Alle innlegg - bloggarkiv (januar-august-2015)

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/25/fullverdig-uten-kjtt-intervju-i-dagbladet

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/25/frukt-er-sunt-mens-karbofobi-er-afrlig

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/kjttavgift-for-bedre-folkehelse

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/kjtt-er-ikke-ndvendig

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/belgvekster-sunne-planteproteiner

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/4/grill-vegetarburger

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/13/nationen-om-bearbeidet-kjtt-og-plser

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/4/ogs-kyllingplser-kan-fre-til-kreft

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/21/turbar-energibar-og-sportsbar-raw-bite

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/21/meieriprodukter-tre-om-dagen-er-for-mye

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/4/kyllingbakterier-kan-ha-smittet-mennesker

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/2/tallene-for-melkeintoleranse-er-mye-hyere-enn-noen-tror

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/6/2/vi-kan-fint-leve-uten-ku-melk

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/5/3/mindre-kjtt-mer-grnnkl-og-erter-i-norsk-landbruk

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/4/20/fagoppdatering-om-vegetarisk-kosthold

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/4/20/slg5twyh15dlhk5qb1t5p8tijw989uNarasin

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/3/25/lave-kjttpriser-berettiger-ikke-mis-bruk-av-antibiotika

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/2/23/raske-og-sunne-karbohydrater-ikke-ett-fett

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/sunn-slank-planteprotein

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/bearbeidet-kjott-kreft

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/lavkarbomat-ikke-sunt

Fullverdig uten kjøtt, intervju i Dagbladet

Nylig ble jeg intervjuet i Dagbladet i forbindelse med en sak om det om å både spise sunnere og mer miljøvennlig. Takk til Dagbladets journalist Isak Ladegaard! Saken er både trykket i papirutgaven 19.august og på nettet i Dagbladet pluss www.dagbladet.no/2015/08/19/tema/pluss/mat/kjott/miljovern/40675050/

Også forsker ved Statens institutt for forbrukerforskning samfunnsgeograf Gunnar Vittersø og Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender er intervjuet i denne saken.

Dagbladet skriver bl.a. følgende:

"Tanja Kalchenko, overlege ved Ullevål universitetssykehus, sier at helseeffekten ved å spise mindre kjøtt og mer grønt er stor, også hvis man kutter kjøttet helt.

- Forskningsoppsummeringer viser at vegetarisk kosthold i seg selv, minus fisk og kjøtt, reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt, og her har man justert for andre faktorer, som trening og røyking.

Helsedirektoratets oppdaterte kostholdsråd for 2015 sier at vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft."

Les også:

• Hvordan sette sammen et sunt kosthold uten kjøtt http://optimaltkosthold.no/ernaering/sunt-kostholdsplan/
• WHO og Harvard fraråder å spise bearbeidet kjøtt http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/4/ogs-kyllingplser-kan-fre-til-kreft
• Belgvekster - sunne planteproteiner http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/belgvekster-sunne-planteproteiner

Frukt er sunt, mens karbofobi er farlig

Det kom i det siste noen forvirrende nyheter der frukt og fruktose blir fremstilt som om de hadde noen helseulemper. Slik unyansert omtale sammen med negativ, lite forskningsbasert omtale av karbohydrater generel og spesielt stivelse, kan føre til karbofobi. Matvarer som er rike på karbohydrater er viktige kilder til sunne stoffer. Fulkorn og rotgrønnsaker har flere gode helseeffekter og er kilder til mange viktige næringsstoffer og helsefremmende stoffer.

Jeg har skrevet en artikkel til Dagens Medisin som 27. juli omtalte en norsk oversiktsstudie som konkluderer med at store mengder fruktose kan være helseskadelig. I omtalen opplyste mandessverre ikke om hva som er kilder til fruktose, og presenterte tall som ikke sa noe for de fleste av oss. Dette er uheldig fordi noen kan forveksle frukt og fruktose, og kan derfor forsøke å unngå eller spise mindre «frukt» og dermed gå glipp ut av mange sunne stoffer og positive helseeffekter ved frukt.

Professor i husdyrernæring, Birger Svihus ved NMBU (tidligere Landbrukshøyskole) og medforfatter i den omtalte oversiktsstudien om fruktose, har også tidligere vært negativ til frukt. Hans uttalelser kan bidra til utvikling av karbofobi i befolkningen, noe som er leit.

Lavere glykemisk indeks

Det er ingen grunn til å spise mindre frukt. Fruktose er blant annet gunstigere enn sukker fordi fruktose har lavere glykemisk indeks og kan tas opp i kroppen uten insulin.

Frukt bidrar til sunn vekt

Å spise frukt, kan gi flere helsefordeler. Et kosthold med mye frukt, både fersk og tørket (men ikke fruktjuice), hjelper blant annet til å opprettholde en sunn vekt, viser en ny metastudie publisert juni 2015 (5). Forskerne sammenfattet resultater av 17 studier som analyserte fruktinntak og effekt på vektøkningen over tid. Det ble funnet at de som spiste mer frisk eller tørket frukt, hadde lavere risiko for å gå opp i vekt på lang sikt.

Forskerne tror at et større inntak av hel frukt reduserer det totale kaloriinntaket, noe som bidrar til vektnedgang:

«Consumption of whole fruit was found to contribute to a reduced risk for long-term weight gain in middle-aged adults. Experimental trials suggest this beneficial effect of whole fruit is mediated by a reduction in total energy intake».
 

Les hele artikkelen min i Dagens Medisin her http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/08/19/frukt-er-fortsatt-sunt/

Kjøttavgift for bedre folkehelse

Helsemyndighetene anbefaler å spise mindre kjøtt, men likevel forvalter staten hele 80 millioner kroner til markedsføring/reklame/fremming av kjøtt gjenom markedsføringsorganet Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Tankesmien Civita foreslo tidligere avgit på kjøtt av hensyn til miljøet. Jeg har derfor skrevet et innlegg som kom på trykk i Dagsavisen 27/7.

