Staten har skapt jodmangel, og fortsetter med det

Følger gravide kostrådene fra Helsedirektoratet, får de kun 1/3 del av sitt jodbehov. Staten har skapt jodmangel allerede - og fortsetter i samme stil. Hvorfor?

Siste ukes oppslag om jod i norske medier skaper nesten inntrykk av at norske medier er pålagt til å drive reklame for matindustrien, og at norsk ernæringsråd snakker med to tunger. I sin rapport skriver statens ernæringsråd noe helt annet enn det de sier til journalistene, som ukritisk videreformidler pr-stoffer fra melkeindustrien. Rapporten er helt tydelig på at at norske kvinner som kan få barn bør, i henhold til WHOs retningslinjer og den såkalte globale, internasjonale jodstrategien, ta kosttilskudd med jod fordi kostråd neppe vil føre til målet. Rapporten til ernæringsrådet sier nemlig følgende:

• «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

• «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
• «Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»
• «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».
• "Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»
• «Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper."

Ja, over halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod - men kostråd er et villspor når det gjelder å sikre nok jod og dermed god helse for kvinner og barn. WHO råder tilskudd av jod, for å sikre kvinnene tilstrekkelig inntak av jod.

Meieri er ingen god kilde til jod, fordi:

• Mengden jod i melken har variert og er ikke konstant
• Man må spise urealistisk mye fisk og meieriprodukter, så store mengder at halvparten norske gravide ikke klarer - det er derfor WHO råder jodisering av salt.  Man må f.eks. spise 8 begere med yoghurt per dag for å få nok jod, eller over en kilo gulost per dag. Mengden er enda større for dem som er gravide og ammende (Mengde jod i ulike matvarer kan man finne på den offentlige matvaretabellen.no)
• Det er naivt å tro at kostråd vil endre på dette
• I land der jodmangel har oppstått, bør kvinnene ifølge WHO anbefales jodtilskudd inntil videre. Ernæringsrådets rapport Risiko for jodmangel i Norge ligger åpent her  http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Torsk, hyse og sei (men ikke laks) er gode kidler til jod, ja - men da må man spise disse til middag fem ganger per uke. Mengde jod i ulike matvarer kan man finne på den offentlige matvaretabellen.no

Helsedirektoratets konkretisering av melkeanbefalinger for meieri og fisk er direkte regnefeil. Helsedirektoratet skriver nemlig https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magre-meieriprodukter   "Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt.
En porsjon kan være:
    et glass melk eller syrnet melk (2 dl)
    et lite beger yoghurt  (ca. 125 g)...."

La oss regner vha den offentlige matvaretabellen.no hvor mye jod det er i to små begere yoghurt (flere tåler yoghurt enn søt-melk), eller to porsjoner, ihht Helsedirektoratets anbefaling:

100 gram yoghurt gir maksimalt 17 mkg jod. Et beger å 125 gram yoghurt inneholder da 20 mkg jod. To begere vil da gi 20mkg x 2 = 40 mkg jod. Videre råder Helsedirektortet 300 - 450 gram fisk per uke, der minst en bør være fet fisk.
Hvis man spiser to begere med yoghurt og laks til middag samme dag, hvor mye jod får man da i seg? 150 gram laks gir 18 mkg jod. To begere yoghurt gir 40 mkg jod. Tilsammen får man da i seg 40 + 18 = 58 mkg jod ila denne dagen. En gravid behøver 175 mkg jod, altså 3 ganger så mye. Og enda mer ihht WHOs retningslinjer. En voksen ikke-gravid behøver 150 mkg jod per dag.

Mer av våre betraktninger er her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/jod-tangmel-salt-og-jodtilskudd-uten-melk/

Partisk rapport om bærekraftig kosthold?

Hvis staten er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide å innrømme at dagens måte å drive landbruk på, er et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling. Defor har jeg en kronikk i Dagens Medisin nr 2 2018, publisert på nett 3. februar og på papir i utgaven 2/2018.

DEN 28. NOVEMBER lanserte Ernæringsrådet rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv». Konklusjonen er at sunn mat er bærekraftig mat, og at det er gode grunner til å anbefale et kosthold med mer grønnsaker, belgvekster og frukt, og med en del lavere konsum av kjøtt enn i dag. Rapporten virker dog å være partisk med landbruksnæringer, og den nevner ikke hva som må til for å oppnå den anbefalte endringen.

Bakgrunnen er FNs 17 bærekraftsmål, som Norge har forpliktet seg til å følge. Ifølge Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021 bør myndighetene nå vurdere om det er behov for å justere de eksisterende kostrådene med tanke på bærekraft (side 20 – bærekraft, side 9 – om mettet fett). Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet som har det siste ordet og vil avgjøre om Norge blir det sjette landet i verden, etter Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland, som inkluderer bærekrafthensyn i sine kostholdsråd.

Rapporten ble aldri sendt ut på en åpen høring, men norske matnæringer – i motsetning til miljøvernorganisasjoner eller miljøetater – ble bedt om å komme med innspill. Har norsk meieri- og kjøttindustri de beste forutsetningene til å vite hvilken mat som er bærekraftig?

GRESS ELLER PLANTEKOST? Rapportens vurdering av ressursgrunnlaget og rammene for norsk matproduksjon baseres på sviktende grunnlag. Til tross for at det er stort potensial i norsk landbruk for å mangedoble dyrking av den sunne plantekosten, skriver rapporten at mesteparten av norsk dyrket jord er best egnet til å dyrke gress og annet husdyrfôr, noe som er feil. Ifølge den offentlige inndelingen av norsk jordsmonn i ulike dyrkingsklasser, er en tredel av norsk dyrket jord egnet til å dyrke matkorn og noen belgvekster, mens store deler av det resterende jordarealet er egnet til å dyrke ulike typer kål, gulrøtter, beter, poteter og andre rotgrønnsaker. Til tross for dette brukes i dag hele 90 prosent av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr. Hvorfor skjer dette, når det ikke er jordsmonnet som setter begrensninger? 

Man bør være forsiktig med å skylde på forbrukere, fordi vegetarburgere og kjøttkaker iblandet grønnsaker blir stadig mer populære.

GENERISK REKLAME. Rapporten problematiserer heller ikke det faktumet at en god del av norsk kjøtt og meieriprodukter baseres på importert kraftfôr samtidig som mesteparten av norsk villfanget fisk går til eksport. Når rapporten vurderte rammene, burde Ernæringsrådet regne ut hvor stor andel av norsk kjøttproduksjon som baseres på importerte ressurser.

Rapporten opplyser ikke om at matvalg og matkultur ikke er skapt i vakuum, og at det finnes store hindringer for sunne og bærekraftige kostholdsendringer. Samtidig som staten anbefaler å spise mindre kjøtt og fete meieriprodukter, har staten helt siden 1936 styrt generisk reklame av landbruksproduktene. Omsetningsloven fra 1936 pålegger bønder til å betale en såkalt omsetningsavgift på varene sine, noe som går til å fremme omsetningen gjennom de såkalte opplysningskontorene.

I 2015 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt omtrent 79 millioner kroner på generisk kjøttreklame.

KJØTTINNTAKET. I 1865 spiste nordmenn syv kilo kjøtt per år (1). I 1989 var det 53 kilo, og i 2015 – 76 kilo per år.

Tallene i rapporten «Utvikling i norsk kosthold 2016» gjør at Helsedirektoratet er bekymret over utviklingen med det høye kjøttinntaket. Høyre-/Frp-regjeringen har foreslått å avvikle opplysningskontorene, mens de rødgrønne, med Arbeiderpartiet i spissen, stopper dessverre avviklingen. Dette til tross for at Arbeiderpartiet anerkjenner i sitt program at «Arbeidet for å fremme et sunt kosthold basert på kostrådene, er viktig for å styrke folkehelsen, samtidig som det har gunstige effekter på andre sektorer som klima og miljø».

SNU TRENDEN! Mange land har kommet mye lenger enn Norge i å ta hensyn til bærekraft og helse på bekostning av kjøttindustrienes interesser. Sveriges Livsmedelsverk anbefaler belgvekster som et næringsrikt alternativ til kjøtt.

Kostrådene i USA anbefaler et vegetarisk kosthold som ett av helsefremmende kosthold. I England fremheves belgvekster som god proteinkilde, på lik linje med kjøtt.

Landbrukspolitikken angår vår helse og bærekraft, men disse har lenge vært tapere mens landbruket har blitt den store vinneren. Det er på tide å snu trenden. Hvis staten ved Helsedirektoratet på alvor er bekymret over det høye og økende kjøttinntaket, er det på tide at staten innrømmer at dagens måte å drive landbruk på er en stor hindring og et stort problem for både folkehelsen og bærekraftig utvikling.

Salg av melk gjennom VIL-ledning av skolebarn

Det er greit å vite følgende, ikke sant? “Hovedformålet med (skolemelk)ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere”.

Dette sier TINE SA i et dokument til staten. og videre:

“I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger”.

Melk.no skal “bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold” og “bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold.” Dette skriver melk.no selv. (For disse og andre kilder og lenker søk på vegetarlegen.no eller optimaltkosthold.no, eller send meg en mail på vegetarlegen@gmail.com)

Lars Gjæver, som er grunnlegger av  det bransjeuavhengige opplysningskontoret for Matglede, Veggispreik   som nå har over 25000 medlemmer, skriver et svar til NRK sin avsløring av meieriindustriens villedende skolearbeid.

