Beiteillusjoner - mesteparten av året kan ikke kyrne beite, men legger beslag på dyrket jord

Når Senterpartiets Pollestad ønsker (NTB 15.04) større bruk av norsk beite for å oppnå bedre selvforsyning, viser han total mangel på forståelse både av norske klima- og værforhold, kyrnes biologi eller matregnskap. Kyrne kan kun beite om sommeren, når det ikke er snø på bakken, mens de lever gjennom hele året, og går drektige i ni måneder. Derfor må man bruke mye større arealer med dyrket jord for at kyrne skal ha mat i fjøset om vinteren.

Økt bruk av norsk beite ville dermed lagt beslag på en ressurs det ikke finnes overskudd av (hvis ikke Pollestad kan trylle) – norsk dyrket jord. Det er nettopp derfor vi importerer soya. I tillegg brukes i dag to tredjedelene av de beste norske matkornarealene, ifølge regjeringen.no, både til beite og vinterfôr.

Mest mat både til Norge og til verden blir det hvis man på alle egnede norske jordarealer dyrker mer av sunn norsk plantekost som mennesker kan spise direkte, istedenfor husdyrfôr. Plantekost for mennesker gir mer protein og kalorier per dyrket jordareal, samt mye lavere utslipp av klimagasser per produsert gram protein.

Det er mulig å dyrke mye mer plantekost for mennesker på norsk jordsmonn, blant annet hvis man tar tilbake matjord som i dag brukes til husdyrfôr. Man kan dyrke mange ganger mer av sunne proteinkilder som erter og bønner i Norge, noe både eldre rapporter og pågående stort forskningsprosjekt Food Pro Future konkluderer med. Også mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til kål og rotgrønnsaker, ifølge NIBIOs rapport Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.

Dette er fullt i tråd med norske helsepolitiske mål om økt inntak av plantekost og mindre av mettet fett, som meieri og rødt kjøtt som er hovedkilden til, noe som blant annet er nedskrevet i Folkehelsemeldingen 2019. Helsedirektoratet skriver også i Fettrapporten at ut fra folkehelseperspektivet så bør inntaket av mettet fett i Norge reduseres med en fjerdedel. Norsk landbruk bør bidra til bedre folkehelse, i dag er det omvendt.

Kilder:

Viser også til kronikken ved Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei Landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei skriver følgende i en kronikk

«Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».
«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»


Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Side 11 og 12 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

«En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

«Tabell 4.2 viser at det potensielle arealet av potet og grønnsaker kan være 6-7 ganger større enn dagens areal, mens den potensielle produksjonen målt i avlingsstørrelse kan være 5-6 ganger større enn dagens produksjon.»


Rapporten Økt matproduksjon på norske arealer http://agrianalyse.no/file=3347 på side 57:

«2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)».
«Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.»
«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»


Landbruksoppgjøret og intensjon om et mer plantebasert landbruk
Under Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2019/2020 uttaler landbruksministeren Bollestad (Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2019/2020 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/landbruks--og-matministerens-innlegg-under-stortingets-behandling-av-jordbruksoppgjoret-2019/id2660809/ ):

«Det gjorde vi også når det gjelder ønsket om en kraftfull satsing på grøntnæringa. Det heier jeg helhjertet på. Det er bra for folkehelsa, for klima, og for sjølfor¬syninga. Vi bør spise mer norsk frukt og grønt i årene fremover.» og «Samtidig gir avtalen en vesentlig styrking av kornøkonomien, og andre plantebaserte produksjoner av mat.»


I forbindelsen med landbruksoppgjøret skriver regjeringen.no i en pressemelding (pressemelding | Dato: 07.05.2019 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-tilbyr-jordbruket-en-inntekstvekst-pa-fem-prosent/id2643986/ ):

Statens tilbud legger godt til rette for økt produksjon av plantebasert mat som korn, poteter, grønnsaker, bær og frukt.» Jordbruksoppgjøret: Staten tilbyr jordbruket inntektsvekst på 5 prosent
«Jeg mener at vi kan øke verdiskapingen av matproduksjonen i nord, og doblingen av bevilgningen til arktisk landbruk vil gi bønder god og nyttig kunnskap som de kan få nytte av i sin produksjon, sier Bollestad. «Funnene viser at produkter fra arktisk landbruk faktisk er «søtere, sprøere, saftigere og mindre bitterhet». De nordlige natur- og klimaforholdene med mye lys og lite varme gir unike egenskaper til nordnorske matprodukter. Det viser en NIBIO-rapport. Forskerne har sett på smak, konsistent, og ønsket og uønsket innholdsstoffer i produktene.»