøtt og kreft kommer med oppsiktsvekkende uttalelser. Budskapet om at kjøtt ikke er kreftfremkallende er i strid med konklusjoner til i praksis samtlige fagpaneler innen helse i den vestlige verden. Det skal mer enn et museforsøk til å overprøve blant annet WHO sine kunnskapsoppsummeringer.

Forskerne har åpenbart dårlig peiling på epidemiologi – læren om årsaker til sykdom og død – et viktig fag moderne medisin og helsevesen baseres på. Flere professorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har tidligere betvilt de solide konklusjonene til bl.a. WHO om at kjøtt er helseskadelig. Kanskje fordi husdyrfag, veterinærmedisin, mattrygghet og infeksjonsbiologi ikke har noen direkte sammenheng med livsstilssykdommer hos mennesker?

Et enkelt søk på «meat and cancer» viser at mange analyser konkluderer med at kjøtt kan øke risiko for flere typer kreft.

Kjøtt ER kreftfremkallende

Det er nettopp WHO som i 2015 konkluderte med at det er sannsynlig at rødt kjøtt øker risiko for tykktarmskreft, og at det er overbevisende at ferdigprodukter av kjøtt gjør det. I 2007 konkluderte verdens største kreftforskningsforskningsorganisasjon The Worlds Cancer Research Fund med det samme. Et enkelt søk på «meat and cancer» viser at mange analyser konkluderer med at kjøtt kan øke risiko for flere typer kreft.

Helsemyndigheter og fagpaneler i vestlige land anbefaler derfor til å spise mindre rødt kjøtt, Fire store institusjoner – Worlds Cancer Research Fund, International Agency for Research on Cancer, American Institute for Cancer Research og Harvard School of Public Health – fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt (såkalt bearbeidet kjøtt), både hvitt og rødt, på regelmessig basis. Har de samtlige fagpanelene gjort sine konklusjoner på bakgrunn av uvitenhet?

Mus og mennesker er ikke helt identiske

Det finnes et eget fag om medisinske årsaker til sykdom og død, har ikke forskerne hørt om det? Er det mange nok studier på mennesker der resultatene peker i samme retning, så kan man konkludere med en overbevisende årsakssammenheng.

Selv om det er mange likheter mellom mennesker og mus, så er vi ikke helt identiske.

Selv om det er mange likheter mellom mennesker og mus, så er vi ikke identiske. For å få godkjent nye medisiner må man først gjøre flere studier på mennesker, fordi man vet at dyreforsøk ikke er direkte overførbare til mennesker. Det er bra at kronikkforfatterne prøver å forstå hvilke mekanismer ved kjøtt som fører til kreft, men man skal være forsiktig med å skape inntrykk av at resultater fra museforsøk gjelder sykdomsutvikling hos mennesker.

Kronikkforfatteren er leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no og blogger på vegetarlegen.no.

Kostråd om bearbeidet kjøtt - Helsedirektoratet er dårlig oppdatert

Jeg er skuffet over at Helsedirektoratet ikke lytter til WHO, WCRF, AICR og Harvard. Disse fraråder å spise ferdigprodukter av bearbeidet kjøtt, mens Helsedirektoratet sier at «kunnskapsgrunnlaget ikke gir grunnlag for å anbefale en totalavholdenhet». Her skiller ikke Helsedirektoratet mellom ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både rødt kjøtt og hvirr kjøtt.

Jeg er også skuffet over at verken Helsedirektoratet, Kreftregisteret og Kreftforeningen har regnet ut hvor mange krefttilfeller per år man kunne unngå hvis ingen hadde spist bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Jeg har skrevet et leserbrev til Dagens Medisin, som kom på trykk 14. januar 2016. Deretter ble innlegget også publisert på nett her http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/02/08/kostrad-om-bearbeidet-kjott/

Kostråd om bearbeidet kjøtt: Hvorfor er det så stor diskrepans?

Kan vi håpe at Helsedirektoratets nye kostråd vil anbefale å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt så mye som mulig?

I ET INNLEGG i Dagens Medisin (21/2015) og på DM-nett (1) unnlater divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet å kommentere hvorfor det er så stor diskrepans mellom Helsedirektoratets kostråd og kostrådene til verdens største kreftforskningspaneler når det gjelder den akseptable mengden bearbeidet kjøtt per uke.