Les også: http://www.vegetarlegen.no/risikoen-ved-animalske-produkter

Det er på tide å si det høyt: Kjøtt er kun en vanesak, og vi kan leve sunnere, friskere og mer miljøvennlig uten.

Tankesmien Civita foreslår å innføre biffavgift siden kjøttproduksjon forurenser miljøet. Jeg, som lege, mener at kjøttavgift bør innføres ut fra et folkehelseperspektiv. Det er fordi verken rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt, det vil si ferdigprodukter av kjøtt, rødt eller hvitt, er helsefremmende. Helsemyndighetene fraråder å spise mer enn til sammen 500 gram rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt per uke.

Fraråder kjøttprodukter

Flere store kreftforskningsinstitusjoner advarer mot å spise bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg og lignende også i små mengder. Både rødt og bearbeidet kjøtt øker risiko for noen typer kreft, først og fremst kreft i tykktarm, diabetes type 2, hjerneslag og hjerteinfarkt.

Nordmenn spiser i gjennomsnitt mer kjøtt enn anbefalt, og hele 50 prosent av kjøttinntaket kommer fra bearbeidet kjøtt. Biffavgiften kunne bidra til lavere kjøttforbruk, bedre folkehelse og lavere helseutgifter.

Kjøtt er unødvendig ernæringsmessig

Det er en bred faglig enighet om at kjøtt er unødvendig ut fra et helse- og ernæringsperspektiv. Vi kan fint leve uten kjøtt. Bønner, linser, erter og korn er gode kilder til både jern, protein og mange andre viktige næringsstoffer. Det er også godt dokumentert at vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer og flere typer kreft.

Nylig har Helse­direktoratet sagt at

«Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer».

80 mill årlig til kjøttreklame

Hvert år forvalter staten hele 80 millioner kroner til Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Pengene brukes på markedsføring og reklame av kjøttprodukter. Hvis politikere ikke vil innføre biffavgift, hvorfor ikke kutte ut disse 80 millionene?

I en ideell verden kunne drøvtyggere spise gress som vi mennesker ikke kan fordøye, og dermed kunne man utnytte naturressursene. Realiteten er at kun 10 prosent av matrasjonen til norske kuer kommer fra beite, mens omtrent halvparten av matrasjonen til norske kuer er kraftfôr, det vil si korn og soya.

Husdyr bruker mer næring enn de produserer

Kuer forbruker mye mer næring enn de produserer, og det trengs flere kilo korn og soya for å produsere ett kilo kjøtt eller ost. Kjøtt er ikke mer næringsrikt enn soya og korn. Soya inneholder for eksempel 50 prosent mer protein enn kjøtt. Å spise korn direkte hadde vært både mer miljøvennlig og sunnere.

Hadde kuer hovedsakelig spist gress hadde kjøtt og melk vært mye dyrere enn det er i dag, og det hadde neppe vært mange som hadde ønsket å betale prisen. Det er på tide å si det høyt: Kjøtt er kun en vanesak, og vi kan leve sunnere og friskere uten.

Les også:

• Et skarpt kommentar i Bergens Tidende: http://www.bt.no/meninger/kommentar/Mathias_Fischer/Den-hellige-kuen-3411043.html
• Propaganda mot kostholdsråd - den sterkeste vinner? En grundig artikkel i Vårt LAnd http://www.vl.no/2.627/propaganda-mot-kostholdsr%C3%A5d-1.71188
• Klassekampen omtalte innlegget http://www.vegetarlegen.no/news/2015/8/14/kjtt-er-ikke-ndvendig
• Klassekampen-kommentator Aril Rønsen vil bli deltids-vegetarianer http://www.arildronsen.no/13980.html

Kjøtt er ikke nødvendig

Etter at jeg hadde på trykk et innlegg om kjøttavgift for bedre folkehelse (Dagsavisen 27//) ble både jeg og foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) omtalt i Klassekampen (side 4, 30/7). Dette setter veldig stor pris på, fordi Klassekampen er en seriøs og god avis. Jeg måtte dog skrive et svar, som kom på trykk 5/8:

Alf Skjeseth antyder (KK 30/8) at det er «moralisme og skremselspropaganda» å påstå at kjøtt kun er en vanesak og at vi kan være friskere uten. Videre sier Skjeseth at kjøtt er «ein del av eit normalt, fullverdig kosthald.» Dette er beklagelig. Det er en bred faglig enighet om at kjøtt ikke er en nødvendig del av et sunt og fullverdig kosthold. Det er videre godt dokumentert at vegetarianere har lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt, har sunnere vekt, blodtrykk og lavere kolesterolverdier. Dette er altså ikke skremselspropaganda.

Nylig har Helse­direktoratet sagt at «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer».  Foreningen for hjerteleger i USA gikk i fjor ut med en anbefaling om å spise helt plantebasert tilhjertesyke. USAs største helseforetak, Kaiser Permanente, anbefaler også sine pasienter å spise helt plantebasert.

Det er dessverre mange som tror at mennesker må spise kjøtt for å få i seg nok jern eller protein. Dette er en misforståelse som kan hindre mange til å leve sunnere. Det er nettopp slike misforståelser, og redsel for å ikke få i seg nok næring uten kjøtt, jeg vil oppklare. Jeg har ikke sagt at alle bør kutte ut kjøttet fullstendig. Litt kjøtt (men ikke ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt) er ikke nødvendigvis helseskadelig.

Når det gjelder bearbeidet kjøtt, både hvitt og rødt, så burde disse unngås. Dette gjelder ferdigprodukter av kjøtt som pølser, pålegg, farseprodukter og alle de andre ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, der det er tilsatt enten salt eller natriumnitritt, eller som har vært røykt. Harvard School of Public Health, International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft), Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research fraråder å spise bearbeidet kjøtt, unntatt ved spesielle anledninger.

