Det er ganske enkelt for restauranter å tilby vegetarretter - man må slutte med tulleunnskyldninger

Restaurantene i Grenland svikter - kan få bedre tilbud på McDonalds, skriver Telemarksavisa 17. juni. Jeg er stolt over å ha bidratt til reportasjen om vegetartilbud på restauranter i Telemarksavisa. Her er et udrag. Noen restauranteiere bruker unnskyldninger om at de må kaste mer mat hvis de lager en fast vegetarrestt på menyen. Dette mener jeg er bare tull, fordi bønner, erter, linser og kikerter, som er hovedingrediens i vegetarmiddag, er både enkelt å bruke i alle andre matretter, har lang holdbarhetsdato og koster nærmest ingenting. Her må kokkene bruke fantasi og tilegne seg kunnskap om hvordan lage vegetarretter og hvordan bruke vanlige vegetaringredienser i kjøttretter.

- Vegetar er sunnere

Tanja Kalchenko og jobber som overlege og er leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold. Hun står også bak bloggen vegetarlegen.no hvor hun skriver om fordeler ved å velge et plantebasert kosthold og avkrefter myter om vegetarisk kosthold. Hun har selv fått henvendelser fra Telemark, og bekrefter at vegetarkosthold har blitt en økende trend.

- All interesse fra medier, politikere, tilbudet fra Rema, Norgesgruppen, og Coop tyder på det, sier hun.

At restauranter må kaste mye mat hvis de får flere vegetarretter på menyen, mener hun er en dårlig unnskyldning. Hun mener de bør gjøre sitt for å bidra til en bedre folkehelse.

- Det er enkelt å fortsette med det som er etablert. At de må kaste mat tror jeg bare er noe de sier, fordi man kan alltids tilpasse menyen og legge til ekstra grønnsaker på de andre rettene. Matvarer som bønner og linser har også lang holdbarhetsdato, sier hun.

Kalchenko mener restaurantene må ta litt initiativ, og få ballen til å rulle.

- Det er konkludert med overbevisende dokumentasjon for at vegetarisk kosthold reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt. Plantebaserte kostholdsmønstre som bl.a. vegetar og vegan kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og flere typer kreft, forklarer hun.

At McDonalds serverer et utvalg at vegetarmat syntes hun er bra.

- Vegetarburger er alltid sunnere enn kjøttburger, fordi kjøttburger er bearbeidet kjøtt - noe som frarådes å spise av verdens ledende kreftforskere. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt, og i Norge kommer dessverre hele 50 prosent av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, avslutter hun.

Les også: Derfor er vegetarburger på McDonalds sunnere enn de magreste kyllingpølsene     

Les hvorfor du bør droppe kjøttpålegg og annet bearbeidet kjøtt her

Helsedirektoratet anbefaler kreftfremkallende kjøtt

Det har vært kjent i flere år at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende, og store fagpaneler innen kreftforskning inkludert WHOs kreftpanel har frarådet å spise ferdigprodukter av kjøtt som pølser, kjøttpålegg, bacon og lignende, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. I Norge kommer hele halvparten av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt. Helsedirektoratet vil likevel ikke ta avstand fra slike produkter og gå i bresjen for å endre nordmennenes matvaner. Dette er veldig trist, fordi Norge topper tykktarmskreftstatitistikken. Derfor har jeg skrevet et leserbrev til VG, som var trykket 27. juni 2017. Her kommer teksten.

Kjøttprodukter er sikkert kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon slår fast at bearbeidet kjøtt gir kreft, og råder å helst unngå slike kjøttprodukter. Til tross for at hele halvparten av kjøttet nordmenn spiser nettopp er bearbeidet kjøtt, er det få som vet hvilke produkter dette gjelder. Heller ikke Helsedirektoratet opplyser om det.

Bearbeidet kjøtt - ikke bare pølser, men også skinke og kyllingpålegg

Bearbeidet kjøtt er ifølge WHO ikke bare pølser, bacon og salami. Det er alle typer kjøtt, både hvitt og rødt, som er blitt tilsatt salt eller natriumnitritt, røykt eller annet som er nødvendig for å forbedre smak eller øke holdbarheten. Dette er i det minste alle typer kjøttpålegg og pølser fra butikk, uansett hvor mye salt de inneholder.

Ser du salt og nitritt på ingredienslisten - dropp kjøttproduktet

Salt og nitritt tilsettes kjøttpålegg nettopp for å øke holdbarheten, altså konservere. Dette fører til at det dannes egne, helseskadelige, kreftfremkallende stoffer, som dessverre ikke kommer med i ingredienslisten på pakningen. Det er altså ikke bare salt og mettet fett som fører til sykdom.

Nøkkelhullet på kreftfremkallende kjøttprodukter

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider «Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt, som for eksempel bacon eller spekepølse». Listen etter «for eksempel» burde være mye lengre enn bacon og spekepølse, slik at alle vet hva man bør holde seg unna. Det er videre lite konsekvent av Helsedirektoratet å samtidig oppfordre til å velge «magre kjøttprodukter med lite salt» - disse er jo også kreftfremkallende, selv om de er magre.

Helsedirektoratet går god for et halvt kilo kreftfremkallende kjøtt per uke - i motsetning til null ihht WHOs og WCRFs kostråd

I tillegg er det nøkkelhullet på mye av det som er «røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt». Verdens ledende kreftforskere, inkludert WHOs kreftpanel, og tre store norske pasientforeninger råder å unngå eller å spise så lite bearbeidet kjøtt som mulig. Helsedirektoratet går likevel god for hele halvt kilo kreftfremkallene kjøtt per uke.

Grill sunnere og grønnere - å grille mye kjøtt er en uvane

Nordmenn spiser ca. 80 kilo kjøtt i året. Det brukes millioner på kjøttreklame som sprer gamle myter om at man risikerer å få i seg for lite protein og jern uten kjøtt, skriver jeg i et innlegg i Bergens Tidende 24. juni 2017.

Produksjon av kjøtt gir mye mer klimagasser pr. gram protein enn dyrking av planter. Ikke rart at selveste Vidar Helgesen, Høyres klima- og miljøminister oppfordret alle til å erstatte noe av kjøttet med vegetarmat da han i mai åpnet Norges største vegetarfestival.
Når man griller kjøtt, kan det dannes flere typer kreftfremkallende stoffer – uavhengig om kjøttet er hvitt eller rødt, fet eller magert.

Det er utvilsomt at grønnsaker er sunnere enn kjøtt, men hva med vegetarpølser? Noen sier at vegetarburgere og veganpølser ikke er sunnere enn kjøttpølser. Dette er feil. Pølser og andre ferdigprodukter av kjøtt hører under kategorien bearbeidet kjøtt. World Cancer Research Fund International fraråder å spise bearbeidet kjøtt, også i små mengder.

Det er ikke alt som står på pakningen. Flere typer stoffer som dannes nettopp under produksjon av kjøttpølser, bacon og lignende, finnes ikke på ingredienslisten.