•••••TINES INNPAKNING••••

Tine meierier får kritikk av Christoffer Lorang Dahl for å servere våre barn feilinformasjon. Bakgrunnen er at Tine trykket et kornsirkel-bilde på melkekartongen i barneskolen. Sammen med bildet følger teksten:

«Kornsirkler er et fenomen som kan oppstå i åkeren. Kornsirkler dannes når felter av kornet på uforklarlig vis legger seg ned slik at det dannes geometriske mønstre.»

Det er en rar ting å skrive på en melkekartong for barn. Men påstanden er faktisk korrekt: For en bonde er det like uforklarlig at folk kan finne på å gå ut i åkeren hans midt på natten og tråkke ned en kornavling, som at grønne menn i UFOer skulle finne på å gjøre det samme.

Dahl mener teksten er like ille som faktafeil i skolebøker. I og med at Dahl reagerer så sterkt på feilaktig informasjon til barn -- hvorfor reagerer han ikke på mer enn en kartong?

Både Tine og det bransjeeide (såkalte opplysningskontoret for Meieriprodukter) melk.no bidrar til skolemateriell, og de fyller fagene i skolen og hodene til elever i alle kanaler med sin versjon av sannheten. De sørger for at det de skriver ikke er direkte faktafeil, men de unnlater å fortelle hele sannheten når de skal oppdra oss.

Gjennom reklame, aktiv sponsing, Tine-stafett, åpne gårder og lignende har de ført en aggressiv markedsføring rettet mot barn, tuftet på halvsannheter. Budskapet de selger er at sunne menneskebarn trenger den samme næringen som en nyfødt kalv. Selv når det er motbevist, og muligens mindre logisk enn at det finnes liv på andre planeter.

Det er greit å vite at “Hovedformålet med (skolemelk)ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere”. Dette sier TINE SA i et dokument til staten. “I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger”.

Melk.no skal “bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold” og “bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold.”

Med andre ord er det lurt å ta alt vi hører fra meieriindustrien med en stor klype jodberiket salt, enten det står på kartongen eller ei. Deres hovedoppgave er å villede for å selge. - Get em young, keep em long!

De siste årene har Tine og co. tilpasset rådene sine, og er for eksempel mer opptatt av magre meieriprodukter enn før. De viser med rette til norske kostråd. Problemet med kostrådene fra norske myndigheter er at de både baserer seg på forskning og matvanene til nordmenn. Tine og meierienes bransjeorganisasjon melk.no har samme målsetning som andre: å selge mest mulig. En del av merkevare- og omdømmebyggingen er å påberope seg et samfunnsansvar, og ansvarlighet. Da passer det bra å kunne servere den fakta og forskning som passer best for økt salg, fordelene, og bare fordeler.

Kornsirkler er fascinerende for både barn og andre. Barn skal få lov til fantasere, selv om verden stort sett viser seg å være ganske så forklarlig og grå. Likevel ønsker jeg en debatt om Tine og deres kumpaner sine tvilsomme opplæringsmetoder velkommen.

For det virkelige mysteriet er hvordan en håndfull bransjer har fått fullt innpass i skolen, og deres versjon av virkeligheten blir presentert til elevene som eneste sannhet. Det beste for barna hadde vært en bransjeuavhengig skolehverdag.

Matprat.no skader for helsen og matsikkerhet

I en nylig pressemelding uttalte Helsedirektoratets divisjonsdirektør følgende: «– Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Granlund. Kjøttprodukter er en av hovedkildene til mettet fett og salt, og et høyt inntak av dette utgjør en helserisiko. I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt.». Direktør ved kjøttbransjens reklameorgan Matprat.no Dag Henning Reksnes bagatelliserer alt dette og kommer med faktafeil da han forsvarer i Aftenbladet 18/12 ordningen der staten, gjennom omsetningsloven fra 1936, pålegger norske bønder til å betale en kjøttreklameavgift.

Innlegget er publisert på Stavanger Aftenblad 29. desember 2017

Kjøttreklame skader helsen

Nordmennenes høye kjøttforbruk fører til unødvendig mange tilfeller av hjerneslag, hjerteinfarkt, tykktarmskreft og andre sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden og påfører samfunnet store utgifter. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd fra 2016 har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året (side 27, tabell 3.1). Gevinstene er både lengre og friskere liv, mindre helse- og pleieutgifter, sykemeldinger og uføretrygd.

Mens Helsedirketoratets rapport «Utvikling i norsk kosthold 2016» skriver at «Forbruket av kjøtt har økt over lang tid» så hevder Reksnes at «nordmenns kjøttforbruk holder seg relativt stabilt.»

Kjøtt er en trussel for matsikkerhet og bærekraft

Mens Helsedirektoratet sier at «I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt», og mens   seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning skriver Bob van Oort sier i en kronikk i Nationen at det «Å legge om til et mer plantebasert kosthold som er bedre for klima, bedre for helsen og bedre for matsikkerheten er også nødvendig», så fremstiller Reksnes det slik som om det å opprettholde det høye kjøttforbruket var viktig for matsikkerhet.

For å produsere kjøtt må husdyrene spise opp en god del næringsrike matvarer som korn, soya og mais. Store mengder av protein og annen næring går tapt under denne "omdannelsesprosessen".  Hvis mennesker isteden spiste disse direkte, ville mange flere blitt mette. Bare soyaimporten alene som brukes til å lage kraftfôr til norske husdyr kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. I tillegg dyrkes husdyrfôr på to tredjedeler av de beste norske kornarealene.

Matprat sin kjøttreklame ødelegger dermed både for helsen og matsikkerhet. Det er derfor trist at KrF og de rødgrønne stoppet regjeringens tidsriktige forslag om å trekke staten ut av kjøttreklame.

Kilder:

Rapport https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1257/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2016-IS-2558.pdf

Pressemelding https://helsedirektoratet.no/nyheter/utviklingen-i-norsk-kosthold-gronnsaker-oker-mest

Rapport https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

Bob van Oort  http://www.nationen.no/debatt/matsikkerhet-er-ikke-lik-daglig-kjottinntak/

Innlegget under er publisert i HT

Matprat.no sin kjøttreklame styres av staten 

I henhold til omsetningsloven fra 1936 krever den norske stat inn en omsetningsavgift fra norske kjøttbønder. Avgiften er i praksis en kjøttreklameavgift, som ikke brukes til noe annet enn generisk kjøttreklame gjennom matprat.no   Dag Reksnes fra kjøttbransjens pr-organ matprat.no villeder leserne i HT (11/1-2018) da han skriver at det er slakterier, og ikke staten, som krever inn avgiften. Reksnes fremstilling om at kjøttreklamen bidrar til utnyttelse av norske matressurser stemmer heller ikke.

Den gjeldende omsetningsloven lyder slik: «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.» Matprat.no bruker 75 – 80 millioner kroner per år på generisk reklame, samtidig som opplysningskontoret for frukt og grønt bruker kun 19 millioner kroner per år.

Kjøttforbruket i Norge er altså styrt av staten, og ikke av slakteriene eller bøndene. Staten tvinger kjøttprodukter på folk samtidig som staten sier at nordmenn bør spise mindre kjøtt.

Reksnes glemmer å opplyse at norsk kjøttproduksjon baseres i stor grad på importerte ressurser, samt på de beste norske matkornarealene som sløses bort til å dyrke gress og annet husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn hvis soyaen var spist av mennesker direkte. Norsk kjøttproduksjon fortrenger altså produksjon av annen, mer arealeffektiv, sunn og bærekraftig mat, både i Norge og i utlandet. Mindre norsk kjøttproduksjon ville frigjøre store landbruksområder der sunn menneskemat kan dyrkes direkte.

Matprat.no motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt fordi matprat.no jobber for at kjøttforbruket øker. I Nationen 5/12 2017 sa Reksnes følgende : "Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen." Mesteparten av kjøttinntaket i Norge kommer dessverre ikke i form av magert kjøtt, men i form av rødt kjøtt (som sammen med meieriproduktene er hovedkilden til mettet fett i kosten) og bearbeidet kjøtt.

Det beste for folkehelsen og økt matproduksjon på norske ressurser er å produsere mindre kjøtt. Å avvikle den statsstyrte ordningen med PR-organet matprat.no som tvinger kjøttet på forbrukere er et godt sted å begynne.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

Kilder

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/213Vya/Dyrevernalliansens-ubegrunnede-pastander 

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

Nationen, Reksnes http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/  «Det finnes solid dokumentasjon på at: 1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).»

Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer  http://agrianalyse.no/file=3347

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.

Kronikker ved fagpersoner og FIVH

• http://www.nationen.no/debatt/matsikkerhet-er-ikke-lik-daglig-kjottinntak/

• https://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket

• http://www.nationen.no/debatt/meat-stupid/

  http://www.dagbladet.no/2015/06/04/kultur/meninger/debatt/mat/landbruk/39504640/

Landbruksforskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei oppsummerer i en kronikk hvordan det er best å øke matproduksjon i Norge:

«Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes.»

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.»

Gressdyrking fortrenger norsk matproduksjon

Det er et faktum at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr, og at dyrking av erter og bønner i Norge kan mangedobles. Det er også et faktum at korn og belgvekster er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia, i et innlegg på morgenbladet.no, å underslå at norsk gressdyrking fortrenger menneskemat.

Dette innlegget er publisert på Morgenbladet.no 4. januar 2018

En tredjedel norsk dyrket jord egnes seg til matkorn

Til tross for at 30 prosent av 10 millioner dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn, så sløses mer enn halvparten av kornarealene bort til å dyrke dyrefôr. Dette er dokumentert i rapporten Økt matproduksjon på norske arealer på side 57: «2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)».