Sjekk gjerne nettsider til foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

Les også: Også kyllingpølser kan føre til kreft

Belgvekster - sunne planteproteiner

Sammen med Nina Johansen, som er masterstudent i samfunnsernæring, har jeg skrevet et leserbrev til Nationen, som kom på trykk 22/7-2015. Vi svarte som fagmedlemmer i foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold. Her er innlegget vårt:

Foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) var nevnt i Nationens leder 4/7, under overskriften "Kampen mot å spise kjøtt". Når det gjelder HePla, så kjemper vi ikke mot å spise kjøtt, men vi vil jobbe for et sunnere kosthold. Det er godt dokumentert at et mer plantebasert kosthold (ikke nødvendigvis helt fritt for mat fra dyreriket) kosthold har flere helsefordeler enn et vanlig vestlig, animalskbasert, kosthold.

Vi er enige med Nationen og sier ja til bedre markedsføring av sunne norske/nordiske matvarer som rotgrønnsaker, poteter, kål, havre, hirse, rug, bygg, hvete, erter, grønnkål o.a. Samtidig er vi inspirert av den svenske organisasjonen Baljväxtakademin og ønsker å fremme belgvekster som erter og bønner. Disse er gode kilder til protein, og kan erstatte kjøtt i kosten. Belgvekstakademien er også i gang med å dyrke soya i Sverige, men erter og bønner er et godt sted å begynne. Belgvekster er først og fremst gode kilder til jern og protein, men inneholder også en del av vitaminer B1, B6, kalsium, magnesium, folat, fiber og flere sunne plantestoffer som de fleste med fordel kan få mer av. Nylig er det kommet studier som viser at nordisk mat kan være minst like sunn som middelhavsmat. Middelhavskost er kjent for å være en av verdens sunneste. Det mange ikke vet er at middelhavskost er en hovedsakelig plantebasert kost, der belgvekster er vanlig middagsmat.

Salget av kjøtt i USA faller og plantebasert kothold blir stadig mer populært i mange vestlige land. Det ser ut at trenden kommer til Norden også. I Sverige er hele ti prosent av befolknigen vegetarianere og fire prosent er veganere. Hvordan drive et mer plantebasert jordbruk i Norge er en viktig diskusjon som våre fagmedlemmer vil gjerne være med på.

Grill vegetarburger, glem kjøttpølser

Da VG publiserte en artikkel der flere fagpersoner/fagpaneler advarte mot å legge kjøttpølser på grillen, kom det mange kommentarer i kommentarfeltet.

Det var overraskende mange som mente at dette var overdrevet, og som ikke ville ta innover seg at det faktisk ikke hvem som helst, men store organisasjoner som WHO, Harvard, WCRF og AICR som frarådet å spise bearbeidet kjøtt. Noen sa at til og med at de heller ville dø mange år for tidlig enn å slutte med pølser og prøve vegetarmat. Er det virkelig så mange som aldri har smakt på en ordentlig god vegetarburger?

I Norge kommer 50 % av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, bl.a. pølser. Pølser og kjøttpålegg er en viktig del av moderne norsk kosthold og matkultur. Kjøttindustrien har i flere tiår brukt flere titalls millioner kroner på å fremme (markedsføring, reklame o.l.) av kjøtt og kjøttprodukter. De siste par år har Opplysningskontoret for egg og kjøtt brukt 69 - 80 millioner kroner per år. Nå ser vi resultatet. Hvis pølser og kjøtt virkelig er så godt at en vil heller dø 30 år for tidlig enn å slutte med det, kanskje man kan slutte å bruke penger på en så kostbar markedsføring?

Google på vegetarburger eller vegansk burger, kanskje du finner noe som frister?

Klikk på lenker her og prøv å lage en sunn vegetarburger! Lag flere av gangen og frys - og så har du en sunn grillmat hele sommeren!

http://www.veganmisjonen.com/2014/05/oppskrift-vegansk-grillburger.html

http://www.veganmisjonen.com/p/arkiv-burgere_6.html

http://www.vegetarbloggen.no/2015/06/08/grillet-falafel-i-pita-med-tzatziki/

http://www.framtiden.no/blogg/matbloggen/gronne-grillburgere.html

Les også:

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/7/4/ogs-kyllingplser-kan-fre-til-kreft

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/bearbeidet-kjott-kreft

http://www.vegetarlegen.no/news/2015/1/29/sunn-slank-planteprotein

Nationen om bearbeidet kjøtt og pølser

Etter at VG publiserte en sak om bearbeidet kjøtt, pølser og kreft, ble saken omtalt i avisen Nationen flere ganger. 50 % av kjøttinntaket i norsk kosthold kommer nettopp fra bearbeidet kjøtt som pølser, kjøttpålegg, kjøttdeig tilsatt salt og mange andre ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, som har under produksjonen vært tilsatt salt, nitratt, nitritt eller som var røkt. 50 % er en stor del av norsk kjøtproduksjon, og det er naturlig at Nationen, distriktenes næringsavis, reagerer.