Jeg har grillet mye plantekost etter at jeg kuttet ut kjøttet, og kan virkelig anbefale det. Bønner metter bedre enn biff. En pakke kokte linser eller bønner kan blandes inn i potetsalaten, mens løk og paprika ligger på grillen. Det er mye du kan lage selv, og stadig flere butikkjeder tilbyr gode alternativer grillmat.

Karbohydrater er sunt - når disse kommer fra bønner, gulrøtter, havre, bygg, epler o.l.

Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, - skriver jeg i et innlegg i Dagbladet 21. juni 2017. Det er uheldig når fagpersoner skremmer med karbohydrater generelt og stiller nærmest tlikhetstegn mellom sukker, karbohydrater og sunne karbohydratrike matvarer som bønner, linser, frukt, rotgrønnsaker, havre, rug, bygg o.a. plantekost. Ved å bli redd for karbohydrater generelt, kutter man ut de sunne og uskyldige matvarene fra kosten, og erstatter disse med store, helseskadelige mengder smør, egg, ost og spesielt kjøtt.

Birger Svihus ved Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap ved NMBU, utdannet innen husdyrfag og som forsker innen husdyrernæring, og lege, dr.med Erik Hexeberg demoniserer karbohydrater i sin debatt med klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Svihus sier at stivelse og sukker «forverrer» blodsukkernivåene. Svihus og Hexeberg vil trolig også fraråde å spise brokkoli, hodekål, tomater og paprika, uten å snakke om andre grønnsaker og frukt, og ellers alt annet som kommer fra planteriket.

Mesteparten av kalorier i for eksempel tomater og kål kommer nettopp fra karbohydrater og, enda «verre», fra sukkerarter.

Alle matvarer fra planteriket inneholder karbohydrater. Skal man unngå all plantekost og holde seg bare til kjøtt og smør, lever man ikke lenge, og man holder seg neppe frisk. Samtlige helseorganisasjoner og fagpaneler råder til å spise mer planter og mindre kjøtt, og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold.

Det er anerkjent, både av ernæringsrådet i USA og Nordisk ministerråd, at et kosthold som er mer plantebasert, altså med mer planter og med mindre mat fra dyreriket enn det er i et vanlig vestlig kosthold, er mer helsefremmende. Grønnsaker, belgvekster, fullkorn, nøtter og kjerner er det vi bør spise mer av – disse er rike både på stivelse, sukkerarter og fiber – og flere hundre ulike sunne plantestoffer samtidig. Det er altså ikke karbohydrater, men karbofobi som er helsefarlig.

Det å tenke på mat som enten sukker, karbohydrat, fett eller protein er feil. I motsetning til mannen i gata burde en lege og en professor i husdyrernæring ha et mer nyansert syn på kosthold. Jeg foreslår at disse leser hva store fagpaneler mener om plantebasert kosthold.

En av de nyeste oppsummeringene, utført av the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, oppsummerte det slik at kosthold

“that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods, is more health promoting.”

Karbohydrater er sunt! NRK Dagsnytt 18 21. juni 2017

Lavkarbotrenden er på vei ned, men debatten blusset opp de siste ukene. Et mer plantebasert lavkarbokosthold kan absolutt være en del i behandling av noen pasienter med diabetes type to, men å likestille sukker med karbohydrater og, enda verre, likestille alle de sunne matvarene som inneholder ulike typer karbohydrater, med sukker, er fullstendig feil. Derfor skrev jeg et innlegg til Dagbladet, som et motsvar til lege Erik Hexeberg. Jeg ble også invitert til å delta i en debatt med Erik Hexeberg på Dagsnytt 18, med Ole Torp som programleder, 21. juni 2017. Se hele Dagsnytt 18 her

Ved å være redd for "karbohydrater" kan man gå glipp av mange sunne stoffer fra planteriket, som blant annet finnes i havre, rug, bygg, gulrøtter, bønner, erter, linser, nøtter og frukt. Man gjør vondt verre hvis man erstatter disse sunne matvarene med store mengder kjøtt, egg og ost. Det å servere en stor bolle med grønne salatblader er sunt, men er mye sunnere hvis dette gjøres ved siden av for eksempel bønnestuing enn ved siden av egg og bacon. Det er ikke mengde karbohydrat i en matvare, men hvordan matvaren blir tilberedt og hva et måltid totalt inneholder, som er avgjørende for hvor raskt blodsukkeret stiger etter måltidet. Det som er typisk for ulike lavkarbopåstander, er fravær av helhetsaspektet.

Mat inneholder flere hundre ulike stoffer - ikke bare fett, protein og karbohydrat

Mat er mye mer enn fett og karbohydrat - mat inneholder flere hundre ulike stoffer som påvirker både helse og blodsukkeret. Karbohydrater finnes i absolutt alle planter, også i avokado, nøtter, grønnsaker og bær. Skal vi spise mindre havre, bønner, epler og hodekål for å unngå karbohydrater? Hva med blåbær?

Mer plantekost og mindre mat fra dyr beskytter mot senfølger ved diabetes

Verdens ledende forskere, leger og ernæringsfagfolk enige - spis mer planter, blant annet bønner, erter, havre, nøtter, grønnsaker, bær og frukt - og mindre kjøtt, mindre ost og smør. Middelhavskosthold, for eksempel, inneholder mye mer bønner, erter, brød og pasta, og en god del mindre kjøtt, egg og meieriprodukter enn det i et vestlig kosthold.

Plantebasert kosthold, altså som hovedsakelig består av sunn mat fra planteriket, er nylig til og med anbefalt som en del i behandling ved diabetes type to av Diabetesforeningen i Canada. Verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer påpeker også dette.

Kosthold med mer plantekost og mindre mat fra dyr kan gi bedre helse og beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to, fedme og flere typer kreft, forbedre blodtrykk og kolesterolverdier. Det er fordi planter inneholder mange ulike helsefremmende stoffer som ikke finnes i mat fra dyr, mens kjøtt inneholder flere helseskadelige stoffer som ikke finnes i mat fra planter. Mer planter og mindre kjøtt og smør gir dermed dobbelgevinst.

Helheten i kostholdet og i måltidet er viktigst

Det er publisert 1,5 millioner studier om kosthold og helse, det er flere hundre ulike stoffer i maten, det er flere ulike matvarer i et måltid, og det er mange ulike biokjemiske reaksjoner som skjer i kroppen etter måltid. Det er uheldig å henge seg opp i bare noen få av disse - kanskje de som passer inn i ens eget verdensbildet.

Det er viktig å se på oppsumert forskning. Er det at havre, bønner, grønnsaker og frukt sunt, også ved diabetes - er dette en verdens omseilende konspirasjon? Hvis det var så, er det automatisk bevis på at det er lavkarbo-tilhengere som har rett, og at det er nettopp lavkarboteoriene som stemmer??

