NMBU

Hvorfor lyver NMBU-professor Harstad om gress og kjøtt?

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU har utmerket seg ved at flere professorer har ved flere anledninger kommet med pseudovitenskapelige påstander om vegetarisk kosthold, kjøttproduksjon og bruk av beite- og matressurser. Denne ganger er det Odd Magne Harstad som skrev et innlegg i Aftenposten, med påstander som jeg ville kalt for direkte løgn, om hvor smart og effektivt det er å produsere kjøtt i Norge. Jeg har derfor skrevet et innlegg som er publisert i Vårt Land, papirutgave 6/10-2017. Hele innlegget er lagt ut på verdidebatt.no her

Flere enn meg reagerte heldigvis på mytespredningen fra NMBU-professoren Harstad. Arne Grønlund, agronom og forsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, som i mange år har forsket på matproduksjon og utslipp fra klimagasser ved ulike typer jordbruk, og er forfatter av mange rapporter til staten, blant annet Miljødirektoratet (bl.a. Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak, 2017 og Økt matproduksjon på norske arealer), kalte Harstad sine påstander for misvisende. Han sier i Aftenposten 6/10-2017 at produksjon av drøvtyggerkjøtt er en ganske beskjeden bidrag til norsk matproduksjon:

““Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster.

Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp.”
— Arne Grønlund, agronom og forsker, NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser. Jordkvalitet og klima.

Nedenfor er mitt tilsvar i Vårt Land, publisert, forkortet, i papirutgaven 6/10-2017

Nyheten om at bispedømmerådet i Borg vil servere mindre kjøtt og mer vegetarmat på sine møter har skapt debatt, selv om dette er et tiltak som både gagner miljøet, folkehelse og bidrar til rettferdig matfordeling i verden.

Odd Magne Harstad, professor fra NMBU og Ola Flaten, landbruksforsker og sauebonde, kritiserer derimot bispedømmerådet. De påstår, blant annet i et innlegg i Aftenposten (2/10), at beitedyr «verner skapeverket» og at norsk kjøtt i hovedsak er "produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr". Påstanden stemmer ikke overens med tall fra SSB, Landbruksdirektoratet eller regjeringen. Selv om "hovedsakelig"-begrepet ikke er helt presist, er måten det brukes på her direkte misvisende. 

Les også: Helsefordeler ved et mer plantebasert kosthold

Norske husdyr spiser både gress og kraftfôr. Kraftfôret utgjør for eksempel omtrent en tredjedel av fôrrasjonen til norske kuer, og nesten 100 % av fôrrasjonen til griser og kyllinger. Norske drøvtyggere spiser like store mengder kraftfôr som kyllinger og griser tilsammen, ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg til at de beste norske korndyrkningsarealene sløses bort til å lage kraftfôr, importeres det mye korn, mais og raps, samt 200 000 tonn soya per år fra Brasil, til Norge, til dette formålet.

I tillegg til kraftfôr spiser kuer og sauer riktig nok en del gress. Beitesongen i Norge er kort, maksimalt fire måneder i året, derfor må hovedparten av gresset dyrkes og høstes med traktor. Til tross for at hele 30 prosent av norsk dyrket jord er, ifølge regjeringen, egnet til å produsere korn som kan spises av mennesker, brukes bare 10 prosent av dyrket jord til å direkte dyrke maten til mennesker, mens hele 90 prosent brukes til å dyrke maten til husdyrene.

Mange jorder som brukes til å dyrke gress kan isteden brukes til å dyrke kål, poteter, gulrøtter og andre frilandsgrønnsaker, samt frukt og bær, noe som kan spises av mennesker direkte. Plantekost er en mye mer effektiv måte å bruke jord på, fordi plantekost gir mer mat per dyrket areal, målt både i protein og kalorier, enn kjøttproduksjon.

Flaten og Harstad snakker om norske kyr, sauer og geiter i samme åndedrag som de snakker om artsmangfoldet og truede arter. Artsmangfoldet blir neppe større når regnskogen i Brasil hugges vekk for å dyrke soya til norske kuer. I motsetning til arter i regnskogen, står horske drøvtyggere heller ikke på den røde listen.

Det er ikke første gang NMBU-forskere bruker sine titler for å spre myter. Jeg har vanskelig for å tro at Harstad, som er en husdyrekspert og professor, ikke vet hvor fôret til drøvtyggerne kommer fra. Vi må i alle fall kunne kreve av en professor, når han henvender seg til en biskop og viser slik rørende omsorg for skaperverket, at han ikke bryter det åttende bud: Du skal ikke lyve.

