I Vårt Land 24.juli fronter pensjonert professor Reidar Almås gamle myter om kjøtt og protein som vi for lengst er ferdige med.
Vårt tilsvar er publisert i Vårt Land papir 27. juli, og er også publisert på nettet her Det startet med debatten i Aftenposten mellom Almås og Hanne-Lene Norup Dahlgren, som er forfatter av Norges mest solgte kokebok 2019. Almås kalte blant annet Hanne-Lene Norup Dahlgren for “vegansektene” - og hans saklighet er på dette nivået også når det gjelder kildebruk.
I likhet med samtlige seriøse etater uttaler Helsedirektoratet at
«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»
De nyeste kostrådene i flere land, blant annet Canada, råder nå til å velge proteinkilder fra planteriket fremfor dyreriket. Protein er et viktig næringsstoff, men det er for lengst anerkjent at vi mennesker kan dekke vårt proteinbehov utelukkende ved å spise planter.
Verdens helseorganisasjon konkluderte allerede i 2015, etter å ha gått gjennom over 800 studier, at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende også i små mengder. I Norge kommer omtrent halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, og nesten halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Almås fornekter alt dette ved å isteden referere til personlige ytringer fra en forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU. Dette er en lettvint omgang med kildekritikk og fakta som ikke gagner det norske folk.
Det at den norske kua har “lovpålagt uteliv" gjelder dessverre langt fra alle kuer i Norge. Kuer i løsdriftsfjøs er unntatt beitekravet, og kommer aldri ut på beite. Dette ble fremforkjempet av norske bønder, med begrunnelse i at det mange steder i Norge foregår storfedrift i områder der beite er svært krevende å få til.
Til tross for at drøvtyggere "kan nyttiggjera seg gras og halm" så legger de i praksis beslag på mye matjord der sunn og næringsrik menneskemat kan dyrkes direkte. Landbruks- og matdepartementets skriver på regjeringen.no at "90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr", derav to tredjedeler av norske matkornarealer. Norsk sommer er kort og vinteren, med mye snø, lang, og beitesesongen varer fra en til fire måneder, avhengig av terrenget. Det hevdes ofte at vi ikke kan dyrke noe annet enn gress i mange områder, men rapporten fra MIttenzwei med flere/NIBIO viser at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»
Mesteparten av året står norske kuer inne og spiser det som er høstet med traktor. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at norske drøvtyggere - kuer og sauer - forbruker totalt like mye kraftfôr som norske griser og kyllinger, på tross av at bøndene snakker mest om beitedyr. Mindre kjøttspising i Norge ville frigitt mye av verdifulle areal- og matressurser, og hadde gitt mer mat til både Norge og verden.
Kjøttforbruket har økt i Norge like lenge som Almås har levd, det er merkelig at han hevder at vi må spise akkurat så mye som vi gjør i dag.
Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring
Foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold
Kilder:
· Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost og https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/pass-pa-naringsstoffer-vegetar
· Innlegg med flere kilder i Aftenposten, om vegetar, helse og protein https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/xgLn/Svart-mange-store-og-viktige-forskningsstudier-viser-gunstige-helseeffekter-av-vegetarisk-kost--Lars-T-Fadnes
· (Sitater fra panelene under er samlet her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/helsedirektoratet-om-vegetarisk-og-vegansk-kosthold/ )
· Academy of Nutrition and Dietetics http://jandonline.org/article/S2212-2672%2816%2931192-3/fulltext
· EAT-Lancet rapporten anser verken meieri- eller kjøttprodukter som nødvendige å ha i kosten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf
· Canadas nye kostråd anbefaler å velge plantekilder til protein https://food-guide.canada.ca/en/
· Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
· Side 12 og 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021): «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt» https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
· Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene (Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011. side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29): «Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).» https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
· Mattilsynet. "Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for løsdriftsfjøs bygd før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård." https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/storfe/mattilsynet_minner_om_mosjonskrav_og_beite_for_storfe.15210
· Forskrift om hold av storfe, §10 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665 «Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året. Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller annet utendørs område der dyrene sikres mulighet til fri bevegelse og mosjon.»
· LMD, regjeringen.no, sitert: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/
· Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk
· Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning
· Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf
· Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799
· Flere kilder og sitater er samlet her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/baerekraftig-matproduksjon-i-norge-gressdyrkning-fortrenger-mat-til-mennesker/
· Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).