Blodsukker påvirkes av mange flere faktorer enn mengde fett og karbohydrat i et måltid

Det er stor forskjell på hvordan en og samme matvare kan påvirke blodsukkeret - dette er avhengig av temperatur, tilberedningsmetode, tilstedeværelse av fett, protein, fruktsyrer i måltidet, og noen andre faktorer. Kalde poteter gir lavere blodsukkerstigning enn varme kokte poteter. Poteter som spises sammen med olje og med rå grønnsaker gir en langsommere stigning av blodsukkeret enn poteter som spises alene. Loff gir raskere stigning av blodsukker enn grovt brød bakt med solsikkekjerner og gulrøtter. Kokt ris som er tilsatt olje og avkjølt gir langsommere blodsukkerstigning enn varm kokt ris servert uten fett. Dette er noen få eksempler.

Det er altså ikke antall gram karbohydrater i en matvare eller i et måltid som er avgjørende for blodsukkeret. Det er helheten som er viktigst. Noen typer karbohydrater som bl.a. finnes i korn, belgvekster, frukt og i kalde poteter er bra for blodsukkeret, fordi de gjør at maten fordøyes saktere.

Fem typer karbohydrater

Det finnes for eksempel flere, minst fem, ulike typer karbohydrater. Noen karbohydrater - fiber og resistent stivelse - tas ikke opp i tarmen i det hele tatt, bidrar heller ikke med kalorier, men derimot - bidrar til at opptak av næringsstoffer fra måltidet blir saktere. Melkesukker gir langsommere stigning av blodsukker enn rent rørsukker som for eksempel i brus.

Staten kan og bør ordne opp i jodsituasjonen i Norge - halvparten gravide har et faretruende lavt inntak av jod

Jeg har bidratt med opplysning om hvordan jodsituasjonen er i Norge med en innlegg i Klassekampen, på trykk 3. juni 2017.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at over halvparten av norske gravide får i seg altfor lite jod – et næringsstoff som er nødvendig for stoffskiftet og utvikling av fosterets hjerne. Hovedkilden til jod har i Norge vært kumelk, som inneholder jod fordi maten til kyrne, kraftfôr, kunstig er tilsatt jod. Jod finnes også i fisk, men mengden jod varierer betydelig mellom ulike fiskeslag. Internasjonalt er hovedkilden til jod jodberiket salt. Det er ikke slik at for å få i seg nok jod så man spise mer salt - 70–80 prosent av saltinntaket kommer med ferdigmat som brødvarer, kjøttprodukter og annet – kun 25 prosent kommer fra saltbøsse.

Fordi det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking, har Verdens helseorganisasjon (WHO) i flere tiår anbefalt å tilsette nok jod i matsalt, også i salt som brukes av matindustrien. Danmark, Sverige, Tyskland, Ukraina og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt tilstrekkelig med jod i matsaltet – betydelig større mengder enn i Norge. I fjor kom også Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, med en sterk oppfordring til staten om å tilsette mer jod i norsk matsalt. Etter flere tiår med antakelser om at tilsetting av jod i maten til kyrne vil dekke jodbehovet for mennesker, bør myndighetene nå lytte til fagråd. I 2017 skal det være enkelt for alle å unngå jodmangel.

Jodkrisen i Norge har oppstått til tross for at melk og fisk har vært anbefalt i flere tiår. Som Folkehelseinstituttets studie viser, klarer mer enn halvparten av norske kvinner ikke å drikke så mye melk som de trenger for å dekke jodbehovet. Det er mange grunner til at stadig flere drikker mindre melk, og det er naivt å tro at kostråd om melk og fisk vil kunne forebygge jodmangel.

Det at så mye som halvparten norske gravide får i seg «urovekkende» og «faretruede» lite jod, slik myndighetene selv uttrykker det, var oppdaget i 2013. Hvorfor har ikke staten fulgt bedre med på jodinntaket i befolkningen, slik WHO har anbefalt og mange andre land har gjort?

Noen skylder på «trenddietter». Men kostholdet til de fleste norske kvinner kan neppe kalles en trenddiett. Jodmangel kan gi alvorlige helsekonsekvenser som medfødte hjerneskader, men kan heldigvis lett forebygges. Alle skal kunne få i seg nok jod, og staten bør derfor satse på robuste og pålitelige løsninger. Det er usikkert hvor mange som vil drikke melk i framtiden, derfor bør det tilsettes mer jod i alt norsk matsalt. Mengden jod kan økes i takt med at vi spiser mindre salt.

Siterer Ernæringsrådets rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Kilder:

1 https://www.fhi.no/nyheter/2017/jodmangel-hos-mor-kan-pavirke-barnets-utvikling/ 

2 http://www.ernaeringsradet.no/?p=248

3 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

4 https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/salt/hvordan-spise-mindre-salt

Mitt bidrag om avokado i Dagbladet

Nylig var jeg intervjuet av Dagbladet, ved journalisten Cecilie Louise Berg, om en stor oppsummeringsartikkel om avokado. I den nylig publiserte oppsummeringsartikkelen trykket i Phytotherapy Research har iranske forskere systematisk gjennomgått 129 internasjonale forskningsprosjekter med avokado i hovedrollen. Konklusjonen er at avokadoen har en rekke helt spesielle, helsefremmende effekter, skriver Dagbladet. Som lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold var jeg bedt om å kommentere artikkelen.

Artikkelen bekrefter noe vi visste fra før - at avokadofrukten er rik på flere næringsstoffer og at avokadoen utvilsomt kan ha en rekke helsebringende egenskaper.

- Artikkelen om undersøkelsen er absolutt seriøs, og publisert i et anerkjent tidsskrift, kommenterte jeg. Undersøkelsen viser at avokado, i tillegg til å inneholde en del vitaminer og mineraler, sunt fett, fiber og gunstige plantestoffer, kan ha flere helsefremmende effekter. Eksempler på dette er forbedrede kolesterolverdier i blodet og et mer stabilt blodsukker.

- At avokadoen er næringsrik, inneholder fett av den gunstige typen, samt flere sunne plantestoffer, karotenoider og fenoler, har vi visst lenge.

Avokadoen er utvilsomt en mye sunnere kilde til fett enn meierismør, rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter. Les også den nyeste oppsummeringen om mettet fett, Ernæringsrådets oppdaterte kunnskapsgrunnlag for kostrådet om å spise mindre mettet fett og erstatte mettet fett med flerumettet her

- Selv om det trengs en del mer forskning før vi kan foreskrive avokado på resept er det god grunn til å anbefale avokado som en del av et sunt og variert kosthold.

 
Jeg fikk støtte av lege Berit Nordstrand, som slår fast at avokado bør ligge på tallerkenen hver dag.

Staten ofrer folkehelsen - landbruksnæringer går først

Det er godt dokumentert at for mye kjøtt i kosten kan føre til kreft, overvekt, hjerneslag og diabetes. Ernæringsrådets kostråd anbefaler et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og med begrensede mengder rødt kjøtt. Bortsett fra å forsiktig og noe tvetydig formidle rådet til publikum har staten gjort lite for at det skulle bli enklere for nordmenn å følge rådet. Heller omvendt.