WHOs internasjonale institutt for kreftforskning (IARC), Verdens stiftelse for kreftforskning (WCRF), Det amerikanske instituttet for kreftforskning (AICR) og School of Public Health ved Harvard-universitet anbefaler totalavholdenhet når det gjelder bearbeidet kjøtt (2–5):

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft): «Avoid processed meat; limit red meat…»

Worlds Cancer Research Fund, WCRF: «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

4) American Institute for Cancer Research: «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
5) Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate: «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

HVORFOR? Alle disse fire bruker ordet «avoid» når de snakker om bearbeidet kjøtt. Og da menes det både ferdigprodukter av rødt kjøtt og hvitt kjøtt. Samtidig aksepterer Helsedirektoratets kostråd 500 gram per uke.

Det er en stor forskjell mellom 500 gram ferdigprodukter av rødt kjøtt pluss ubegrenset med ferdigprodukter av hvitt kjøtt, og «unngå», eller ingenting. Hvorfor lytter ikke Helsedirektoratet til verdens største fagpaneler?

KUNNSKAPSGRUNNLAG. Granlund skriver at helsemyndighetenes kostråd til befolkningen «er basert på omfattende kunnskapsoppsummeringer». Men også WHO og de tre andre ovennevnte institusjonene har basert sine råd om å unngå bearbeidet kjøtt på omfattende kunnskapsoppsummeringer. Granlund hevder samtidig at «kunnskapsgrunnlaget ikke gir grunnlag for å anbefale en totalavholdenhet» – og da snakker Granlund både om rødt kjøtt og om bearbeidet kjøtt (1). Men dette kan man kun si om rent rødt kjøtt.

Når det gjelder bearbeidet kjøtt, finnes det tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å anbefale totalavholdenhet, noe blant annet WHO gjør ved å si «avoid». Eller mener Granlund at WHO gir råd uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag?

Linda Granlund snakker om «rom for en pølse i bursdag». Hva med kyllingpølser, kalkunpålegg og alle typer kjøttpålegg, der mange til og med er merket med nøkkelhullet? Alt dette er også bearbeidet kjøtt (2).

NYE KOSTRÅD? Nylig var Helsedirektoratet intervjuet av NTB i forbindelse med fremleggelsen av resultatene til rapporten «Kjøttets tilstand», som viste at kjøttforbruket i Norge gikk litt ned. Til min store glede meldte NTB følgende (6): «Helsedirektoratet kommenterer til NTB at de står ved sine anbefalinger om at den norske befolkningen, sett under ett, bør spise mer fisk, grove kornprodukter og grønnsaker, og begrense inntaket av bearbeidet kjøtt så mye som mulig». Hvorfor sier nå Helsedirektoratet noe helt annet til Dagens Medisin?

Helsedirektoratets siste kostråd er fra 2011. Siden da har det kommet nye kunnskapsoppsummeringer og ny forskning. På bakgrunn av dette endret WHO i oktober 2015 sin risikovurdering av bearbeidet kjøtt. Kan vi håpe at Helsedirektoratets nye kostråd vil anbefale å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt så mye som mulig?

Referanser:
1) http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/12/07/ikke-grunn-til-panikk/?x=MjAxNS0xMi0wNyAxOToxMzo0Mg==
2) International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/): «Avoid processed meat; limit red meat…»
Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha El Ghissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 (in press)  doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1470204515004441
International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum (in press).  http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf
3) Worlds Cancer Research Fund, WCRF (Lenke er her http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods) «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»
4) American Institute for Cancer Research (lenke er her og her http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/rec ommendations_05_red_meat.html): «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
5) Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate) «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»
6) http://www.fosna-folket.no/nyheter/2015/11/18/Vi-spiser-44-gram-mindre-kj%C3%B8tt-per-dag-11823790.ece

Kjøttprofessorens misforståelse og begrepsforvekslinger

Det er provoserende når NTB lar ikke-fagpersoner uten relevant ansvar uttale seg om sykdom og helse. Det FN mener er en maksgrense for kjøttinntak, har en norsk professor (dog ikke innen det relevante fagområdet) tolket som en minimumsgrense. Dette innlegget ble publisert på nettsider til Bergens Tidende Debatt http://www.bt.no/meninger/debatt/Kjottprofessorens-misforstaelse-3523048.html?xtor=RSS-2

En fersk undersøkelse fra Sentio utført for distriktenes næringsavis Nationen viser at hver fjerde nordmann ønsker å spise mindre kjøtt i 2016. Det er utvilsomt gode nyheter både for folkehelsen, miljø, dyrevelferd og bærekraft.