 

Tanja Kalchenko, lege

leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)


Kilder

Landbruksdirektoratet https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

http://brodogkorn.no/fakta/havre/

Rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347 

Regjeringen https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/  "Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg."

Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatiltak-i-jordbruk-og-matsektoren-Kostnadsanalyse-av-fem-tiltak/  , utarbeidet av NIBIO på bestilling av Miljødirektoratet

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/10/mindre-kjottforbruk-vil-gi-gevinst-helse-og-klima

http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket

Sitat ved seniorforsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, i abcnyheter.no

““– Nina Jensen sa at biff gir 50 ganger så stort klimagassutslipp som vegetabilsk kost, og det stemmer med norske forhold, sa Grønlund som mener det ikke vil være noe problem å klimamerke ulike norske matvarer.

Grønlunds hovedbudskap var at vi i Norge kan øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, samtidig som man oppnår helsefordeler.

– Nøkkelen er å øke produksjon av vegetabilske produkter og redusere produksjon av kjøtt fra drøvtyggere. Man kan gjerne redusere produksjon av andre animalske produkter, men det gir mindre effekt, sa Grønlund.””
— Arne Grønlund, abcnyheter.no 7. mars 2017

 

　

Klimagasser fra norsk landbruk. Kraftfôrmøtet 2017. Arne Grønlund http://docplayer.me/52655710-Klimagasser-fra-norsk-landbruk.html

“44 % av ammekuproduksjonforegår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag (tilskuddssone1, 3 og 4)
En betydelig del må antas å skje på jord eget til korndyrking
Dyrking av korn til kraftfôr til svin gir ca 5 ganger så mye mat per dekar enn gras til ammekyr
Omlegging fra ammekyr til korn i kornområdene vil gi mer mat
Det brukes om lag like mye kraftfôr per kg kjøtt til ammekyr som til svin”
— Klimagasser fra norsk landbruk, Kraftfôrmøtet 2017, Arne Grønlund, NIBIO

 

 

 

"Vegetarianer-gener" i Norge, omega-3 fettsyrer fra alger og nye kjøttmyter fra NMBU (eller vil du bli undersøkt av en veterinær når du kommer på sykehus?)

Noen folkeslag er genetisk spesielt godt tilpasset til å utnytte omega-3 fettsyrer fra mat som vokser på land, mens andre er mindre godt tilpasset. Forskning.no drøfter i den forbindelse et aktuelt tema - hvilket kosthold som er sunnest, med tanke på gener og genetiske forskjeller. Er vegetarkost sunt for alle, når man ikke kan utnytte effektivt omega-3 fettsyrer fra planter som vokser på land? Forskning.no kaller genene som gjør at en kan omdanne de kortkjedede til de langkjedede omega-3 fettsyrene for vegetarianer-genene. Men hvor kommer de langkjedede omega-3 fettsyrene, altså de som er mest kjent for å komme fra fisk, opprinnelig fra? Og er det slik at de som ikke har "vegetarianer-genene" må spise fisk eller kjøtt for å få i seg tilstrekkelige mengder av de langkjedede omega-3 fettsyrene?

Fisk inneholder mye omega-3 hovedsakelig fordi fisk spiser mye alger. Det er nemlig alger som er hovedkilden til omega-3 fettsyrer for fisk. Vi mennesker kan spise alger direkte, eller i form av algeolje, og behøver dermed ikke spise fisk, og i hvert fall ikke kjøtt.

Kjemiingeniøren fra NMBU skaper nye kjøttmyter

Forskning.no spør en sivilingeniør og kjemiforsker Bjørg Egelandsdal om omega-3, såkalte vegetarianer-gener i Norge og hvilket kosthold som er sunt for nordmenn. Her kommer Egelandsdal fra NMBU med oppsiktsvekkende påstander om ernæring og helse. Hun mener at fordi noen nordmenn er mindre effektive til å omdanne omega-3 fettsyrer fra planter enn det noen andre folkeslag er, er det da sannsynlig at nordmenn behøver å spise kjøtt. Samt at oppdretslaks ikke er nok til å dekke omega-3 behovet. Hvis Egelandsdal hadde visst at hovedkilden til omega-3 fettsyrer for fisk er alger, eller planter fra havet, samt at det er forsvinnende lite omega-3 fettsyrer i kjøtt (noe man enkelt kan sjekke hvis man ser i den offentlige matvaretabellen), hadde ikke kjemiingeniøren fra NMBU spredt slike kjøttmyter.