Først skrev journalisten  Anders Christensendenne saken: Lege advarer mot grillpølser og hamburgere" http://www.nationen.no/landbruk/advarer-mot-grillpalser-og-hamburgere/  Jeg er selvfølgelig glad for at Nationen omtaler saken, men man kunne ta med i overskriften at dte er ikke bare meg, men også WCRF, AICR, Harvard og WHO advarer mot grillpølser og hamburgere. Det at bearbeidet kjøtt er helseskadelig er ikke min personlige mening. Kreftforeningen skriver følgende om hvorfor kjøtt, og spesielt bearbeidet kjøtt er helseskadelig og kreftfremkallende https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold/hvorfor-rodt-kjott-oker-risiko-for-kreft/

Advarselen mot pølser kommer fra fire anerkjente fagpaneler:

• Verdens ledende non-profit kreftforskningsorganisasjon WCRF - Worlds Cancer Research Fund konkluderte allerede i 2007 med overbevisende årsakssammenheng mellom både bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. WCRF skriver: "Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats." http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods 
• Siden har det kommet flere nye studier, og i slutten av 2014 kom også International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IACR er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) med advarsel, som ett av 12 kreftforebyggende råd: "Avoid processed meat; limit red meat..." International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer, 12 ways to reduse your cancer risk http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
• Også American Institute for Cancer Research anbefaler å unngå bearbeidet kjøtt: “Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions." http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html  og http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html  
• Harvard School of Public Health skriver "avoid bacon, cold cuts, an other processed meats" i sin Healthy Eating Plate http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate

VG sin artikkel ble populær, og danske newsbreak.dk  har også omtalt saken http://newsbreak.dk/poelser-burger-paa-grillen-kan-give-kraeft/

4. juli omtalte Nationen saken på sin leder, under overskriften "Kampen mot å spise kjøtt". Der omtaler Nationen også foreningen HePla - Helsepersonell for plantebasert kosthold, der jeg er fagmedlem. HePla har sendt et motsvar til Nationen, der vi forklarer at HePla sitt formål er å jobbe for et sunnere kosthold, og opplyse om at et plantebasert kosthold har flere helsefordeler

Også kyllingpølser kan føre til kreft

Grillsesongen er i gang, og salg av pølser skyter i været. Dette er veldig trist når man tenker folkehelsen. I Norge er pølser og annet bearbeidet kjøtt en viktig del av matkulturen. Feiring av nasjonaldagen, 17. Mai, er det ingen som kan forestille seg uten pølser. Alle barnebursdager feires med pølser.

Pølser, ikke bare av grisekjøtt og storfekjøtt, men også av kylling og kalkun, hører til under kategorien bearbeidet kjøtt. Alle ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, der man under produksjonen har tilsatt enten salt eller natrium nitritt E250 eller natriumnitrat E251, eller kjøttprodukter som har vært røkt klassifiseres som bearbeidet kjøtt.

Fire store internasjonale kreftforskningsinstitusjoner fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig basis. Norske helsemyndigheter sier derimot at opp til 500 gram per uke av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt (tilsammen) er ok. Kan man virkelig trygt spise 500 gram pølser per uke? Hvordan kan en så stor forskjell i anbefalinger forklares? Og hvorfor ikke lytter norske helsemyndigheter til Harvard, WCRF, AICR og IACR?

Heldigvis så har vi aviser som VG som 2. juli 2015 har informert leserne om hva de store internasjonale kreftforskningsinstitusjoner mener om bearbeidet kjøtt. Heldigvis er også Fedon Lindberg enig med internasjonale kreftforskere som sier: Unngå bearbeidet kjøtt.

Les intervju med Vegetarlegen, Kreftforeningen, Helsedirektoratet og Fedon Lindberg her http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/advarer-mot-aa-legge-poelser-og-hamburgere-paa-grillen-i-sommer/a/23476999/

Utdrag fra VGs artikkel:

"Kalchenko sikter til blant annet anerkjente fagpaneler som World Cancer Research Fund (WCRF), som er verdens ledende non-profit kreforskningsorganisasjon, og Harvard School of Public Health. De anbefaler at man bør unngå bearbeidet kjøtt fullstendig.

Det samme gjør American Institute for Cancer Research (AICR) og International Agency for Research on Cancer (IARC), som er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft."

Jeg vil takke journalisten Camilla Tryggestad Visjø for en bra og nyansert artikkel!

Turbar, energibar og sportsbar - Raw Bite

Sommer er tiden for fjellturer, skogsturer og trening ute. Det er mange som bruker sportsbar - energibar og proteinbar. Disse smaker godt, er lettvint og enkelt. Men er sportsbar alltid sunt? Og hva inneholder ulike sportsbarer? Ingredienslisten kan være lang.

Jeg er glad i "utuklet mat" og foretrekker frukt, nøtter og mørk sjokolade når jeg er ute, samt brødskiver med nøttesmør. Å bruke en sportsbar er likevel lettvint og fristende. Jeg har prøvd ulike barer og har lest innholdsfortegnelser. Jeg liker best barer fra Raw Bite fordi de ikke inneholder noe annet enn frukt og nøtter! En av barene fra Raw Bite inneholder kakao i tillegg, og en av barene inneholder risprotein.

Dette sier produsenten om sine produkter:

"Rawbite er en ren, ekte og enkel energibar – den inneholder kun rene råvarer. Den er økologisk, vegansk, gluten- og laktosefri, og perfekt til tur, idrett, eller som et sunt mellommåltid. Inneholder bare naturlig forekommende sukker fra frukt."

Denne baren, Protein, inneholder for eksempel følgende: Dadler, mandler, risprotein, græskarkerner & kakao. En bar veier 50 gram og gir 10 gram protein og 200 kilocalorier.

Sjekk ulike barer fra Raw Bite her http://rawbite.dk/

I Norge kan du kjøpe Raw Bite på f.eks. Narvesen

Meieriprodukter: Tre om dagen er for mye

Norsk melkeindustri har hatt en kampanje "3 om dagen", der man anbefaler tre porsjoner meieriprodukter per dag, blant annet for å sikre tilstrekkelig inntak av kalsium. Harvard University har et annet standpunkt: Tre om dagen er altfor mye. En til to porsjoner er nok, ifølge Harvard University. Heller ikke Helsedirektoratet anbefaler et bestemt antall porsjoner meieriprodukter om dagen.