Les mer om helserisiko ved rødt og bearbeidet kjøtt her

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 22. april 2017

Handlingslammet handlingsplan for bedre kosthold

Usunt kosthold gir sykdom og koster penger. En egen Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 ble derfor lansert i mars. Det er det dessverre ingen konkrete mål om et lavere kjøttforbruk eller systemiske/strukturelle tiltak som vil gjøre det enklere for nordmenn å spise mindre kjøtt. Dette til tross for at gevinsten av å følge rådet er, ifølge Helsedirektoratet, omtrent 30 milliarder kroner i året. Folkehelseinstituttet skriver også at strukturelle tiltak er effektive: "Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok". 

Dobbeltkommunikasjon om kjøtt, helsefarer og næringsstoffer

Statens kommunikasjon er vag og tvetydig. Samtidig som det gis råd om å spise mindre kjøtt, har bl.a. Helsedirektoratet regelmessig understreket at rødt kjøtt er en viktig kilde til jern. Dette til tross for at mesteparten av jernet i kosten kommer fra kornvarer og grønnsaker.

På Helsedirketoratets nettisder står det at "Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer". Dette har aldri vært bredt formidlet til publikum.

Les mer om helsefordeler ved å spise mer vegetarisk her

220 mill kroner per år på kjøttreklame

Halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt, som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt. Disse frarådes av verdens ledende kreftforskere, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Også WHO konkluderte nylig med at bearbeidet kjøtt gir kreft Hvorfor opplyses ikke nordmenn om det?

Mer penger går til kjøttreklame enn til faglige råd. Det brukes ca. 220 millioner kroner per år på direkte og indirekte reklame, og staten styrer deler av denne via omsetningsloven. Hvor mye midler bruker staten for å fremme kostrådet om å spise mindre kjøtt? Mens opplysningskontoret har en egen pr-avdeling som bl.a. driver matprat.no, med tusener kjøttoppskrifter og artikler om bl.a. hvor viktig det er å få i seg nok kjøtt, har Nasjonalt råd for ernæring, statens eget fagråd, kun en bloggsom oppdateres en gang i måned.

Staten oppfordrer nesten til å ta helserisiko

Staten oppfordrer til å ta helserisiko. Da WHO i 2015 slo fast at ferdigprodukter av kjøtt er kreftfremkallende, bagatelliserte Helsedirektoratet risikoen ved å sammenligne denne med risiko for å få lungekreft av å røyke.  Det er ikke vanlig at staten bagatelliserer risiko av det å for eksempel ikke vaksinere barn. Staten opplyser (heldigvis) heller ikke om at "langt fra alle storrøykere får kreft".

Grønnsaker, frukt og bær kan dyrkes istedenfor kjøttproduksjon

Grønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge, og kan fint erstatte store deler av kjøttproduksjon. Den nye rapporten fra NIBIO viser at det å legge om til å produsere mindre kjøtt og mer grønt vil også gi større matproduksjon og mindre utslipp av klimagasser.

Sykdomsskapende politikk

Det er trist å se at landbruksstrukturene veier tyngre enn folkehelse, og at konklusjoner til faginstansene ikke blir rådende. Handlingsplanen for bedre kosthold er ett av flere eksempler på det. Med slike prioriteringer er det ikke rart at unødvendig mange nordmenn blir syke og dør for tidlig.

Kjøttnyttig journalistikk på forskning.no

Den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og kjøttprodukter gir tarmkreft, men hvilke stoffer i kjøttet som er mest kreftfremkallende vet vi fortsatt ikke. Heller ikke den nye musestudien fra Veterinærhøyskolen og NMBU gir svaret. Dette har forskning.no laget en artikkel om, og intervjuet flere forskere, blant annet studiens førsteforfatter og forskere ved Kreftregisteret. Men forskningsjournalisten har dessverre ikke forstått at årsak og konsekvens er to ulike ting.

Les også: Forskning.no er dømt i PFU, mens NTB fikk kritikk, for reklameartiklene om kjøtt fra NMBU og reklamestoff fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no

(Forskning.no har endret praksisen litt og opplyser om at melk.no og NMBU er noen av forskning.no sine eiere - men forskning.no er fortsatt kjøttets trofaste venn. Bare se på vinklingene i kjøttartiklene, samt på nesten fullstendig fraværende artikler om at rødt og bearbeidet kjøtt både øker risiko for kreft og hjerteinfarkt - slike artikler kommer det mange av i løpet av ett år. Forskning.no har vært utrolig vennlige også mot mettet fett og smør, mens skrev flere skremselsartikler mot kjøttfritt kosthold.)

Dette innlegget, noe kortere, sto på trykk i Nationen 3. mai 2017

Forstår ikke forskjell mellom årsak og sammenheng

Ingen av de intervjuede forskerne sa at musestudie-resultatene betviler det faktumet at rødt kjøtt øker kreftrisikoen, selv om det farligste stoffet i kjøttet ennå ikke er funnet. Allikevel skriver forskning.no at studieresultatene «stikker kjepper i hjulene» på konklusjonen om at rødt kjøtt og tarmkreft, altså at det er nå mindre sikkert at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er risikofaktorer for utvikling av tykktarmskreft.

Kjøttvennlige vinklinger fra forskning.no sin journalist

Denne vinklingen ser man uttrykk for både i overskriften, ingressen og bildeteksten. Dette er samme som å påstå at hvis vi ennå ikke vet hvordan og hvorfor en flyulykke har skjedd, så kan vi se bort fra faktumet om at flyet faktisk har krasjet.

Gjør det ikke mindre sikkert at kjøtt gir kreft

Forsker Paula Berstad i Kreftregisteret svarer på journalistens spørsmål: "– Vi bør fortsatt legge størst vekt på de store kunnskapsoppsummeringene, både befolkningsstudier, eksperimentelle studier, dyrestudier og laboratorieeksperimenter" og "De konkluderer med at inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og alkohol har en overbevisende sammenheng med økt risiko for tarmkreft, understreker hun. Dette er studier fra International Agency for Research on Cancer ved WHO og World Cancer Research Fund."

All den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter, av både rødt og hvitt kjøtt, øker kreftrisikoen. Norsk kjøttbransje vil finne ut hvorfor, blant annet gjennom en studie på genmanipulerte mus ved Veterinærhøyskole, NMBU.

Musestudien finansiert av kjøttbransjen

Til tross for at studien er finansiert av norsk kjøttbransje, samt at tre av studiens forfattere jobber for Animalia, hvem sitt oppdrag er å gi «faglig støtte til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri for å fremme omsetningen av kjøtt og egg», er studien et viktig bidrag til forståelsen av mekanismene bak kjøttets kreftfremkallende virkning.

