Statsråd og leger bør støtte vegetartrenden

Når vegetarkostholdet kan redusere forekomsten av sykdommer som tar flest liv for tidlig og påfører store samfunnskostnader, bør leger – og helseministeren – utnytte vegetartrenden til å løse vår tids viktigste helseutfordringer.

(innlegget er publisert i Dagens Medisin nr 21 2016 og deretter på nett)

VEGETARTRENDEN har endelig nådd Norge. Økende vegetartilbud fra næringslivet og stadig flere oppslag i medier tyder på at vegetarmat er spennende for nordmenn. Vegetartrenden er samtidig en gavepakke for helsevesenet.

I og med at omfattende forskning dokumenterer at vegetarkostholdet både kan forebygge og være et ledd i behandling av overvekt og en rekke sykdommer, i tillegg til å redusere risiko for flere typer kreft, burde leger og hele helsevesenet utnytte «trenden» til å løse vår tids viktigste helseutfordringer.

HELSEFREMMENDE. Verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer, Academy of Nutrition and Dietetics, har nettopp publisert sitt oppdaterte standpunkt – kunnskapsoppsummering – om vegetariske kostholdstyper (1). Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt kosthold uten matvarer fra dyreriket er næringsmessig fullverdig, egnet for både voksne, barn, gravide og idrettsutøvere, og kan både forebygge og være et ledd i behandling av livsstilssykdommer som type 2-diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer.

Vegetarisk og vegansk kosthold kan også redusere risiko for flere typer kreft, blant annet kreft i tykktarm, magesekk og kjønnsspesifikk kreft. Vegetarisk kosthold er i tillegg mindre miljøbelastende enn kosthold med en stor andel av matvarer fra dyreriket, som et typisk vestlig og norsk kosthold.

FULLVERDIG. Da forskere fra Oxford satte seg ned for å beregne hvordan ulike kostholdsmønstre påvirker miljø og helse, kom vegansk kosthold – altså kosthold uten noen matvarer fra dyreriket – best ut både for miljøet, helsebudsjettet og helsen/livslengden, sammenlignet med kosthold i forhold til vestlige offentlige anbefalinger, med redusert mengde kjøtt, jamfør «Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change» (2). Beregningene er basert på verdens største folkehelseundersøkelse The Global Burden of Desease. 

Dette er ikke noe nytt. Helsedirektoratet skriver på sine nettsider for veganere og vegetarianere fra 2015 at «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer». Og videre: «Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer» (3). I motsetning til det som kjøtt- og meieribransjen prøver å skape inntrykk av, er deres produkter totalt unødvendige i kosten (4).

B12-VITAMIN. Bekymringer om at tilskudd av vitamin B12 er nødvendig i et kosthold uten noen matvarer fra dyreriket, er grunnløse og bør ikke hindre omlegging til et sunnere kosthold. Vitamin B12 er minst like trygg som tilskudd av vitamin D i form av tran, og er i hvert fall mye tryggere enn store mengder matvarer fra dyreriket som er nødvendig til å dekke vitamin B12- behovet (5).

Det er heller ikke vitamin B12-piller som tar flest liv for tidlig i vår del av verden, men livsstilssykdommene og kreft, der matvarer fra dyreriket spiller en kjent rolle (6). Dessuten viser forskning at lave B12-verdier er vanlig både blant norske spedbarn og eldre, og at halvparten norske gravide har altfor lavt inntak av jod (7 og 8). Risiko for næringsstoff-mangel er altså ikke «forbeholdt» vegetarkosthold.

ANBEFALING. Når vegetarkostholdet kan redusere forekomsten av sykdommer som tar flest liv for tidlig, og som påfører store kostnader for samfunnet, burde leger – og helseministeren – fremme vegetarkostholdet både for sekundær og primærforebygging.

Hensynet til distriktspolitikk og landbruksøkonomi, noe som ivaretas av Omsetningsloven (9), bør ikke stå i veien.

Kilder:
1) Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980
2) Springmann M, Godfray HCJ, Rayner M, Scarborough P. Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change. Proc Natl Acad Sci U S A. Published online March 21, 2016. http://www.pnas.org/content/113/15/4146.abstract
3) Helsedirektoratet, helsenorge.no, Vegetarisk kosthold https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost
4) Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Kosthold og helse http://www.matprat.no/matnyttig/kosthold-og-helse/
5) National Institutes of Health, U.S. Department of Health & Human Services. Vitamin B12. Vitamin B12, https://ods.od.nih.gov/factsheets/VitaminB12-HealthProfessional/
6) Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
7) Norsk barnelegeforening. Cand. med. Ingrid Kristin Torsvik disputerte innen spedbarnsernæring. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/
8) Nasjonalt råd for ernæring. Anbefaler å tilsette jod til salt. http://www.ernaeringsradet.no/?p=248
9) Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2016

Jordbrukspolitikken angår vår helse. Staten bør slutte med branding av kjøtt

I landbruksmeldingen 2016 foreslår regjeringen å kutte statens bidrag til kjøttreklame: Bøndene skal ikke lenger pålegges å finansiere opplysningskontoret for kjøtt og egg over omsetningsavgiften. Dette var et bra og historisk forslag. I og med at kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt kan både gi kreft, diabetes og hjerteinfarkt, vil mindre kjøttreklame redde mange liv. Jeg håper derfor at Stortinget støtter regjeringens forslag.

(innlegget er publisert i Dagsavisen 4. januar 2016)

Det var på tide, eller, riktigere sagt, godt på overtid. Helt siden 1936 har staten, i henhold til Omsetningsloven, krevd at alle bønder som produserer kjøtt innbetaler en brøkdel fra kjøttsalget. De innkrevde pengene har vært brukt til å finansiere kjøttbransjens pr- og markedsføringsselskap - Opplysningskontoret for kjøtt. Ordningen var på sin plass i 1936, da kreft, overvekt og hjerte- og karsykdommer ikke var utbredt, og da antibiotikaresistensen ikke var et problem. I dag er alt annerledes.

Kjøttbransjens opplysningskontor er ingen nøytral opplysningsinstans, men er et pr- og markedsføringsselskap som eksisterer nettopp for å fremme (omsetning av) kjøtt og kjøttprodukter. Med årlig budsjett på mellom 70 og 80 millioner kroner har Opplysningskontoret i 80 år påvirket både store og små til å spise mer kjøtt. Penger til direkte kjøttreklame vi ser på tv kommer i tillegg. Pr-virksomheten har vært vellykket, men resultatet er trist. Kjøttforbruket har økt betydelig, og i dag er helsemyndighetene bekymret over det høye kjøttinntaket i Norge, og råder å spise mindre kjøtt.

Mens Helsedirektoratet, i likhet med verdens ledende kreftforskere og Verdens helseorganisasjon, oppfordrer til å spise mindre kjøtt, fortsetter Opplysningskontoret til å bruke skyhøye summer til akkurat det motsatte. Opplysningskontorets nettside matprat.no tilbyr oppskrifter som øker risiko for/kan gi kreft, diabetes og hjerteinfarkt.

Omfattende forskningsfunn viser at kjøtt og spesielt kjøttprodukter øker risiko for flere typer kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type to. Likevel har Opplysningskontorets pr-eksperter med sine retoriske grep og hersketeknikker bagatellisert forskningsfunn og fremstilt kjøtt som lite helsefarlig. Helsedirektoratet presenterte nylig den årlige kostholdsrapporten der man spesielt var bekymret over de yngre nordmennenes høye kjøttforbruk. Kjøttbransjens talsperson Dag Reksnes kalte derimot forskningsresultatene for «generelle påstander» i Dagsnytt 18.

Kjøttbransjens reklamekontor har heller ikke hatt dårlig samvittighet for å rette påvirkningen mot skolebarn, og har utgitt oppskriftsbok for skolefaget Mat og helse.

Selv om det for lengst er bred faglig enighet over hele verden om at kjøtt er en matvare som fullstendig er unødvendig i kosten, og som bl.a. kan erstattes av belgvekster, så bruker kjøttbransjens Opplysningskontor enorme ressurser til å skape inntrykk av at kjøtt er nærmest nødvendig for å få nok jern og protein.

Staten pålegger bønder til å finansiere et PR-selskap som pusher kjøtt på forbrukere ved å drive strategisk, langsiktig påvirkning (branding). Dette skader folkehelsen og strider mot helsemyndighetenes mål om redusert forbruk av kjøtt. Å redusere reklame- og markedsføringsbudsjett er derfor et veldig godt og tidsriktig forslag fra regjeringen. Jordbrukspolitikken angår vår helse, og det er godt på tide at statlige bidrag til markedsføring av kjøtt stoppes.

Skolemelk, overvekt og dårlig kildekritikk på forskning.no

Hvorfor er journalister og noen helsepersonell så begeistret for melk? Er kunnskapsgrunnlaget deres godt nok?

Forskning.no publiserte i desember to positive artikler om melk. Begge kunne lett skape inntrykk av at melk og melkeprotein kan forebygge overvekt, blant annet hos barn. En av artiklene er skrevet av meieribransjen selv, eller meieribransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, som også driver nettsiden melk.no, den andre er forskning.no sin egen omtale av en musestudie. Dette innlegget, med små endringer, er publisert på forskning.no

Spørsmålet er:

• om både journalister og helsepersonell har godt nok kunnskapsgrunnlag til en så stor tro på melkas evne til å beskytte mot overvekt.
• om journalister som skriver om forskning forholder seg til kunnskapspyramiden, eller om de bare er på jakt eller spennende oversktifter,
• er de lojale til sine eiere/betalende kunder/arbeidsgivere/de som betaler lonna, som har direkte eller indirekte interesser i branding av kjøtt, melk og andre norskproduserte matvarer (forskning.no eies av mange institusjoner, der flere har slike interesser).