Det er pinlig at NMBU-forskere ikke skaffer seg elementær kunnskap om innholdet av næringsstoffer i ulike matvarer når de uttaler seg i medier. Er dette forårsaket av  kunnskapsmangel eller er dette et bevisst forsøk på å spre nye kjøttmyter, med et formål å få nordmenn til å tro at de må spise kjøtt? 

Langkjedede omega-3 kommer hovedsakelig fra alger, men kan produseres av mennesker, pattedyr og fisk

Det er forskjell på hvor effektivt ulike folkeslag kan omdanne omega-3 fra planter som vokser på land, eller kortkjedede omega-3 fettsyrer, til de langkjedede omega-3 fettsyren. Langkjedede omega-3 fettsyrer er viktig for noen funksjoner i kroppen. Det er imidlertid ikke slik at mennesker behøver spise fisk eller pattedyr for å få nok omega-3, heller de folkeslagene som ikke har "vegetarianer-gener".

Langkjedede omega-3 fettsyrer kan komme fra ulike steder:

  • kan produseres av mennesker, andre pattedyr og fisk - når disse spiser kortkjedede omega-3, blir de kortkjedede omega-3 omdannet til de langkjedede omega-3
  • finnes naturlig i alger som vokser i havet.

Mesteparten av de langkjedede omega-3 fettsyrene i verden kommer opprinnelig av alger - sjøplanter. Det er hovedsakelig fordi fisk spiser alger at det finnes store mengder omega-3 i fisk (intervju med en biolog er her http://forskning.no/fiskehelse-sjodyr-skall-og-bunndyr/2013/07/spis-en-munnfull-alger-i-stedet-en-skje-tran).

Derfor kan mennesker fint få nok av de langkjedede omega 3 fettsyrene uten fisk, og i hvert fall uten kjøtt. Algeolje, som blant annet er tilgjengelig på norske apoteker, er en god kilde til langkjedede omega-3 fettsyrer for dem som ikke vil spise fisk av etiske eller helsemessige årsaker (miljøgifter).

Også oppdrettslaks er mer enn nok for å få nok omega-3

Hvis man sjekker næringsinnholdet, finner man enkelt ut at et halvt kilo laks, til og med fra oppdrett, vil dekke hele ukesbehovet for de langkjedede omega-3 fettsyrene (kostholdsplanleggeren.no). Til sammenligning må man spise 30 ganger mer kjøtt fra vilt for å dekke behovet for omega-3. Det er altså mer enn nok omega-3 i oppdrettslaks og svært lite av dem i kjøtt. Uttalelser fra kjemiprofessoren Bjørg Egelandsdal om at oppdrettslaks ikke er nok for å dekke behovet for omega-3, samt at det er «sannsynlig at mange kan trenge å spise kjøtt og fisk i Norge», stemmer ikke med næringsinnholdsfortegnelsen.

Flere andre faktorer enn gener påvirker mengde omega-3 i blodet

Genene er heller ikke det eneste som kan påvirke både mengden, omdannelsen og utnyttelsen av de langkjedede omega-3 fettsyrene i kroppen. Det er også flere andre faktorer som spiller en rolle her: alder, kjønn, livsfase og kostholdsfaktorer (Saunders). Forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i kosten er en av slike faktorer. Rapsolje er et eksempel på mat som inneholder spesielt mye omega-3 fettsyrer i forhold til omega-6 (Livsmedelsverket).

Vegetarianere og veganere har lavere risiko for hjerte- og karsykdom – selv uten fisk

Vegetarianere og veganere spiser ikke fisk. Likevel viser forskning fra flere verdensdeler at vegetarianere og veganere har lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn ikke-vegetarianere. Forskning på syvende dags adventister er spesielt interessant (Loma Linda University). Her sammenligner man vegetarianere med ikke-vegetarianere i en såkalt lavrisikobefolkningsgruppe. Alle syvendedags adventister lever generelt sunnere enn befolkningen i gjennomsnittet, mens kun halvparten av dem er vegetarianere og veganere.

Denne forskningen har riktig nok ikke sett på gener. Det er fullt mulig at veganere og vegetarianere kunne fått enda bedre helse om de hadde supplert kosten sin med tilskudd av de langkjedede omega-3, for eksempel fra algeoljer – men per i dag finnes det ingen gode vitenskapelige bevis for å kunne konkludere med det (Harris).