Journalister bør skjerpe seg når de omtaler forskning

En slik forskningsformidling bidrar verken til bedre forståelse av forskningsresultatene eller til lavere forekomsten av tarmkreft i Norge – men dette er kanskje ikke noe forskning.no eller andre medier har et formelt ansvar for. Finnes det likevel ingen krav eller standarder for hva som er en akseptabel forskningsjournalistikk?

Lenkene:

Den nye musestudien ved Veterinærhøyskolen, WHO http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0176001

WHOs oppsummering om kjøtt og kreft, fra WHO http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf

Forskning.no sin kjøtvennlige artikkel http://forskning.no/mat-og-helse-kreft/2017/04/gir-ikke-rodt-kjott-storre-risiko-tarmkreft-likevel
 

Hva sier den oppsummerte forskningen om kjøtt og kreft?

WHO: Kjøttprodukter er kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon konkluderte i oktober 2015 at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende (forårsaker kreft i tykktarm og endetarm), og bevisstyrken her er like stor som for tobakk og asbest, mens rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende (6,7,8):

«After thoroughly reviewing the accumulated scientific literature, a Working Group of 22 experts from 10 countries convened by the IARC Monographs Programme classified the consumption of red meat as probably carcinogenic to humans (Group 2A), based on limited evidence that the consumption of red meat causes cancer in humans and strong mechanistic evidence supporting a carcinogenic effect.»
«This association was observed mainly for colorectal cancer, but associations were also seen for pancreatic cancer and prostate cancer.»
«Processed meat was classified as carcinogenic to humans (Group 1), based on sufficient evidence in humans that the consumption of processed meat causes colorectal cancer.»
«Additionally, a positive association with the consumption of processed meat was found for stomach cancer.»
«The experts concluded that each 50 gram portion of processed meat eaten daily increases the risk of colorectal cancer by 18%»

Hva er bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt til alle pattedyr (6):

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked. Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.»

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmreft og ferdigprodukter av kjøtt (6):

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Advarer mot kjøttprodukter

Flere anerkjente fagpaneler fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, selv i små mengder (9,10,11,12).

Worlds Cancer Research Fund, WCRF:

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research:

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate:

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

Kilder:

1. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
2. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
3. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
4. Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
5. Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
6. Oppsummering om rødt og bearbeidet kjøtt, WHO-IACR, International Agency for Research on Cancer. Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha ElGhissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://files.ctctcdn.com/d5b5b2f1201/018bf0fa-6da5-4c06-973c-69fce7473bd8.pdf
7. International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
8. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
9. Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
10. European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
11. American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
12. Healthy Eating Plate. Harvard School of Public Health, her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

Kunnskapsløse ernæringsfysiologer skremmer gravide vegetarianere

Til alle leger og ernæringsfysiologer og annet helsepersonell som tror at gravide må spise mat fra dyr for at fosteret skal utvikle seg normalt har jeg en klar oppfordring, i et innlegg på Dagbladet.no - trykket og publisert på nett 22.mars 2017.

Stadig flere nordmenn, spesielt unge kvinner, velger å kutte ut kjøtt og melk fra kosten sin. Dette kan de trygt gjøre, siden all den oppsummerte vitenskapen sier klart: Et riktig sammensatt kosthold uten mat fra dyr er helsefremmende og næringsmessig fullverdig, og passer i alle livets faser. Mange millioner friske veganere og vegetarianere verden rund er et godt praktisk eksempel på det.

Til tross for all den omfattende vitenskapelige dokumentasjonen og mange millioner levende eksempler finnes det fortsatt ernæringsfysiologer som enten ikke klarer å leve med denne nye kunnskapen eller bare ikke bryr seg om å lese seg opp. Disse holder seg trygt og fast til kostholdsmytene fra forrige årtusen. Ikke bare at de unødvendig skremmer gravide og ammende med næringsmangler. De klarer heller ikke gjøre jobben sin, nemlig gi kunnskap til publikum om hvordan sette sammen et fullverdig kosthold uten mat fra dyr – blant annet fordi de selv mangler kunnskapen.

Dette til tross for at Helsedirektoratet har gode, svært brukervennlige kostholdsråd for publikum på helsenorge.no Allerede for to år siden sa Helsedirektoratet at «En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.» For noen måneder sider lanserte Helsedirektoratet ny nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, med brosjyren Mat og måltider for spedbarn, der det tas hensyn til vegetarisk kosthold.

Til alle leger og ernæringsfysiologer og annet helsepersonell som tror at gravide må spise mat fra dyr for at fosteret skal utvikle seg normalt har jeg en klar oppfordring: Les nye vitenskapelige artikler, hold deg oppdatert. Hvis du ikke har tid, hold deg i det minste til de offentlige retningslinjene.

Kosthold for gravide: kosttilskudd eller miljøgifter?

I noen tilfeller kan kosttilskudd være den sunneste og tryggeste kilden til næringsstoffer, skriver jeg i en kronikk på forskning.no

Det er mange som påpeker at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12, og sier at vegansk kosthold derfor ikke er fullverdig. Men man bør samtidig ikke glemme at heller ikke norsk kosthold er fri for kosttilskudd som for eksempel tran.

I dag er det bredt anerkjent at et kosthold uten kjøtt, melk og annen mat fra dyr er sunt og fullverdig for alle, inkludert gravide, noe som blant annet er slått fast i en stor oppsummering fra verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer. Selv om stadig flere nordmenn vil spise mindre kjøtt er det fortsatt kjøtt mange tenker på når man snakker om næringsstoffer. Dette er tydelig i en artikkel fra forskning.no hvor det skrives at «Gravide som spiser lite kjøtt og egg kan få barn med forsinket hjerneutvikling».

Men prinsippet om at vitaminer og mineraler bør aller helst komme med mat fremfor tilskudd bør ikke tolkes bokstavelig. I noen tilfeller kan kosttilskudd være den sunneste og tryggeste kilden til næringsstoffer.

Å bruke kosttilskudd og berike matvarer for å sikre adekvat inntak av næringsstoffer, for eksempel jod og vitamin D, har i flere tiår vært anbefalt av Verdens helseorganisasjon og norske myndigheter.

Jod, omega-3 fra havet og vitaminene B12 og D er viktige for gravide

For normal utvikling av fosteret bør gravide passe på å få nok av alle næringsstoffer. Jod, marine omega-3 fettsyrer (som finnes i fiskefett og algeoljer) og vitaminene D og B12 er spesielt viktige for gravide uansett type kosthold. Vitamin D er viktig for normal vekst av skjelettet, mens jod, omega-3 fettsyrer og vitamin B12 er blant annet viktig for utvikling av hjernen og nervesystemet, ifølge Helsedirektoratet..

Helsedirektoratets nye kostråd for vegetarianere og veganere oppfordrer gravide til å sørge for tilstrekkelig inntak av nettopp disse fire næringsstoffene. Hos dem som har et «vanlig norsk kosthold» er fokus på disse mye svakere, til tross for at forskningen har påvist at nordmenn har et lavt inntak av jod.