Likevel klarte NTB å finne en professor, Bjørg Egelandsdal, ved tidligere landbrukshøyskole, nå NMBU, som var bekymret over trenden og som kom med flere oppsiktsvekkende uttalelser. Forsøkte NTB å lage en morsom sak eller var saken «arrangert»?

Uttalelsene var så kontroversielle at Aftenposten valgte å intervjue en annen professor, som ifølge Aftenposten mente at uttalelsene bidro til forvirring, og kalte noen av dem for «tull».

Å spise mindre kjøtt er bra for helsen. Mye forskning viser at rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, fedme og visse typer kreft. Derfor oppfordrer helsemyndigheter i flere vestlige land til å spise mindre kjøtt. Norske helsemyndigheter har sagt at man ikke bør spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke.

Flere store internasjonale fagpaneler, inkludert Verdens helseorganisasjon, har gått enda lengre og sagt at bearbeidet kjøtt, altså i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, bør unngås på regelmessig grunnlag. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt – ikke bare pølser, men også alle typer kjøttpålegg, farseprodukter, pateer o.l.

Mens helsemyndighetene sier at man ikke bør spise mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke, oppfattet Egelandsdal sannsynligvis 500 gram som minimum og uttalte at «I Norge er konsumet bare litt over anbefalt nivå hos menn, mens for kvinner er konsumet under det som anbefales fra flere faglige hold».

Det er fullt forsvarlig å spise lite eller intet kjøtt. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»

Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring, var intervjuet av Aftenpostens nettutgave i etterkant, og ifølge Aftenposten mente hun at «utspillet til Bjørg Egelandsdal bidrar til å forvirre, snarere enn å oppklare», samt at «at det bare er tull at vi må spise kjøtt for å dekke behovet vårt for proteiner, det kan vi få gjennom andre typer mat».

Tittelen professor bidrar til å skape tillit, og gir inntrykk av faglig tyngde. Men det finnes mange ulike fagområde man kan være professor i. Når NTB valgte Egelandsdal som intervjuobjekt, så «glemte» NTB å stille to viktige spørsmål: Om professor sitt fagområdet var relevant når man skulle spørre om helse og ernæring, og om intervjuobjektet hadde interessekonflikter.

Egelandsdal er ingeniørutdannet og forsker i kjemi. Det er bra at mange har interesse for helse og ernæring, men kjemi- og helsekunnskap er ikke det samme, og en professor i kjemi har neppe like mye kunnskap om helse som professor innen medisin eller menneskeernæring har. NTB glemte også å nevne at Egelandsdal eier et lite engrosfirma med navnet Red Meat.

I motsetning til for eksempel helsepersonell har ikke en professor i kjemi/ingeniørfag noe juridisk ansvar for sine uttalelser om helsespørsmål. Og hva med presseetikken her: Har NTB ansvar for å spre den type feilaktige opplysninger, samt har NTB ansvar for kildevalg og kildekritikk? Lesere forventer at landsdekkende medier velger en relevant fagperson for å opplyse om sykdom og helse.

Kjøtt og kreft: Bagatellisering fra Helsedirektoratet og Kreftregisteret

Jeg var skuffet over at både Helsedirektoratet og Kreftregisteret ikke tok standpunkt når det gjaldt bearbeidet kjøtt, i motsetning til både WHO, Harvard, WCRF og AICR. Istedenfor å regne ut hvor mange liv man kunne spart og krefttilfeller unngått, så regnet Helsedirektoratet krefttilfeller ut i prosent. Videre ble et vanlig inntak av bearbeidet kjøtt sammenlignet med storrøyking, og demonstrert hvor "liten" risikoen for å spise litt mer bearbeidet kjøtt var i forhold til risikoen for å få lungekreft av å røyke en pakke tobakk daglig. Derfor skrev jeg et innlegg til Dagens Medisin. Innlegget ble trykket i Dagens Medisin 20/2015  Innlegget er også publisert på nett 2015-11-23http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/11/23/ingen-grunn-til-panikk/     

Kjøtt og kreft: Ingen grunn til panikk?

Kjøttprodukter har ikke bare vært lenket til kreft i tykktarm, men også til kreft i noen andre organer samt hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, fedme og for tidlig død.

I STEDET FOR å regne ut hvor mange krefttilfeller per år man kunne ha spart med et kosthold uten pølser, valgte Helsedirektoratet å illustrere klart og tydelig hvor «lite» risikoen for tykktarmkreft økte ved inntak av en pølse per dag. I NRK-programmet «Debatten» (29. oktober) om kjøtt og kreft uttalte også Kreftregisterets representant at: «Det er ingen grunn til panikk» (1).