Kostholdstyper med lite eller uten kjøtt er sunnest

Hvilket kosthold kan beskytte mot kreft, diabetes, overvekt og hjerteinfarkt i størst mulig grad – hva sier oppsummert vitenskap? Ser man på oppsummert medisinsk vitenskap er det bred internasjonal konsensus om at det er de plantebaserte kostholdstypene, som blant annet vegetarisk, som gir de største helsefordelene. Det er bred enighet om at kostholdet bør være plantebasert, og at rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, samt fete meieriprodukter, er matvarer som bør begrenses eller til og med utelukkes. Det er per i dag ikke mange studier som har sett på gener, noe som uten tvil kunne være en fordel. Det finnes likevel verken holdepunkter for å si at kjøtt kan være fordelaktig eller nødvendig.

Å spise kjøtt øker risiko for sykdom

Siden det derimot finnes sterke vitenskapelige bevis for at rødt kjøtt og kjøttprodukter skader helsen, er det spesielt uheldig at kjemiforskeren Engelandsdal fremmer myter om at kjøttspising kan være viktig for nordmennenes helse. Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd viser at det er store helsegevinster av å kutte ned på rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt. Oxford-forskere (Springmann) har sammenlignet hvordan omlegging til ulike typer kosthold vil påvirker både miljø og helse, og kosthold uten kjøtt, fisk og meieriprodukter kom enda bedre ut enn kosthold med redusert mengde kjøtt.

Flere oppsummeringer viser at rødt kjøtt, både ferdigprodukter og ubehandlet rødt kjøtt, øker risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes, fedme og flere typer kreft (Wolk). Også oppsummering ved Nordisk ministerråd og USAs ernæringsråd konkluderer med at det er sterke bevis for at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost gir store helsegevinster.

Nordiske råvarer er like sunne som de i middelhavskosthold

Middelhavskosthold er det forsket mye på, og regnes for å være ett av verdens sunneste kosthold, spesielt for å forebygge hjerte- og karsykdom. Middelhavskostholdet inneholder betydelig mindre kjøtt og meieriprodukter og mer grønnsaker enn det er i norsk kosthold, og bønner er vanlig middagsmat (Trichopoulou A). Heldigvis ser det ut at nordiske råvarer er minst like sunne. Nylig er det kommet studier som viser at et såkalt nytt nordisk kosthold, som er basert på nordiske råvarer som havre, bygg, rotgrønnsaker, kål, erter, bønner og villfanget fisk, effektivt kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer (Berild). I Norge kan man dyrke mye mer av erter, bønner, kål og rotgrønnsaker enn det gjøres i dag (Agrianalyse, NIBIO). Også fisk og sjømat fanges det mye av i Norge – mye mer enn det nordmenn klarer å spise opp (SSB).

Det er altså ingen genetiske, helsemessige eller geografiske grunner til at noen nordmenn behøver spise kjøtt. Det finnes ikke noe som heter vegetarianer-gener - det finnes bare kunnskapsløse forskere, uansvarlige universiteter og journalister som har lettvint omgang med kilder og vitenskapelige fakta.

Hvilket kosthold som er sunnest kommer an på hvem du spør, skriver forskning.no. Men det er ikke alle man spør man kan stole på. Jeg tror neppe at forskning.no sine journalister som Ingvild Spilde eller Nina Kristiansen hadde ønsket å bli undersøkt av en veterinær når de kommer på sykehus. På samme måte ønsker forskning.no sine lesere neppe at en kjemiingeniør vil fortelle dem hva slags mat de bør spise for å ha god helse.

Kilder:

 

Kjøttnyttig journalistikk på forskning.no

Den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og kjøttprodukter gir tarmkreft, men hvilke stoffer i kjøttet som er mest kreftfremkallende vet vi fortsatt ikke. Heller ikke den nye musestudien fra Veterinærhøyskolen og NMBU gir svaret. Dette har forskning.no laget en artikkel om, og intervjuet flere forskere, blant annet studiens førsteforfatter og forskere ved Kreftregisteret. Men forskningsjournalisten har dessverre ikke forstått at årsak og konsekvens er to ulike ting.

Les også: Forskning.no er dømt i PFU, mens NTB fikk kritikk, for reklameartiklene om kjøtt fra NMBU og reklamestoff fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no

(Forskning.no har endret praksisen litt og opplyser om at melk.no og NMBU er noen av forskning.no sine eiere - men forskning.no er fortsatt kjøttets trofaste venn. Bare se på vinklingene i kjøttartiklene, samt på nesten fullstendig fraværende artikler om at rødt og bearbeidet kjøtt både øker risiko for kreft og hjerteinfarkt - slike artikler kommer det mange av i løpet av ett år. Forskning.no har vært utrolig vennlige også mot mettet fett og smør, mens skrev flere skremselsartikler mot kjøttfritt kosthold.)