Mer enn halvparten av kornarealene i Norge sløses bort til å dyrke dyrefôr.

90 % av norsk dyrket jord sløses nort til å dyrke husdyrfôr

Det samme står på regjeringen.no: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» Dette er ikke i tråd med FNs oppfordring om at alle land bør bruke sitt landbruksareal til å produsere mat på mest mulig effektiv måte.

Kan dyrke 40 ganger mer erter og bønner i Norge

Det samme rapporten, på side 59 og 62, har beregnet at dyrking av erter og åkerbønner i Norge kan økes med opp til 40 ganger. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med mye protein og annen næring, hvis matindustrien lager grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter.

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

En nyere rapport ved NIBIO har derimot vurdert dette og skriver på side 10 at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Dårlige år er ingen grunn til å aldri dyrke matkorn

Risikoen for at kornavlinger noen ganger kan dø på grunn av været gjelder dessverre i hele verden, og er ikke til å unngå. Gress er alltid mer robust enn menneskemat. I Ukraina, der jeg kommer fra, dør kornavlinger ofte når det er lite snø og mye kulde om vinteren, eller når det er lite regn om sommeren. Mener Nesse derfor at hele verden bare skal dyrke gress? Eller at Norge skal være det eneste landet i verden som alltid skal drive risikofritt mens resten av verden, spesielt fattige land, innimellom må lide tap?

Gressdyrkning ødelegger for matprodksjon - Illusjonen om norsk gress er løgn som spres av kjøttbransjen

Når kjøttbransjens PR-organ fortsetter å villede, må det stadig gjentas: Norsk kjøttproduksjon ødelegger for helsen, miljøet og selvforsyningen. (Jeg har skrevet et innlegg til Morgenbladet publisert her

Jeg er enig med Elling Bere og Tormod Bjørkkjær i at det beste for helsen, miljøet og selvforsyningen er at nordmenn reduserer sitt kjøttforbruk og at norske bønder heller dyrker mer plantekost. Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia sprer derimot myter, blant annet når hun påstår at det ikke er noen «motsetning mellom å øke planteproduksjonen og å øke kjøttproduksjonen …». Allerede i dag brukes mesteparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres det mye kraftfôr.

Fordi plantekost gir mer næring per areal dyrket jord enn kjøtt, kan matproduksjonen i Norge og verden økes betraktelig hvis man heller dyrker mer korn, bønner og erter, altså menneskemat direkte, i stedet for å produsere fôr til kjøttproduksjon.

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet. Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkingsklasser, der ca. 30 prosent dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er fagkunnskap, blant annet beskrevet i rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, og er ikke noe kjøttbransjens talsperson skal overprøve.

Medforfattere i rapporten, landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, skriver følgende i en kronikk: «Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» I tillegg vokser rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær fint nesten over hele Norge, der matkorn ikke kan dyrkes.

I praksis blir mindre enn 10 prosent norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker, ifølge regjeringen: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv matproduksjon, både i Norge og i utlandet.

Det importeres i tillegg enorme mengder korn, mais og soya for å fôre norske husdyr, inkludert kuer og sauer. Bare soyaimporten til husdyrfôr (utenom oppdrettslaks) alene kan dekke proteinbehovet til hele Norges befolkning.

Ingen husdyr kan produsere mer mat enn de selv forbruker. Å dyrke mat som mennesker kan spise direkte, uten å la maten gå veien om husdyr, er et mye mer ressurseffektivt jordbruk. Plantekost gir mye mer mat og næring per jordareal, både i form av protein og energi, enn kjøtt, og lavere utslipp av klimagasser. I Norge er det fullt mulig å doble produksjonen av matkorn og mangedoble dyrking av bønner og erter (såkalte proteinvekster), frukt og bær, rotgrønnsaker og ulike typer kål. For å få det til, må man kutte ned på dyrking av husdyrfôr.

Det er en illusjon at «Norge er et gressland».

Grønlund og Mittenzwei skriver videre i sin kronikk: «Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».

Fuktig vær er ingen god grunn til å produsere mer kjøtt. Avlinger blir med jevne mellomrom skadet i alle land, ikke bare i Norge. Gress er alltid mer robust enn korn, men det betyr ikke at gressdyrking alltid bør prioriteres. Det er derimot viktig å satse på å produsere mer korn og belgvekster, for å skape gode matlagre.

Kutter Norge litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betraktelig. Tall fra SSB viser at det fanges 2 millioner villfisk per år i Norge, noe som tilsvarer en kilo villfisk per nordmann per dag, der mesteparten eksporteres. Selvforsyning måles dessuten i energi/kalorier og ikke i noen bestemte matvarer, og handler heller ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster, men om at det blir nok mat i kriseperioder, altså om overlevelse.

Ønsker Norge å produsere mer mat på egne ressurser, bør man dyrke mer plantekost og redusere kjøttforbruket. Å avvikle kjøttbransjens PR-organ Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som driver generisk kjøttreklame og påvirker forbrukere, er et godt sted å begynne.

Rødgrønne og KrF for kjøttreklame, landgrabbing og miljøforurensning

Regjeringen har nylig foreslått å avvikle opplysningskontorene, men KrF, Ap, SV og Sp forhindret dette. Dette er tragisk og en hån mot folkehelse og rettferdig ressursfordeling i verden. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen.

Helt siden 1936 har staten styrt generisk kjøttreklame. Gjennom omsetningsloven blir norske bønder krevd inn en avgift for å finansiere kjøttbransjens reklameorgan, et såkalt opplysningskontor. Når kjøttforbruket per capita nå har mer enn doblet seg og derfor blitt et problem både for folkehelsen, klima og ressursfordeling i verden, er det trolig på tide at staten bør trekke seg ut av kjøttreklamen. Regjeringen har nylig foreslått å avvikle opplysningskontorene, men KrF, Ap, SV og Sp forhindret dette.

Norge kan riktignok bidra til verdens matfat ved å bruke utmarksbeite om sommeren, mens jorder som er dårlig egnet til matproduksjon kan brukes til å dyrke vinterfôr. Men på disse ressurser alene kunne Norge aldri produsert så mye kjøtt som i dag. Store deler av norsk kjøttproduksjon baseres isteden på landgrabbing og på sløseri med matjord.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det importeres enorme mengder soya, korn, raps og mais til Norge, for å lage husdyrfôr. Bare soyaimporten alene kunne dekke proteinbehovet til alle nordmenn. Mange flere kunne bli mette, og store klimagassutslipp ville bli unngått hvis maten som går til husdyrfôr var spist av mennesker direkte.

I tillegg til importen, blir de beste norske kornarealene brukt til å dyrke gress og annet husdyrfôr, og regjeringen skriver at kun 10 % norsk dyrket mark går til å dyrke mat til mennesker direkte. Samtidig er flere ganger mer enn dette egnet til å dyrke matkorn, erter og grønnsaker, noe som kunne være mye mer ressurseffektivt.

KrF og rødgrønne har nettopp stemt for høyere kjøttforbruk, landgrabbing og større klimagassutslipp. Dette vil neppe gagne noen andre enn kjøttindustrien. Deres prat om solidaritet med resten av verden, rettferdig ressursfordeling, kampen mot fattigdom og klimaendringer er derfor ikke noe annet enn hykleri og populisme.

Havremelk eller kumelk? Dagsnytt 18 og Dagsrevyen 21 - 13. november 2017

Et plantebasert kosthold, uten meieriprodukter eller med betydelig mindre mengder meieriprodukter og andre produkter fra dyreriket, kan fint dekke behovet for alle næringsstoffer. Dette er debattert på NRK 13.11.2017

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56111317/13-11-2017#t=52m13s

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen-21/NNFA21111317/13-11-2017  (starter ca. 7 minutter og 40 sekunder)

Hva er et plantebasert kosthold?

- Det er et kosthold som baseres på typiske nordiske/norske råvarer som fullkorn, erter og bønner, grønnsaker, frukt og bær, rapsolje, litt nøtter og frø, og som har betydelig mindre mengder av kjøtt og meieriprodukter enn det er i et typisk vestlig eller norsk kosthold. Plantebasert nordisk kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler, og gir lavere risiko for sykdommer som noen typer kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og overvekt.
Kostråd nummer 1 fra statens ernæringsråd anbefalte allerede i 2011 et kosthold som hovedsakelig var plantebasert. Plantebasert kosthold bør være førstevalget til alle som vil spise sunt.

Små mengder kumelkeprodukter er neppe helsekadelig. Med det er bred faglig enighet, både blant norske og intrnasjonale hemsemynd, ledende kreftforskere og f. eks. Harvard Univ at kumelkeprodukter som matvaregruppe bør man være forsiktig med, fordi kumelkeprodukter kan gi mer skade enn nytte. Her kan havremelkeprodukter bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelig stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk.

Hvorfor anbefaler da norske kostholdsråd magre meieriprodukter?

Myndighetes kostråd, i Norge og mange andre land, tar ikke bare hensyn til helse men må også ta hensyn til landets matkultur til enhver tid.
Matkultur skapes ikke helt i vakuum, men er bl.a. påvirket av matindustrien, som er en mektig konkurrent til staten kostråd, og bruker en god del penger på å fremme, markedsføre sine matvarer. Matindustrien påvirker altså matkultur og matvaner.
Helsemyndighetene må dessverre konkurrere med matindustrien om det å skape kostholdsvaner.
Opplysningskontorene for kjøtt-, egg- og melkeindustrien, som er industrienes pr-organ, brukte til sammen for eksempel ca. 120 millioner kroner i 2015 på framsnakking, eller generisk reklame, av sine produkter, mens opplysningskontoret for frukt og grønt – bare 19 millioner kroner, og Helsedirektoratet har trolig enda mindre budsjett på å fremme sine kostholdsråd.