Les standpunktet til Harvard University om melk her:

• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/
• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

Dette fordi meieriprodukter kan ha negative helseeffekter. Silje Dyregrov, journalist i Bergens Tidende og koordinator for Sprek - et samarbeid mellom Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Sunnmørsposten, har skrevet om Harvard sitt standpunkt, og artikkelen ble delt i flere aviser

• http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Ett-glass-melk-om-dagen-er-nok-553654_1.snd.

Her er et utdrag fra artikkelen:

"De mener også at det er andre grunner til at det kan være «klokt å unngå et høyere inntak av meieriprodukter», og lister opp følgende punkter:

Laktoseintoleranse og kreft

• Laktoseintoleranse: Mange mennesker har laktoseintoleranse i en eller annen grad. For dem kan det å spise eller drikke meieriprodukter føre til kramper, opplåst mage, luft og diare.
• Mettet fett: Mange meieriprodukter inneholder mye mettet fett, og inntak av mye mettet fett gir høyere risiko for hjertesykdom. Og selv om mange av produktene har mindre eller ingen mettet fett, så konsumeres produktene med mye mettet fett fortsatt av en del, ofte i form av is, smør og bakevarer.
• Mulig økt risiko for eggstokkreft: Noen studier indikerer at det kan finnes en sammenheng mellom laktose i melk og eggstokkreft. Her trengs det imidlertid mer forskning.
• Sannsynlig økt risiko for prostatakreft: En diett som inneholder mye kalsium, har blitt sett på som en sannsynlig risikofaktor for prostatakreft. I en Harvard-studie av mannlige helsepersonell som drakk mer enn to glass melk for dag, hadde nesten dobbel så stor sannsynlighet for å utvikle prostatakreft som de som ikke drakk melk."

Videre mener Harvard University at belgvekster og grønnsaker er gode kilder til kalsium:

"Good, non-dairy sources of calcium include collards, bok choy, fortified soy milk, baked beans, and supplements that contain both calcium and vitamin D (a better choice than taking calcium alone)."

Samme dagen som artikkelen om melk og kalsium var publisert i flere norske aviser på nettet, ble jeg oppringt av NRK Dagsnytt 18 og spurt om jeg hadde ønske om å delta i debatten om melk. Opplysningskontoret for meieriprodukter skulle være min motpart. Jeg takket ja.

Her er lenke til debatten:

• https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56061715/17-06-2015#t=50m20s

Hør gjerne og si hva du synes!

Dette var mitt første innslag på TV/radio. Jeg synes at programlederen stilte mange gode, relevante og kritiske spørsmål - til begge parter. Dette hjalp veldig til å fokusere på helseaspektene ved meieriprodukter og på hva Opplysningskontoret egentlig er - nemlig markedsføringsorgan for norsk meieriindustri. Jeg fikk understreket at meieriprodukter ikke er nødvendig i kostholdet ut ifra helse- eller ernæringsperspektivet, og at kalsium finnes i belgvekster, grønnsaker, frukt, nøtter, kjerner og fullkornsprodukter. Og at tre glass (hvis ett glass = 200 ml) kalsiumberiket plantemelk dekker dagsbehovet for kalsium.

Til å være min første gang svarte jeg ganske bra tenker jeg, og jeg er fornøyd. Jeg fikk veldig mange positive tilbakemeldinger, samt gode tips til forbedringer!

Les også:

Flere enn man tror kan utvikle melkesukkerintoleranse

Debatt om melk på nordnorskdebatt.no

Kyllingbakterier kan ha smittet mennesker

Nesten alle norske kyllinger får et bredspektret antibiotikum Narasin i fôret sitt. Kalkuner får tilsvarene Monensin. Økologiske fugler får ikke Narasin eller Monensin. Flere fagpersoner mener at dette kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier som kan ramme mennesker.

Jeg vil dele tre artikler her.

Bekymringsmelding av professor i mikrobiologi Tore MIdtvedt, publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen: http://tidsskriftet.no/article/3322119  Jeg siteter Tore Midtvedt her:

"Det er nå allment akseptert at bruk av antibiotika trigger resistensutvikling. Dette gjelder også narasin. Det faktum at kyllingene får økt antall med E. coli er egentlig å forvente. I en studie fra Canada hvor kyllingene fikk ulike antibiotika, blant annet narasin, heter det: «Our study clearly shows that broiler chickens act as a reservoir for commensal E. coli strains carrying large numbers of antibiotic resistance genes. These bacteria have the potential to spread through fecal waste, potentially contaminating both farm workers and processing plants, food or the natural environment» (9). Jeg mener vi må anta at en liknende smittevei med multiresistente E. coli går fra norske kyllingfarmer til ditt og mitt kjøkkenbord. Hvor stor smitterisikoen er, vet vi ikke, men at den er med på å øke forekomsten av multiresistens, tviler jeg ikke på.

Ny svensk forskning tyder på at det er en sammenheng mellom vankomycin- og narasinresistens (10). Om dette er tilfellet, vil det etter min mening ikke redusere problemet med vankomycinresistente enterokokker.

Statsråd Sylvi Listhaug har nylig skriftlig slått fast at «Innledningsvis vil jeg presisere at det ikke er tillatt å bruke antibiotika som tilsetningsstoff i dyrefôr» (11). Likevel nedsetter både Mattilsynet og helseministeren komiteer for å undersøke forholdene. Det bevilges penger til å forske på noe som er forbudt! Jeg kjenner ikke til mandat eller tidsrammer for de ulike komiteene – realiteten er at de kan forsinke en rask løsning. Eksponering for multiresistens er for alvorlig til at problemstillingen kan gjemmes bort i ulike komiteer. Foreliggende data er mer enn tilstrekkelig til å aksjonere. Om ikke næringen selv reagerer raskt, heter løsningen konsumentmakt. Det virker både på myndigheter og næringsinteresser.

Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser."