Nytten av fet fisk veies opp mot risikoen, på grunn av miljøgifter

Tidligere var villfanget fisk den beste kilden til alle disse fire næringsstoffene. Nå veies fordelene ved det å få i seg omega-3 fettsyrer fra fisk mot helserisiko, siden miljøgifter samles opp i fettvevet og går over i morsmelk. Leger og forskere fra Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen er bekymret.

I en kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening skriver de at norske studier har påvist helseskader hos barna selv om mødrene deres ikke fikk i seg mer miljøgifter med kosten enn det som regnes som trygt. Flere studier har blant annet påvist redusert fødselsvekt, atferdsproblemer i barnealder og redusert språkutvikling og immunrespons, noe som er relatert til inntak og nivå av miljøgifter hos mor.

Omtrent halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod, og Nasjonalt råd for ernæring kom i fjor med en sterk anbefaling om å berike alt matsalt med nok jod. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt om er hovedkilden til jod. WHO har i flere tiår anbefalt beriking av matsalt med jod. I Sverige er det ti ganger mer jod i jodberiket matsalt enn i Norge, ifølge Livsmedelsdatabasen. Danske myndigheter har også tilsatt jod i brød, og har et eget program for å overvåke jodstatus. Norge har av en eller annen grunn ingen konkrete tidsperspektiver for å komme i gang.

Tang og tare er gode kilder til jod. Tang og tare er mye brukt til matlaging verden over. Til tross for at Norge har ubegrenset tilgang på tang og tare, er det lite kunnskap om hvordan disse sjøplantene kan brukes.

Vitamin B12 – flere nordmenn kan ha for lite

Morsmelk er den beste maten for spedbarn. Undersøkelser fra Universitetet i Bergen viser dog at mange norske spedbarn kan få i seg for lite av vitamin B12 gjennom morsmelken. Opptaket av vitamin B12 blir redusert hvis man for eksempel tar syrehemmende og noen andre medisiner, samt ved ulike sykdommer i fordøyelsesorganer.

Vitamin D – lave verdier om vinteren

Hovedkilden til vitamin D er sol. Vitamin D lagres i kroppen, og lagrene kan vare i flere måneder. Likevel er lave verdier av vitamin D påvist hos mange nordmenn i vinterhalvåret. Tilskudd av vitamin D i form av tran har derfor vært vanlig i Norden. For å forebygge rakitt får alle norske barn tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle.

Omega-3 fettsyrer - i rapsolje, nøtter, algeolje og fiskefett

Omega-3-fettsyrer kan både komme fra havet (langkjedede omega-3) og fra land (kortkjedede omega-3). Kortkjedede omega-3-fettsyrer finnes spesielt i rapsolje, nøtter og kjerner. Langkjedede omega-3-fettsyrer kommer fra havet, og finnes i fisk og alger.

Det er nettopp omega-3 fra planter, og ikke fra havet, som er viktige å innta med kosten for voksne. Voksne mennesker har dermed ikke behov for de marine omega-3-fettsyrene, mens gravide og ammende er unntak, ifølge anbefalingene til Helsedirektoratet.

Kosthold med tilskudd eller med miljøgifter og helseskadelig stoffer?

Noen oppfatter det slik at mat er alltid den beste og tryggeste måten å få i seg næringsstoffer på. Å få absolutt alle næringsstoffer med kosten har dog vært en utfordring i hele verden. Derfor ser myndigheter på andre løsninger. WHOs globale strategi er beriking av matsalt med jod. Norske myndigheter anbefaler å berike melkeprodukter med vitamin D. Alle norske spedbarn får vitamin K i form av sprøyte og vitamin D i form av dråper. Alle gravide anbefales tilskudd av folat.

Selv om fisk er kilde til miljøgifter anbefales gravide å spise fisk, fordi omega-3 fra havet er viktig for normal utvikling av foster og spedbarn. Fisk er samtidig ikke den eneste kilden til omega-3. Algeoljer er både en god kilde til marine omega-3 fettsyrer og er samtidig frie for miljøgifter, siden alger dyrkes i lukkede systemer på land.

Kjøtt er en dårlig kilde til jod, omega-3 og vitamin D, og en dårligere kilde til B12 enn makrell, noe du kan sjekke selv på Helsedirektoratets matvaretabell. Siden kjøtt øker risiko for flere sykdommer, noe man kan lese mer om blant annet i denne oppsummeringen fra 2016, kan kjøtt neppe fremmes som en sunn kilde til næringsstoffer.

Vegetarkosthold gir helsefordeler, selv om vitamin B12 kommer i form av kosttilskudd. Derfor setter jeg et spørsmålstegn ved det om fisk og kjøtt er den beste måten å få i seg næringsstoffer på. Er et kosthold med miljøgifter og matvarer som gir helserisiko virkelig sunnere enn et sunt og variert vegansk kosthold med tilskudd av vitamin B12? Alle tilskuddene er heldigvis tilgjengelige på norske apoteker.

Kjøtt, kreft og akademisk frihet ved NMBU: Husdyrforskere har sterke meninger om kreft hos mennesker

Det er merkelig at flere forskere ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, der instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann,»  har i flere år vært aktive i debatten om kjøtt og menneskehelse, og kontinuerlig har betvilt og bagatellisert konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner. Samtidig har de unnlatt å opplyse om sitt forskningsområde, nemlig storfe og husdyrfôr. En av slike forskere er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU Laila Aass. Hun skrev bl.a. flere innlegg til Nationen der hun bl.a. forvekslet proteinbehovet for et menneske med proteininntaket i Norge per i dag. Derfor konfronterte jeg henne i Nationen. Innlegget var på trykk og på nett 29.mars 2017. 

Les også: Bondelaget underslår opplysning om kjøttreklame

Les om en annen professor ved NMBUs Institutt for husdyrfag, Anna Haug, som torlig også misforstår sin kademiske frihet og forveksler den med ytringsfrihet, og legger frem sine egne teorier om kjøtt og kreft hos mennesker

Aass kommer i Nationen 21.03 med enda flere feilslutninger, samt påstander som er kontroversielle men ikke dokumenterte, alt fra dyrkning av proteinvekster og ernæring, til årsaker til kreft hos nordmenn og kreftstatistikk. Aass skriver under som forsker, fakultet for biovitenskap, NMBU. Fakultetet er stort, mens Aass er ansatt ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, og instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann.»  Ut fra publikasjoner så seg jeg at hun forsker på storfehold.

Jeg reagerer derfor på måten Aass bruker sin akademiske tittel på når hun uttaler seg på andre felt enn sitt eget, og jeg tror at hun forveksler ytringsfriheten med den akademiske friheten. Aass er ikke den første eller eneste forskeren ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap som bagatelliserer konklusjonen til WHOs kreftpanel når det gjelder tykktarmskreft og rødt kjøtt.