Næringsstoffer - mer enn nok i havremelk og plantebasert kosthold ellers

Dette med "viktige næringsstoffer i kumelk" er rent teoretisk, og har ingen praktisk betydning. Det er synd at meieriindustriens pr-selskap fremmer slike proteinmyter, som er motbevist på 1970-tallet. Ingen mennesker har behov for protein eller andre næringsstoffer fra dyreriket. Omfattende forskning viser, noe Helsedirektoratet også skriver på sine nettsider, at til og med barn som har et vegansk kosthold, altså kosthold uten kumelk, uten kjøtt, uten egg og fisk, vokser fint og utvikler seg normalt. Mesteparten mennesker i verden drikk ikke kumelk i det hele tatt.

Det at kumelkeprodukter er en så stor kilde til enkelte næringsstoffer er ingen helsefordel, dette betyr bare at melkeprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer, som nordmenn bør spise mer av.

Havre inneholder alle de essensielle aminosyrene, og ti porsjoner havregrøt alene kan dekke dagsbehovet for alle aminosyrer. Norske menn spiser faktisk nesten dobbelt så mye protein som de behøver, ifølge Norkost 3, noe som ikke er noen helsefordel.

Helserisiko ved kumelkeprodukter - derfor bør disse erstattes med havremelkeprodukter:

Havremelkeprodukter kan bli gode erstatninger – de er frie for de helseskadelige stoffene som finnes i kumelk, og bidrar med sunne plantestoffer (kolesterolsenkende betaglukaner og fiber) som ikke finnes i kumelk.

1. Verdens ledende kreftforskere kan ikke angi trygg mengde meieriprodukter, altså den mengden som ikke øker kreftrisikoen mtp. kreft i prostata.
2. Over 80% nordmenn spiser for mye mettet fett – fett som nettopp meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til. Dette er et så stort helseproblem at staten har nedtegnet et eget politisk mål at nordmenn spiser mindre mettet fett.
3. Også magre KMP er en egen risikofaktor for noen sykdommer, og spesielt for kreft i prostata – og det finnes mye oppsummert forskning som viser dette. Harvard University fraråder i sine kostråd til befolkningen for eksempel inntak av mer enn en eller maks to porsjoner meieriprodukter per dag.
4. Meieriprodukter fortrenger andre, sunnere matvarer fra kostholdet, som nordmenn burde spise mer av. Å spise mer havreprodukter som havrefløte, havreyoghurt, havrekvarg, havremelk istedenfor kumelkprodukter kan gjøre kostholdet mer variert og derfor sunnere.

Hva er havremelk?

Det finnes mange havremelkeprodukter - havremelk, havreyoghurt, havrefløte, is, kvarg for å nevne noen, og det kommer stadig flere fordi disse selger veldig godt. Basisen er fullkorn av havre, tilsatt vann. De aller fleste havremelk-produktene, unntatt økologiske, er tilsatt vitaminene B12, D, B2 og kalsium – i samme mengde som det er i kumelk. Fordelen er at havre inneholder bl.a. fiber og betaglukaner – sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk, og er fri for mettet fett og kolesterol.
Havremelk er ikke mer prosessert enn kumelk – ingen kuer melkes rett inn i melkekartonger, kumelk er blant annet pasterisert og homogenisert, og kraftfôret, som utgjør omtrent halvparten av kuenes matrasjon, er tilsatt mange flere ulike vitaminer og mineraler enn havreprodukter, blant annet palmeolje.

Jod i havremelk - hvis man tilsetter standartisert mengde tangpulver

Heldigvis kan matprodusentene enkelt fikse jod i havremelk – ved å tilsette små mengder tang som inneholder standartisert, nøyaktig avmålt mengde jod, i sine matvarer. Slik at for eksempel havreyoghurt eller ferdigrett fra Fjordland blir minst like god kilde til jod som kumelk eller meieriyoghurt, med trygg mengde jod. Noen produsenter gjør dette allerede.

Per i dag, og i motsetning til mange andre land, er det ikke tillatt å tilsette jod direkte i matvarer som brød, havremelk og nadre spkalte ferdige produkter. Dette er et særnorsk fenomen.

Jod er noe staten har forsømt seg med i flere tiår. Kostråd om melk har nordmenn hørt i over 50 år - og vi ser resultatet. Dette er en risikosport å satse på kumelk som hovedkilde til jod.

Staten bør avvikle meieri- og kjøttindustriens pr-organ

Slike kostholdsmyter fra meieribransjens pr-selskap er farlig for folkehelsen. Mens staten jobber for å redusere inntaket av mettet fett, fett som meieriprodukter og rødt kjøttprodukter er hovedkilder til i norsk kosthold, så brukes meieriindustriens pr-selskap omtrent 31 millioner kroner per år (2015) på generisk reklame av meieriprodukter. Heldigvis har både Høyre- og FrP-regjeringen, MDG og Venstre foreslått allerede å avvikle opplysningskontorene for melk og for egg og kjøtt. Hvis stortinget vil støtte regjeringen, er det et stort bidrag til bedre folkehelse. Å fjerne påvirkningen på forbrukere, som utøves av meieriindustrien og styres av staten, vil gjøre det lettere for å spise sunnere og forebygge sykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter.

La nordmenn drikke havremelk!

Havremelk er bra for både voksne og barn, og erstatter fint melk fra kuer. Kumelk er i utgangspunktet en helt unødvendig matvare, som bidrar til unødvendig store mengder mettet fett, klimagasser og som legger beslag på unødvendig store dyrkbare jordarealer. Jeg har derfor et innlegg i Dagsavisen, publisert 1.11.2017

Les mer om bærekraftig matproduksjon her

Samtidig som mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker og derfor ikke drikker kumelk, er nordmenn overbevist om at mennesker, spesielt små barn, må drikke kumelk. Heldigvis drikker stadig flere nordmenn mindre kumelk, og havremelk, fra Sverige, er blitt populær. Å spise havre opp direkte istedenfor å la den gå veien om kuas kropp er både bra for helsen, miljøet og bærekraftig jordbruk, samtidig som den gir nok næring. Havremelk er bra for både voksne og barn, og kan fint erstatte melk fra kuer. Kanskje norske melkeprodusenter, Tine og andre, vil lage norsk havremelk?

Helse og ernæring

Selv om små barn sjelden lider av livsstilssykdommer, er det en fordel å lære å drikke havremelk som barn. Sunne matvaner dannes i barndommen. I motsetning til kumelk inneholder havre flere sunne plantestoffer, er fri for mettet fett og kan ha en gunstig effekt ved behandling av diabetes og redusere kolesterolet.

Havremelk kan fint erstatte kumelk, både for voksne og barn. På samme måte som kalsium, jod og vitamin B12 er tilsatt maten til kyrne, det såkalte kraftfôret, sammen med mange andre næringsstoffer, blir disse tilsatt i havremelk. Hvis man i tillegg tilsetter minimale mengder norsk tang og tare i havremelk, kan havremelk bli en god jodkilde. Selv om det er mindre protein i havremelk enn i kumelk, er det ikke et problem å få protein fra annen mat. Drikker små barn seg mette på kumelken, som inneholder mye protein, nekter de å spise middagsmat.

Havremelk kan bli en sunn drikke for dem som får magetrøbbel av å drikke kumelk. Nye undersøkelser viser at dette gjelder omtrent 12 % av den som bor i Norge. Dette kan forklares ut fra det faktumet at ti prosent av Norges befolkning har en ikke-vestlig bakgrunn, og at mesteparten av verdens befolkning ikke tåler melkesukker, av genetiske årsaker.

Matnyttig jodbruk

Selv om havre er det sunneste og mest næringsrike norske kornet (for dem som ønsker det – helt glutenfritt,) som vokser fint i norsk klima, blir havre brukt på en lite rasjonell måte – hovedsakelig til å fôre husdyr. Ingen husdyr, heller ikke kuer, kan produsere mer næring i form av spiselig mat enn det de selv forbruker. Det å spise eller drikke havre direkte er derfor en mye mer matnyttig bruk av norsk dyrkbar jord enn det å fôre kuer med havre.

Reklame av havremelk istedenfor kumelk

Opplysningskontoret for brød og korn skriver at i dag brukes ca. 90 prosent norsk havre til å lage kraftfôr, mens kun mindre enn 2 prosent brukes til matproduksjon. «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker», skriver opplysningskontoret videre.

Det er dog ikke forbrukerne, men politikere som er årsaken til at det i dag forbrukes mye mer kumelk enn havre. Staten pålegger norske bønder, gjennom omsetningsloven, å samle penger som vil brukes på generisk reklame av meieriprodukter gjennom markedsføringsorganet melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter). Det samles omtrent 31 millioner kroner per år til dette formålet. Isteden kan staten sørge for at like mye penger brukes til å framsnakke havremelk, for å påvirke etterspørselen. Tine SA skriver for eksempel følgende om skolemelkordningen i et dokument til staten at «Hovedformålet med ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere». Hvorfor ikke etablere en like positiv holdning til havremelk?

I dag er tiden overmoden for norsk havremelk. Navnet på Tines skolemelkordning er nå blitt endret fra «skolemelk» til «skolelyst», og nå er det både frukt og grønnsaksprodukter, i tillegg til kumelk, i ordningen. Å drikke mer havremelk og mindre kumelk, både for voksne, små og større barn, vil være et godt bidrag både til verdens matfat og egen helse helse.