Dette var overraskende for meg, og jeg lurer på om dette er helsemyndighetenes offisielle standpunkt. Ligger lojaliteten til helsemyndighetene andre steder enn hos folkehelsen.

BESVÆRLIGE TALL. 26. oktober kom rapporten til Verdens helseorganisasjon (WHO) der Det internasjonale kreftforskningsinstituttet, et fagpanel under Verdens helseorganisasjon (WHO), konkluderte med en overbevisende årsakssammenheng mellom bearbeidet kjøtt, som pølser, bacon og kjøttpålegg, og kreft i tykktarm (2). Rapporten regnet også ut at den relative risikoen øker med 18 prosent for hvert 50. gram bearbeidet kjøtt man spiser daglig.

Disse tallene var forvirrende for folk flest, noe som skapte debatt, og NRK inviterte blant annet Helsedirektoratet og Kreftregisteret til programmet sitt NRK Debatt (1).

Divisjonsdirektøren for folkehelse ved Helsedirektoratet, Linda Granlund, viste på en stor illustrasjon hun hadde med seg hvor «lite» kreftrisikoen økte hvis man spiser én porsjon bearbeidet kjøtt per dag. Videre poengterte hun at kjøtt er en naturlig del av kostholdet, selv om rapporten også konkluderer med en sannsynlig sammenheng mellom inntaket av ubehandlet rødt kjøtt og kreft.

GRUNN TIL PANIKK? Jeg fikk inntrykk at både Linda Granlund og forsker Paula Berstad fra Kreftregisteret ikke ønsket å benytte anledningen og minne alle om at kreft kan forebygges, og at kostholdsråd nummer én fra Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold (7).

«Grunn til panikk» har vi hatt ganske lenge – det er bare ingen som vil snakke høyt om at verdens største kreftforskingsorganisasjoner (3, 4 og 5) og Harvard School of Public Health (6) fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag.

Videre er en dårlig «nyhet» at ikke bare pølser, men også magert kyllingpålegg og de aller fleste ferdigproduktene av kjøtt vi har på markedet, som regnes som bearbeidet kjøtt (2). Det finnes altså ingen trygg nedre grense for hvor mye bearbeidet kjøtt som er kreftfremkallende.

PØLSEKULTUREN. Samtidig kommer hele 50 prosent av kjøttinntaket i norsk kosthold nettopp fra bearbeidet kjøtt (7). Til og med barnebursdager feires som regel med pølser.

Pølsekulturen står sterkt i Norge, og det er viktig at helsemyndighetene gir råd som er lett å etterfølge. Hvorfor kan ikke Helsedirektoratet oppfordre til «så lite pølser og annet bearbeidet kjøtt som mulig»? Norge ligger jo i verdenstoppen når det gjelder tykktarmskreft (8).

Cancer Research UK, en stor britisk non-profit kreftforskningsorganisasjon, sier følgende på sine nettsider i det ferske innlegget: «So how much is a «sensible» amount of meat? This is a much trickier question to answer. The evidence so far doesn’t point to a particular amount that’s, in terms of cancer risk, likely to be «too much». All we can say is that on the whole, the risk is lower the less you eat».

RISIKO. Kjøttprodukter har ikke bare vært lenket til kreft i tykktarm, men også til kreft i noen andre organer samt hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, fedme og for tidlig død. Strengt tatt er risikoen unødvendig fordi kjøtt i utgangspunktet er en vare man ernæringsmessig fint kan klare seg uten. Helsedirektoratet har anerkjent at vegetarkost kan være fullstendig næringsmessig (10).

Eller tror noen at vi får mangelsykdommer av å slutte å spise pølser?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:
1) NRK Debatt 29/10-2015: https://tv.nrk.no/serie/debatten/NNFA51102915/29-10-2015
2) Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha El Ghissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 (in press)  doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1470204515004441
(International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum (in press). http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf
3) Worlds Cancer Research Fund, WCRF (Lenke er her http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods) «Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»
4) International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/): «Avoid processed meat; limit red meat…»
5) American Institute for Cancer Research (lenke er her og her http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/rec ommendations_05_red_meat.html): «Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
6) Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate) «..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»
7) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag
8) Kreftregisteret, Tykk- og endetarmskreft: http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/Tykk--og-endetarmskreft/
9) Cancer Research UK http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10/26/processed-meat-and-cancer-w%20hat-you-need-to-know/
10) https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2015

Veganmat på sitt beste - anmeldelse i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen

Jeg var gledelig overrasket da redaksjonen i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen kom med forespørsel om å anmelde boken Veganmat på sitt beste skrevet av Jane H. Johansen. Jeg vil takke redaksjonen for det! Min anmeldelse kom på trykk i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen i siste nummer 2015. Teksten er også publisert på nett http://tidsskriftet.no/article/3432814/

Jane H. Johansen

Veganmat på sitt beste

240 s, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2015. Pris NOK 379

ISBN 978-82-02-47405-8

Det er per i dag bred faglig enighet om at et mer plantebasert kosthold har mange helsefordeler sammenliknet med et vanlig vestlig kosthold, og at befolkningen bør øke sitt inntak av plantekost. Samtidig kan et kosthold med lite kjøtt, egg og meieriprodukter være utfordrende for mange, fordi man ikke vet hva man kan spise isteden. Slik sett er boken et utmerket bidrag til bedre folkehelse.

Veganmat på sitt beste er en oppskriftsbok med over 100 enkle, veganske retter. Boken er inndelt etter måltider som frokost, lunsj, middag og dessert, i tillegg til festmat og bakst. Det er også en kort presentasjon av utvalgte matvarer og tips til innkjøp og tilberedning. Til slutt er det en enkel oversikt over typiske råvarer i en vegansk husholdning.

Målgruppen er både de som vil spise mindre kjøtt ut fra helse-, miljø- og dyreetiske hensyn, og de som er glad i matlaging og vil prøve noe nytt. Hensikten er å gjøre det enklere å kutte ned på forbruket av kjøtt, egg og meieriprodukter.

Boken ser innbydende, proff og solid ut. Layouten er lekker, med mange flotte, proffe bilder av rettene.

Det er spesielt positivt at rettene ikke bare baseres på grønnsaker, korn, poteter og frukt, men også på belgvekster og nøtter. Belgvekster (bønner, erter og linser) er en næringsrik, mettende og miljøvennlig erstatning for kjøtt. Belgvekster er en viktig matvaregruppe, en hjørnestein i et plantebasert kosthold, som ikke har hatt en stor plass i det moderne nordiske kostholdet. Flere oppskrifter inkluderer også nøtter, kjerner og frø, som er kilder til sunt fett og mange næringsstoffer.

Sett i et helse- og næringsperspektiv ville jeg ønsket at hver av oppskriftene var deklarert med næringsinnhold, for å illustrere at en riktig sammensatt vegankost er sunn og næringsrik. Det kunne forlaget enkelt kostet på seg.

Forfatterens første kokebok ble utgitt for fem år siden. Den så beskjeden ut, men har vært et fast innslag på mitt kjøkken og bidratt til at jeg er blitt glad i veganmat. Jeg anbefaler boken spesielt fordi det ellers er utgitt svært få veganske kokebøker på norsk.

Oppgitte interessekonflikter:

Anmelder er leder i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold. Hun får ikke betalt for vervet og heller ingen andre økonomiske kompensasjoner.

Vegetarkost er helsefremmende - det er godt grunnlag for å si det

Det er fortsatt mange som ikke tror at kosthold uten animalske produkter kan være helsefremmende. Noen tror at når jeg sier at vegetarkost er helsefremmende så kommer jeg med mine personlige meninger som ikke baseres på solid vitenskap. Noen mener at jeg blander mine roller som "veganer" (noe jeg ikke tør å kalle meg for, fordi jeg er i tvil om jeg er konsekvent nok og kvalifiserer for å bli kalt veganer) og lege. Jeg har derfor jobbet med å få knust mytene, og jeg vil takke VG for at VG har funnet plass til mitt bidrag.

Først publisert på VG 8. november 2015

Solid vitenskap om vegetarkost

Matskribenten Andreas Viestad svarer 3/11 på mitt innlegg fra 2/11 der jeg skriver at verken kjøtt eller andre matvarer fra dyreriket er nødvendig i kosten, og at et riktig sammensatt kjøttfritt kosthold er ikke bare fullverdig næringsmessig, men kan også ha flere helsefordeler. Viestad mener at jeg ved dette blander mine personlige overbevisninger med min rolle som lege. Dette er feil.

I motsetning til Viestad så kommer jeg aldri med personlige meninger, men viser alltid til enten offentlige kilder eller til vitenskapelige studier som er publisert i seriøse tidsskrifter, og alle kildene kan man sjekke på bloggen min vegetarlegen.noFor eksempel siterte jeg Helsedirektoratet i det innlegget Viestad svarer på, men dette fikk Viestad av en eller annen grunn ikke med seg.