Les også:

• Plantekostaktivisme, agendaer og dårlig kildekritikk på forskning.no
• Forskning.no er dømt i PFU, mens NTB fikk kritikk for branding av melk og kjøtt

Søker man etter systematiske oversiktsartikler på Pubmed, ser man at det overhodet ikke finnes nok data til å konkludere med at melk beskytter mot overvekt, fedme, høyt blodtrykk eller andre livsstilssykdommer.

Noen oppsummeringer viser til og med det motsatte – at melkeprotein er forbundet med overvekt hos barn og for tidlig pubertet. Meieriprodukter kan også ha flere andre helserisiki, blant annet økt risiko for kreft i prostata, og Harvard T.H. Chan School of Public Health fraråder blant annet å spise mer enn to porsjoner meieriprodukter daglig.

Les også:

• Er melk den beste og sunneste kilden til kalsium?
• Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft – en metaanalyse
• Erstatt ku-melk med havremelk og soyamelk

Alt dette i motsetning til matvarer som belgvekster, fullkorn, nøtter og grønnsaker, som ikke bare er gode kilder til næringsstoffer men som i tillegg har så mange godt dokumenterte helseeffekter at internasjonale helseinstanser anbefaler å spise mer av disse.

Mye melkeprotein kan gi overvekt

Den ene artikkelen viser til en musestudie der melkeprotein ikke førte til overvekt hos mus, i motsetning til protein fra kjøtt og fisk. Overskriften i artikkelen lyder dog noe mer positivt: «Proteinene som finnes i melk og ost kan ha en spesiell evne til å holde deg slank…»

Når det gjelder melkeprotein og barn, så er resultatene helt motsatte enn når det gjelder mus. Studieoppsummeringer konkluderer med at høyt inntak av melkeprotein hos barn kan øke risiko for overvekt senere i livet, og at høyt inntak av protein fra dyreriket kan føre til for tidlig pubertet. Les mer om animalsk protein her

Den andre artikkelen, produsert av meieriindustriens markedsføringsorgan, kan skape inntrykk av at barn som drikker (mer) melk har større sjanser til å unngå fedme og overvekt. Her står det at «Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt på Sykehuset i Vestfold, mener at magre meieriprodukter og lette melkevarianter kan bidra til å redusere overvekt blant barn og unge.» Men leser man artikkelen, klarer man ikke finne at overlegen virkelig hadde sagt dette.

Les også: Skolemelkordningens hovedformål, ifølge meieribransjen, er rekruttering av framtidige melkedrikkere

Hvis man sammenligner inntaket av lettmelk med sukkerholdig brus, kan brus trolig gi høyere risiko for overvekt enn lettmelk. Men er melk i seg selv egnet til å forebygge overvekt? Hva hvis man erstatter sukkerholdig brus med lettbrus eller med vann, fremfor melk? Og hvorfor tror man at barn ikke kommer til å drikke brus i tillegg til lettmelk, men bare isteden?

En systematisk litteraturgjennomgang basert på en stor internasjonal kunnskapsoppsummering om kosthold og helse, nordiske næringsstoffsanbefalinger, konkluderer med at barn med høyt inntak av animalsk protein har økt risiko for overvekt og tidligere pubertet.

Kan melk og ost beskytte mot overvekt, diabetes og høyt blodtrykk?

En litteraturgjennomgang fra 2016 Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review utført av en av verdens største eksperter på kosthold og forebyggende medisin/folkehelse Dariush Mozaffarian har sett på hvilke matvarer som kan anbefales som helsefremmende, det vil si kan forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, overvekt og fedme, og diabetes type to. Verken melk, melkefett eller melkeprotein var blant slike matvarer/næringsstoffer.

En annen metaanalyse og systematisk litteraturgjennomgang fra 2016 har sett på sammenheng mellom melkeinntak, overvekt og blodtrykk, og har tatt i betraktning noen genetiske egenskaper (ved å bruke en ny forskningsmetode – mendelsk randomisering). Konklusjonen er at den tilsynelatende gunstige sammenhengen mellom melk og overvekt trolig er betinget av begrensningene ved de vanlige observasjonelle studiene.

Er skolemelk viktig for barna eller for næringen?

Meieribransjens markedsføringsorgan Melk.no, eller Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, skriver i Melkemelding 2014, på side 11, følgende om sine formål, nemlig at melk.no skal (min utheving)

«bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som nødvendige deler av et sunt kosthold.»

Om skolemelkeordningen skriver Tine SA følgende i Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen:

«Skolemelkordningen – formål
Hovedformåletmedordningeneratdenskalbidratilå  etablereen positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»

Og videre:

«For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.»

«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger.»

Næringsrikt kosthold uten melk

Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk siden de ikke tåler melkesukker. Dette betyr at melk er en matvare mennesker fint kan klare seg uten.

Alle de viktige næringsstoffene kan fås med andre, mye sunnere matvarer. Helsedirektoratet har uttalt at kosthold uten noen som helst matvarer fra dyreriket kan settes sammen slik at det gir nok næringsstoffer, og at barn som ikke drikker kumelk utvikler seg normalt.

At næringen driver med branding av sine produkter er forståelig. Men hvorfor journalister og helsepersonell er så begeistret over melk – det lurer jeg veldig på.

Kilder:

1—-

«Ett högt intag av animalieproteiner, framför allt från mjölkprodukter, under de första levnadsåren kan bidra till ökad tillväxt och högre BMI i barndomen samt är relaterat till tidigare pubertet och ökad risk för övervikt och fetma senare i livet…”

Kilde: Sara Ask og Åsa Strindlund, Läkartidningen 11/2014: Vegetarisk http://www.lakartidningen.se/Klinik-och-vetenskap/Klinisk-oversikt/2014/03/Vegetarisk-mat-ar-bra–aven-for-sma-barn/mat är bra – även för små barn

2—

«Increased intake of animal protein in childhood is probably related to earlier puberty.»

«In conclusion, the intake of protein among children in the Nordic countries is high and may contribute to increased risk of later obesity»

Hörnell A, Lagström H, Lande B, et al. Protein intake from 0 to 18 years: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food Nutr Res. 2013;57. doi: 10.3402/fnr.v57i0.21083

3—

“A higher animal, especially dairy, protein intake at 12 mo may be associated with an unfavorable body composition at 7 y. The age of 5-6 y might represent another critical period of protein intake for later obesity risk.”

Kilde: Günther AL, Remer T, Kroke A, et al. Early protein intake and later obesity risk: which protein sources at which time points throughout infancy and childhood are important for body mass index and body fat percentage at 7 y of age? Am J Clin Nutr. 2007;86:1765-72.

4—

Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/ajcn.113.067157

5—Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.

6—-

«There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day.  Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.»

Harvard T.H. Chan School of Public Health, Calcium and Milk

• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/
• http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

7—

«Evidence-informed dietary priorities include increased fruits, nonstarchy vegetables, nuts, legumes, fish, vegetable oils, yogurt, and minimally processed whole grains; and fewer red meats, processed (eg, sodium-preserved) meats, and foods rich in refined grains, starch, added sugars, salt, and trans fat. More investigation is needed on the cardiometabolic effects of phenolics, dairy fat, probiotics, fermentation, coffee, tea, cocoa, eggs, specific vegetable and tropical oils, vitamin D, individual fatty acids, and diet-microbiome interactions.»

Kilde: Mozaffarian D. Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review. Circulation. 2016 Jan 12;133(2):187-225. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.115.018585. Review. PubMed PMID: 26746178; PubMed Central PMCID: PMC4814348.

8—

«CONCLUSIONS: Our study supports that LP is positively associated with obesity, suggesting that the negative association of milk intake with obesity is likely due to limitations of conventional observational studies. Our findings also do not support that increased milk intake leads to lower BP.» «There were no reliable meta-analytical associations between LP and blood pressure, thus not supporting the notion that milk intake is causally associated with lower blood pressure.»

Kilde: Hartwig FP, Horta BL, Smith GD, de Mola CL, Victora CG. Association of lactase persistence genotype with milk consumption, obesity and blood pressure: a Mendelian randomization study in the 1982 Pelotas (Brazil) Birth Cohort, with a systematic review and meta-analysis. Int J Epidemiol. 2016 Oct;45(5):1573-1587. PubMed PMID: 27170764; PubMed Central PMCID: PMC5100608.

9—

”Noen få studier viser at barn som får vegankost kan vokse langsommere, men veksten er likevel innenfor normalområdet.”

Helsedirektoratet. Vegetarisk kosthold. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn

Meieriindustrien om skolemelkordningen

Lenker til meieribransjens interne dokumenter og korrespondanse er i egne lenker her http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Tines-usmakelige-jakt-pa-nye-melkekunder–Hilde-Valbjorn-Hagelin-11042b.html

10—«Skolemelkordningen – formål Hovedformåletmedordningeneratdenskalbidratilå  etablereen positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»  (side 2).

Fra Tine SA til Statens Landbruksforvaltning. TIL: SLF  FRA: TINE   NOTAT Dato:21.5.2014 Roald Nes. Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen.