Melk, jod og kreft i prostata: Meieriprodukter er ikke trygge

Innlegget er publisert i Dagens medisin 10.september 2017 - både papir og nett https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/10/melk-jod-og-kreft-i-prostata/

MYNDIGHETENE VURDERER nå å iverksette flere tiltak fordi halvparten av norske gravide får i seg faretruende lite jod. Det beste og viktigste tiltaket er, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Ernæringsrådet, å tilsette mer jod i både bordsalt og salt som brukes av matprodusentene. Likevel vurderer staten å fremme kumelk som kilde til jod, ved å gi spesifikke råd om hvor mye melk man bør drikke daglig – til tross for at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata og for et mer aggressivt kreftforløp.

Jod er et stoff som er viktig for normal utvikling av hjernen hos fosteret og for stoffskiftet, men som er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Ettersom jordsmonnet i mange land, også i Norden, er fattig på jod, har WHO i flere tiår anbefalt tilstrekkelig jodisering av salt.

Internasjonalt, blant annet i Sverige, er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod, mot kumelk i Norge fordi jod kunstig tilsettes maten til kyrne. Mer enn halvparten av norske gravide klarer ikke å drikke nok melk for å dekke sitt jod-behov.

KREFTRISIKO. Oppsummert forskning viser at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata – og utvikle en mer aggressiv kreft og dø tidligere. Forfatterne til en oversiktsartikkel som er publisert juni i år i World Journal of Urology har sett på hvordan ulike livsstilsfaktorer påvirker kreft i prostata. En metastudie fra 2014 viser for eksempel at kreftrisikoen øker med hvert glass melk.

Nasjonalt råd for ernæring påpekte dette allerede i 2011: «Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene». Også Harvard University anbefaler å begrense inntaket av melkeprodukter.

VET IKKE NOK. De bakenforliggende mekanismene for hvorfor melk øker kreftrisikoen, er ikke endelig avklart. Verdens Kreftforskningsfond (WCRF) har nylig gjennomgått 172 studier og sett på stoffet IGF som mulig årsak til prostatakreft, med justering av resultatene for genetiske faktorer.

Konklusjonen er at det er vanskelig å si hvor mye melk det er trygt å drikke.

MER JOD, MINDRE SALT. Hele 75 prosent av saltet i kosten kommer med ferdigvarer som for eksempel brød og kjøttprodukter, og derfor behøver man ikke å spise mer salt for å få i seg nok jod. Jod-mengden i norsk salt kan øke betydelig, i takt med at vi spiser mindre salt. I dag er det ikke tilsatt jod i salt som brukes av matprodusentene.

Kreft i prostata, som er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, fører til en del lidelse og helseutgifter. Jeg mener derfor at det er uansvarlig av myndighetene å gå imot blant annet sitt eget fagråd og fremme kumelk som jodkilde, når jodisering av salt trygt og enkelt kan sikre nok jod for alle. Til tross for at melkeindustrien er en viktig del av dagens fantasiløse distriktspolitikk, er det feil å utsette menn for kreftrisiko.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017

Kilder:

1.        Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», 2016 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf           

2.       Brantsæter et al. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424. PubMed PMID: 23389302; PubMed Central PMCID: PMC3635203.   http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23389302

3.        Aune et al. Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157. http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

4.       Lu et al. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. URL: http://nutritionj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12937-016-0210-9

5.        Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC. 

6.        Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

7.       Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, blant annet side 308. URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

8.        Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health? http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

9.       Harvard T.H. Chan School of Public Health. Drinks to Consume in Moderation https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/healthy-drinks/drinks-to-consume-in-moderation/

10.       World Cancer Research Fund International. Milk and prostate cancer – how are they linked? http://www.wcrf.org/int/blog/articles/2017/05/milk-and-prostate-cancer-how-are-they-linked

Hvorfor lyver NMBU-professor Harstad om gress og kjøtt?

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU har utmerket seg ved at flere professorer har ved flere anledninger kommet med pseudovitenskapelige påstander om vegetarisk kosthold, kjøttproduksjon og bruk av beite- og matressurser. Denne ganger er det Odd Magne Harstad som skrev et innlegg i Aftenposten, med påstander som jeg ville kalt for direkte løgn, om hvor smart og effektivt det er å produsere kjøtt i Norge. Jeg har derfor skrevet et innlegg som er publisert i Vårt Land, papirutgave 6/10-2017. Hele innlegget er lagt ut på verdidebatt.no her

Flere enn meg reagerte heldigvis på mytespredningen fra NMBU-professoren Harstad. Arne Grønlund, agronom og forsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, som i mange år har forsket på matproduksjon og utslipp fra klimagasser ved ulike typer jordbruk, og er forfatter av mange rapporter til staten, blant annet Miljødirektoratet (bl.a. Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak, 2017 og Økt matproduksjon på norske arealer), kalte Harstad sine påstander for misvisende. Han sier i Aftenposten 6/10-2017 at produksjon av drøvtyggerkjøtt er en ganske beskjeden bidrag til norsk matproduksjon:

““Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster.

Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp.”

— Arne Grønlund, agronom og forsker, NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser. Jordkvalitet og klima.

Nedenfor er mitt tilsvar i Vårt Land, publisert, forkortet, i papirutgaven 6/10-2017

Nyheten om at bispedømmerådet i Borg vil servere mindre kjøtt og mer vegetarmat på sine møter har skapt debatt, selv om dette er et tiltak som både gagner miljøet, folkehelse og bidrar til rettferdig matfordeling i verden.

Odd Magne Harstad, professor fra NMBU og Ola Flaten, landbruksforsker og sauebonde, kritiserer derimot bispedømmerådet. De påstår, blant annet i et innlegg i Aftenposten (2/10), at beitedyr «verner skapeverket» og at norsk kjøtt i hovedsak er "produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr". Påstanden stemmer ikke overens med tall fra SSB, Landbruksdirektoratet eller regjeringen. Selv om "hovedsakelig"-begrepet ikke er helt presist, er måten det brukes på her direkte misvisende. 

Norske husdyr spiser både gress og kraftfôr. Kraftfôret utgjør for eksempel omtrent en tredjedel av fôrrasjonen til norske kuer, og nesten 100 % av fôrrasjonen til griser og kyllinger. Norske drøvtyggere spiser like store mengder kraftfôr som kyllinger og griser tilsammen, ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg til at de beste norske korndyrkningsarealene sløses bort til å lage kraftfôr, importeres det mye korn, mais og raps, samt 200 000 tonn soya per år fra Brasil, til Norge, til dette formålet.

I tillegg til kraftfôr spiser kuer og sauer riktig nok en del gress. Beitesongen i Norge er kort, maksimalt fire måneder i året, derfor må hovedparten av gresset dyrkes og høstes med traktor. Til tross for at hele 30 prosent av norsk dyrket jord er, ifølge regjeringen, egnet til å produsere korn som kan spises av mennesker, brukes bare 10 prosent av dyrket jord til å direkte dyrke maten til mennesker, mens hele 90 prosent brukes til å dyrke maten til husdyrene.

Mange jorder som brukes til å dyrke gress kan isteden brukes til å dyrke kål, poteter, gulrøtter og andre frilandsgrønnsaker, samt frukt og bær, noe som kan spises av mennesker direkte. Plantekost er en mye mer effektiv måte å bruke jord på, fordi plantekost gir mer mat per dyrket areal, målt både i protein og kalorier, enn kjøttproduksjon.

Flaten og Harstad snakker om norske kyr, sauer og geiter i samme åndedrag som de snakker om artsmangfoldet og truede arter. Artsmangfoldet blir neppe større når regnskogen i Brasil hugges vekk for å dyrke soya til norske kuer. I motsetning til arter i regnskogen, står horske drøvtyggere heller ikke på den røde listen.

Det er ikke første gang NMBU-forskere bruker sine titler for å spre myter. Jeg har vanskelig for å tro at Harstad, som er en husdyrekspert og professor, ikke vet hvor fôret til drøvtyggerne kommer fra. Vi må i alle fall kunne kreve av en professor, når han henvender seg til en biskop og viser slik rørende omsorg for skaperverket, at han ikke bryter det åttende bud: Du skal ikke lyve.

Tanja Kalchenko, lege

leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)


Kilder

Landbruksdirektoratet https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347 

Regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/  , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/10/mindre-kjottforbruk-vil-gi-gevinst-helse-og-klima

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket

Sitat ved seniorforsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, i abcnyheter.no

““– Nina Jensen sa at biff gir 50 ganger så stort klimagassutslipp som vegetabilsk kost, og det stemmer med norske forhold, sa Grønlund som mener det ikke vil være noe problem å klimamerke ulike norske matvarer.

Grønlunds hovedbudskap var at vi i Norge kan øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, samtidig som man oppnår helsefordeler.

– Nøkkelen er å øke produksjon av vegetabilske produkter og redusere produksjon av kjøtt fra drøvtyggere. Man kan gjerne redusere produksjon av andre animalske produkter, men det gir mindre effekt, sa Grønlund.””