Ja, det finnes mye vitenskap som dokumenterer at kjøttfritt kosthold har mange helsefordeler. Det er for eksempel konkludert med en overbevisende årsakssammenheng mellom vegetarisk kosthold og lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt. Kanskje Viestad allerede har glemt det, men den nylig omtalte rapporten fra WHO har konkludert at det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt også er kreftfremkallende, selv om bevisstyrken er litt lavere enn for ferdigprodukter av kjøtt. Videre har Helsedirektoratet ikke sagt at kjøtt er helsefremmende. De sier derimot at små mengder kjøtt ikke nødvendigvis er helseskadelige.

Viestad gjør et poeng ut av at jeg tar tilskudd av vitamin B12, siden jeg ikke bare har utelukket kjøtt fra mitt kosthold, men også andre mantavrer som kommer fra fjøs. Men er det verre å ta tilskudd av vitamin B12 enn å ta tran? Også mange meieriprodukter berikes med vitaminer, og det gjør også fôret til husdyrene. Dessuten trenger man ikke tilskudd av vitamin B12 hvis man kun har utelukket kjøtt fra et vanlig norsk kosthold, og erstattet det med belgvekster.

Videre kommer Viestad med en del påstander om meg personlig som han ikke har belegg for, og som jeg ikke ser noen grunn til å kommentere.

Tanja Kalchenko, lege og blogger på Vegetarlegen.no

Sjekk gjerne forskning om vegetarkost og helse her www.optimaltkosthold.no/forskning

Kjøtt: verken sunt eller tradisjonelt

Det er frustrerende å se mange tro at kraftfôr og store mengder billig kjøtt har vært en tradisjon i Norge. Dagens kjøttforbruksmønster handler ikke om noe annet enn grådighet og politisk kosrtsiktighet. Jeg har derfor skrevet et innlegg til Klassekampen som kom på trykk 17. november 2015. Innlegget var et motsvar til et annet debattinnlegg.

Først publisert i Klassekampen 17.11.2015

Mens Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder tykktarmskreft, kaller lege Elisabeth Swensen (11. november) tykktarmskreft for «et sjeldent fenomen». For Swensen er det et underordnet problem at kreftpasientene lider, at omtrent halvparten dør av sykdommen og at kjøttprodukter med sikkerhet øker risikoen for tykktarmskreft.

Isteden romantiserer Swensen norsk kjøttproduksjon, og setter slik landbruksinteresser over folkehelsen. Swensen mener videre at å «stappe i seg» 50 gram kjøttprodukter per dag er en «irrelevant» høy mengde. Men statistikken viser at norske menn allerede spiser mer enn det.

Swensen snakker om «nedarvede mattradisjoner og kultur for forvaltning og foredling av lokale ressurser». Hun sier at norske kornsorter «stort sett egner seg til dyrefor», og at man bør «øke andelen norsk korn i kraftforet», og at «andelen importert soya i dyreforet» bør holdes så lav som mulig.

Da vil jeg spørre Swensen: Hvor vanlig var kraftfôr og soya for hundre år siden? Hvor mye kjøtt spiste nordmenn da? Kan man bruke norsk rug til «dansk» rugbrød istedenfor dyrefôr?

Forsker ved Statens institutt for forbruksforskning Annechen Bugge opplyser i NRKs Norgesglasset: «I tradisjonell norsk bondekost var det lite kjøtt. Og det lille som ble brukt, var tørket, røkt eller saltet og ble brukt til fest og høytider. Så når vi beskriver tradisjonell norsk bondekost, vil vi si at den er tilnærmet laktovegetariansk.»

Mens norske jordbruksarealer i dag sløses bort til å produsere dyrefôr, kan man isteden produsere mye mer menneskemat på norsk jord – ikke kjøtt, men korn, erter og grønnsaker. Samtidig kan både kjøtt og andre husdyrprodukter uelukkende produseres på beiteressurser. Dette hadde vært i henhold til norske mattradisjoner. Da hadde kjøttforbruket naturlig gått ned på grunn av prisen, og kosten vår hadde hovedsakelig vært laktovegetarisk, basert på blant annet ulike typer grøt. Fenalår, pinnekjøtt og andre typer bearbeidet kjøtt hadde man spist så sjelden at det neppe hadde vært et helseproblem.

Politisk kortsiktighet er et stort problem. Dyrt kjøtt og tilnærmet vegetarisk kosthold vil være bra for samfunnet på lang sikt, men er neppe en politisk vinnersak på kort sikt.