Hvilket kunnskapsgrunnlag baserer Aass sine uttalelser på, når hun mener at hun vet bedre enn WHOs oppsummerte forskning? Eller står disse påstandene på et noe tynt grunnlag for at forskere ved NMBU skal kunne fortsette sin virksomhet med bedre samvittighet? Når en forsker innen husdyrfag bruker forskertittel og universitetets navn til å fremme kontroversielle påstander om kreft hos mennesker, er dette dekket av begrepet «akademisk frihet» og en korrekt bruk av forskertittel?

Aass skriver videre at «ca. tre firedeler av norske bønder er produsenter av storfe, sau og svin, og dermed har god tilgang på rødt kjøtt (…)». Jeg var ikke klar over at det var vanlig at bønder slakter gris og ku hjemme. Dette kan uansett ikke brukes som motbevis på den medisinske forskningen som viser at for mye rødt kjøtt er skadelig. Og selv noen studier viser at bønder og gartnere er yrkesgrupper som har lavere kreftrisiko, betyr det slett ikke at alt som denne gruppen spiser og gjør er faktorer som bidrar til redusert kreftrisiko. Det er oppsiktsvekkende at en forsker begår slike feilslutninger.

På NMBUs nettsider står det at fakultet for biovitenskap har «som mål å bidra til å forme fremtidens matproduksjon gjennom både grunnleggende og anvendt forskning innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk.» Ut fra uttalelser fra flere av fakultetets forskere har jeg fått inntrykk av at de konsekvent motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt, bl.a. ved å latterliggjøre og bagatellisere konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner, noe som forvirrer publikum og skaper inntrykk av at rødt kjøtt er trygt å spise.

Lavkarbo, kjøtt, smør og overvekt

Siden det fortsatt mange som tror at det å spise smør og kjøtt er sunnere enn det å spise belgvekster, har jeg et innlegg i Nationen 4.april 2017, som et svar til Morten Nilsen. Et kosthold med mindre karbohydrater og mer fett kan være gunstig for dem som har diabetes, men fettet kan fint komme med mat fra planteriket, og det er ikke behov for å spise mer kjøtt, egg eller smør for å få mer fett og mindre karbohydrater. Nøtter, kjerner og frø er sunne tilder til fett og protein. Rapsolje er en sunn kilde til fett, med spesielt gunstig fordeling mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Morten Nilsen er en av mange som ikke vil ta innover seg at det er sunt å spise mindre kjøtt og mer plantekost. Han påstår i Nationen 22. mars at fedmeepidemien i Sverige er snudd, og grunnen til det skulle være at svensker spiser nå mer mat fra dyreriket og mindre plantekost.

Akkurat om fedmeepidemien er snudd er kanskje litt for tidlig å si, men i Sverige er både vegetarisk kosthold og spesielt belgvekster mye mer populært enn i Norge. Det som virkelig ser ut til å ha snudd er lavkarbotrenden.

Nilsen hevder videre at jeg uttalte meg om folkehelse i USA og overgang til lyst kjøtt, men dette er kun et produkt av hans egen fantasi. En annen fantasi er at det å steke biff i smør kan beskytte mot tarmkreft.

Undersøkelser fra i fjor viser at omtrent 10 prosent av svenskene er vegetarianere og veganere. I motsetning til Norge satser Sverige for fullt på dyrkning av erter og bønner. Det er til og med en egen organisasjon bestående av agronomer og ernæringsfysiologer i Sverige, Baljväxtakademin, som fremmer storskala dyrkning av belgvekster i Sverige, og som har mange vellykkede prosjekter.

Svenske myndigheter har lenge anbefalt å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. Når vil Norge følge etter?

Videre har Sverige Oatly - en egen produsent av havremelk, havreyoghurt, havreis, havrefløte og andre lignende produkter. Produktene er blitt populære, og nå har også Coop lansert sin egen havremelk. Mye av norsk havre brukes i dag til husdyrfôr. Hvorfor ikke følge Sveriges eksempel og bruke den til å lage havremelk isteden?

Ser man på verdens sunneste kostholdsmønstre, er ingen av dem lavkarbo eller inneholder mye kjøtt eller smør. Innbyggere av en øygruppe i Japan, Okinawa, er kjent for å være verdens slankeste og lengst levende befolkning. Okinawa-kostholdet er nesten 100 prosent plantebasert, og hele 85% energi i Okinawa-kostholdet kommer fra karbohydrater.

Middelhavskostholdet er også mye mer plantebasert enn det mange vet, og inkluderer mye stivelsesrike matvarer som brød og pasta, og nesten ikke rødt kjøtt, og mindre meieriprodukter enn i et vestlig kosthold.

Luft i magen av bønner og erter, noe Nilsen er redd for, er kun et nybegynnerproblem. Dette er et tegn på at sunne tarmbakterier begynner å formere seg, noe som går over i løpet av et par uker.

Bondelagets løgner om kjøtt - vil ikke innrømme at kjøttreklame er helseskadleig

Kjøttindustrien motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og bagatelliserer WHOs konklusjon om at ferdigprodukter av kjøtt er kreftframkallende. Også leder i Norges Bondelag vil ikke innse at kjøttreklame er med på å påvirke forbrukerne til å spise mer kjøtt. Derfor har jeg skrevet et innlegg til Dagbladet som var på trykk og på nett 21. februar 2017.

Selv om vi spiser for mye kjøtt bruker kjøttbransjen enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere. Løsning nummer én: kutt ut kjøttreklamen.

Bondelagets leder, Petter Bartnes, sier seg i Dagbladet 16. februar enig i at distriktsnæringene har ansvar for bærekraft og helse, men forsvarer samtidig den eksisterende, ansvarsløse praksisen ved kjøttproduksjon.

Det er ikke «fordi vi ikke klarer å produsere nok» at 20 prosent av alt storfekjøtt som spises i Norge importeres. En viktig årsak til det høye kjøttforbruket er at kjøttbransjen bruker enorme pengesummer på å tvinge produktet sitt på forbrukere.

I tillegg til direkte reklame vi hver dag ser på tv, i aviser og på bussholdeplass, så bruker kjøttbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt hele 75 millioner kroner per år på å påvirke nordmenn, fra barndommen av, til å spise mer kjøtt, gjennom den langsiktige markedsføringen som blant annet rettes mot skolebarn.

Kjøttprodusenten motarbeider statens kostholdsråd om å spise mindre kjøtt, og bagatelliserer WHOs konklusjon om at ferdigprodukter av kjøtt er kreftframkallende.

Løsning nummer én er derfor, hvis landbruket virkelig vil ta ansvar, å kutte ut kjøttreklame. Da får vi se hva som skjer med etterspørselen.

I landbruksmeldingen har regjeringen faktisk foreslått å fjerne finansieringen av opplysningskontoret via omsetningsavgiften. Vil Bondelaget støtte forslaget?

Videre har jeg aldri sagt at det kan dyrkes grønnsaker over alt hvor det vokser gras, slik Bartnes insinuerer.