— Arne Grønlund, abcnyheter.no 7. mars 2017

Klimagasser fra norsk landbruk. Kraftfôrmøtet 2017. Arne Grønlund http://docplayer.me/52655710-Klimagasser-fra-norsk-landbruk.html

“44 % av ammekuproduksjonforegår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag (tilskuddssone1, 3 og 4)
En betydelig del må antas å skje på jord eget til korndyrking
Dyrking av korn til kraftfôr til svin gir ca 5 ganger så mye mat per dekar enn gras til ammekyr
Omlegging fra ammekyr til korn i kornområdene vil gi mer mat
Det brukes om lag like mye kraftfôr per kg kjøtt til ammekyr som til svin”

— Klimagasser fra norsk landbruk, Kraftfôrmøtet 2017, Arne Grønlund, NIBIO

Opplysningskontorene for kjøtt og for meieriprodukter er farlig for folkehelesen

Hva er opplysningskontoret for egg og kjøtt (som driver matprat.no), og opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (eller melk.no)? Mens nordmenn allerede spiser for mye kjøttprodukter, rødt kjøtt og mettet fett, jobber disse reklamekontorene med å få nordmenn til å spise enda mer. Opplysningskontorenes virksomhet er farlig for folkehelse og har derfor ikke livets rett, og bør avvikles. Politikere må ta ansvar! Dette innlegget er publisert i Nationen, både nett og papir, 5. oktober 2017.

Regjeringen vil trekke staten ut av kjøttreklame, ved å avslutte finansiering av opplysningskontorene, som er kjøtt- og meieribransjens egne markedsføringsorgan som jobber for å øke kjøttforbruket, gjennom omsetningsavgiften. Nationen opplyser dog at Bondelaget med flere vil beholde ordningen. Dette er egoistisk og navlebeskuende.

Opplysningskontorene er kjøtt- og meierireklame

Opplysningskontorene driver i praksis generisk reklame for kjøtt, egg og meieriprodukter. Formålet med opplysningskontorene er, i henhold til omsetningsloven, å fremme omsetning av disse produktene. Omsetningsloven pålegger norske bønder til å betale en såkalt omsetningsavgift av varene sine, noe som skal brukes til å finansiere opplysningskontorene. I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner, meieriprodukter 31 millioner, mens det bare var brukt 19 millioner av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Etterspørsel etter kjøtt skapes altså ikke i vakuum, men er strategisk planlagt og politisk styrt.

Staten styrer kjøtt- og meierireklamen gjennom omsetningsloven

Staten bidrar dermed til å organisere et byråkrati som fordeler midlene til generisk reklame for egg, kjøtt og andre landbruksprodukter. Samtidig anbefaler statens egne kostråd å spise mindre rødt kjøtt, kjøttprodukter og mindre mettet fett. Dette fordi for mange nordmenn spiser så mye mettet fett, kjøttprodukter og rødt kjøtt at de pådrar seg unødvendig mange sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og flere typer kreft. Rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd» viser at gevinsten av å følge kostrådet om å spise mindre kjøtt er omtrent 30 milliarder kroner i året. Dette er penger som i dag brukes på behandling og pleie av blant annet hjerte- og kreftpasienter. Mye lidelse, sykdom og tapte leveår kunne altså vært unngått.

MDG, Høyre, Venstre og FrP tar ansvar allerede - nå må Ap, AV og Rødt ta avstand fra kjøttpushing!

Når industrien bryr seg lite om folkehelse, må staten ta ansvar. Flertallet politiske partier har allerede ønsket mindre kjøttreklame og/eller lavere kjøttforbruk i sine partiprogrammer. MDG, Venstre og Frp vil avvikle finansiering av opplysningskontorene gjennom omsetningsavgiften. Høyre erkjenner problemene kjøttindustrien medfører for helse og vil gjøre det lettere å ta grønne matvalg. SV og Rødt ønsker et lavere kjøttforbruk, men ønsker ikke å trekke staten ut av kjøttreklame. Arbeiderpartiet sier dessverre ikke noe om kjøttforbruk. Når kjøtt og mettet fett øker risiko for sykdommer som tar flest liv for tidlig i den vestlige verden, og når helsemyndighetene råder å spise mindre av disse, er det på tide at også venstresiden tar tydelig standpunkt: Staten bør trekke sin rolle i reklame av helseskadelige produkter. Statlig styrt finansiering av kjøttreklame har ikke livets rett.

Mindre norsk kjøttproduksjon vil gi mer mat

Innlegget under er publisert i Nationen 22.september 2017, både papir og nett

Både hensynet til miljøet, folkehelsen og bærekraftig jordbruk tilsier at norsk kjøttproduksjon bør reduseres. Selv om Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sier at bønder èr opptatt av å kutte landbrukets klimautslipp, ønsker han ikke å akseptere redusert kjøttproduksjon. Vi har utallige ganger hørt påstander fra landbruksorganisasjonene og Nationen på lederplass at redusert produksjon av rødt kjøtt vil føre til redusert matproduksjon, med begrunnelsen at bare drøvtyggere kan utnytte de "ubegrensede" beiteressursene i Norge. Realiteten er at beitesesongen i Norge er kort, og at de beste norske korndyrkingsarealene blir sløst bort til å dyrke fôr til drøvtyggerne. Hvis man isteden dyrker mat som kan spises av mennesker, vil Norge kunne produsere flere ganger mer mat.

Det er en vanlig illusjon at norske beiteressurser, med mye gress og lyng på fjellet og i utmarka ellers, er ubegrenset. På grunn av klima, nemlig den lange vinteren med mye snø, varer ikke beitesesongen i Norge lenger enn fire måneder i året. Det drøvtyggere spiser de resterende åtte månedene, mens de er inne i fjøset, både grovfôr og kraftfôr, kommer fra dyrkbar jord – enten i Norge eller i utlandet.

Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrkbar jord til å produsere dyrefôr, og kun 10 prosent – til å dyrke menneskemat direkte, ifølge regjeringen. Samtidig er hele 30 prosent norsk dyrkbar jord egnet til å dyrke korn som kan spises av mennesker. Mer enn 40 prosent av for eksempel ammekuproduksjonen foregår i de områdene som regnes som mat- korndyrkingsområdene. Slutter man å dyrke husdyrfôr her, kan man allerede tredoble norsk matproduksjon. Noen av kornområdene kan dessuten brukes til å dyrke erter og bønner, sunne proteinkilder for mennesker, og beregninger viser at også produksjonen av disse kan mangedobles i Norge.

I tillegg importerer Norge 200.000 tonn soya fra Brasil, og mye raps, til å lage kraftfôr, blant annet for sauer og kuer. Denne soyaen alene vil kunne dekke proteinbehovet for alle nordmenn hvis man spiser den direkte, uten å gå veien om kuas kropp. Mye energi og næring blir tapt når husdyrene, spesielt kyrne, «omdanner» fôret til spiselig menneskemat. Siden gress fra beite utgjør kun en brøkdel av kyrnes matrasjon, kan beiting ikke kompensere for dette energitapet. Ingen husdyr kan produsere mer mat og energi enn det de selv forbruker, derfor er det å dyrke plantekost som menneskemat en mye mer effektiv utnyttelse av jordarealer.

Selv om de andre 70 prosentene av norsk dyrkbart jordareal egner seg dårlig til å dyrke matkorn, kan mye annet dyrkes her: poteter, kål, gulrøtter, neper og beter, samt frukt og bær. Å erstatte en del av kjøttet med grønnsaker hadde vært en stor fordel for folkehelsen og helsebudsjettet. Å redusere inntaket av mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt, er et eget politisk mål.

Å skylde på forbrukere som etterspør så mye kjøtt at man må importere kjøtt fra utlandet er uredelig. Kjøttforbruket er i dag politisk styrt. Omsetningsloven pålegger bønder til å betale omsetningsavgift som blir brukt på generisk reklame av kjøtt gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt. Avvikling av denne formen for reklamen, noe det brukes nesten 80 millioner kroner per år på, vil kunne redusere kjøttetterspørselen.

Les også: Nationens lederartikkel – Dyrere kjøtt, ja takk

Hvis norske bønder virkelig vil øke norsk produksjon, på norske ressurser, og bidra til verdens matfat ved å importere mindre mat og husdyrfôr, og samtidig bidra til bedre klima og bedre folkehelse, er man nødt til kvitte seg med en del av drøvtyggere, og produsere menneskemat isteden der det lar seg gjøre. Å produsere mindre kjøtt fra ammekyr er en god start.

Kilder:

Landbruksdirektoratethttps://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk )

Opplysningskontoret for brød og korn om havre: «Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.», http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347  : «Sammenlignes disse tallene med tallene for optimale vekstskifter på nåværende areal (jamfør Tabell 5-4), ser vi at areal til oljevekster kan bli 6 ganger større, og et areal til belgvekster som er 40 ganger større enn dagens (fra 8 230 dekar til 332 189 dekar).»

Ifølge regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  er det omtrent 10 millioner dekar dyrkbar jord i drift i Norge (rapporten Økt matproduksjon på norske arealer http://agrianalyse.no/file=3347  gir tall på 11,5 millioner dekar dyrket jord totalt) der 90 % blir brukt til å lage dyrefôr, mens 30 % kan brukes til å dyrke korn av høy kvalitet: "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Tall fra SSB viser at det fanges (altså utenom oppdrettslaks) https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri ca. 2 millioner tonn fisk i Norge.

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/ , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet, har vist (se tiltak 2, side 6, 25 og 42) at det å redusere såkalt gressfôret kjøttproduksjon og erstatte næringsinnholdet ved økt forbruk av planteprodukter og fisk, ville kunne gitt minst like mye mat/viktig næring til mennesker, i tillegg til gevinster både for folkehelse og miljøet.

"Vegetarianer-gener" i Norge, omega-3 fettsyrer fra alger og nye kjøttmyter fra NMBU (eller vil du bli undersøkt av en veterinær når du kommer på sykehus?)