Dette innlegget, noe kortere, sto på trykk i Nationen 3. mai 2017

Forstår ikke forskjell mellom årsak og sammenheng

Ingen av de intervjuede forskerne sa at musestudie-resultatene betviler det faktumet at rødt kjøtt øker kreftrisikoen, selv om det farligste stoffet i kjøttet ennå ikke er funnet. Allikevel skriver forskning.no at studieresultatene «stikker kjepper i hjulene» på konklusjonen om at rødt kjøtt og tarmkreft, altså at det er nå mindre sikkert at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er risikofaktorer for utvikling av tykktarmskreft.

Kjøttvennlige vinklinger fra forskning.no sin journalist

Denne vinklingen ser man uttrykk for både i overskriften, ingressen og bildeteksten. Dette er samme som å påstå at hvis vi ennå ikke vet hvordan og hvorfor en flyulykke har skjedd, så kan vi se bort fra faktumet om at flyet faktisk har krasjet.

Gjør det ikke mindre sikkert at kjøtt gir kreft

Forsker Paula Berstad i Kreftregisteret svarer på journalistens spørsmål: "– Vi bør fortsatt legge størst vekt på de store kunnskapsoppsummeringene, både befolkningsstudier, eksperimentelle studier, dyrestudier og laboratorieeksperimenter" og "De konkluderer med at inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og alkohol har en overbevisende sammenheng med økt risiko for tarmkreft, understreker hun. Dette er studier fra International Agency for Research on Cancer ved WHO og World Cancer Research Fund."

All den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter, av både rødt og hvitt kjøtt, øker kreftrisikoen. Norsk kjøttbransje vil finne ut hvorfor, blant annet gjennom en studie på genmanipulerte mus ved Veterinærhøyskole, NMBU.

Musestudien finansiert av kjøttbransjen

Til tross for at studien er finansiert av norsk kjøttbransje, samt at tre av studiens forfattere jobber for Animalia, hvem sitt oppdrag er å gi «faglig støtte til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri for å fremme omsetningen av kjøtt og egg», er studien et viktig bidrag til forståelsen av mekanismene bak kjøttets kreftfremkallende virkning.

Journalister bør skjerpe seg når de omtaler forskning

En slik forskningsformidling bidrar verken til bedre forståelse av forskningsresultatene eller til lavere forekomsten av tarmkreft i Norge – men dette er kanskje ikke noe forskning.no eller andre medier har et formelt ansvar for. Finnes det likevel ingen krav eller standarder for hva som er en akseptabel forskningsjournalistikk?

Lenkene:

Den nye musestudien ved Veterinærhøyskolen, WHO http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0176001

WHOs oppsummering om kjøtt og kreft, fra WHO http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf

Forskning.no sin kjøtvennlige artikkel http://forskning.no/mat-og-helse-kreft/2017/04/gir-ikke-rodt-kjott-storre-risiko-tarmkreft-likevel
 

Hva sier den oppsummerte forskningen om kjøtt og kreft?

WHO: Kjøttprodukter er kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon konkluderte i oktober 2015 at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende (forårsaker kreft i tykktarm og endetarm), og bevisstyrken her er like stor som for tobakk og asbest, mens rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende (6,7,8):

«After thoroughly reviewing the accumulated scientific literature, a Working Group of 22 experts from 10 countries convened by the IARC Monographs Programme classified the consumption of red meat as probably carcinogenic to humans (Group 2A), based on limited evidence that the consumption of red meat causes cancer in humans and strong mechanistic evidence supporting a carcinogenic effect.»
«This association was observed mainly for colorectal cancer, but associations were also seen for pancreatic cancer and prostate cancer.»
«Processed meat was classified as carcinogenic to humans (Group 1), based on sufficient evidence in humans that the consumption of processed meat causes colorectal cancer.»
«Additionally, a positive association with the consumption of processed meat was found for stomach cancer.»
«The experts concluded that each 50 gram portion of processed meat eaten daily increases the risk of colorectal cancer by 18%»

Hva er bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt til alle pattedyr (6):

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked. Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.»

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmreft og ferdigprodukter av kjøtt (6):

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Advarer mot kjøttprodukter

Flere anerkjente fagpaneler fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, selv i små mengder (9,10,11,12).