Poenget var at alt egnet dyrkbar jord der man kan produsere menneskemat direkte burde brukes til nettopp det, istedenfor å dyrke gress og korn til dyrefôr slik det gjøres i dag.

Grønnsaker, poteter og erter gir mer næring enn gress og storfekjøtt

Denne var trykket i Dagbladet 14. februar 2017

Hvordan produsere mest mulig mat på norske ressurser er et spesielt aktuelt spørsmål nå, når Stortinget snart vil behandle Landbruksmeldingen. Noen påstår at storfekjøtt er en framtidsrettet næring, siden drøvtyggere er de eneste som kan omdanne gress til protein i «graslandet» Norge. Dessverre glemmer mange at for at storfe skal klare seg om vinteren, så må gresset dyrkes, samt at poteter, kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes istedenfor, nesten over hele Norge. Disse kan spises av mennesker direkte, og gir mye mer mat og næring inkludert protein per dyrket jordareal enn gressfôret storfekjøtt.

Det at omlegging fra gressfôret storfekjøtt til plantekost gir både mer mat, mindre klimagassutslipp og bedre folkehelse viser den ferske rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak», bestilt av Miljødirektoratet og utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som er Norges største institusjon for landbruksforskning.

Er Norge virkelig et «grasland» med ubegrensede beiteressurser? Store deler av skog og fjell, noe som kalles utmarksbeite, kan selvsagt brukes om sommeren, under forutsetning at man har forsvarlig tilsyn for dyrene. Mesteparten av Norge er dekket med snø minst halvparten av året. Norge er derfor, ifølge blant annet forskere ved NIBIO, heller et vinterland og fjelland enn et «grasland».

I motsetning til elg, hjort og rein har kuer vanskelig for å overleve i naturen på vinteren. Hva skal kuene spise fra oktober til mai? Her er det to muligheter: Enten kraftfôr, altså korn og belgvekster, eller grovfôr, altså tørket eller syrnet/fermentert gress. Uansett hva dyrene spiser om vinteren, kommer dette fra dyrkbar jord.

Finnes det mye dyrkbar jord i Norge der man ikke kan dyrke kålvekster, bete, gulrøtter, poteter eller andre grønnsaker, samt matkorn? Denne kan selvsagt brukes til å dyrke gress og fôrkorn til husdyrene. Det neste spørsmålet er da om det er kjøttfe som er mest effektive på å «omdanne» gress og korn til menneskemat.

Man kan også dyrke mye mer bønner og erter i Norge. Disse er spesielt rike på protein og annen næring og kan i hvert fall delvis erstatte kjøtt i kosten. Rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» fra Agrianalyse 2014, viser at det kan dyrkes 40 ganger mer erter og bønner sør for Oslo enn det gjøres i dag. Quinoa er en annen tilpasningsdyktig og næringsrik vekst som har potensial i Norge, og dyrkes allerede blant annet i Ringsaker kommune.

Protein finnes i alle planter, og ikke bare i kjøtt, melk, egg, fisk eller «proteinvekster» som erter og bønner.

Havre inneholder for eksempel 13 prosent protein, mens erter, bønner og kjøtt inneholder cirka 22 prosent. Storfekjøtt er altså ikke den eneste proteinkilden i Norge.

Å spise mindre kjøtt og mer grønnsaker er kostendringene som kan forebygge diabetes, fedme, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og vil dermed både gi store helsegevinster og innsparinger i helsebudsjettet. Dette viser også Helsedirektoratets rapport «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd».

Distriktsnæringer er ikke fritatt ansvaret. Storfehold er per i dag en viktig næring i distriktene, men er langt fra den mest helsevennlige, miljøvennlige eller bærekraftige næringen. Når det forventes at alle de andre næringene, og ikke minst forbrukere, tilpasser seg tidens krav om en mer bærekraftig produksjon, forbruk og reduserte klimautslipp, burde storfenæringen da være et unntak? Færre kyr og mindre kjøttproduksjon er ikke det samme som færre arbeidsplasser. Å legge om er ikke det samme som å legge ned. Å legge om til å produsere mer plantekost er mulig i mange distrikter. Det er et stort potensial for utvikling av grønnsakprodukter, og det er nettopp det Norge bør satse på.

NTNU- magasin fremmer kjøtt og skremmer unge kvinner fra å bli veganere/vegetarianere

Denne artikkelen er publisert i Adressa 30. januar 2017. Jeg har gjort noen små endringer i teksten.

NTNUs magasin Gemini omtalte nylig en stor studie fra NTNU om vitamin B12-status hos gravide og for tidlig fødsel. Det ble dessverre gjort på en misvisende og jeg ville sagt useriøs måte. Til tross for at, slik studiens førsteforfatter kommenterte i etterkant: «Vi har altså ikke sett på matinntaket hos kvinnene, og uttaler oss heller ikke om dette i forskningsartikkelen», så var overskriften: «For lite mat fra dyr kan øke gravides risiko for tidlig fødsel». Det høres nesten ut som «spis kjøtt og drikk melk, ellers kan du miste barnet».

I motsetning til selve studien problematiserte Gemini-artikkelen veganer og deres kosthold. Hvorfor? Studien har ikke sett på kosthold eller vegetarianere i det hele tatt! Budskapet, nemlig at kosthold uten mat fra dyr kan øke risiko for tidlig fødsel, er en feilkobling. Dette er ikke noe som tas opp i studien, og for øvrig ikke noe det finnes dekning for andre steder heller.

Alle gravide går til jevnlige kontroller hos fastlege. Gravide som er veganer, i motsetning til ikke-veganer, får rutinemessig sjekket B12-verdier i blodet. Eller insinuerer NTNUs magasin at helsevesenet slurver?

Videre er kostholdsmønstre med begrensede mengder kjøtt og mettet fett anerkjent for å være sunnere enn et vanlig vestlig kosthold. Helsemyndigheter oppfordrer derfor til å spise mindre mat fra dyr, for å forebygge hjerteinfarkt, overvekt, diabetes og kreft. Det er derfor uheldig å skremme kvinner som vil ha barn til å spise mer «mat fra dyr».

Tidlig fødsel kan heller ikke forebygges med mer mat fra dyreriket. Istedenfor å problematisere veganenes kosthold, kunne man opplyse om faktumet at vitamin B12-mangel er mer vanlig enn mange tror.

Man behøver ganske små mengder mat fra dyreriket til å dekke behovet for vitaminet. 120 gram makrellfilet dekker for eksempel hele ukebehov for vitamin B12. Dette er dog forutsatt at opptaket av vitamin B12 i tarmen er optimalt, noe som dessverre ikke er tilfelle hos alle.

Ca. ti prosent eldre har mangel på vitamin B12. Aldersforandringer i magesekken fører til lavere opptak av vitamin B12 i tarmen. Også de som bruker syrehemmende medisiner kan ha dårligere opptak av vitaminet.