Noen folkeslag er genetisk spesielt godt tilpasset til å utnytte omega-3 fettsyrer fra mat som vokser på land, mens andre er mindre godt tilpasset. Forskning.no drøfter i den forbindelse et aktuelt tema - hvilket kosthold som er sunnest, med tanke på gener og genetiske forskjeller. Er vegetarkost sunt for alle, når man ikke kan utnytte effektivt omega-3 fettsyrer fra planter som vokser på land? Forskning.no kaller genene som gjør at en kan omdanne de kortkjedede til de langkjedede omega-3 fettsyrene for vegetarianer-genene. Men hvor kommer de langkjedede omega-3 fettsyrene, altså de som er mest kjent for å komme fra fisk, opprinnelig fra? Og er det slik at de som ikke har "vegetarianer-genene" må spise fisk eller kjøtt for å få i seg tilstrekkelige mengder av de langkjedede omega-3 fettsyrene?

Fisk inneholder mye omega-3 hovedsakelig fordi fisk spiser mye alger. Det er nemlig alger som er hovedkilden til omega-3 fettsyrer for fisk. Vi mennesker kan spise alger direkte, eller i form av algeolje, og behøver dermed ikke spise fisk, og i hvert fall ikke kjøtt.

Kjemiingeniøren fra NMBU skaper nye kjøttmyter

Forskning.no spør en sivilingeniør og kjemiforsker Bjørg Egelandsdal om omega-3, såkalte vegetarianer-gener i Norge og hvilket kosthold som er sunt for nordmenn. Her kommer Egelandsdal fra NMBU med oppsiktsvekkende påstander om ernæring og helse. Hun mener at fordi noen nordmenn er mindre effektive til å omdanne omega-3 fettsyrer fra planter enn det noen andre folkeslag er, er det da sannsynlig at nordmenn behøver å spise kjøtt. Samt at oppdretslaks ikke er nok til å dekke omega-3 behovet. Hvis Egelandsdal hadde visst at hovedkilden til omega-3 fettsyrer for fisk er alger, eller planter fra havet, samt at det er forsvinnende lite omega-3 fettsyrer i kjøtt (noe man enkelt kan sjekke hvis man ser i den offentlige matvaretabellen), hadde ikke kjemiingeniøren fra NMBU spredt slike kjøttmyter.

Det er pinlig at NMBU-forskere ikke skaffer seg elementær kunnskap om innholdet av næringsstoffer i ulike matvarer når de uttaler seg i medier. Er dette forårsaket av  kunnskapsmangel eller er dette et bevisst forsøk på å spre nye kjøttmyter, med et formål å få nordmenn til å tro at de må spise kjøtt? 

Langkjedede omega-3 kommer hovedsakelig fra alger, men kan produseres av mennesker, pattedyr og fisk

Det er forskjell på hvor effektivt ulike folkeslag kan omdanne omega-3 fra planter som vokser på land, eller kortkjedede omega-3 fettsyrer, til de langkjedede omega-3 fettsyren. Langkjedede omega-3 fettsyrer er viktig for noen funksjoner i kroppen. Det er imidlertid ikke slik at mennesker behøver spise fisk eller pattedyr for å få nok omega-3, heller de folkeslagene som ikke har "vegetarianer-gener".

Langkjedede omega-3 fettsyrer kan komme fra ulike steder:

• kan produseres av mennesker, andre pattedyr og fisk - når disse spiser kortkjedede omega-3, blir de kortkjedede omega-3 omdannet til de langkjedede omega-3
• finnes naturlig i alger som vokser i havet.

Mesteparten av de langkjedede omega-3 fettsyrene i verden kommer opprinnelig av alger - sjøplanter. Det er hovedsakelig fordi fisk spiser alger at det finnes store mengder omega-3 i fisk (intervju med en biolog er her http://forskning.no/fiskehelse-sjodyr-skall-og-bunndyr/2013/07/spis-en-munnfull-alger-i-stedet-en-skje-tran).

Derfor kan mennesker fint få nok av de langkjedede omega 3 fettsyrene uten fisk, og i hvert fall uten kjøtt. Algeolje, som blant annet er tilgjengelig på norske apoteker, er en god kilde til langkjedede omega-3 fettsyrer for dem som ikke vil spise fisk av etiske eller helsemessige årsaker (miljøgifter).

Også oppdrettslaks er mer enn nok for å få nok omega-3

Hvis man sjekker næringsinnholdet, finner man enkelt ut at et halvt kilo laks, til og med fra oppdrett, vil dekke hele ukesbehovet for de langkjedede omega-3 fettsyrene (kostholdsplanleggeren.no). Til sammenligning må man spise 30 ganger mer kjøtt fra vilt for å dekke behovet for omega-3. Det er altså mer enn nok omega-3 i oppdrettslaks og svært lite av dem i kjøtt. Uttalelser fra kjemiprofessoren Bjørg Egelandsdal om at oppdrettslaks ikke er nok for å dekke behovet for omega-3, samt at det er «sannsynlig at mange kan trenge å spise kjøtt og fisk i Norge», stemmer ikke med næringsinnholdsfortegnelsen.

Flere andre faktorer enn gener påvirker mengde omega-3 i blodet

Genene er heller ikke det eneste som kan påvirke både mengden, omdannelsen og utnyttelsen av de langkjedede omega-3 fettsyrene i kroppen. Det er også flere andre faktorer som spiller en rolle her: alder, kjønn, livsfase og kostholdsfaktorer (Saunders). Forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i kosten er en av slike faktorer. Rapsolje er et eksempel på mat som inneholder spesielt mye omega-3 fettsyrer i forhold til omega-6 (Livsmedelsverket).

Vegetarianere og veganere har lavere risiko for hjerte- og karsykdom – selv uten fisk

Vegetarianere og veganere spiser ikke fisk. Likevel viser forskning fra flere verdensdeler at vegetarianere og veganere har lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn ikke-vegetarianere. Forskning på syvende dags adventister er spesielt interessant (Loma Linda University). Her sammenligner man vegetarianere med ikke-vegetarianere i en såkalt lavrisikobefolkningsgruppe. Alle syvendedags adventister lever generelt sunnere enn befolkningen i gjennomsnittet, mens kun halvparten av dem er vegetarianere og veganere.

Denne forskningen har riktig nok ikke sett på gener. Det er fullt mulig at veganere og vegetarianere kunne fått enda bedre helse om de hadde supplert kosten sin med tilskudd av de langkjedede omega-3, for eksempel fra algeoljer – men per i dag finnes det ingen gode vitenskapelige bevis for å kunne konkludere med det (Harris).

Kostholdstyper med lite eller uten kjøtt er sunnest

Hvilket kosthold kan beskytte mot kreft, diabetes, overvekt og hjerteinfarkt i størst mulig grad – hva sier oppsummert vitenskap? Ser man på oppsummert medisinsk vitenskap er det bred internasjonal konsensus om at det er de plantebaserte kostholdstypene, som blant annet vegetarisk, som gir de største helsefordelene. Det er bred enighet om at kostholdet bør være plantebasert, og at rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, samt fete meieriprodukter, er matvarer som bør begrenses eller til og med utelukkes. Det er per i dag ikke mange studier som har sett på gener, noe som uten tvil kunne være en fordel. Det finnes likevel verken holdepunkter for å si at kjøtt kan være fordelaktig eller nødvendig.

Å spise kjøtt øker risiko for sykdom

Siden det derimot finnes sterke vitenskapelige bevis for at rødt kjøtt og kjøttprodukter skader helsen, er det spesielt uheldig at kjemiforskeren Engelandsdal fremmer myter om at kjøttspising kan være viktig for nordmennenes helse. Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd viser at det er store helsegevinster av å kutte ned på rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt. Oxford-forskere (Springmann) har sammenlignet hvordan omlegging til ulike typer kosthold vil påvirker både miljø og helse, og kosthold uten kjøtt, fisk og meieriprodukter kom enda bedre ut enn kosthold med redusert mengde kjøtt.

Flere oppsummeringer viser at rødt kjøtt, både ferdigprodukter og ubehandlet rødt kjøtt, øker risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes, fedme og flere typer kreft (Wolk). Også oppsummering ved Nordisk ministerråd og USAs ernæringsråd konkluderer med at det er sterke bevis for at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost gir store helsegevinster.

Nordiske råvarer er like sunne som de i middelhavskosthold

Middelhavskosthold er det forsket mye på, og regnes for å være ett av verdens sunneste kosthold, spesielt for å forebygge hjerte- og karsykdom. Middelhavskostholdet inneholder betydelig mindre kjøtt og meieriprodukter og mer grønnsaker enn det er i norsk kosthold, og bønner er vanlig middagsmat (Trichopoulou A). Heldigvis ser det ut at nordiske råvarer er minst like sunne. Nylig er det kommet studier som viser at et såkalt nytt nordisk kosthold, som er basert på nordiske råvarer som havre, bygg, rotgrønnsaker, kål, erter, bønner og villfanget fisk, effektivt kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer (Berild). I Norge kan man dyrke mye mer av erter, bønner, kål og rotgrønnsaker enn det gjøres i dag (Agrianalyse, NIBIO). Også fisk og sjømat fanges det mye av i Norge – mye mer enn det nordmenn klarer å spise opp (SSB).

Det er altså ingen genetiske, helsemessige eller geografiske grunner til at noen nordmenn behøver spise kjøtt. Det finnes ikke noe som heter vegetarianer-gener - det finnes bare kunnskapsløse forskere, uansvarlige universiteter og journalister som har lettvint omgang med kilder og vitenskapelige fakta.