2. NRK melder 3. juni 2015 http://www.nrk.no/norge/tarmbakterier-i-kylling-kan-ha-smittet-mennesker-1.12390076:

"En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet tyder på at folk kan ha blitt smittet av antibiotikaresistente bakterier fra kyllingkjøtt. – Det er noe skit, sier en overlege."

"Dag Berild er overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus og har forsket på antibiotikaresistens i over 20 år.

BEKYMRET: – Det er ikke noe hyggelig å tenke på at vi kan spise oss til resistente bakterier, sier Dag Berild ved Oslo universitetssykehus.

– Undersøkelsen bekrefter det vi har hatt en sterk mistanke om før, at kyllinger og mennesker har felles resistente bakterier og at vi sannsynligvis kan få det ved å spise kylling, sier Berild.

Mennesker som er bærere av resistente bakterier, trenger ikke å bli syke av det. Men blir de syke, er det vanskeligere å behandle infeksjonen."

3. Dette er ikke noe nytt. Denne artikkelen beskriver et lignende problem - for tre år siden: http://www.npr.org/sections/thesalt/2012/07/11/156626766/studies-tie-human-bladder-infections-to-antibiotics-in-chicken

Hvordan få i seg nok protein uten kyllingkjøtt?

Bønner, linser, erter og kikerter

Protein, aminosyrer og trening - hvor mye er nok?

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror

Tallene for melkeintoleranse er mye høyere enn noen tror. Blant dem med innvandrerbakgrunn er det mesteparten som ikke tåler kumelk. Her er mitt andre debattinnlegg i melkedebatten, publisert i papirutgaven av Nordlys under overskriften norsk melkepropaganda.

Kaja Helland-Kigen som er ansatt i Opplysningskontoret for meieriprodukter melk.no påpeker i Nordlys, nettartikkel fra 12/5, at melk.no er eid av tre norske melkeprodusenter og ikke bare en. Dette betyr likevel ikke at informasjon vi får fra melk.no er nøytral eller objektiv, ei heller at kontorets viktigste formål er å fremme folkehelse. Opplysningen er betalt av næringen, og det stilles ingen krav til nøytralitet eller objektivitet når det gjelder informasjon om hvordan meieriprodukter påvirker helse. Hovedformålet til alle næringer er å selge sine produkter.

Les også mitt første innlegg på nordnorsk debatt

Helseulemper ved (for mye) melk

Jeg husker ikke Opplysningskontoret opplyse oss om at meieriprodukter, både magre og fete, kan øke risiko for utvikling av prostatakreft (1,2), samt at melk er assosiert med kreft i testikler - kreftformen Norge og Danmark, noen av verdens mest melkedrikkende land, topper verdensstatistikken for. Husker vi Opplysningskontorets ansatte fortelle oss at melk reduserer opptaket av jern? Jernmangel er vanlig blant norske barn.

Variert kosthold uten kumelk

Jeg har heller ikke hørt at ansatte i Opplysningskontoret oppfordrer til å drikke soyamelk, havremelk eller mandelmelk i tillegg til kumelk - for å ha et mer variert og derfor sunnere kosthold. Kan man virkelig kalle kosthold uten melk for "en streng diett"?

Kunstige tall
Hvorfor velger Opplysningskontoret å forholde seg til tallet på 2 -3 % når det gjelder melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse)? Tallet kommer ikke fra primærkilder men fra Norges astma- og allergiforbund, NAAF. Leter man gjennom medisinsk nettbibliotek finner man flere vitenskapelige artikler der tallet for dem som ikke tåler melkesukker i nordisk befolkning er mye høyere enn 2 %.

I NAAF sin nettartikkel om laktoseintoleranse brukes melkeprodusenten Tine som kilde. I en av de andre kildene NAAF bruker her, en artikkel fra 2008 (3) - som er den nyeste av kildene, står det at de hvite voksne nordeuropeere, nordamerikanere og australiere har forekomstet av melkesukkerintoleranse på fra 5 % i britisk population til 17 % i Finnland og Nord Frankrike. Hvor kommer tallet 2 - 3 % fra vet jeg ikke. Hvorfor velger opplysningskontoret å kun forholde seg til det laveste tallet og kun for primær laktoseintoleranse? For dem som har plager av melkesukker spiller det liten rolle om laktoseintoleranse er primær eller sekundær. Tallet på dem som ikke tåler protein fra kumelk er ifølge NAAF 2 - 5 % - også høyere enn det Helland-Kigen oppgir.

(Anbefaler ellers en artikkel fra Forskning og Framsteg om svensk melkepropaganda http://fof.se/tidning/2006/3/den-svenska-mjolkpropagandan)

Kilder:
1. Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/jcn.113.067157  http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html
2. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

3. Lomer MCE, Parkes GC and Sanderson JD. Alimen Pharmacol Ther 2008; 27: 93-103.

Vi kan fint leve uten (ku-) melk

Jeg har vært med og debattert på Nordnorskdebatt.no med en organisasjon som fremmer meieriprodukter i Norge. Mitt innlegg er publisert i avisen Nordlys og lagt ut på nett her  http://nordnorskdebatt.no/article/leve-uten-melk Jeg skrev innlegget sammen med master i fysiologi Asgeir Brevik.

Skremselspropaganda

Melkeprodusenten Tine ved Kaja Helland-Kigen skremmer foreldre med å hevde at det er «stor risiko» ved melkefritt kosthold hos barn (Nordlys 4/4) og oppfordrer til en «skikkelig utredning» før man kutter ut melken. Hun bagatelliserer andelen som lider av melkeintoleranse og hevder også at melkeintoleranse kun gjelder noen få prosent.  

75 % av verdens befolkning tåler ikke kumelk

Nyere forskning viser imidlertid at tallene for dem som ikke tåler melkesukker i dag er mye høyere enn de hva Helland-Kigen ved Tine påstår. På verdensbasis viser nye studier at rundt 75 prosent av verdens befolkning i løpet av livet vil få laktoseintoleranse (1).