Tilbakespill fra Melk.no til evaluering av skolemelkordningen, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Underskrevet Oslo 9.3.15 Ida Berg Hauge.

—Melk.no skal «bidra til at alle skal OPPLEVE melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold» (Melkemelding 2014, s. 11, min utheving. http://www.joomag.com/magazine/melkemelding-2014/0998530001430833290?short).

—DOKUMENT : Tilbakespill fra Melk.no til evaluering av skolemelkordningen, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Underskrevet Oslo 9.3.15Ida Berg Hauge

«Skolemelk er viktig både i et ernærings- og et rekrutteringsperspektiv -Det er viktig å fortsatt fremme skolemelkordningen i bransjen, både i industrien og hos Melk.no -Melk.no har gjennom ti år hatt fokus på skolemelk, men det er blitt brukt mindre ressurser på dette de siste årene -Oppslutningen om skolemelk har vært dalende de senere årene. Det er flere årsaker til dette blant annet produktutvalget, mangel på interesse for skolemelk blant foreldre og samfunnet for øvrig og konkurrerende drikker. -Både industrien og Melk.no har viktige roller inn i ordningen. Melk.no kan bidra med å bygge kunnskap og holdninger blant foreldre, lærere, elever og opinionsledere i forhold til betydningen av skolemelk. Industrien bidrar blant annet med distribusjon, og produktutvikling -Oppslutningen om skolemelk bør ha mål om å økes til godt over 50 % oppslutning -Hvis deler av subsidiene blir borte bør midler benyttes til andre tiltak. Et forslag er incitamenter til skolen for å få økt fokus på skolemelk.» side 1

«Melk.no ønsker å være ambassadør for skolemelk: -Melk.no ønsker å ha en aktiv rolle inn i skolemelk og det bør brukes mer ressurser enn det som er blitt brukt tidligere. Melk.no ønsker å lede et «fremsnakkingsprosjekt». Her samles all analyse av markedet sammen med erfaringsbaserte tiltak fra inn- og utland. Det bør inkluderes midler til kunnskaps og holdningsskapende arbeid blant skoler, elever, foreldre og opinionsledere gjennom bruk av blant annet betalte, egne, sosiale og fortjente medier.» side 1

«For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.» side 1

«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger. Derfor er Melk.no av den oppfatning at det er viktig å fortsatt ha en skolemelkordning. For høyest mulig oppslutning er det essensielt med ulike type tiltak fra bransjen.» side 2

«Det er også brukt betydelige ressurser til å møte presseutspill og spre positive saker om skolemelk – ikke minst skolemelk med smak. Melk.no har tatt initiativet til flere møter med helse- og kunnskapsmyndigheter og andre opinionsledere for å få økt fokus på betydningen av skolemelk. I de senere årene har vi brukt mindre midler på skolemelk enn før. Dette i påvente av avklaring fra eierne om Melk.nos rolle i forhold til skolemelk. Vi har likevel opprettholdt undervisning, presseberedskap og – utspill, utviklet vårt digitale undervisningsmateriell samt arrangert seminarer for pedagoger med fokus på både melk generelt og skolemelk spesielt.»

«Selve skolemelksalget utgjør en beskjedent andel av totalt melkevolum, men vår vurdering er at skolemelken likevel er viktig for opprettholde volumet blant fremtidige melkedrikkere.» side 4

Mindre kjøttforbruk vil gi gevinst for helse og klima

Istedenfor å satse på kjøttproduksjon burde staten satse på større produksjon og forbruk av sunne, proteinrike og stadig mer populære matvarer som erter og bønner. Sammen med Arne Grønlund, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, har jeg en kronikk på nett på forskning.no. Publisert 16. oktober 2016.

Verdens areal med fulldyrket jord utgjør i underkant av to dekar per person. Dette tallet blir stadig mindre som følge av en økende befolkning og nedbygging og ødeleggelse av dyrket jord.

En norsk gjennomsnittlig forbruker legger beslag på cirka tre dekar fulldyrket jord. Nærmere halvparten av dette arealet, 1,2 dekar, blir brukt til produksjon av storfekjøtt. 1,3 dekar blir brukt til produksjon av andre animalske matvarer og 0,5 dekar til produksjon av vegetabilsk mat.

Utslipp av klimagasser

Produksjon av storfekjøtt bidrar til cirka 35 prosent av klimagasser fra norsk jordbruk, men bare seks prosent av energien i norskprodusert mat.

I Norge har storfekjøtt tradisjonelt blitt produsert i kombinasjon med melkeproduksjon, fra utrangerte melkekyr og avkom fra melkekyr. Høyere ytelse i melkeproduksjonen har ført til færre kyr og mindre kjøtt.

Man har forsøkt å kompensere nedgangen med å øke produksjonen basert på spesialisert kjøttfe, såkalte ammekyr. Men ved denne produksjonen blir klimagassutslippene per kilo kjøtt om lag dobbelt så stor som ved kombinasjonen med melkeproduksjon. Årsaken er at utslippene fra den voksne ammekua må belastes kjøttproduksjonen, mens utslippene fra melkekua blir belastet melkeproduksjonen.

Dersom vi hadde redusert forbruket til det vi produserer i kombinasjon med melk, og økt forbruket med vegetabilsk mat, ville klimagassutslippene fra norsk landbruk blitt redusert med 14 prosent. I stedet ønsker politikerne å øke produksjonen. Da vil klimagassutslippene fra landbruket øke betydelig.

Drøvtyggere kan leve av gras, som ikke kan nyttes til menneskemat. Med ved dagens fôringspraksis bruker storfe omtrent like mye kraftfôr per kilo kjøtt som svin og fjørfe.

En betydelig del av den spesialiserte kjøttproduksjonen foregår på jord hvor det kan dyrkes korn. Hvis vi hadde produsert korn på disse arealene, i stedet for gras til storfe, ville vi produsert langt mer mat i Norge.

Rødt kjøtt og helse

Det er bred faglig enighet om at rødt kjøtt, altså kjøtt fra storfe, sau og gris, ikke er helsefremmende. En fersk litteraturgjennomgang viser at rødt kjøtt, både bearbeidet og ubehandlet, øker risiko for flere sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og noen typer kreft.

Flere institusjoner, blant annet Verdens helseorganisasjon, mener det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykk- og endetarm, som er den mest utbredte kreftformen i Norge.

Skal vi følge anbefalingene til blant annet The Worlds Cancer Research Fund, bør det gjennomsnittlige forbruket av rødt kjøtt i befolkningen ikke være høyere enn 300 gram per uke, mens forbruket av bearbeidede produkter av både rødt og hvitt kjøtt bør unngås fullstendig.

I Norge spiser vi i gjennomsnitt cirka 1 kilo rødt kjøtt per uke og halvparten av forbruket består av bearbeidet kjøtt.

Vegetarkost reduserer risiko for sykdommer

En norsk litteraturgjennomgang viser at både vegetarisk og et mer plantebasert kosthold fører til redusert risiko for de samme sykdommene. Bevisene er sterkest for redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

En studie fra Oxford har sammenlignet tre typer kosthold: kosthold i henhold til offentlige anbefalinger, vegetarisk og vegansk kosthold. 

Kosthold i henhold til offentlige internasjonale kostholdsråd, som innebærer redusert mengde rødt kjøtt, ville bidra til å forebygge for tidlige dødsfall og redusere helseutgifter og utslipp av miljøgasser.

Vegetarisk kosthold, eller kosthold uten kjøtt og fisk, kom i Oxford-studien tydelig bedre ut enn kosthold i henhold til offentlige anbefalinger. Vegansk kosthold, eller kosthold uten noen som helst matvarer fra dyreriket, kom aller best ut. 

Egner seg for folk i alle livsfaser

I Norge har Helsedirektoratet nylig utgitt en rapport hvor de beregnet store samfunns- og helsegevinster ved å følge råd om å redusere forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt.

Bekymringer om at kjøtt er nødvendig for å ha et fullverdig kosthold og god helse hører det forrige årtusenet til. Helsedirektoratet har, i likhet med mange andre institusjoner innen helse og ernæring, konkludert på sine nettsider med at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Når staten vurderer kjøttproduksjon bør man ta i betraktning to ting: at kjøtt er en vare man fint kan klare seg uten, samt at kjøtt både innebærer risiko for blant annet kreft og hjerte- og karsykdom og økte helseutgifter.

Istedenfor å satse på kjøttproduksjon burde staten satse på større produksjon og forbruk av sunne, proteinrike og stadig mer populære matvarer som erter og bønner.

Vi kan i realiteten ifølge en rapport fra AgriAnalyse, 2014 øke dyrkning av belgvekster med 40 ganger i Norge.

Fullverdig kosthold til beste for helse, miljø og matproduksjon

Vi mener ikke at alle nordmenn skal legge om til et 100 prosent plantebasert kosthold.

Poenget er at vi kan ha et fullverdig kosthold, som er bedre for helse og miljø, dersom vi reduserer kjøttforbruket til det som er anbefalt av WHO.

Vi synes derfor det er nedslående at husdyrforskere, som vi forventer skal bidra med balansert informasjon innenfor sitt fagfelt, fremstår som påvirkningsagenter for kjøttindustrien og oppfordrer til økt kjøttforbruk.

Det blir nærmest som om energiforskere skulle oppfordre til økt energiforbruk eller jordforskere skulle oppfordre til økt nydyrking i stedet for å produsere mer mat på eksisterende dyrket jord.