Hvilket kosthold som er sunnest kommer an på hvem du spør, skriver forskning.no. Men det er ikke alle man spør man kan stole på. Jeg tror neppe at forskning.no sine journalister som Ingvild Spilde eller Nina Kristiansen hadde ønsket å bli undersøkt av en veterinær når de kommer på sykehus. På samme måte ønsker forskning.no sine lesere neppe at en kjemiingeniør vil fortelle dem hva slags mat de bør spise for å ha god helse.

Kilder:

• Bjørg Engelandsdal profil LinkedIn https://no.linkedin.com/in/bj%C3%B8rg-egelandsdal-aa75a08a
• Helsedirektoratet. Kostholdsplanleggeren.no
• Saunders AV, Davis BC, Garg ML. Omega-3 polyunsaturated fatty acids and vegetarian diets. Med J Aust. 2013 Aug 19;199(4 Suppl):S22-6. PubMed PMID: 25369925. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25369925
• Livsmedelsverket. Fleromättat fett, omega-3, omega-6. https://www.livsmedelsverket.se/livsmedel-och-innehall/naringsamne/fett/fleromattat-fett-omega-3-och-omega-6
• Sanders TA. Plant compared with marine n-3 fatty acid effects on cardiovascular risk factors and outcomes: what is the verdict? Am J Clin Nutr. 2014 Jul;100 Suppl 1:453S-8S. doi: 10.3945/ajcn.113.071555. Epub 2014 Jun 4. PubMed PMID: 24898234. http://ajcn.nutrition.org/content/100/Supplement_1/453S.long
• Harris WS. Achieving optimal n-3 fatty acid status: the vegetarian's challenge... or not. Am J Clin Nutr. 2014 Jul;100 Suppl 1:449S-52S. doi:
• 10.3945/ajcn.113.071324. Epub 2014 Jun 4. Review. PubMed PMID: 24898239. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24898239
• Greenberg JA, Bell SJ, Ausdal WV. Omega-3 Fatty Acid supplementation during pregnancy. Rev Obstet Gynecol. 2008 Fall;1(4):162-9. PubMed PMID: 19173020; PubMed Central PMCID: PMC2621042. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2621042/
• Burdge G. Alpha-linolenic acid metabolism in men and women: nutritional andbiological implications. Curr Opin Clin Nutr Metab Care. 2004 Mar;7(2):137-44. Review. PubMed PMID: 15075703. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15075703
• Loma Linda University. About Adventist Health Study-2. http://publichealth.llu.edu/adventist-health-studies/about 
• Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. DOI: 10.1111/joim.12543 Published online September 6, 2016. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/joim.12543/abstract
• Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
• Springmann M, Godfray HCJ, Rayner M, Scarborough P. Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change. Proc Natl Acad Sci U S A. Published online March 21, 2016. http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2815%2900128-2/abstract
• Nordisk ministerråd, Nordiske næringsstoffsanbefalinger 2012, NNR-2012 http://norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A704251&dswid=-9675#sthash.Gvcc5cMA.dpbs
• 2015 Dietary Guidelines Advisory Committeehttp://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/pdfs/scientific-report-of-the-2015-dietary-guidelines-advisory-committee.pdf
• Trichopoulou A, Martínez-González MA, Tong TY, Forouhi NG, Khandelwal S, Prabhakaran D, Mozaffarian D, de Lorgeril M. Definitions and potential health benefits of the Mediterranean diet: views from experts around the world. BMC Med. 2014 Jul 24;12:112. doi: 10.1186/1741-7015-12-112. PubMed PMID: 25055810; PubMed Central PMCID: PMC4222885. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4222885/
• Astrid Berild, Kirsten B. Holven, Stine M. Ulven. Anbefalt nordisk kosthold og risikomarkører for hjerte- og karsykdom. Publisert: 22. mai 2017 No. 10, 23. mai 2017 Tidsskr Nor Legeforen 2017 137:721-6 DOI: 10.4045/tidsskr.16.0243 http://tidsskriftet.no/2017/05/oversiktsartikkel/anbefalt-nordisk-kosthold-og-risikomarkorer-hjerte-og-karsykdom
• Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M660/M660.pdf
• Agrianalyse. Økt matproduksjon på norske arealer. http://agrianalyse.no/file=3347
• SSB. Fiskeri https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri

Erstatt kjøtt med bønner - også ved diabetes

Noen tror at kjøtt, ost og egg er det sunneste man kan spise ved diabetes, bare fordi disse er frie for karbohydrater. Dette er feil. Tilberedning av maten har stor betydning for blodsukkeret. Avkjølte poteter, servert sammen med brokkoli og litt rapsolje, gir mye lavere blodsukkerstigning enn varme poteter spist uten noenting. Mitt bidrag til Dagbladet er et svar på myter om kjøtt og karbohydrater ved diabetes.

Når man leser at en type behandling er mirakuløs, kan det være fristende for mange å velge nettopp det. Men slike behandlinger gir neppe bedre helse. Det er uheldig at en lege uttaler seg slik Erik Hexeberg gjør i sitt innlegg 30. juni.

Det vil neppe gi bedre helse, også hvis man har diabetes, å kutte ut sunne matvarer som rotgrønnsaker, frukt, havre, bønner og erter fra kosten sin og erstatte disse med kjøtt, egg og smør. Heller omvendt. Det som er mirakuløst for noen få er ikke det beste for en hel gruppe pasienter. Man begynner for eksempel ikke med morfin på alle som har smerter.

Det er langt fra alle med diabetes som får høyt blodsukker av måltider med belgvekster, rotgrønnsaker og fullkorn i lite bearbeidet form, og det er feil å likestille slik mat med sukkerholdig brus. Diabetesforening i Canada anbefaler et sunt plantebasert kosthold som en del i behandling av diabetes.

Det er feil å stille likhetstegn mellom karbohydrater og sukker, fordi noen karbohydrater påvirker ikke blodsukkeret i det hele tatt. Når man for eksempel avkjøler kokte poteter, ris, pasta og bønner til under 25 grader, vil en del karbohydrater omdannes til noe som heter resistent stivelse, som ikke fordøyes i tarmen og dermed ikke påvirker blodsukkeret.

I tillegg til at plantebasert kosthold er gunstig for blodsukkeret, vil belgvekster, rotgrønnsaker, frukt og fullkorn gi flere helsefordeler, som blant annet lavere risiko for hjerteinfarkt og andre senfølger ved diabetes type to. Plantebasert kosthold kan også beskytte mot flere typer kreft og overvekt, noe som også er gunstig ved diabetes. Kutter man derimot ut plantekost og spiser isteden mer kjøtt, fete meieriprodukter og egg, vil man få økt risiko for disse sykdommene.

Leger bør vise til Helsedirektoratet om vegetarisk kosthold

Flere leger snakker positivt om vegetarisk og vegansk kosthold. Jeg hadde en kommentar til uttalelser ved en lege, der vegetarkost var omtalt som krevende å sette sammen. Mitt bidrag er publisert i Fædrelandsvennen 22.juli.

Det er gledelig å lese i Fædrelandsvennen sin reportasje om vegetarmat (10. juli) at stadig flere leger, blant annet kommuneoverlege Dagfinn Haarr, anerkjenner vegetarisk og vegansk kosthold som både sunt og fullverdig.

Jeg mener samtidig at det er uheldig at Haarr skaper inntrykk av at det er krevende å sette sammen et fullverdig vegetarisk kosthold. Isteden burde Haarr benytte anledning til å vise til Helsedirektoratets gode nettsider for publikum om vegetarisk og vegansk kosthold, på helsenorge.no.

Det er alltid viktig med ny kunnskap når man legger om kostholdet sitt. Helsevesenet bør kunne bidra med informasjon og veiledning, spesielt for småbarnsforeldre. Helsedirektoratet har allerede tatt sitt ansvar på alvor, og gir gode, praktiske og detaljerte råd om hvordan sette sammen et sunt vegetarisk og vegansk kosthold både for barn, gravide og ammende, og for voksne. I tillegg til Helsedirektoratet nettsider gir Helsedirektoratets nye retningslinjer for spedbarnsernæring mange gode råd for dem som utelukker kjøtt og annen mat fra dyr fra kostholdet. Å tilegne seg kunnskap om ernæring er lurt for alle som vil spise sunt, uavhengig om de har vegetarisk, vegansk eller blandet kosthold.

I tillegg til å veilede dem som allerede har valgt å kutte ut mat fra dyr, blant annet av etiske årsaker, er det viktig at leger hjelper sine pasienter til å legge om til et sunnere kosthold. Troen på at man må spise biff for å få i seg næring er uheldig fordi denne kan forhindre mange fra å spise sunnere. Flere undersøkelser viser at det er sunt å erstatte en del rødt og bearbeidet kjøtt med bønner, erter, nøtter og grønnsaker.

I tillegg kommer det stadig flere studier og oppsummeringer som viser at vegetarianere og veganere lever lengre, har lavere forekomst av kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type to og overvekt. I tillegg kan et mer plantebasert kosthold være en del i behandling ved økt kolesterol og forhøyet blodsukker. Jeg mener derfor at det er på tide at helsepersonell fremmer vegetarkost som et sunt alternativ, i hvert fall for sine helsebevisste pasienter. Selv om kjøtt inneholder noen næringsstoffer, kan alle disse fås med et variert vegetarisk kosthold. Mesteparten av jernet i norsk kosthold kommer med korn og grønnsaker, og røde linser inneholder flere ganger mer jern enn biff. Siden biff og ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for flere sykdommer, er dette ikke den kilden for jern man bør favorisere.

Les også: Helsefordeler ved vegetarisk kosthold