Beitende sauer og kuer er ikke så idylliske som Swensen vil tro. Både sauer og kuer, ikke bare kyllinger og griser, spiser kraftfôr av korn, soya og mais – næringsrike, helsefremmende matvarer som vi mennesker fint kan spise direkte. Det kreves flere kilo kraftfôr for å produsere en kilo kjøtt eller ost.

Moderne kjøttproduksjon har lite med norske tradisjoner og fornuftig utnyttelse av ressurser å gjøre. Det skyldes ikke at man anbefaler kylling fremfor kjøttkaker. I dag handler nesten all kjøttproduksjon om om å produsere mest mulig kjøtt til billigst mulig pris.

Pseudovitenskapelige "unnskyldninger" for å spise kjøtt

I anledning Verdens vegandag 1. november skrev jeg et innlegg til VG, publisert i VG utgaven 2.11.2015.

Teorien om at mennesker må ha kjøtt, egg, fisk og meieriprodukter for helsens skyld hører 1970-tallet til.

Veganisme er et etisk valg, der man avstår fra bruk av dyr og produkter som kommer fra dyr, blant annet kjøtt. Veganisme er nå anerkjent som livvsyn av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Kunnskapen om kosthold uten matvarer fra dyreriket er stadig økende, og et riktig sammensatt vegansk kosthold er anerkejnt som sunt og helsefremmende, av blant annet verdens største forening for ernæringsfysiologer og Helsedirektoratet. Også interessen for livskvalitet hos dyr i landbruket er økende.

Oktober blir markert som vegetarmåned, og kjøttspising har dermed vært debattert i flere store aviser. Det er mange som er opptatt av hvordan husdyrene lever men som samtidig blir provosert over det etiske valget om å slutte å spise kjøtt, og klamrer seg fast til utdatert ernæringsvitenskap. Dagfinn Nordbø hadde for eksempel en kronikk «Norske husdyr spiser sine egne» i VG 30/9. Der påstod han ikke bare at veganisme er «tøvete løsning» og «en pseudo-filosofisk spiseforstyrrelse», men også at «mennesker trenger protein fra fisk og dyr». Jeg har full respekt for personlige meninger som «tøvete løsning», men teorien om at mennesker må ha kjøtt, egg, fisk og meieriprodukter for helsens skyld hører 1970-tallet til.

Det er ikke bare Nordbø som bruker gammeldags ernæringsteori for å forsvare kjøttspising. Det samme gjør Joacim Lund (Aftenposten 6/10) og Andreas Viestad (Dagbladet 23/10). Alle tre både bryr seg om dyr og sitter på mye kunnskap. Jeg undres derfor hvorfor disse ikke har fått med seg de siste vitenskapelige oppdateringer om kosthold?

Helsedirektoratet har nylig uttalt at

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Eller trekker man fram den gammeldagse ernæringsteorien som en unnskyldning for å kunne drepe dyr? Man bør finne bedre argumenter for sine etiske valg.

Les også: Et riktig sammensatt kosthold uten kjøtt, egg eller meieriprodukter er fullverdig næringsmessig

Bearbeidet kjøtt og kreft: Ingen mengder er trygge

Ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, også i veldig små mengder, øker ikke bare risiko for kreft. Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan også øke risiko for overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes type to.

(Deler av innlegget er trykket i Dagsavisen 3. oktober 2015)

Se også NRK Debatt 29/10-2015 https://tv.nrk.no/serie/debatten/NNFA51102915/29-10-2015

Den nye rapporten til Verdens helseorganisasjon om bearbeidet kjøtt og kreft har skapt mye debatt. Men kunnskapen i rapporten er på ingen måte noe nytt. Rapporten er bare toppen av isfjellet, fordi bearbeidet kjøtt, også i veldig små mengder, øker ikke bare risiko for kreft, og ikke bare for kreft i tykktarm. Bearbeidet kjøtt er linket til kreft i flere organer. Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan også øke risiko for overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes type to. Motsatt, har kjøttfritt kosthold mange dokumenterte helsefordeler, les mer her på nettsidene til foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold

Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: "Avoid processed meats". Men både Kreftforeningen, norske helsemyndigheter og Helsedirektoratet ignorerer denne advarselen.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv., samt rått kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt som enten er tilsatt salt, eller som er røykt eller som er tilsatt natriumnitritt eller nitrat. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet kjøtt.