Det kan dyrkes mye planteprotein i Norge

Det kan dyrkes mye mer menneskemat i Norge enn det skjer i dag. Bønner, erter, poteter, kål er noen gode eksempler. Det er en utbredt misoppfatning at i Norge kan man nesten utelukkende dyrke mat til dyr, som gress og noen kornsorter som "ikke er egnet som menneskemat". Norge er dekket med snø store deler av året, derfor er det ikke helt riktig å si at Norge er et "grasland". Å si at Norge er et "grasland" er en dårlig unnskyldning til å øke kjøttproduksjon i Norge. Sammen med seniorforsker ved NiBio - Norsk Institutt for Bioøkonomi Arne Grønlund har jeg en kronikk på trykk i Nationen 29. oktober 2016 ( http://www.nationen.no/kronikk/helseskadelig-og-unodvendig-2/ ):

I avisen Nationen har det i høst vært en til dels heftig debatt om grasbasert kjøttproduksjon, om den er klimavennlig og om den er nødvendig for å utnytte dyrkingspotensialet og for å dekke matbehovet for en økende befolkning i Norge.

Men det er et viktig aspekt ved kjøttproduksjon som er utelatt i debatten, nemlig folkehelse. Nordmenn spiser allerede omlag dobbelt så mye rødt kjøtt som helsemyndighetene regner som øvre trygg grense. Å dyrke mer gras for å produsere mer kjøtt er derfor en dårlig ide, også hvis det skal bidra til en mer bærekraftig og klimavennlig matproduksjon. Kjøtt fra drøvtyggere bidrar til 50 prosent av klimagassutslippene fra landbruket i Norge, men bare 8 prosent av matproduksjonen, målt som energi.

Påstander om at grasbasert kjøttproduksjon bidrar til økt matproduksjon er ikke helt i samsvar med virkeligheten. At det bare er drøvtyggere som kan foredle gras til mat er lite relevant, siden disse dyrene er svært ineffektive til kjøttproduksjon, og bruker ved vanlig fôringspraksis betydelig mengder kraftfôr, inklusiv soya fra Brasil.

Produksjon av sunne matvarer som f.eks. havre, poteter, ulike typer kål, erter og bønner gir langt mer mat enn husdyrbasert produksjon. Husdyrene forbruker mer energi, protein og annen næring enn det de produserer i form av spiselig mat.

Det er en utbredt misforståelse at områder som ikke er egnet til korndyrking, bare kan brukes til grasproduksjon. Faktum er at poteter og en rekke grønnsaker kan dyrkes nesten over hele landet, bare med unntak av de mest værharde områdene i Finnmark.

Etterspørselen etter kjøtt er ikke oppstått i et vakuum, men er i stor grad styrt av staten og reklame. Opplysningskontoret for egg og kjøtt bruker flere titalls millioner kroner, såkalt omsetningsavgift, per år på å fremme kjøttforbruket. I tillegg til reklame og butikkjedenes prispolitikk, der kjøttet selges billigere og grønnsaker dyrere. Dette innebærer i praksis at kjøtt sponses av de som kjøper grønnsaker.

Kjøtt og evolusjon: Er det å få barn det samme som å være frisk?

Det å overleve og det å være frisk er ikke det samme. Men det er mange som tror at siden mennesker kan fordøye kjøtt så er det en selvfølge at kjøtt ikke kan være helseskadelig.

Tidsskriftet for den norske legeforening trykket 11.10.2016 innlegg mitt innlegg, i rille som lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold. Innlegget er et svar på et innlegg der Tor-Erik Widerøe problematiserer og kompliserer konklusjoner til flere store fagpaneler om at kjøtt er helseskadelig. :

«Det at mennesker genetisk sett er tilpasset til å kunne fordøye kjøtt er på ingen måte ensbetydende med at rødt kjøtt ikke er kreftfremkallende – i motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser debattinnlegget til Tor-Erik Widerøe (1).

Widerøe problematiserer, ut fra et evolusjonsperspektiv, konklusjonen til Verdens helseorganisasjon at det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende (2). Konklusjonen er et resultat av en grundig og systematisk litteraturgjennomgang, der usikkerhetene om sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og DNA-forandringer er tatt i betraktning, slik Widerøe påpeker.

Evolusjon omhandler danningen og endringen av arter. Tykktarmskreft og de fleste andre typer kreft, likeså hjerte- og karsykdommer, utvikler seg som regel lenge etter at man har fått og fostret opp avkommet sitt. At individer innen en art bør være kreft- og ellers sykdomsfrie og leve lengst mulig, er neppe viktig for at arten skal kunne klare seg. Med andre ord: Å kunne fordøye kjøtt var viktig for å overleve, ikke for unngå kreft som gammel.

Selv om det er interessant å forske videre på kjøtt og kreft, mener jeg likevel at det å erstatte mesteparten av kjøttet i kosten med belgvekster samt å ha et hovedsakelig plantebasert kosthold ellers er det tryggeste og sunneste for moderne mennesker. I og med at kjøtt er en matvare vi fint kan klare oss uten (3), ser jeg ingen grunn til å ta risikoen.

I motsetning til forskning om kjøtt finnes det mye forskning som konkluderer med at belgvekster kan gi flere helsefordeler (4, 5), og at mer plantebaserte kosttyper er sunnere enn et vanlig vestlig, animalskbasert kosthold (6, 7).

Det er viktig ikke å skape falsk trygghet. Ja, det er fortsatt mye vi ikke vet, men vi har allerede sterke bevis for at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, øker risikoen for sykdom (6, 7).»

Publisert: 11. oktober 2016

Nr. 18, 11. oktober 2016Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1507-8DOI: 10.4045/tidsskr.16.0792

Kjøtt, hjerneutvikling og hjernestørrelse

Det er flere studier som har koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum, blant annet denne og denne

I dag er kjøttfritt kosthold nettopp det kosthold som kan forebygge flest for tidligere dødsfall, samt i størst mulig grad redusere helsebudsjett og klimagassutslipp. Dette er konklusjonen til Harvard-forskere som har gjort beregninger på bakgrunn av materialet fra en stor folkehelseundersøkelse ved Verdens helseorganisasjon. Les mer her.

Norsk melkeproduksjon - landbrukets snarveier

Ifm. reklamekronikk for norsk meieriindustri skrev jeg en kritisk kommentar som var publisert på NRK Ytring https://www.nrk.no/ytring/landbrukets-snarveier-1.13122724

Norsk husdyrhold bidrar til å skape antibiotikaresistensen som mennesker kan dø av. Selv om Norsk Landbrukssamvirke prøver å hevde det motsatte, tar de snarveier for å øke effektiviteten. Norsk Landbrukssamvirke hevder at norske kuer er de sunneste i verden. Men økte effektivitetskrav krever likevel bruk av antibiotika, og det kan ikke forsvares, hevder kronikkforfatteren.

I motsetning til det Kristin Taraldsrud Hoff fra Norsk Landbrukssamvirke skriver i noe jeg vil kalle for en reklamekronikk for norsk husdyrhold, er det ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika. Og grunnen til dette er snarveier som også norsk husdyrhold velger å ta, for å gjøre matproduksjonen mest mulig lønnsom.

Ett av eksemplene er at minst 15 % av norske melkekuer får jurbetennelse, en tilstand som krever antibiotikabehandling. Dette fremgår av næringens egen rapport. Høye ytelses- og inntjeningskrav har ført til at dagens melkekuer er blitt mye mer effektive og «produserer» betydelig mer melk enn for 80 år siden, noe som kan være en medvirkende årsak til at kuene får jurbetennelse.

Det er ikke sant at Norge virkelig er god på å holde dyrene friske uten bruk av antibiotika.

Snarveier – også i Norge

En av snarveiene i norsk husdyrhold er at dagens kuer spiser store mengder kraftfôr – konsentrert fôr laget av korn og soya, tilsatt store mengder vitaminer og mineraler, noe som bidrar til at kuer klarer å produsere mye mer melk enn hvis de bare hadde spist gress og høy. Antibiotikabruken på grunn av denne snarveien er med på å skape resistente bakterier som mennesker kan dø av.

I og med at mennesker fint og sunt kan leve uten melk og kjøtt, har jeg vanskelig for å forsvare den type husdyrhold som krever antibiotika. Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Spørsmålet er om eneste løsning er å bytte ut animalske produkter med plantebaserte produkter. Her er svaret at med alternative driftsformer ville behovet for antibiotika trolig vært mindre – men dessverre ikke til å unngå.

Kumelk kan fint, og med stor helsefordel, erstattes med norskprodusert havremelk.

Må endre både landbruk og kosthold

Uansett hvilken måte man holder husdyr på og hvilket fôr husdyrene spiser, vil de som levende vesener kunne få betennelser og ha bruk for antibiotika. Akkurat slik som oss mennesker. Mens vi kvinner kan få betennelse i bryster når vi ammer, kan kuer få jurbetennelse.

Dette er det ikke mulig å komme utenom. Så hvis vi som samfunn virkelig vil ha så lite resistente bakterier som mulig – ja, da må vi faktisk gjøre noe med landbruket og kostholdet vårt.

At 68 EU-borgere dør daglig av resistente bakterier og at Tyskland (som også har mange flere husdyr og blant annet derfor) bruker mer antibiotika enn Norge, er en dårlig grunn til å forsvare antibiotikabruken i Norge, når man fint kan klare seg uten.

