Når Senterpartiets Pollestad ønsker (NTB 15.04) større bruk av norsk beite for å oppnå bedre selvforsyning, viser han total mangel på forståelse både av norske klima- og værforhold, kyrnes biologi eller matregnskap. Kyrne kan kun beite om sommeren, når det ikke er snø på bakken, mens de lever gjennom hele året, og går drektige i ni måneder. Derfor må man bruke mye større arealer med dyrket jord for at kyrne skal ha mat i fjøset om vinteren.
Økt bruk av norsk beite ville dermed lagt beslag på en ressurs det ikke finnes overskudd av (hvis ikke Pollestad kan trylle) – norsk dyrket jord. Det er nettopp derfor vi importerer soya. I tillegg brukes i dag to tredjedelene av de beste norske matkornarealene, ifølge regjeringen.no, både til beite og vinterfôr.
Mest mat både til Norge og til verden blir det hvis man på alle egnede norske jordarealer dyrker mer av sunn norsk plantekost som mennesker kan spise direkte, istedenfor husdyrfôr. Plantekost for mennesker gir mer protein og kalorier per dyrket jordareal, samt mye lavere utslipp av klimagasser per produsert gram protein.
Det er mulig å dyrke mye mer plantekost for mennesker på norsk jordsmonn, blant annet hvis man tar tilbake matjord som i dag brukes til husdyrfôr. Man kan dyrke mange ganger mer av sunne proteinkilder som erter og bønner i Norge, noe både eldre rapporter og pågående stort forskningsprosjekt Food Pro Future konkluderer med. Også mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til kål og rotgrønnsaker, ifølge NIBIOs rapport Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.
Dette er fullt i tråd med norske helsepolitiske mål om økt inntak av plantekost og mindre av mettet fett, som meieri og rødt kjøtt som er hovedkilden til, noe som blant annet er nedskrevet i Folkehelsemeldingen 2019. Helsedirektoratet skriver også i Fettrapporten at ut fra folkehelseperspektivet så bør inntaket av mettet fett i Norge reduseres med en fjerdedel. Norsk landbruk bør bidra til bedre folkehelse, i dag er det omvendt.
Kilder:
Viser også til kronikken ved Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei Landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei skriver følgende i en kronikk
Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ skriver følgende:
Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Side 11 og 12 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799
Rapporten Økt matproduksjon på norske arealer http://agrianalyse.no/file=3347 på side 57:
Nofima, Food Pro Future https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/ :
Landbruksoppgjøret og intensjon om et mer plantebasert landbruk
Under Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2019/2020 uttaler landbruksministeren Bollestad (Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2019/2020 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/landbruks--og-matministerens-innlegg-under-stortingets-behandling-av-jordbruksoppgjoret-2019/id2660809/ ):
I forbindelsen med landbruksoppgjøret skriver regjeringen.no i en pressemelding (pressemelding | Dato: 07.05.2019 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-tilbyr-jordbruket-en-inntekstvekst-pa-fem-prosent/id2643986/ ):
Grønnsaker i Nord Norge https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-produsere-mer-mat-i-nord-norge/id2662274/