Worlds Cancer Research Fund, WCRF:

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research:

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate:

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

 

Kilder:

  1. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
  2. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
  3. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
  4. Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
  5. Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
  6. Oppsummering om rødt og bearbeidet kjøtt, WHO-IACR, International Agency for Research on Cancer. Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha ElGhissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://files.ctctcdn.com/d5b5b2f1201/018bf0fa-6da5-4c06-973c-69fce7473bd8.pdf
  7. International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
  8. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
  9. Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
  10. European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
  11. American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
  12. Healthy Eating Plate. Harvard School of Public Health, her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

Kjøtt, kreft og akademisk frihet ved NMBU: Husdyrforskere har sterke meninger om kreft hos mennesker

Det er merkelig at flere forskere ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, der instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann,»  har i flere år vært aktive i debatten om kjøtt og menneskehelse, og kontinuerlig har betvilt og bagatellisert konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner. Samtidig har de unnlatt å opplyse om sitt forskningsområde, nemlig storfe og husdyrfôr. En av slike forskere er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU Laila Aass. Hun skrev bl.a. flere innlegg til Nationen der hun bl.a. forvekslet proteinbehovet for et menneske med proteininntaket i Norge per i dag. Derfor konfronterte jeg henne i Nationen. Innlegget var på trykk og på nett 29.mars 2017. 

Les også: Bondelaget underslår opplysning om kjøttreklame

Les om en annen professor ved NMBUs Institutt for husdyrfag, Anna Haug, som torlig også misforstår sin kademiske frihet og forveksler den med ytringsfrihet, og legger frem sine egne teorier om kjøtt og kreft hos mennesker

Aass kommer i Nationen 21.03 med enda flere feilslutninger, samt påstander som er kontroversielle men ikke dokumenterte, alt fra dyrkning av proteinvekster og ernæring, til årsaker til kreft hos nordmenn og kreftstatistikk. Aass skriver under som forsker, fakultet for biovitenskap, NMBU. Fakultetet er stort, mens Aass er ansatt ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, og instituttets «fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann.»  Ut fra publikasjoner så seg jeg at hun forsker på storfehold.

Jeg reagerer derfor på måten Aass bruker sin akademiske tittel på når hun uttaler seg på andre felt enn sitt eget, og jeg tror at hun forveksler ytringsfriheten med den akademiske friheten. Aass er ikke den første eller eneste forskeren ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap som bagatelliserer konklusjonen til WHOs kreftpanel når det gjelder tykktarmskreft og rødt kjøtt.

Hvilket kunnskapsgrunnlag baserer Aass sine uttalelser på, når hun mener at hun vet bedre enn WHOs oppsummerte forskning? Eller står disse påstandene på et noe tynt grunnlag for at forskere ved NMBU skal kunne fortsette sin virksomhet med bedre samvittighet? Når en forsker innen husdyrfag bruker forskertittel og universitetets navn til å fremme kontroversielle påstander om kreft hos mennesker, er dette dekket av begrepet «akademisk frihet» og en korrekt bruk av forskertittel?

Aass skriver videre at «ca. tre firedeler av norske bønder er produsenter av storfe, sau og svin, og dermed har god tilgang på rødt kjøtt (…)». Jeg var ikke klar over at det var vanlig at bønder slakter gris og ku hjemme. Dette kan uansett ikke brukes som motbevis på den medisinske forskningen som viser at for mye rødt kjøtt er skadelig. Og selv noen studier viser at bønder og gartnere er yrkesgrupper som har lavere kreftrisiko, betyr det slett ikke at alt som denne gruppen spiser og gjør er faktorer som bidrar til redusert kreftrisiko. Det er oppsiktsvekkende at en forsker begår slike feilslutninger.

På NMBUs nettsider står det at fakultet for biovitenskap har «som mål å bidra til å forme fremtidens matproduksjon gjennom både grunnleggende og anvendt forskning innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk.» Ut fra uttalelser fra flere av fakultetets forskere har jeg fått inntrykk av at de konsekvent motarbeider statens råd om å spise mindre kjøtt, bl.a. ved å latterliggjøre og bagatellisere konklusjoner til verdens ledende kreftforskere og helseorganisasjoner, noe som forvirrer publikum og skaper inntrykk av at rødt kjøtt er trygt å spise.

Bør professor i husdyrfôr (som Anna Haug) gi kostråd til mennesker?