Hør på faginstitusjonene - UNNGÅ bearbeidet kjøtt helt

Fire store autoriteter, tre verdens største kreftforskningsorganisasjoner (Verdens stiftelse for kreftforskning, Amerikansk institutt for kreftforskning og Internasjonal kreftforskningsbyrå under WHO) og Harvard Universitet, fraråder å spise berabeidet kjott i det hele tatt. De har utarbeidet sine egne kostholdsråd for befolkningen og har tatt standpunkt. De sier at ferdigprodukter av kjøtt (både rødt og hvitt) bør unngås, selv i små mengder på regelmessig grunnlag. De bruker engelske ordet AVOID. Det handler altså ikke om mengde eller ”alt med måte”.

Advarselen mot ferdigproudkter av kjøtt kommer fra fire anerkjente fagpaneler, i deres kostholdsråd:

Worlds Cancer Research Fund, WCRF (Lenke er her http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods)

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research (lenke er her og her http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/rec ommendations_05_red_meat.html)

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

Hvor mye bearbeidet kjøtt er trygt? Ingen trygg nedre grense

Det finnes ingen trygg mengde bearbeidet kjøtt som ikke øker risiko for kreft. Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: "Avoid processed meats". Men både Kreftforeningen, norske helsemyndigheter og Helsedirektoratet ignorerer denne advarselen.

Kreftforeningen ignorerer advarsler fra store kreftforskningsorganisasjoner

Dessverre svarer Kreftforeningen på sine nettsider på spørsmålet om folk bør slutte å spise bacon og pølser "Nei da". Men en av de kildene Kreftforeningen linker til, Cancer Research UK, en stor britisk non-profit kreftforskningsorganisasjon, sier noe helt annet på sine nettsider i det ferske innlegget:

"So how much is a ‘sensible’ amount of meat? This is a much trickier question to answer. The evidence so far doesn’t point to a particular amount that’s, in terms of cancer risk, likely to be ‘too much’. All we can say is that on the whole, the risk is lower the less you eat."

Vegetarisk kosthold kan forebygge noen typer kreft og livsstilssykdommer

Det er mye forskning som viser at kjøttfritt kosthold elelr kosthold med lite kjøtt har flere helsefordeler. Det er overbevisende årsakssammenheng mellom vegetarisk kosthold (uavhengig av andre livsstilsfaktorer som blant annet fysisk aktivitet og røyking) og risiko for å dø av hjerteinfarkt, les mer om helsefordeler ved plantebasert kothold her De sunneste kostholdstypene vi kjenner til er enten kjøttfrie eller inneholder veldig lite kjøtt, som f. eks. middelhavskosthold.

Dette er godt dokumentert og anerkjent av blant annet Helsedirektoratet og Nordisk ministerråd. Helsedirektoratet har sagt at "Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.”

Kjøttfritt kosthold er trygt

Det er heller ikke ernæringsmessig problem å kutte ut kjøtt fra sitt kosthold. Det er anerkjent, blant annet av Helsedirektoratet, at "En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.” Kjøtt kan med fordel erstattes av belgvekster – bønner erter og linser, disse gir både mye næring men er også rike på flere helsefremmende plantestoffer som verken kjøtt, kylling eller fisk har. Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten kjøtt her

Helsemyndighetene har ansvaret

Mange er ikke vant til kjøttfritt kosthold. Dette problemmet kan enkelt løses ved omdirigering av markedsføringsbudgettet. Myndighetene kan redusere markedsføringsbudgettet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt (det er nettopp staten som pålegger norske bønder til å betale inn omsetningsavgiften, slik at pengene brukes på markedsføring av kjøtt, noe som per i dag utgjør 75 millioner norske kroner per år) og bruke penger på å fremme belgvekster, grønnsaker, frukt og fullkorn.

Kilder:

• http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10 /26/processed-meat-and-cancer-what-you-need-to-know/
• http://www.kreftforenin gens-blogg.no/2015/10/rodt-kjott-og-kreftrisiko/
• Yessenia Tantamango-Bartley, Karen Jaceldo-Siegl, Jing Fan, Gary Fraser: Vegetarian Diets and the Incidence of Cancer in a Low-risk Population. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev; 22(2); 286–94. ©2012 AACR http://cebp.aacrjournals.org/content/22/2/286.long
• Orlich MJ, Singh PN, Sabaté J, Fan J, Sveen L, Bennett H, Knutsen SF, Beeson WL, Jaceldo-Siegl K, Butler TL, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian Dietary Patterns and the Risk of Colorectal Cancers. JAMA Intern Med. 2015 Mar 9. doi: 10.1001/jamainternmed.2015.59. [Epub ahead of print]
• https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naring srik-vegetarkost