Reklame for kjøtt og melk på forskning.no - felt i PFU, NTB fikk kritikk av PFU

Forskning.no var 23.08.2016 felt av Pressens faglige utvalg for brudd av Vær varsom plakatens §2.6. Betalte artikler «fra forskningsmiljøene» er innholdsmarkedsføring og må merkes som kommersielt innhold, sa PFU. Jeg var en av tre klagere (les oppsummert klage her) . Mens jeg ventet på behandling i PFU, ønsket jeg likevel å skape oppmerksomhet rundt saken, uavhengig av PFUs avgjørelse og sendte derfor et debattinnlegg til Klassekampen som tidligere omtalte en rapport «Bruksmangfold – en analyse av nordmenns nyhetskonsum» 

Les mer om saken på Journalisten.no  Saken er også omtalt på NRK.no, DN.no, Klassekampen, Dagligvarehandelen og Medier24.no

Dette innlegget var på trykk i Klassekampen samme dag, 23. august.

Urovekkende innholdsmarkedsføring på forskning.no

Saker på forskning.no som er merket ”Fra forskningsmiljøene…” er innholdsmarkedsføring fra forskning.no sine eiere. Tirsdag 23. august vil PFU avgjøre om forskning.no har brutt Vær varsom-plakaten i en slik sak.

I juni hadde en rådgiver fra NMBU en artikkel på forskning.no hvor hovedbudskapet var at kjøtt og melk er sunt og at det ikke er grunn til å hoppe på trenden med å kutte ut disse matvarene.

Dette budskapet går mot oppsummert forskning med evidensgrad 1. Oppsummert forskning utført av bl.a. WHO konkluderer med evidens grad 1 (overbevisende dokumentasjon) for at kjøttprodukter er kreftfremkallende, og evidens grad 2a (sannsynlig dokumentasjon) for at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende for mennesker.

Det er altså like sikkert at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende som at tobakk er kreftfremkallende.

Til tross for dette var det altså en sak på selveste forskning.no som påstod at kjøtt er sunt. Hvordan kan dette skje? Svaret er innholdsmarkedsføring.

Mange har sikkert fått med seg det siste innen markedsføring, nemlig saker på nyhetsmedier som ser ut som vanlige nyheter, men som faktisk er innhold skrevet for eller av betalende kunder.

Mange vet sikkert at Aftenposten og VG benytter seg av dette. Du har kanskje lagt merke til at noen av sakene deres er merket med ”annonsørinnhold” og har navnet eller logoen til en kommersiell aktør påklistret?

Eller kanskje er du blant de 1 av 5 som ikke ser forskjell på denne nye formen for reklame og nyheter? Reklamefinansierte tekster i norske aviser er så vanskelige å skille fra redaksjonelt innhold at hver femte leser ikke oppdager forskjellen, skriver NTB. Det var rapporten «Bruksmangfold – en analyse av nordmenns nyhetskonsum» som avdekket problemet.

– Den skjulte reklamen er sleip og vanskelig å oppdage. Vi vet ikke om vi blir utsatt for den eller ikke, uttalte generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund til Klassekampen.

Vi vil likevel mene at denne formen for reklame er lettere å oppdage på Aftenposten og VG enn på forskning.no.

Grunnen til dette er at Aftenposten og VG bruker teksten ”Annonsørinnhold” og setter på navnet eller logoen til kunden de skriver på oppdrag fra. Forskning.no er på sin side mer subtile. De merker kun innholdsmarkedsføringssakene med teksten ”Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra (navn på aktør)”.

Vi er villige til å vedde et større beløp på at de fleste av leserne til forskning.no ikke skjønner at teksten ”Fra forskningsmiljøene...” betyr at saken er innholdsmarkedsføring. Når noe kommer ”fra forskningsmiljøene” er det naturlig å tenke at man får objektivt, fritt og uavhengig innhold.

Det ligger også fjernere fra manges tankegang at forskningsmiljøene driver markedsføring på denne måten. De er jo ikke kommersielle aktører og selger ikke produkter. Men dette er noe av problemet med innholdsmarkedsføring. Stavrum i PFU peker på at er det en utfordring at innholdsmarkedsføring ikke alltid selger et produkt. Det kan også være en annen agenda - for eksempel omdømmebygging.

Vi tror neppe at NMBU forsøker å bygge omdømme ved å argumentere mot oppsummert forskning med evidensgrad 1. Men kanskje har de en agenda vi ikke kjenner til? Kanskje er det bindinger til kjøttbransjen som gjør at de hevder at kjøtt er sunt?

Når leseren tror hun får objektivt innhold når det ligger en agenda bak – økonomisk eller annet - er det et problem.

Neste problem med forskning.no er at forskningsmiljøene som skriver for dem ikke er hvem som helst – de er faktisk betalende samarbeidspartnere. NMBU betaler ca. 400.000 kr i året for samarbeidet.

Nå begynner det virkelig å bli problematisk her. Og her har vi det. Dette er bakgrunnen for at NMBU på forskning.no kan spre informasjon som går mot oppsummert forskning med evidensgrad 1.

Kjennelsen i PFU har ikke falt ennå, så vi kan ikke påstå at forskning.no bryter regelverket. Men vi mener at hvis dette faktisk er tillatt, ja – da er det noe galt med regelverket.

Innlegget er skrevet av Hilde Valbjørn Hagelin, samfunnsviter og strategisk rådgiver

og Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold

Fem ting du bør huske på hvis du vil spise lite kjøtt og melk

I juni var jeg intervjuet av journalist Amalie Solnørdal Nærø ved kk.no Jeg ble spurt om hvilke råd jeg kunne gi for dem som spiser lite kjøtt eller som vil kutte ut kjøttet helt, for å unngå mangel på vitaminer og mineraler.

Intervjuet er så publisert på KK sine nettsider. Her er et par utdrag fra intervjuet:

VEGETAR: Det er flere ting du bør være obs på om du spiser lite kjøtt eller vurderer å kutte det helt ut.

5 ting du må huske hvis du spiser lite kjøtt

Slik unngår du vitaminmangel.

Amalie Solnørdal Nærø Journalist

Du har sikkert fått med deg trender som «Meat free Monday» eller lagt merke til at det finnes flere vegetariske alternativer i butikken enn det gjorde for noen år siden? Er du kanskje en av dem som ønsker å bli totalt kjøttfri, men ikke er helt sikker på hvordan du skal gå frem? 

Lege Tanja Kalchenko forteller at det er ting du må tenke på dersom du skal ta skrittet mot å bli vegetarianer. - Kutter du ut kjøtt, kanskje også fisk, og eventuelt også egg og meieriprodukter, er det viktig å erstatte disse med næringsrike og sunne matvarer fra planteriket, sier hun. 

Kalchenko er også leder i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold og har tips til hvordan du får en myk overgang til vegetarlivet. 

1: Spis belgvekster!

Kjøtt kan erstattes med belgvekster, både i middager og som pålegg, ifølge legen. Belgvekster er erter, bønner, linser og kikerter. Kalchenko anbefaler at du finner deg din favoritt – og lærer å bruke krydder for god smak. 

2: Ikke vær redd for å bruke soya

- Bruk tofu, soyamelk og soyayoghurt. Soya er næringsrikt og bidrar med sunne plantestoffer som ikke finnes i matvarer fra dyreriket, sier Kalchenko.

3: Sunt og viktig fett 

Det er viktig å få i seg riktig fett. Kalchenko minner om at nøtter, kjerner og frø allerede anbefales som en del av et sunt kosthold, uansett om du er vegetarianer eller ikke. Likevel kan nøtter være fint å huske på dersom du skal inn i et vegetarisk kosthold.

- Nøtter inneholder også en del protein, fiber, vitaminer og mineraler.

4: Gode kilder til jod

Fordi det finnes få vegetariske kilder til jod, kan det være enklere for en vegetarianer å oppleve jodmangel. 

- Meieriprodukter og fisk er de viktigste kildene til jod i norsk kosthold. Reduserer du inntaket av disse, eller kutter det fullstendig ut, er det viktig å ha andre gode kilder til jod, forteller legen.

Hun trekker frem tang og tare (!) som sunne matvarer med mye jod. Å få tak i tang og tare kan derimot være litt vanskelig. Du må for det meste til helsekostbutikker. Der kan du blant annet få kjøpt tangmel, og en fjerdedel av en teskje per dag er nok.

5. Husk gulrøtter, brokkoli og andre grønnsaker, frukt og bær!

Dette gjelder så klart for alle typer sunt kosthold, også dersom du har bestemt deg for å kutte ut kjøtt. 

- Både frosne og ferske grønnsaker, frukt og bær er sunne. Rå, dampet, bakt, kokt og stekt. Og ikke minst grillet – nå i grillsesongen!

Les hele intervjuet på KK.no her

Overdrevet at melk er viktig for barn - intervju i foreldre.no

Meieribransjen er nå i sving med å pushe produktet sitt på store og små, og utnytter (misbruker?) den nye rapporten om lavt jodinntak hos over halvparten av norske gravide. Jeg var, sammen med en privatpraktiserende helsesøster Tone Aanderaa, intervjuet av journalist Linn Merete Rognø, og intervjuet er publisert på nettsteder foreldre.no og deretter på abcnyheter.no

Her er noen utdrag fra intervjuet.

- Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk en gang. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke melkesukker, fordi enzymet laktase som spalter opp melkesukker, laktose, forsvinner gradvis hos barn, og er nesten borte til alderen der barn begynner på skolen.

Det forteller overlege og spesialist i medisinsk radiologi, Tanja Kalchenko.

Les også: Vegetarmat er bra for barn - intervju med Helsedirektoratets Henriette Øien, lege og forsker Lars T. Fadnes og meg på nettstedet klikk.no

Tone Aanderaa, privatpraktiserende helsesøster, sykepleier og kostholdsveileder ved Toneaanderaa.no, er også skeptisk til ensidig informasjon om viktigheten av melk i barns kosthold.

- I Norge vokser vi opp med at melk nesten er livsviktig for barns utvikling, noe jeg synes er vel overdrevet, sier Aanderaa.

Ifølge Kalchenko vil et overdrevet inntak av melk ha både korttids og langtids negative konsekvenser:

- Korttidskonsekvensen er at for mye melk reduserer opptaket av jern i mage-tarmsystemet, og kan forårsake jernmangel. Langtidseffekter av overdrevet melkeinntak kan blant annet være overvekt og prostatakreft, sier overlegen.

Hun mener at norsk kumelk hovedsaklig kommer fra kuer som er drektige.

- Melken inneholder kjønnshormoner som østrogen progesteron, noe det forskes på og noe som ikke nødvendigvis er bra for mennesker, sier Kalchenko videre.

Kalchenko støtter Nasjonalt råd for ernæring når det gjelder jod:

- Det er veldig viktig med tilskudd av jod hvis man kutter ut melk. Men jodmangelen som den nye rapporten peker på, skyldes ikke for lavt inntak av melk, mener overlegen.

Ifølge Kalchenko skyldes jodmangelen blant befolkningen at den norske ernæringspolitikken har satset på at folk skal få i seg jod via kumelk i stedet for å berike andre matvarer med jod:

- Slik gjør de i andre land som Tyskland, Danmark og Sverige i tråd med WHO sine anbefalinger. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt, sier hun.

Overlegen syns at folk bør få vite om hvilke jodtilskudd som finnes.

- Det er over halvparten av gravide som har jodmangel. De klarer neppe å rette opp mangel gjennom kost alene, noe rapporten understreker på side 61. Rapporten gir faktisk klar dosering på jod, for dem som ikke drikker mye melk, understreker Kalchenko.

Hun er enig i at melk er den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet, men mener at grunnen til dette er at norske myndigheter frem til nå ikke har ønsket å berike salt med jod slik de gjør i andre land:

- Og dette er grunnen til at vi nå har jodkrisen. Melk er altså ikke tilstrekkelig kilde til jod - med mindre man drikker skyhøye mengder, sier overlegen.

----------

Meieribransjens markekdsføringskontor ved Guro Waage (som bruker sin utdannelse innen ernæring til å fremme produkter som neppe kan bidra til bedre folkehelse, og som glemmer at hun ga Hippokrates løfte som helseperson, der primum non nocere, eller aldri skade, er et viktig prinsipp) fikk komme med sin uttalelse: "Ernæringsrådgiveren forteller at Opplysningskontoret for meieriprodukter støtter seg til myndighetene som anbefaler et daglig inntak av melk, også til barn. – Det ville de nok ikke gjort om det var så mye risiko ved å innta det, sier hun." Her unnlater meieriindustriens lakei med universitetutdannelse å si at norske kostholdsråd baserer seg på et vanlig norsk kosthold, og kostholdet er i sin tur påvirket av næringens massive, politisk styrte (Omsetningsloven fra 1936) propaganda. Meieribransjen er selvsagt ikke opptatt av å opplyse om hvordan man kan endre et norsk kosthold i en sunnere, bedre retning.

Bør professor i husdyrfôr (som Anna Haug) gi kostråd til mennesker?

Dette innlegget, en bittelitt kortere versjon, er først publisert i Klassekampen 28. juni 2016

Det er mange gode grunner til å hoppe på vegetartrenden og kutte ned på rødt kjøtt og meieirprodukter – og bedre helse er en av dem. Anna Haug, professor i husdyrfôr/husdyrfag (ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap IHA, Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap  ved NMBU, tidligere Landbrukshøyskole) advarer og skremmer derimot leserne i Klassekampen 14. juni både med "lavere IQ" og næringsmangler. (Både Anna Haug og IHA har økonomiske bindinger til kjøtt- og meieribransjer.) I motsetning til henne vil jeg som lege oppfordre alle til å lytte til verdens største fagpaneler innen menneskehelse og -ernæring. Deres konklusjoner er basert på gjennomgang av mange hundre studier, og er følgende:

Et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er ikke bare fullverdig næringsmessig, men kan også forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og flere typer kreft. Verdens største kreftforskningsmiljøer sier samtidig at ferdigprodukter av kjøtt er sikkert kreftfremkallende, og fraråder å spise disse selv i små mengder. Rødt kjøtt bør vi spise mindre av, sier vestlige helsemyndigheter.

(Viser til bl.a. Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost  «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»)

Norsk melk er ingen naturlig kilde til vitaminer - disse er tilsatt kraftôr

Anna Haug skremmer med «lav IQ» hvis man ikke drikker ku-melk, og sier at "det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander". Hva sier Haug til faktumet at norske meieriprodukter i mange år har vært beriket både med vitamin A, D og med jern, og kraftfôret til norske kuer har vært beriket med mange vitaminer og mineraler inkludert jod. Tran er et annet eksempel på kosttilskudd. Anna Haug burde heller fortelle at hun er blitt professor ved å forske på husdyrfôr, og har (som hennes uttalelser viser) liten peiling på hva evidens om kjøtt viser, med tanke på kreft og andre sykdommer hos mennesker. Det er en stor forskjell på in vitro studier, som Anna Haug driver med, og på langtidsstudier på mennesker. Det tar mange år før man utvikler kreft og hjerte- og karsykdommer, så her er det en stor forskjell mellom sammensetning i husdyrfôr og kostholdet som helhet hos mennesker.

Les mer hvorfor melk ikke er en nødvendig matvare i kostholdet

Kosthold uten tilsetninger fungerer ikke på befolkningsnivå. Ulike vitamin- og mineraltilskudd (tilsettinger og berikinger) har derfor vært vanlig både i Norge og andre land i mange tiår. Les om jod i mat og jodmangel - derfor er ikke melk en pålitelig kilde til jod
Jordsmonnet i mange deler av verden inkludert Norge er fattig på jod, derfor har WHO lenge anbefalt beriking av bordsalt med jod, noe som er en vanlig kilde til jod på verdensbasis. Påstanden om at vi "har behov for et variert kosthold med kjøtt og melk…" er ikke vitenskapelig begrunnet, fordi forskning viser at veganere og vegetarianere både lever lengre og har bedre helse.

Bør husdyrfag gi kostholdsråd til mennesker?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er dannet ved sammenslåing av tidligere Landbrukshøyskole på Ås og Veterinærhøyskole. Verken medisin, klinisk eller samfunnsernæring er fagene ved NMBU. Likevel har flere professorer fra NMBU hatt sterke meninger om kosthold og kreftrisiko hos mennesker, og gikk hardt ut imot konklusjoner til blant annet Verdens helseorganisasjon. En professor fra tidligere Veterinærhøyskole utførte en musestudie finansiert av norsk kjøttbransje, som var en del av kjøttbransjens større prosjekt. Resultatene til musestudien brukte han offentlig til å tåkelegge og bestride WHOs omfattende rapport som konkluderer med at kjøttprodukter er kreftfremkallende.

Jeg lurer virkelig på om NMBUs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap i det hele tatt er en relevant kilde til å uttale seg om kreftforebygging og gi kostholdsråd til mennesker. Hvis dette er tilfelle burde professorene kanskje betegnes som professor i husdyrfag eller veterinærmedisin, eller husdyrernæring?

Tanja Kalchenko, lege

Dagbaldet fraråder et sunt kosthold og et livssyn

8. juli har Dagbladets journalist Kaja Storrøsten en ensidig, ubalansert og ikke opplysende reportasje der hun intervjuet en klinisk ernærignsfysiolog fra Haukeland sykehus. Ernæringsfysiologen har (slik det fremstår i reportasjen, forutsatt riktig sitatsjekk) ikke oppdatert seg på Helsedirektoratets nye kostråd for veganere, ei heller på den moderne vitenskapelige litteraturen, og vil heller ikke hjelpe dem som blant annet ut fra etiske overbevisninger har valgt et vegansk kosthold. Dette er både slett journalistikk og uholdbar medisinsk praksis - det er fullt mulig å sette sammen et sunt vegansk kosthold, og kunnskapsmangel i helsevesenet eller hos journalister er ingen god grunn til å fraråde det.

Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht tidligere Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd - akkurat som alle de andre. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

(Dagbladet, ved Kaja Storrøsten som snakket med sin sjef, ønsket ikke å følge opp saken og supplere med viktig og riktig informasjon.)

Det er fullt forsvarlig at barn har et vegansk kosthold – det er det bred faglig enighet om, og Helsedirektoratet har gode råd for veganerbarn (deres foreldre altså) på sine nettsider . Nå må ernæringsfysiologer oppdatere sine fagkunnskaper – istedenfor å fraråde et livssyn og et forsvarlig, helsefremmende kosthold! De må lære selv og fortelle foreldre hvordan dekke behovet for kalsium, protein o.a. uten melk, kjøt og egg.