Mengden av laktase i tarmene – enzymet som spalter melkesukkeret laktose – reduseres vanligvis gradvis med økende alder og fallet i mengden laktase starter ofte før 7 års alder. Mage-tarm infeksjoner kan også forårsake melkeintoleranse – som kan være forbigående, men som også ofte er vedvarende (2).

17 % med eksem allergiske mot kumelk

Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse i Norge, kan studier i Sverige tyde på er det også i Norge en betydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager på kumelk. Det er også viktig å huske på at ikke alle har etnisk opphav utelukkende fra Nord-Europa. I tillegg har ca. 2-3 % allergi mot melkeprotein og blant de som har atopisk eksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein (2). Allergi og intoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er betydelig sjeldnere.

Sunne drikker istedenfor kumelk

Finnes det gode alternativer til kumelk?  Melk.no ved Helland-Kigen unnlater dessverre også å opplyse om at det heldigvis finnes mange gode alternativer til kumelk for de 60.000 barna som har plager og venter i kø på utredning av melkeallergi og intoleranse.

Plantemelk som for eksempel soyamelk har proteinkvalitet som er fullt på høyde med melkeprotein. Både soya- og havremelk berikes også ofte slik at de vanligvis inneholder tilsvarende mengde av kalsium og vitamin B12 som kumelk.

Havremelk er også en bedre kilde til fiber, mens soyamelk og havremelk har flere næringsstoffer som ikke finnes i kumelk som ser ut til å ha gunstige helseeffekter – slik som betaglukaner og isoflavoner. Kumelkeprodukter på den andre siden kan ha en del uheldige effekter blant annet ved at det kan redusere opptaket av jern.

Det er med andre ord kanskje ikke så grunnløst som Helland-Kigen hevder, at mange barn og voksne velger vekk kumelk.

Kilder:
1. Di Rienzo T, D'Angelo G, D'Aversa F, Campanale MC, Cesario V, Montalto M, Gasbarrini A, Ojetti V: Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. European review for medical and pharmacological sciences 2013, 17 Suppl 2:18-25.
http://www.europeanreview.org/wp/wp-content/uploads/018-025.pdf

2. Kattan JD, Cocco RR, Jarvinen KM: Milk and soy allergy. Pediatric clinics of North America 2011, 58(2):407-426.    

Les mer om melk på optimaltkosthold.no

https://optimaltkosthold.no/er-helmelk-sunt-ultraprosessert/

https://optimaltkosthold.no/helse/er-melk-sunt-mat-uten-melk/

https://optimaltkosthold.no/naeringsstoffer/kalsium/

https://optimaltkosthold.no/matvarer/havremelk-soyamelk-og-annen-plantemelk-kumelk/

https://optimaltkosthold.no/om/skolemelk-melkno-opplysningskontoret-norsk/ 

Mindre kjøtt - mer grønnkål og erter i norsk landbruk

Kommentator Kari Gåsvatn skrev i Nationen 7/4 om vegantrenden, Gåsvatn skrev om at vegansk kosthold var på fremmarsj i Vesten, og at stadig flere takket nei til norsk kjøtt. Samtidig lurte Gåsvatn på hvorfor stadig flere nordmenn valgte vegansk og takket nei til kjøtt selv om kjøtt kostet mindre enn før. Jeg skrev et leserbev til Nationen og takket henne for artikkelen. Her er mitt leserbrev som sto på trykk og på nett (i litt forkortet variant) i Nationen 16/4-2015.

Til tross for at i Sverige skal hele 4 % av befolkningen være veganere er det mange i Norge som aldri har hørt ordet vegan. Kun få vet hva veganere spiser, og enda færre vet hvordan Nordiske jordarealer kan brukes til å dyrke sunn og næringsrik vegan-mat. Vegantrenden handler i stor grad om kunnskap (per i dag).

Vegansk ernæring er sunn og fullverdig
Det er ikke lenger slik at "Familier med små barn frarådes å spise vegansk" - det er den gamle kunnskapen. I dag anerkjenner samtlige fagpaneler inkludert Helsedirektoratet at "godt sammensatt vegetarkost kan fint dekke behovet for næringsstoffer for barn i alle aldre, fra spedbarnsalderen av. Dette gjelder både vegankosthold, lakto-vegetarkost og lakto-ovo-vegetarkost" (sitat fra Helsedirektoratets nettsider). Det er kun ett vitamin, B12, veganere bør ha tilskudd av.

Det er også gammeldags å advare "mot feilernæring og mangelsykdommer blant veganere". De som har lest seg opp opplyser isteden hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt vegansk kosthold. Helsedirektoratet skriver at "Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer."

Det er videre riktig å påpeke at både vegansk og vegetarisk kosthold kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer.

Sunn frossen norsk ferdigmat
Hvilke "eksperter" refererer Gåsvatn til her: "uten tilsetninger blir det ikke kjøttsmak av ikke-kjøtt. Imitatene er ifølge ernæringsekspertene fulle av fett og E-stoffer"?  Bønne-, erte- og andre veganburgere lages fra bunnen av og kan fryses - slik blir det norsk ferdigmat uten e-stoffer. Å mose kokte bønner eller frossen vegetarfarse, og steke sammen med tacokrydder og tomater går like raskt som å bruke kjøttdeig i tacoen. Krydder, sopp, grønnsaksbuljøng, løk- og hvitløkpulver gir mye smak til veganmaten. Frysing er en enkel løsning her.