Dette innlegget, en bittelitt kortere versjon, er først publisert i Klassekampen 28. juni 2016

Det er mange gode grunner til å hoppe på vegetartrenden og kutte ned på rødt kjøtt og meieirprodukter – og bedre helse er en av dem. Anna Haug, professor i husdyrfôr/husdyrfag (ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap IHA, Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap  ved NMBU, tidligere Landbrukshøyskole) advarer og skremmer derimot leserne i Klassekampen 14. juni både med "lavere IQ" og næringsmangler. (Både Anna Haug og IHA har økonomiske bindinger til kjøtt- og meieribransjer.) I motsetning til henne vil jeg som lege oppfordre alle til å lytte til verdens største fagpaneler innen menneskehelse og -ernæring. Deres konklusjoner er basert på gjennomgang av mange hundre studier, og er følgende:

Et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er ikke bare fullverdig næringsmessig, men kan også forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og flere typer kreft. Verdens største kreftforskningsmiljøer sier samtidig at ferdigprodukter av kjøtt er sikkert kreftfremkallende, og fraråder å spise disse selv i små mengder. Rødt kjøtt bør vi spise mindre av, sier vestlige helsemyndigheter.

Les mer hva verdens største fagpaneler sier om vegetarisk og vegansk kosthold

(Viser til bl.a. Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost  «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»)

Les mer om statens og kjøttbransjens påvirkning av samfunnet

Norsk melk er ingen naturlig kilde til vitaminer - disse er tilsatt kraftôr

Anna Haug skremmer med «lav IQ» hvis man ikke drikker ku-melk, og sier at "det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander". Hva sier Haug til faktumet at norske meieriprodukter i mange år har vært beriket både med vitamin A, D og med jern, og kraftfôret til norske kuer har vært beriket med mange vitaminer og mineraler inkludert jod. Tran er et annet eksempel på kosttilskudd. Anna Haug burde heller fortelle at hun er blitt professor ved å forske på husdyrfôr, og har (som hennes uttalelser viser) liten peiling på hva evidens om kjøtt viser, med tanke på kreft og andre sykdommer hos mennesker. Det er en stor forskjell på in vitro studier, som Anna Haug driver med, og på langtidsstudier på mennesker. Det tar mange år før man utvikler kreft og hjerte- og karsykdommer, så her er det en stor forskjell mellom sammensetning i husdyrfôr og kostholdet som helhet hos mennesker.

Les mer hvorfor melk ikke er en nødvendig matvare i kostholdet

Kosthold uten tilsetninger fungerer ikke på befolkningsnivå. Ulike vitamin- og mineraltilskudd (tilsettinger og berikinger) har derfor vært vanlig både i Norge og andre land i mange tiår. Les om jod i mat og jodmangel - derfor er ikke melk en pålitelig kilde til jod
Jordsmonnet i mange deler av verden inkludert Norge er fattig på jod, derfor har WHO lenge anbefalt beriking av bordsalt med jod, noe som er en vanlig kilde til jod på verdensbasis. Påstanden om at vi "har behov for et variert kosthold med kjøtt og melk…" er ikke vitenskapelig begrunnet, fordi forskning viser at veganere og vegetarianere både lever lengre og har bedre helse.

Bør husdyrfag gi kostholdsråd til mennesker?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er dannet ved sammenslåing av tidligere Landbrukshøyskole på Ås og Veterinærhøyskole. Verken medisin, klinisk eller samfunnsernæring er fagene ved NMBU. Likevel har flere professorer fra NMBU hatt sterke meninger om kosthold og kreftrisiko hos mennesker, og gikk hardt ut imot konklusjoner til blant annet Verdens helseorganisasjon. En professor fra tidligere Veterinærhøyskole utførte en musestudie finansiert av norsk kjøttbransje, som var en del av kjøttbransjens større prosjekt. Resultatene til musestudien brukte han offentlig til å tåkelegge og bestride WHOs omfattende rapport som konkluderer med at kjøttprodukter er kreftfremkallende.

Jeg lurer virkelig på om NMBUs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap i det hele tatt er en relevant kilde til å uttale seg om kreftforebygging og gi kostholdsråd til mennesker. Hvis dette er tilfelle burde professorene kanskje betegnes som professor i husdyrfag eller veterinærmedisin, eller husdyrernæring?

Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

Kjøtt kan gi kreft - innlegg på Ytring, NRK


Det er per i dag ikke helt sikkert hvilke mekanismer som ligger bak kjøttets kreftfremkallende virkning. Stoffer som dannes ved steking, salt, nitritter, nitrater, TMAO, hemjern - alle disse stoffene er foreslått til å delta i mekanismene bak utvikling av kreft.

Det er samtidig godt dokumentert at ferdigprodukter av kjøtt er overbevisende kreftfremkallende. Norsk kjøttbransje gir seg likevel ikke, og har finansiert en studie Ved NMBU Adamstuen (tidligere Veterinærhøyskole) som en del av prosjektet "Sunnere storfekjøtt". Studien gikk ut på å forstå mekanismene bak kjøttets kreftfremkallende virkning. (Om prosjektet: "Prosjektet «Sunnere storfekjøtt» startet i 2013, varer til 2017 og fokuserer på storfekjøtt og tykktarmskreft. Målet er å utvikle sunnere storfekjøtt. (...) Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og hele den norske kjøttbransjen.")