Denne setningen er en skandale i 2016, og vitner om kunnskapsmangel (både om samfunn og kosthold) hos både klinisk ernæringsfysiolog, Kaja Storrøsten og Dagbladets nyhetsredaksjon: «Hun advarer blant annet om å sette barn på såkalte vegandietter, som utelukker alle typer animalske produkter, som melk og ost, i tillegg til kjøtt og fisk. –Vi har sett B12-mangel hos barn som har fått vegansk kost. Det kan føre til blodmangel og varige skader på nervesystemet,sier hun.» Over halvparten av spedbarna som fullammes, av mødre med et vanlig norsk kosthols, har lave verdier av vitamin B12 i blodet http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/ og http://tidsskriftet.no/article/3300568/

Det er flere fagpersoner som tidligere var intervjuet og som ga god, riktig info, for eksempel kliniske ernæringsfysiologer Henriette Øien, Gry Hay (begge fra Helsedirektoratet), Mette Svendsen (Oslo Univeritetssykehus), Baljit Kaur (Vestre Viken Helseforetak), lege med doktorgrad som omhandler ernæring hos spedbarn Lars Thore Fadnes (Universitetet i Bergen, han var med på å utarbeide Helsedirektoratets kostråd for veganere, jobber både som forsker og som fastlege – mye kontakt med barn). Også en av rådgivere til foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold kunne bidra med informasjon.

Noen gamle intervjuer med ovennevnte fagpersoner er her

• http://www.klikk.no/foreldre/mat/barn-vegetarianere-1659859.ece
• http://www.aftenbladet.no/100Sport/sprek/Hilde-34-vil-motbevise-matmyten—Mange-mener-det-ikke-er-mulig-667877_1.snd
• http://www.klikk.no/produkthjemmesider/shapeup/treningshape/article1506514.ece

Vegansk kosthold er et viktig, forsvarlig og sunt valg

1. Det er en dårlig praksis når helsepersonell fraråder et livssyn uten noen som helst medisinsk grunn (egen kunnskapsløshet er ingen god grunn) når kostholdet ihht livssynet er fullt forsvarlig helsemessig. De har plikt til å gi veganere riktig informasjon og kostråd, slik både Helsedirektoratet og mange leger og ernæringsfysiologer har gjort. Det er synd at klinisk ernæringsfysiolog ikke har sjekket med Helsedirektoratet eller med vitenskapelige tidsskrifter.

Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) http://www.vl.no/nyhet/anerkjent-som-livssyn-1.387607

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

2. Det er bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold er forsvarlig, helsefremmende og velegnet i alle livets faser. Både Helsedirektoratet, flere leger og kliniske ernæringsfysiologer har flere ganger tidligere opplyst om dette, og oppfordret til å tilegne seg gode kunnskaper. Helsedirektoratet har utarbeidet kostråd for veganere som står på Helsedirektoratets nettsider.

Det er kjent at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12. Vitamin D må alle barn ta tilskudd av uansett type kosthold. Jod er vanskelig å få i seg gjennom maten flere steder i verden inkludert Norge, og over halvparten norske gravide har urovekkende lavt inntak av jod – og det er ikke fordi halvparten norske gravide er veganere. Myndigheter i mange land beriker derfor bordssalt med jod. Norske undersøkelser viser også at mer enn halvparten norske spedbarn som full-ammes får i seg for lite B12, med dårligere resultater av motoriske tester http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/  og her http://tidsskriftet.no/article/3300568/

3. B12-mangel er lett å forebygge og korrigere. I motsetning til det å korrigere sykdommer som kreft, diabetes type to, hjerteinfarkt og hjerneslag – altså sykdommer vestlig kosthold er forbundet med.

Barnelegene har sett feilernærte barn som ikke drikker melk? Så synd at helsevesenet ikke ga god info, og at det er kunnskapsmangel blant helsepersonell, og at de ikke har fått gode retningslinjer fra helsedirektoratet! Man ser samtidig mange pasienter hver dag – med kreft, slag og hjerteinfarkt, og mange av dem kunne vært friske hvis de ikke hadde kjøttprodukter i kosten sin! En stor kreftforskningsorganisasjon i UK har regnet ut at nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i UK per år kunne vært unngått hvis britere hade sluttet å spise rødt og bearbeidet kjøtt! Selv om barn sjelden rammes av slag, hjerteinfarkt og tykktarmskreft så danner kostvaner i barndommen grunnlaget for kostvaner senere i livet. Utallige studier viser, og det er bred faglig enighet om at vegansk kosthold kan gi flere helsefordeler – forebygge nemlig de sykdommene som er forbundet med et vestlig, animalskbasert kosthold.

Diet defineres ikke som avvik fra hva den tradisjonelle etniske nordmenn/ majoritetsbefolkning spiser til enhver tid.

Helsedirektoratet, 2016:

Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Uetisk av helsepersonell å fraråde vegansk kosthold

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har av den grunn konkludert med at veganisme er å forstå som et livssyn. I avgjørelsen formulerte LDO det slik:

«Slik ombudet forstår det, bygger veganismen på en gjennomgripende etikk som man baserer livet sitt på. Idet norsk rett er ment å være i overenstemmelse med EMK og tolkningen av denne, og, sett i sammenheng med norske forarbeider som legger til grunn en vid forståelse av hva som skal omfattes av livssyn i diskrimineringslovgivningen, legger ombudet, under noe tvil, til grunn at veganisme også må falle inn under diskrimineringsvernet for livssyn i norsk rett.»

Dette må ikke forveksles med at veganere prioriterer livssyn foran egen (eller sine barns) helse. Et vegansk kosthold er ansett som ernæringsmessig fullverdig, forutsatt (slik alle kosthold forutsetter) at det er riktig sammensatt. Da er det merkelig at helsepersonell heller velger, uten at det følges opp nærmere av journalisten, å kalle et vegansk kosthold for en «farlig diett». Utover at dette er en svært misvisende påstand, innebærer den, enten det er tilsiktet eller ei, at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot en etisk levemåte, som i tråd med LDOs avgjørelse har krav på vern mot diskriminering etter diskrimineringsloven. Det bør foreligge svært gode grunner til at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot et livssyn som ikke utelukker et sunt kosthold. At Kahrs muligens selv oppfatter vegankost som en fremmed tanke, er ikke til hinder for at mange mennesker (og stadig flere) opplever det som normalt og riktig for dem.

Det er helsepersonells oppgave å gi god, kunnskapsbasert informasjon til pasienter og andre grupper man henvender seg til i kraft av å være fagutdannet. Denne oppgaven innebærer selvsagt også å advare mot potensielt skadelige dietter. Dersom et vegansk kosthold dypest sett var en helsemotivert diett, og det i tillegg ikke eksisterte evidens for at en slik diett kunne ha helsemessige fordeler, ville det være svært betimelig å sette spørsmålstegn ved den. Når kostholdet snarere er tuftet på en dypereliggende (etisk) overbevisning, og det er bred faglig enighet om at det er et ernæringsmessig fullgodt alternativ, som i tillegg knyttes til lavere forekomst av flere livsstilssykdommer, er det vanskelig å se noen god grunn til hva en slik generell advarsel kan være tuftet på, annet enn mangel på kunnskap.

En slik tilnærming er dårlig praksis fra en ernæringsfysiolog, som i kraft av å være helsepersonell plikter å gi god kunnskapsbasert informasjon om kosthold. Denne oppgaven innebærer også å anerkjenne ulike gruppers behov. Da er det helt grunnleggende at man har satt seg inn i saken man mener noe om. Det er vanskelig å se at Kahrs har gjort det her.

At det kan være mer krevende for en veganer å sette seg inn i hvordan et sunt (vegansk) kosthold kan/bør settes sammen, enn det er for en som velger et mer tradisjonelt norsk kosthold, er ingen god grunn til å avvise en vegansk levemåte. Om noe, burde en ernæringsfysiolog kjenne sin besøkelsestid og gi råd om et godt plantebasert kosthold.

Videre burde journalisten kjenne sin besøkelsestid og i større grad følge opp med flere kritiske spørsmål. Det ville også være naturlig å henvende seg til flere intervjuobjekter.

Myndighetene har floppet - selv skyld i jodkrisen!

Istedenfor å lytte til WHO og tilsette nok jod i salt, slik både Danmark, Sverige og Tyskland har gjort i mange år, satset norske myndigheter på improviserte løsninger og tilsatt jod, sammen med kalsium, i maten til melkekuer. Nå har vi jodmangel i Norge. Myndighetene fortsetter dog som før - roper "drikk mer melk!"

En fersk rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» viser at mer enn halvparten norske gravide får i seg for lite jod. Jod er et stoff som blant annet er viktig for utvikling av hjernen hos foster og stoffskifte.

Hele Europa forebygger jodmangel ved å tilsette tilstrekkelig med jod i bordssalt, ihht WHOs anbefaling. Det er fordi jordsmonnet er fattig på jod mange deler av verden, inkludert Norge.

Norge har isteden tilsatt jod (sammen med kalsium) i maten til melkekuer, og fremmet melk som viktig kilde til næringsstoffer.Nå har vi jodmangel i Norge.

Myndighetene kaller situasjonen "urovekkende" – men det er de selv som har skapt jodkrisen! Heldigvis lytter Ernæringsrådet endelig til WHO og anbefaler at alt norsk salt skal tilsettes jod, men det er skremmende at anbefalingen kommer først nå. I Danmark f.eks. er dette vedtatt for 15 år siden.