Vegantrenden som et svar på uakseptabel dyrevelferd
Gåsvatn er inne på noe da hun lurer på om det å gjøre kjøttet til en dyr festmat kan snu vegantrenden. De fleste som kutter ut eller reduserer kraftig på inntaket av egg, melk og kjøtt gjør det nettopp fordi de fikk vite hvor kummerlige forhold husdyrene lever i og hvordan de blir behandlet i "billig", industrialisert husdyrhold. (Dårlig dyrevelferd er et resultat av politisk ønske om billig mat og ikke enkeltbondens sin skyld.)

Gjør grønnkål og erter til festmat!
Jeg ville likevel foretrukket satsing på hvordan gjøre grønnkål og erter til (dyr) festmat, ikke kjøtt – først og fremst fordi dette er mye sunnere for folkehelsen generelt. Både vegankost, bønnetaco og grønnkålchips blir mer og mer populære, fordi kunnskapen om helseaspektene og kjøkkenkunst sprer seg raskt.

Landbruksdepartementent og bondelaget må gjerne tenke nytt og utrede hvordan bruke norske jordarealer mer hensiktsmessig, hvordan dyrke grønnkål, havre, bygg og erter til mennesker istedenfor å beslaglegge/ødelegge matjord med å dyrke dyrefôr, samt hvordan fremme disse matvarene som sunne og næringsrike, akkurat som de fortjener:
Grønnkål er en supergrønnsak som bl.a. er spesielt rik på lettopptakelig kalsium og vitamin C. Erter og bønner har høyt innhold av protein og jern. Både grønnkål og belgvekster inneholder mange andre næringsstoffer, uten å snakke om høyt innhold av fiber, antioksidanter og andre helsefremmende stoffer som kun finnes i planter.

Den svenske organisasjonen Baljväxtakademin, bestående av agronomer og ernæringsfysiologer, jobber med å fremme dyrkning av bønner og erter i Sverige. Uten å snakke om at importert soya fint kan brukes til menneskemat – noe som blir sunnere og mer effektivt mtp. matsikkerhet enn å lage kraftfôr til kuer, kyllinger og griser. Selv om soya er overhodet ikke nødvendig i vegansk kosthold.

Hva tenker ministeren Sylvi Listhaug om å utrede et sunnere bruk av norsk matjord?

Fagoppdatering om vegansk og vegetarisk kosthold

FAGEKSPERTISE i hele verden har for lengst anerkjent at kosthold uten matvarer fra dyreriket kan være fullverdig næringsmessig, noe som bekreftes i Helsedirektoratets nye nettsider om vegetarisk kosthold.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.

These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.

Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.

Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.

Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Her kommer noen gode lenker:

• Også små barn kan ha vegansk kosthold, sjekk utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring for helsepersonell og brosjyre for foreldre
• På Helsedirektoratets nettsider finner du kostråd du kan gi veganere og vegetarianere – både gravide og ammende, samt kostråd for barn
• Her er en guide for leger om plantebasert kosthold – med info om helsefordeler, næringsstoffer, oppfølging og konkrete forslag til kostholdsammensetning
• Råd til helsepersonell om hvordan rådføre og følge opp veganere
• Husk også jodtilskudd, og ikke bare for veganere
• Råd om vegansk kosthold for barn med flere lenker og kilder
• Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no kan hjelpe til å beregne inntak av næringsstoffer
• Flere lenker: Hva sier fagpaneler og myndigheter internasjonalt om vegansk ksothold

Jeg har skrevet et innlegg som (i en kortere versjon) er publisert både på nett og på trykk i Dagbladet 14. og 15. april 2015.

Det er trist at noen fagpersoner bidrar til å opprettholde gammeldagse kostholdsmyter. Det er sant at mange fortsatt tror at man må spise kjøtt for å få jern og protein eller at man må drikke kumelk for å få kalsium. Det er fortsatt mange som ikke vet at belgvekster (bønner, linser, erter og kikerter) er en utmerket, sunn kilde til både jern, protein og andre næringsstoffer. Kjøt og meieriprodukter er vanlige, lettvinte matvarer i norsk kosthold. Men dette er en dårlig unnskyldning for fagpersoner for å skape inntrykk av at det er svært vanskelig å ha et fullverdig kosthold uten kjøtt, egg og melk.

Interesse for vegetarisk og vegansk kosthold er økende i Norge. Dette er positivt fordi et balansert plantebasert kosthold gagner både folkehelse, individet og ikke minst samfunnet. Fagekspertise i hele verden har for lengst anerkjent at kosthold uten matvarer fra dyreriket kan være fullverdig næringsmessig, noe som bekreftes i Helsedirektoratets nye nettsider om vegetarisk kosthold (se helsenorge.no). Dessverre er det fortsatt flere ernæringsfysiologer og andre fagpersoner som ikke henger med i tiden.

I forbindelse med oppmerksomhetsmåneden «Vegansk vår» kom erfarne ernæringsfysiologer til ordet i mediene. Istedenfor å gi kunnskap og fortelle vegetarianere hva de bør spise advarte de mot å spise helvegetarisk. Noen kom bl.a. med skrekkeksempler som at man bør spise «tre brokkolihoder» eller «hele 15 håndfuller» mandler hver dag, samt var bekymret om at man ikke får i seg nok protein. Dette er forestillinger som hører til på 1970-tallet.

Dette skjer selv om Helsedirektoratet har sagt at «en balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. (...) Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.»

Jeg anbefaler på det varmeste Helsedirektoratets nye nettsider for veganere og vegetarianere. Her er det mange gode råd, oppskrifter, praktiske tips og grundig informasjon om næringsstoffer. Helsedirektoratet gir også informasjon om vegansk og vegetarisk kosthold for barn og vegansk og vegetarisk kosthold for gravide.

Fagpersoner bør oppdatere seg jevnlig. Rekker man ikke det, bør man ikke uttale seg.

Videre vil jeg anbefale å bruke Helsedirektoratets gratis nettside www.kostholdsplanleggeren.nofor å sjekke om man får nok næringsstofer. Les mer om hvordan bruke kostholdsplanleggeren her