Studieforfatterne har skrevet en kronikk som var postet på Ytring, med følgende overskrift: Ingen kobling mellom rødt kjøtt og kreft. I sykdomslære har vi to ulike begreper: Mekanismer (patogenese) og årsak (etiologi). Det ser ikke ut som om kronikkforfatterne skiller mellom disse to. Det finnes mange sykdommer og medisiner der mekanismene ikke er fullstendig klarlagt. Men dette betyr ikke at sykdommen ikke oppstår eller at medisinene ikke virker. En av studieforfatterne sitter i styret sammen med en annen professor ved NMBU, som nylig presterte å skrive at 500 gram kjøtt per uke er minimumsanbefaling, mens det i virkeligheten er øvre trygg grense. Les mer om det her

Men uansett hvor godt man forsker på mekanismene, og selv om man utvikler en ny type, "sunnere" storfekjøtt, så kommer det til å ta flere tiår før man kan si at nettopp denne type storfekjøtt ikke fører til kreft.

Jeg skrev et leserbev til Ytring, for å forklare at museforsøk på mekanismer kan aldri overprøve de flere tiår lange studier på mennesker. Innlegget mitt ble publisert på nett 28.01.2016, lenken er her

http://www.nrk.no/ytring/rodt-kjott-kan-gi-kreft-1.12774015

Rødt kjøtt kan gi kreft. Kjøttprodukter gir kreft. De som mener det motsatte lytter ikke til verdens beste forskning.

Kronikkforfatterne bak Ytringen Ingen kobling mellom rødt kjøtt og kreft kommer med oppsiktsvekkende uttalelser. Budskapet om at kjøtt ikke er kreftfremkallende er i strid med konklusjoner til i praksis samtlige fagpaneler innen helse i den vestlige verden. Det skal mer enn et museforsøk til å overprøve blant annet WHO sine kunnskapsoppsummeringer.

Forskerne har åpenbart dårlig peiling på epidemiologi – læren om årsaker til sykdom og død – et viktig fag moderne medisin og helsevesen baseres på. Flere professorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har tidligere betvilt de solide konklusjonene til bl.a. WHO om at kjøtt er helseskadelig. Kanskje fordi husdyrfag, veterinærmedisin, mattrygghet og infeksjonsbiologi ikke har noen direkte sammenheng med livsstilssykdommer hos mennesker?

Et enkelt søk på «meat and cancer» viser at mange analyser konkluderer med at kjøtt kan øke risiko for flere typer kreft.

Kjøtt ER kreftfremkallende

Det er nettopp WHO som i 2015 konkluderte med at det er sannsynlig at rødt kjøtt øker risiko for tykktarmskreft, og at det er overbevisende at ferdigprodukter av kjøtt gjør det. I 2007 konkluderte verdens største kreftforskningsforskningsorganisasjon The Worlds Cancer Research Fund med det samme. Et enkelt søk på «meat and cancer» viser at mange analyser konkluderer med at kjøtt kan øke risiko for flere typer kreft.

Helsemyndigheter og fagpaneler i vestlige land anbefaler derfor til å spise mindre rødt kjøtt, Fire store institusjoner – Worlds Cancer Research Fund, International Agency for Research on Cancer, American Institute for Cancer Research og Harvard School of Public Health – fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt (såkalt bearbeidet kjøtt), både hvitt og rødt, på regelmessig basis. Har de samtlige fagpanelene gjort sine konklusjoner på bakgrunn av uvitenhet?

Mus og mennesker er ikke helt identiske

Det finnes et eget fag om medisinske årsaker til sykdom og død, har ikke forskerne hørt om det? Er det mange nok studier på mennesker der resultatene peker i samme retning, så kan man konkludere med en overbevisende årsakssammenheng.

Selv om det er mange likheter mellom mennesker og mus, så er vi ikke helt identiske.

Selv om det er mange likheter mellom mennesker og mus, så er vi ikke identiske. For å få godkjent nye medisiner må man først gjøre flere studier på mennesker, fordi man vet at dyreforsøk ikke er direkte overførbare til mennesker. Det er bra at kronikkforfatterne prøver å forstå hvilke mekanismer ved kjøtt som fører til kreft, men man skal være forsiktig med å skape inntrykk av at resultater fra museforsøk gjelder sykdomsutvikling hos mennesker.

Kronikkforfatteren er leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no og blogger på vegetarlegen.no.