I land der jodmangel har oppstått, som Norge, er WHOs anbefaling klar: Kosttilskudd med jod inntil matindustrien har ordnet med jod i saltet. Her er noen sitater fra rapporten til Fagrådet for ernæring:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Men norske myndigheter behandler jodmangelen med store overskrifter som «Drikk mer melk»! (Viser til to intervjuer med Linda Granlund fra Helsedirektoratet i bl.a. Begrens Tidende fra juni i år) Hvorfor opplyser ikke de om kosttilskudd? Siterer rapporten videre, side 61:

"Nasjonalt råd for ernæring anser imidlertid ikke kostholdsveiledning alene som en god strategi for å bedre jodstatus i den norske befolkningen. Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette."

Jeg vil i mellomtiden komme med to praktiske forslag: Handle jodberiket bordsalt i Sverige. En teskje svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og en teskje er nok til å dekke godt over dagsbehovet for jod. Kjøp tangmel eller plukk tang og lag tangmel selv. En knivsspiss tangmel dekker dagsbehovet for jod (men ikke ta noe særlig mer enn knivsspiss, eller ¼ teskje).

Du kan altså fint få nok jod uten melk eller fisk, så lenge du får jod fra tang eller annet tilskudd. Jodtilskudd er det lite av på det norske markedet, men det finnes noen jodtilskudd likevel:

• På apoteker selges Kelpasan – jodtilskudd (kosttilskudd av jod laget av tørket tang) fra produsenten A. Vogel.

• På noen norske apoteker og på nettet kan man kjøpe kapsler Blæretang (fra produsenten Natur-Drogeriet http://www.natur-drogeriet.dk) som inneholder 150 mikrogram jod per kapsel. Den samme produsenten har tilskudd med 400 mikrogram jod, men det er ikke lov å importere til Norge kosttilskudd som inneholder mer enn enn 225 mikrogram jod per kapsel/dose)

• Det selges også noe tangmel i form av mel i norske helsekostbutikker, som kan brukes som jodtilskudd. Ulempen er at jodinnholdet i tangmel i løsvekt ikke er standartisert.

• Spedbarn og barn mellom 12 og 24 måneder bør ha grøt som er beriket med jod. Mange typer barnegøt er beriket med jod, så dette er enkelt.

• Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og en teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet fullt ut.

• "Fremtidens mat" selger tørket tang, havsalt med tang og andre produkter som fint kan fungere som kosttilskudd av jod. Disse kan brukes i matlaging, men det er viktig å ikke spise for mye hver dag.

• Berthelsen jod med kalium jodid, med 225 mkg jod per kapsel. Kan både kjøpes på nett i Norge eller bestilles fra Danmark.

• Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

Jod-rapporten anbefaler tilskudd av jod for mange

I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for flere befolkningsgrupper, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge, blant annet de som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide.

Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
• pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)

Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <5 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 100 µg jod/dag.
• Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har <8 dl melk/yoghurt per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 150 µg jod/dag.
• Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.

8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)

Statens egne kjøttpropaganda: Staten svikter sykdomsforebygging

Dette innlegget ble publisert i Dagens Medisin, både i papirutgaven og på nettet. Lenken er her  

Staten slurver med primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft. Vi bør satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket kan bidra til bedre folkehelse.

JEG ER ENIG med synspunktene til ernæringsfysiologene Anne Cecilie Westerberg, Tine Mejlbo Sundfør og Hege Ulveland. I en kronikk i Dagens Medisin (5/2016) skriver de at politikere nedprioriterer kostholdsveiledning som sekundær forebygging ved overvekt (1).

Jeg vil legge til at også primær forebygging av både overvekt, andre livsstilssykdommer og kreft er noe staten slurver med. Kanskje det er fordi en større satsing på forebygging tilsynelatende kan ramme noen andre interesser i samfunnet?

FOREBYGGING. Både politikere og pasientforeninger liker å skryte over hvor mye penger som bevilges til screening, diagnostikk, behandling og sykehjem. Men selv om alle heller ville ønske å være friske enn å få god behandling og pleie, er det lite populært å snakke om forebygging.

Dette skyldes ikke bare at de færreste liker å høre om at de må spise mindre kjøtt, mer grønt og bevege seg mer, og fordi slike oppfordringer ikke er noe man vinner stemmer eller medlemmer på. Ja, det står en del om dette på nettet, men da må man aktivt oppsøke informasjonen – og det er noe helt annet.

PARADOKS. Et sunt, og mer plantebasert kosthold, kan forebygge mange sykdommer (2).

Statens kostråd nummer én sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert, at inntaket av både bearbeidet kjøtt og av rødt kjøtt samt fete meieriprodukter bør begrenses, og at inntaket av egg ikke bør øke (2). WHO har nylig rapportert at kjøttprodukter forårsaker tykktarmskreft (3,4).

Samtidig sørger staten for at vi spiser mer av disse produktene, ved hjelp av en egen lov – Omsetningsloven fra 1936, som har som hovedformål å fremme omsetning av jordbruksvarer (5). Norske bønder pålegges å innbetale en såkalt omsetningsavgift, noe som skal brukes på fremming av husdyrprodukter gjennom opplysningskontorene (5–7).

Bare for å fremme egg og kjøtt blir det innsamlet omtrent 70 – 80 millioner kroner per år. Landbrukssubsidier, våre egne skattepenger, kommer i tillegg.

MYTEN. Ut ifra det jeg har lest og forstått, bidrar produksjonen av kjøtt, egg og meieriprodukter til større verdiskaping og sysselsetting i landbruket enn produksjon av belgvekster og grønnsaker (8). Dyrking av matvarer som erter og bønner kan sikre både inntaket av protein, jern og mange andre næringsstoffer og kan erstatte kjøtt i kosten, men krever samtidig betydelig mindre arbeid – sysselsetting – enn kjøttproduksjon.

Myten om at kosthold uten kjøtt fører til næringsmangler, er motbevist for lenge siden.

BÆREKRAFTIG FORSLAG? Ved å forvalte våre skattepenger på denne måten, motarbeider staten sine egne kostholdsråd og ødelegger for sykdomsforebygging. I stedet bør staten satse på nye løsninger slik at sysselsetting i landbruket bidrar til bedre folkehelse, og ikke omvendt. Jeg har noen forslag:

- Å endre Omsetningsloven fra 1936 ved å fjerne omsetningsavgift på kjøtt
- legge ned Opplysningskontoret for kjøtt
- satse på økt dyrking av erter og bønner i Norge.

Dette kan gjøre det lettere å følge statens kostråd, bidra til bedre folkehelse og mer bærekraftig matproduksjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:
1) Westerberg AC, Mejlbo Sundfør T, Ulveland H. Det er ikke feige leger som dreper overvektige pasienter, men politiske prioriteringer. Dagens Medisin 8/3-2016
2) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
3) Bouvard V, Loomis D, Guyton K et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, Volume 16, Issue 16, December 2015, Pages 1599-1600, ISSN 1470-2045, http://dx.doi.org/10.1016/S1470-2045(15)00444-1.
4) Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. The International Agency for Research on Cancer (IARC), World Health Organization, 2015 http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf  
5) Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarorhttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
6) Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
7) Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift   https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
8) Svihus B. Kjøttsmakens forbannelse? NMBU blogg http://blogg.nmbu.no/mat/2016/01/kjottsmakens-forbannelse/

Slank OG SUNN med vegetarmat - behagelig mett, på færre kalorier

Vil du kvitte deg med ekstrakiloene før bikinisesongen uten å føle deg sulten? Da bør du sjekke disse faktaene om vegetarmat. Omfattende studier viser at et vegetarisk kosthold er ypperlig for deg som er opptatt av å spise sunt og holde idealvekten.

– Omfattende studier viser at vegetarianere generelt er slankere enn de som spiser kjøtt.

– Det er dokumentert at spesielt vegansk kosthold beskytter mot overvekt og fedme. Vil du gå ned i vekt kan det derfor være gunstig å legge om til et mer plantebasert kosthold.

- Mett på færre kalorier takket være fiber: En viktig årsak er at mat fra planteriket inneholder mye fiber. Dette gir god metthetsfølelse (fordi fiber både svulmer opp i magesekken og i tarmen, gir volum, samt fordi fiber bidrar til saktere fordøyelse noe som gir et mer stabilt blodsukker) og gjør at du kan spise deg mett på færre kalorier.

– Med vegetarmat kan du dermed spise deg mett på færre kalorier.

– Når du spiser vegetarmat rik på fiber er det mye mindre fare for at du får i deg for mye kalorier.

– På den andre side inneholder animalske produkter ingen fiber, men mye fett og dermed kalorier. Forskning viser at inntak av kjøtt, også kyllingkjøtt, er knyttet til overvekt.

- Forskning viser at belgvekster - bønner, linser og erter - kan hjelpe å holde sunn vekt. Disse er næringsrike og kan bidra med protein inkludert viktige aminosyrer, jern, sink og selen, og dermed erstatter fint kjøtt i kosten. 2016 er samtidig erklært som belgvekstår av FN - og bønner kan erstatte kjøtt i kosten.

- En ny stor studie fra Canada (Kim, de Souza, Choo) viser at belgvekster kan bidra til å holde vekten. Belgvekster har også flere helsefordeler - disse kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer og diabetes. Se faktaark om belgvekster her.